Prestisjestudie

[Gjest Gjest]

Jeg tror endel regnes som prestisjestudier fordi det er vanskelig å komme inn - ikke nødvendigvis for at de er så tunge å gjennomføre.

Det tror jeg og, og det blir jo litt meningsløst. Noen slike studier er også ganske trend- og konjunkturavhengige. Jeg er såpass voksen at jeg har sett den andre enden av studietida, både hvordan man har gjennomført studiet og hva det blir av en etterpå, og da vil jeg si at det ligger mer prestisje eller at man gjør seg fortjent til respekt/beundring i det man presterer i karrieren, enn akkurat på studiet ( eller å komme inn - gode karakterer fra videregående henger sier egentlig ikke SÅ mye om en, særlig ikke med mange muligheter for å ta opp fag og sanke poeng... jeg hadde selv karakterer til å komme inn på omtrent alt unntatt medisin, men har ikke vært mer enn en jevnt flink student, ikke utmerket meg). Jeg synes også det er prestisje i å gjøre det spesielt bra på ethvert studium.

[Gjest Diane]

Må være ærlig å innrømme at jeg aldri har skjønt dette pjattet om prestisjestudier. Jeg synes for eksempel ikke at det er imponerende at noen kommer inn på medisinstudiet, hvis de ikke har noen interesse for faget. Det samme gjelder kreative yrker. Alle disse "jeg-vet-ikke-hva-jeg-vil-så-jeg-satser-kreativt"-sliterne irriterer vettet av meg. Den største prestisjen ligger for meg i å tørre å gjøre det en drømmer om. Da spiller det ingen rolle om en ender opp som lege, forfatter, flyvertinne eller butikkmedarbeider. (Ja, det finnes, tro det eller ei, mennesker som brenner for å hjelpe andre i servicebransjen også). To av mine nærmeste venninner har fagutdanning og jobber i spesialbutikker ved siden av studiene. Hun ene trives så godt at hun vurderer å fortsette etter hun er ferdig.