viderutdanning hjelpepleier

[Gjest Moma]

Er 20 år og akkurat ferdig med fagbrevet for Helsefagarbeider(sammen som hjelpepleier, bare en mer fanci ord)

Når nå lyst til å sette meg på skolebenken igjen, for å utdanne meg til noe høyere, og tjene mere penger.

Men er sånn i tvil om hva? Har ikke studiekompetanse, men har lite lyst til å begynne på vgs igjen for å ta almennfag.

Finnes det noen forkurs f.eks? Så kan man gå videre på noe annet etterpå? Noen som har litt peiling?

Blir glad for alle svar:)

[Gjest basta]

Er 20 år og akkurat ferdig med fagbrevet for Helsefagarbeider(sammen som hjelpepleier, bare en mer fanci ord)Når nå lyst til å sette meg på skolebenken igjen, for å utdanne meg til noe høyere, og tjene mere penger.

Men er sånn i tvil om hva? Har ikke studiekompetanse, men har lite lyst til å begynne på vgs igjen for å ta almennfag.

Finnes det noen forkurs f.eks? Så kan man gå videre på noe annet etterpå? Noen som har litt peiling?

Blir glad for alle svar:)

Korreksjon; det er ikke det samme som hjelpepleier, en hjelpepleier har mye større oensum og mer kunnskap enn en helsefagarbeider. Men hjelpepleiere utdannes desverre ikke mer, og da er det helsefagarbeidere som er alternativer.

Det finnes ingen lettvindt måte å få studiekompetanse på, du må enten ta de fagene som mangler, ellersøke på grunnlag av realkompetanse, men da må du være over 23 år og ha jobbet i 5 år med arbeid som er relevant for studiet.

[Gjest hjelpepleier]

Er 20 år og akkurat ferdig med fagbrevet for Helsefagarbeider(sammen som hjelpepleier, bare en mer fanci ord)

Når nå lyst til å sette meg på skolebenken igjen, for å utdanne meg til noe høyere, og tjene mere penger.

Men er sånn i tvil om hva? Har ikke studiekompetanse, men har lite lyst til å begynne på vgs igjen for å ta almennfag.

Finnes det noen forkurs f.eks? Så kan man gå videre på noe annet etterpå? Noen som har litt peiling?

Blir glad for alle svar:)

[/quote

Det har vært flere tråder her inne om hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Diskusjonenene har vært temmelig "varme".

Sykepleierforbundet har i mange tiår kjørt er tøff profesjonskamp mot hjelpepleierne. Det er en viktig grunn til at hjelpepleier/helefagarbeidergruppen er svekket i hele helsevesenet.

Det betyr at mange av våre stillinger er omgjort til sykepleiestillinger, at vi har fått langt færre arbeidsmuligheter.

Hadde jeg vært deg ville jeg utdannet meg videre til vernepleier/sykepleier...du vil få helt andre muligheter...dessverre er det slik.

Uansett hvor mye videreutdanning du tar som helsefagarbeider, er du i en gruppe som er svekket...ofte kun med eldreomsorgen som mulighet.

I trådene nedenfor finner du info som er ok å ha med. Du finner mye dårlige holdninger mot vår yrkesgruppe...ta det for det det er..men slikt er det dessverre mer enn nok av!

Lykke til med deg og din fremtid!

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...l=hjelpepleiere

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...l=hjelpepleiere

hva skiller arbeidet deres?

[Gjest annemor30]

Er 20 år og akkurat ferdig med fagbrevet for Helsefagarbeider(sammen som hjelpepleier, bare en mer fanci ord)

Når nå lyst til å sette meg på skolebenken igjen, for å utdanne meg til noe høyere, og tjene mere penger.

Men er sånn i tvil om hva? Har ikke studiekompetanse, men har lite lyst til å begynne på vgs igjen for å ta almennfag.

Finnes det noen forkurs f.eks? Så kan man gå videre på noe annet etterpå? Noen som har litt peiling?

Blir glad for alle svar:)

Aller først må du ha et års erfaring som utdannet før du begynner på videreutdanning... Det heter vel egentlig ikke det lengre heller... Er på tale at vi skal hete: hjelpepleier med fagskolekandidat i.... det er forskjellige retninger å gå.. spedbarn/barsel, eldreomsorg, rehbilitering, kreftomsorg.

[Gjest hjelpepleier]

Er 20 år og akkurat ferdig med fagbrevet for Helsefagarbeider(sammen som hjelpepleier, bare en mer fanci ord)

Når nå lyst til å sette meg på skolebenken igjen, for å utdanne meg til noe høyere, og tjene mere penger.

Men er sånn i tvil om hva? Har ikke studiekompetanse, men har lite lyst til å begynne på vgs igjen for å ta almennfag.

Finnes det noen forkurs f.eks? Så kan man gå videre på noe annet etterpå? Noen som har litt peiling?

Blir glad for alle svar:)

Klarte ikke å legge inn lenken, legg inn hjelpepleier på søkeord, da kommer diverse debatter som har vært opp.

[Gjest Hjelpepleier]

Klarte ikke å legge inn lenken, legg inn hjelpepleier på søkeord, da kommer diverse debatter som har vært opp.

Moma, legger inn en artikkel som er skrevet av forsker Håkon Høst.

Artikkelen stod på trykk i Fagbladet i høst.

Artikkelen kom i farvannet av Sykepleierforbundets jevnlige mediaoppslag, som alltid kommer før valg.Mediaoppslagene går stort sett ut på å fortelle om hvor vanskelig det er for sykepleierne, i eldreomsorgen og ellers. At de er alene med 153 pasienter..i den leia..andre pleiere.. er "usynlige"..og uvesentlige...

Han har også skrevet en doktorgradsavhandling om hjelpepleiergruppens historie, yrket som nå er "faset " ut.

Nedenfor artikkel av Håkon Høst.

"Sykepleier alene med 153 pasienter»VINKELEN ER IKKE NY; med jevne mellomrom får vi høre om hvor mange pasienter sykepleierne alene har ansvaret for innenfor eldreomsorgen. Det er selvsagt helt legitimt at Sykepleierforbundet arbeider for å øke antall sykepleiere. Måten de gjør det på oppleves imidlertid ofte som en usynliggjøring og nedvurdering av dem som faktisk drar det tyngste lasset for at pasientene ved norske sykehjem skal få sin daglige pleie og omsorg, nemlig hjelpepleiere, omsorgarbeidere og pleieassistenter eller såkalt ufaglærte. I det nevnte avisoppslaget er det heller ikke bare den vanlige usynliggjøringen av disse yrkesgruppene som kommer til uttrykk. I tillegg brukes betegnelser som omsorgssvikt om ufaglærtes arbeid.

MAN BEHØVER IKKE arbeide eller være pasient ved et sykehjem for å se at bildet av hvilke som er de viktige yrkesgruppene er grovt fortegnet i disse oppslagene. Det holder med et besøk. Statistikken for den kommunale pleie- og omsorgstjenesten bekrefter dette.

I 2007 var det i underkant av 167.000 ansatte i pleie- og omsorgstjenesten (SSB). Av disse utgjorde sykepleierne 25.000, eller 15 prosent. 40 prosent, eller 62.000, var hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og annet pleiepersonell med utdanning på videregående skoles nivå, og 11.000 var vernepleiere og annet pleiepersonell med høyskoleutdanning. Det var i tillegg 68.000 ansatte som ikke hadde en godkjent helse- og sosialfaglig utdanning. Dette er en sammensatt gruppe: En stor andel er elever og studenter i helse- og sosialfag, og av de øvrige har mange både mye utdanning og ikke minst lang praksis fra eldreomsorgen. Som jeg skal komme tilbake til, er disse også et svært viktig rekrutteringsgrunnlag for utdanningene.

I DEN GRAD sykepleiere arbeider i sykehjem, er det for en stor del i lederstillinger, både på virksomhets- og avdelingsnivå. Slik sett utgjør de en langt lavere andel enn de nevnte 15 prosent i aktivt pleiearbeid. Sykepleierforbundet mener andelen sykepleiere må økes, fordi de som i dag får plass i sykehjem ofte er svært syke og har et sammensatt sykdomsbilde, noe som krever et faglig kompetent personell. Det er vel og bra. Problemet er at få sykepleiere ønsker seg til sykehjem, og hvis de likevel skal arbeide her, er det altså helst i lederstillinger.

Fram til 2050 skal antall årsverk i pleie og omsorg etter prognosene dobles. St.meld. nr. 25 (2005-2006) om framtidas omsorgsutfordringer setter som mål at pleiere med høyskoleutdanning etter hvert skal utgjøre flertallet av de ansatte, noe som vil kreve en femdobling av antallet sykepleiere til pleie og omsorg, i hovedsak eldreomsorgen. Dette framstår i dag som totalt urealistisk.

MIN EGEN FORSKNING viser at sykehjemmene allerede gjør mye for å tiltrekke seg sykepleiere, men resultatene er diskutable. Man tilbyr ekstra lønn, egne fagstillinger som er trukket ut av de daglige rutinene med pleie og stell, og man tilbyr stor frihet i valg av stillingsprosent og arbeidstid. Resultatet av disse gulrøttene er at man nok får noe flere sykepleiere i sykehjem, men ikke så mange i det direkte pleiearbeidet, og svært få som vil arbeide i helgene. Derfor er det ikke merkelig at et sykehjem ofte bare har én sykepleier på vakt i helgen. De som må dekke disse ubekvemme vaktene er hjelpepleiere, pleieassistenter og ekstrahjelper.

Det er jo ikke et ukjent fenomen ellers i arbeidslivet at det tunge arbeidet og belastningene systematisk skyves nedover i arbeidsorganisasjonen. Det spesielle for sykehjemmene er at her tilkjennes ikke dem som gjør jobben noen ære for at de holder det hele i gang mens de andre har fri. I stedet blir innsatsen deres enten usynliggjort, eller enda verre: kalt uforsvarlig. Dette gjør det ikke akkurat lettere å rekruttere til eldreomsorgen.

HVA KAN MAN GJØRE for å bedre rekrutteringen og heve kompetansen i pleie- og omsorgstjenestene? Rekruttering av ungdom til denne sektoren via videregående eller høyere utdanning er i dag forsvinnende liten – og ikke i nærheten hva den kommende eldrebølgen vil kreve.

Da må man ta utgangspunkt i det som tross alt har vist seg å virke. Rekrutteringstallene og evalueringen av Kompetanseløftet 2015 bekrefter nemlig at rekrutteringen av voksne ufaglærte er helt sentral for å holde eldreomsorgen i gang. Det betyr ikke at det blir stadig flere ufaglærte i sektoren. Ufaglærte med lang erfaring er i stedet den viktigste basisen for utdanning av hjelpepleiere, og etter hvert helsefagarbeidere. Ikke nok med det. Stadig oftere utdanner også disse seg videre, til sykepleiere eller vernepleiere.

Behovet for kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren er ikke noe nytt, eller noe som vil være forbigående. I stedet er det noe som må ivaretas kontinuerlig. Framfor et ensidig fokus på å tilføre personell med høyere utdanning utenfra, som i tillegg ofte er lite motivert for eldreomsorg, burde man satse på en systematisk videreutdanning for alle grupper som arbeider eller ønsker å arbeide i sektoren. Avkortet sykepleier- eller vernepleierutdanning for hjelpepleiere og andre med lang praksis fra pleien kan være en bra begynnelse. I tillegg bør hele arbeidsorganiseringen i sektoren settes under lupen."

[Gjest Gjest]

Klarte ikke å legge inn lenken, legg inn hjelpepleier på søkeord, da kommer diverse debatter som har vært opp.

TS har ikke nevnt hva hun ønsker å studere, det kan være helt urelevant for helsevesenet for alt du vet. Hvorfor i all verden styrer du tråden off topic med en evig profesjonskrangel? Hun har ikke nevnt sykepleier engang. Seriøst, nå avslører du deg.

[Gjest Hjelpepleier]

TS har ikke nevnt hva hun ønsker å studere, det kan være helt urelevant for helsevesenet for alt du vet. Hvorfor i all verden styrer du tråden off topic med en evig profesjonskrangel? Hun har ikke nevnt sykepleier engang. Seriøst, nå avslører du deg.

Når en helsefagerbeider på 23 år spør om videreutdanning er det rett og rimelig å gi det en mener... er gode råd...når videreutviklingsmulighetene for helsefagarbeidere/hjelpepleiere skal diskuteres.. er det umulig å ikke komme inn på Sykepleierforbundets profesjonskamp..og resultatet av denne.

Forsker Håkon Høst var nylig interjuvet i et radioprogram om fordrivelsen av hjelpepleierne fra sykehusene. I den forbindelse sa forskeren at det er umulig å diskutere hjelpepleiere uten å komme inn på sykepleiere.

Du mener at mine innspill og ærlige intensjoner..er avslørende...hva du mener med det .. er egentlig ganske uforståelig...og heller ikke av interesse.

Når det gjelder denne saken som andre saker..er det viktig at info kommer frem, for den som står ved viktige valg ang. yrke..videreutvikling..

[Gjest Gjest]

[/quote

I trådene nedenfor finner du info som er ok å ha med. Du finner mye dårlige holdninger mot vår yrkesgruppe...ta det for det det er..men slikt er det dessverre mer enn nok av!

[Gjest Gjest_Live_*]

[/quote

I trådene nedenfor finner du info som er ok å ha med. Du finner mye dårlige holdninger mot vår yrkesgruppe...ta det for det det er..men slikt er det dessverre mer enn nok av!

Mye info, ja.. men finner mest skryt av hjelpepleiere, de dårlige holdningene finner jeg mest fra hjelpepleiere mor sykepleiere...

Artikkel fra forskeren var bra, mye jeg ikke var klar over, men så jobber jeg ikke i helsevesenet heller.

Hører det er veldig vansklig å fylle plassene på den nye helsefagarbeiderutdannelsen, synes ikke det er så rart,nå når jeg har lest tråden!

[Gjest Hjelpepleier]

Aller først må du ha et års erfaring som utdannet før du begynner på videreutdanning... Det heter vel egentlig ikke det lengre heller... Er på tale at vi skal hete: hjelpepleier med fagskolekandidat i.... det er forskjellige retninger å gå.. spedbarn/barsel, eldreomsorg, rehbilitering, kreftomsorg.

Det finnes også videreutdannelse i psykisk helse. Tok denne for noen år tilbake, men det er vansklig å få fast jobb innenfor psykiatrien, i psykiatrien i spesialisthelsetjenesten er det svært poulært å bruke ufaglærte. Der er svært mange hjelpepleierstillinger omgjort til sykepleie/vernepleierstillinger. Også i kommunale instutisjoner er det tøft å få fast jobb, fordi disse stillingene er og blir omgjort, til 3-årige. Der vil gjerne sykepleiere være, populært, da går stilingene til disse, ofte..

Lederne rundt omkring har makten over hvem og hva som skal være av stillinger, (definerer behovene) rimeligvis vil en ha inn sine egne..

Ser at i denne delen av helsevesenet, sidestilles ufaglærte og hjelpepleiere..ofte.

Hadde selv vært glad for denne infoen, FØR jeg selv tok diverese utdannelse, hadde nok valgt noe annet da!

[Gjest Gjest]

Det er all grunn til å advare mot helsefagarbeider. Helsefagarbeider har ikke eget arbeidsfelt som f.eks fotterapeut, hudterapeut osv. Helsefagarbeider deler arbeidsfelt med sykepleiere. Det kan være så ymse du kan oppleve da. Legger inn en kronikk som sto i BT i vår. Den beskriver en virkelighet som hjelpepleiere møter i sitt yrkesliv.

Mariann Sagvåg, hjelpepleiar

«Eg trur eg vil bli hjelpepleiar eller helsefagarbeidar», seier ei ung jente til meg. Eg blir usikker på kva eg skal seie. Ho veit at eg har jobba som hjelpepleiar. Eg er ein snakkar, og seier omtrent alt eg tenkjer, og eg fortel at det er mykje som kan vera lurt å vita. Så teier eg, for kva kan eg fortelja?

Eg vil i utgangspunktet råde ifrå eit slikt val. Men på den andre sida: Det får store konsekvensar for eit menneska å velja slik.

For det første kjem du aldri utanom turnus – som hjelpepleiar. Der finst ingen veg ut. Eit eventuelt familieliv vil aldri kunna gå på skinner. Du kan berre gleda deg til ei og anna jul. Påsketurar kan aldri bli noko tradisjon.

Utan fasit

For det andre vert du mest sannsynleg prisgitt ein sjukepleiarar, som kan føra seg både på eine og andre måten. Det er kanskje det verste, og det finst ingen fasit. På den eine sida kan ein leiar vera både inspirerande, omsorgsfull og inkluderande. Men det veit du aldri på førehand.

Det eine året kan det vera ei utviklande glede å yta omsorg og pleie, medan du kan få ny leiar før du veit ordet av det. Og det er utruleg kor kjapt ein dårleg og helsefarleg leiar kan riva bort alt godt som tidlegare var bygd. Og du vil garantert treffa minst ein slik leiar på eit eller anna tidspunkt i karrieren.

Du tel ikkje med

For det tredje er det mest likt seg at du vert sosialisert inn i ein samanheng der du ikkje spelar anna rolle enn den du vert tildelt og den er høgst varierande. Leiaren, som eg ikkje veit om, er noko anna enn ein sjukepleiar, kan gjera mange val. Uansett kva val denne personen gjer så vil det spela ei rolle for ditt arbeidsliv. Leiaren er den som har størst påverknad når det gjeld klimaet på din arbeidsstad.

Du kan risikere å høyra unge sjukepleiarar fortelja at du ikkje kan telja med i avgjerder fordi du er hjelpepleiar, og at det ville vore direkte uansvarleg for henne å lytta til deg – då vert ein svar skuldig. Så kan me undra oss over om det er denne fantastiske utdanninga som utviklar slike haldningar, eller om det skal stå for personen si eiga rekning? Men at slike haldningar i forhold hjelpepleiarar til tider har vore oppfatta som ein del av pensum for sjukepleiarar, skal eg kunna syna. Slikt hjelper jo ikkje akkurat. Men kanskje i profesjonskampen.

Bein til hundane

Nokre leiarar kan senda deg på kurs – som ein annan kastar bein til hundane. Det er berre for å halda deg unna. Og du skal samstundes tru at du får noko. I ettertid er det ingen som ein gong har interesse for om du faktisk gjennomførte kurset. Du får verken reflektere eller dele kunnskap frå undervisninga med kollegaer.

Andre som sender deg på kurs kan stå og trippa i døra når du kjem attende og er levande interessert i om du syntest kurset var bra, om dei hadde noko å læra deg, og om me i tilfellet kan ha nytte av det i fellesskapen.

At du har eit fag og til og med er god i faget ditt kan fort bli eit tvieggja sverd.

Å vera hjelpepleiar er sannsynlegvis det einaste yrket i verda der du må vakta deg for å bli oppdaga.

Hår i suppa

Ein leiar kan setja umåteleg stor pris på det du gjer og kvalitetane dine, medan den neste kan forholda seg til deg og kvalitetane dine, som til hår i suppa. Den siste vil kanskje utradere kva som helst som skulle minna om kvalitetar hjå deg. Då må du vera kjapp og ikkje gjera noko utan du har fått direkte ordre om det. Ikkje gje inntrykk av at du tenkjer. Dersom du ikkje audmjukt trekkjer deg laaangt tilbake, ja, då lever du kanskje farleg.

Hierarkiet, slik me har lært om det i historiebøkene lever i altså i beste velgåande i helsevesenet. I mangel av fantasi eller klokskap, eller noko anna, aksepterer me at det er slik. Både pårørande personell og den som skal få hjelp. Dette hierarkiet plasserer dessverre den sjuke nedst. Kan henda denne hierarkiske ordninga er den einaste dugande, men MÅ dermed «medmenneske» som fenomen vera ikkje-eksisterande?

Øydeleggjande strukturar

Nokre gonger er desse strukturane ikkje berre øydeleggjande for hjelpepleiaren, nett det er kanskje det minste.

Det verste er korleis dette kan ha innverknad på den som skal samla krefter og i beste fall vinna att ei tapt helse. Og me kan ikkje sjå bort frå ringverknadene av dette systemet. I lag med sjukepleiarane sitt ønskje om monopol på pleie, kan desse strukturane utvikla seg til reine pesta.

Sjukefråværet går opp, ikkje berre for hjelpepleiarar, men mange sjukepleiarar orkar heller ikkje dette råkjøret om posisjonar og profesjon, der samarbeid vert eit skjellsord.

Dei fleste i pleiesektoren, sjukepleiarar hjelpepleiarar og lækjarar har eit genuint ønskje om å yta hjelp til kvar og ein som er sjuk, etter kva dei treng, i lag med den sjuke, sjølvsagt.

Som lort til jorda

Men fine ord om etiske rettesnorer og samhandling fell som lort til jorda når maktkampen får ein arena i sjukehuset. Då vert huset på sitt sjukaste. Nokre gonger kan det enda med reine demonstrasjonar. Noko som sjølvsagt øydelegg einkvan i første omgang, for resten av teamet vert det vondt og drepande å vera vitne til slikt. Og det inspirerer ikkje det minste til glede i jobben.

Kunne det snart vore på sin plass å ta eit oppgjer med dette systemet? I alle perspektiv – på godt og vondt. Sett både frå pårørande, pasientar og pleiarar sin ståstad? Då kan me kanskje unngå at perifere og dyktige aktørar i ettertid oppdagar at dei har vore nyttige idiotar. Og dyktige pleiarar kunne fått gjort jobben sin med glede.

Pengar og profesjonar

Helse-Bergen har så flott som slagord; ALT HANDLER OM MENNESKER. Det er berre tull, sjølvsagt, alle veit jo kva som står i sentrum.

Det er Pengar og Profesjonar det.

For karrierejegerar kan dette kanskje vera noko, men då vil eg råde til at me finn gode måtar til å skjerma pasientane, slik at dei ikkje hamnar i skotlina.

Så kan me endeleg spørja oss;

Er det med dette me vil lokke unge yrkesveljarar til omsorgsyrket?