Organdonasjon

[Gjest Gjest_lala_*]

Jeg har tenkt en del over organdonasjon i det siste, etter at jeg så om det på et tv-program. Synes vi generelt hører lite om dette?

Jeg har i grunn ikke tenkt så veldig mye over det før nå, men nå tenker jeg egentlig ganske mye på det. Man burde jo skaffe seg et donorkort, hva skal man med organene når man er død liksom? Det må jo være den ultimate siste gaven å gi, en del av seg selv for å redde et annet liv.

Men må ærlig innrømme at jeg synes det er litt guffent og, at om jeg havner i en ulykke og hjernen min blir ødelagt så skal de skjære meg opp å dele ut av organene mine... Er jo kjempeteit å tenke sånn, kanskje jeg bare må venne meg litt til tanken?

Så også at man kan donere kroppen til forskning på universitetssykehusene. Da vil de beholde kroppen i 2-3 år, før familien får den tilbake slik at man kan gravlegges. Organdonor kan jeg nok venne meg til tanken på, men at noen skal grave rundt og forske på kroppen min, er jeg neimen ikke sikker på. Hva gjør de egentlig med kroppene? Og hvordan oppbevares de siden familien får de tilbake etter 2-3 år, en forska på kropp, er det noe særlig å få tilbake eller?

Noen andre som har noen formening om dette? Har du donorkort, tenkt på å få det, eller tenkt å ikke få det? Hvordan hadde du reagert om du hadde måttet ta valget for nær familie som nettopp hadde vært i ulykke, og spørsmålet hadde kommet opp?

[The Kitten]

Jeg har donorkort, og har hatt det i mange år. At de faktisk må skjære ut organene mine har jeg ikke tenkt over, det hører liksom bare med.

En årskak til at jeg har valgt å ha donorkort er at jeg ville likt om noen gjorde det samme for meg. Det er heller ikke noe vits i å ha organene etter at jeg er død.

Min nærmeste familie og mine venner vet om mitt ståsted, og jeg vet hva de mener om det selv.

I skrivende stund ville jeg nok valgt å gi vekk organene til et nært familiemedlem hvis spøsmålet skulle dukke opp. Med mindre jeg visste at personen hadde motforestillinger mot det.

[Cata]

Jeg har hatt donorkort i mange år og underrettet mine nærmeste om at jeg gjerne vil "doneres" . Det er ikke det at jeg føler meg så veldig menneskevennlig, men jeg tenker som så at når jeg dør så har ikke jeg bruk for kroppen lenger så noen kan like gjerne dra nytte av "reservedelene".

At de faktisk må skjære ut organene mine er et pluss for meg. Jeg har nemlig lest for mange grøssere om folk som våkner opp i kister så jeg tenker som så at når noen har forsynt seg med hjerte og lunger så risikerer jeg iallfall ikke noe sånt. (Ja, jeg vet, det er irrasjonelt.)

[Gjest Gjest_lala_*]

Haha, ja da er det jo kanskje like greit, er ihvertfall død om organene er tatt ut...

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg er litt sånn skeptisk, bare tenken på at de tar ut en av mine organer og putter de inni et annet menneske bare er en litt guffen tanke, jeg tenket liksom på alt blodet og gørret, og jeg er veldig lite glad i blod og gørr... Ikke at jeg merker noe til det for jeg er jo død om det skjer. Har tenkt litt andre veien og at det er litt småcreepy å få noen andre sine organer inni meg og.

Trenger nok bare noen dager å fordøye det på, så skal jeg skaffe meg et donorkort jeg og, må nok bare venne meg litt til tanken først!