Sukkeravhengig

[Gjest TS]

Hei!

Jeg er ei jente på snart 30 som er ekstremt sukkeravhengig. Ikke bare slikt vanlig søtsug, men slik at jeg føler meg som en narkoman. Jeg kan kjøpe sjokolade og spise det i smug, drar på forskjellige butikker så ikke de som jobber der skal begynne å lure på allt godteriet/kakene jeg kjøper.

Jeg er ikke overvektig, for jeg lar som regel være å spise noe resten av dagen sånn at jeg ikke skal legge på meg. Hvis jeg ikke har noe godteri i huset, spiser jeg alt annet som kan ligne; pålegg, oboy, juice og så videre.

Jeg skjønner godt at dette ikke er normalt, og jeg vet hva jeg må gjøre, men jeg klarer det ikke alene. Jeg blir så utrolig deprimert om jeg ikke får sukker. Jeg har hatt ernæring som fag og trent mye i perioder, så det er ikke kunnskapen det står på heller. Har flere alkoholikere i familien. Har hørt om forskjellige kurs og hypnose, er det noen som sliter på samme måte som meg som har prøvd noe sånt? Takker så mye for all hjelp.

[kræsj_pink]

Hei! Jeg er ikke sukkeravhenging men bare lurte på om du har prøvd krom tabletter? De skal vel dempe søtsuget mener jeg!

Hva tenker du om å bytte vekk alle godteriene med frukt? Det finnes veldig søte frukter og ikke fullt så søte frukter. Mango og druer er jo to veldig søte frukter foreksempel og også en velmoden banan har mye fruktsukker i seg.

Bare tenker høyt her..

Endret 30. november 2009 av kræsj_pink

[Gjest TS]

Har prøvd alle slike vanlige ting, men takk uansett! Frukt funker så klart som et substitutt, men det er ingen langvarig løsning. Det er jo fortsatt sukker (fruktose). Problemet mitt er jo ikke vekten, men sukkersuget. Så jeg blir altså ikke mindre "avhengig" heller om du skjønner. Krom hadde ingen effekt.

[Gjest Gjest]

Bestevenninnen min er slik.. hun er 160 cm og veier 110 kg, hun spiser seg snart til døde, men er som en narkoman på det helvetes sukkeret. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å redde henne, og hun har ikke makt eller styrke til en gang å prøve å slåss mot suget.. Gjør meg vondt å se henne slik.

[Gjest TS]

Til gjest:

Leit å høre. Det er ikke så lett nei. Foreløpig har jeg klart å holde meg slik at jeg ikke har blitt overvektig, men jeg er jo redd for å hele tiden miste mer kontroll. Eller bli syk såklart. Jeg merker at immunforsvaret mitt har blitt dårlig siden jeg ikke spiser normalt, og er redd for å få diabetes.

Det som er med narkotika, er jo at det er mulig å komme seg unna miljøet. Men raske karbohydrater finnes overalt. Jeg har klart å kutte i perioder, men så er det selskaper og slikt, og jeg blir sett rart på eller får kritikk om jeg ikke tar et kakestykke. Sånn sett hadde det kanskje vært lettere om jeg hadde vært tykk og sagt at jeg ville ned i vekt.

[Gjest Gjest]

Det som skjedde med venninnen min var at hun også var en heller veldig tynn og slank jente, i mange år, helt til hun en dag plutselig begynte å legge på seg. Hun gjorde noen forsøk på å kutte ut den usunne drittmaten, men det hjalp ikke, kiloene kom MEGARASKT. Og det etter årevis med drittmatspising, og fortsatt være slank. Det kom som et sjokk på alle for å si det slik.

Vær forsiktig, og pass deg. Jeg håper du klarer å finne en løsning.

[Poppzy]

Jeg vil anbefale deg å ta en tur til legen og få tatt noen blodprøver. Kan hende du har en forstyrrelse eller noe. Høres nesten slik ut.

Min mor har enten høyt eller lav stoffskifte (husker ikke hva det er hun har). Hun har aldri likt søte saker. Ikke sjokolade, kaker eller annet godteri. Plutselig begynte hun og spise alt hun kom over. Hun frotset. Nå spiser hun mye mindre etter å ha begynt med medisin. Er jo ikke sikkert det er noe slik hos deg, men det er jo greit å sjekke.

Det er jo ikke bra å få i seg så mye sukker heller. Kroppen skal jo bearbeide alt som kommer inn også

[stjernekyss]

Men hvis du ikke spiser noe annet, er det jo ikke noe rart.

Kroppen trenger jo noe å jobbe med. Når du ikke gir den mat, tar den jo selvfølgelig i mot det du gir den!

Begynn å spise skikkelig igjen. Spis etter klokka. Du har studert ernæring, så du vet hva du trenger.

Fint hvis du legger på deg, så ser du konsekvensene av det. Kanskje det blir lettere for deg å motivere deg til å slutte da.

Her må du ta deg selv i nakken Ingen enkel utvei, bare gjør det! Du vet at du blir takknemlig for det i den andre enden.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hadde du prøvd krom?

Jeg har diabets type 1 og kjenner meg igjen i søt suget, det kom mer etter jeg ble syk så jeg har ikke fått diabetes AV det. Ligger ye diabetes i familien.

Når det gjelder krom må du gå på det minst i 3 mnd før du skal merke noe av virkningen,må være tålmodig

[Gjest Gjest]

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å prøve et lavkarbo-kosthold.

Jeg er som deg, spiser jeg sukker tenker jeg ikke på noe annet en hvor og når jeg kan spise sukker igjen. Jeg tuller ikke når dette er det største fokuset jeg har så lenge jeg er våken.

Et høyfett-lavkarbo kosthold er perfekt. Det er som å skru av en bryter.

Les mer på www.lavkarbo.no om du finner det interessant.

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg er ikke sukkeravhenging men bare lurte på om du har prøvd krom tabletter? De skal vel dempe søtsuget mener jeg!

Hva tenker du om å bytte vekk alle godteriene med frukt?

For en sukkernarkoman fungerer ingenting av dette.

Det blir som å be en narkoman om å ta vitaminer og spise pasiller framfor å ta narkotika.

[Aeryn]

Sier meg enig i innlegget som anbefaler lavkarbo-kosthold. Det har hjulpet meg til å normalisere kostholdet, og suget etter søtt har forsvunnet.

[Gjest Gjest]

jeg er akkuratt som deg. Men det som hjelper meg er epleeddikk med krom, funker sykt godt.. vert å prøve iallfall.

[Kosteskaft]

Lav-karbo kosthold er mitt forslag også. Både til TS og gjest med venninne på 110kg.

Det var løsningen for min kropp, og fungerer utmerket. Men sklir det ut, så er jeg som narkoman - bare "MÅ" ha det, og enda mer..og enda mer.

[Gjest GjestLilleMeg*]

Og så er meg som er på "motsatt side" med saltavhengighet. Ikke lett det heller...