Fulltidsjobb og alene innekatt

[Gjest Simbelmynë]

Jeg kan jo legge til at Norges største Dyrebeskyttelsen-avdeling som omplasserer mer enn 500 katter i året kun omplasserer kattunger som innekatter om de er to. Denne avgjørelsen er tatt av mennesker med lang erfaring med katt, og som vet godt hva som er best for katter. Jeg tror disse vet bedre enn "vanlige folk" som baserer sine råd på minimal erfaring og kunnskap.

Jeg skjønner ikke at dette er noe å lure på en gang. Er du glad i katter er det ikke noe stress å ha to.

Endret 28. november 2009 av Simbelmynë

[Snop]

Ok.... du vurderer å si nei til en god 8-16 jobb eller å skaffe deg en katt til for at din ikke skal være ensom?

Neinei Jeg vurderer å skaffe en katt til eller gi tilbake den jeg har.

[Snop]

Jeg skjønner ikke at dette er noe å lure på en gang. Er du glad i katter er det ikke noe stress å ha to.

Det er noe å lure på fordi jeg har aldri hatt dyr før i det hele tatt, og det å få en katt til å forholde meg til er kanskje ikke en big deal for deg, men for meg er det kjempestort.

Denne pusen kom inn i livet mitt fullstendig plutselig og uplanlagt for en uke siden, og et par dager senere står jeg også med et stort jobbtilbud som lyn fra klar himmel, som heller ikke var etter planen med tanke på stillingsprosent eller oppstartstidspunkt.

Det går for fort i svingene, rett og slett.

Endret 28. november 2009 av Tutta Løvensvans

[Aurora M.]

Hvis du ikke fikk den for mer enn en uke siden, så er det ikke rart at den ser ut til å være fornøyd enda. Alt er enda forholdsvis nytt for den, du har sikkert vært mye opptatt med å ta deg av den o.s.v.

Spør deg selv om du orker å være til stede for katten din hele den tiden du ikke er på jobb, leke med den flere ganger HVER eneste dag, hver dag i 17-18 år. Og enda er ikke dette nok for katten din, etter min mening. Jeg har jobbet med katter og katteeiere i 26 år, og mener å ha erfaring.

En katt som er ute, er utrolig aktiv. Den beveger seg over store områder, jakter, klatrer i trær, møter andre mennesker og dyr. Den er fysisk aktiv 90% av den tiden den er ute, og sansene dens er skjerpet 100% av tiden, selv om den "slumrer" i korte stunder.

En KAN venne en katt til å klare seg med mindre enn den i utgangspunktet burde ha for å leve et fullverdig katteliv, men det er grenser for hvor lite en kan innsnevre livene deres, før det gir seg utslag i psykiske problemer (det vi kategoriserer som adferdsproblemer), og livsstilssykdom.

De er av naturen skapt som jegere på ALLE måter, og ingenting av det vi gjør eller sier kan forandre på dette faktum.

En katt som aldri har fått være ute, blir jo selvsagt tvunget til å undergrave sine egne instinkter, og klarer dette til en viss grad. Det er derfor ikke alltid så lett å oppdage vantrivsel hos en sånn katt, ihvertfall ikke for et utrenet øye. Det er i det øyeblikket en gir katten de levevilkårene den opprinnelig er konstruert for, at en ser forskjellen og skjønner hvor galt det er når den ikke får det.

At katter ikke er sosiale med hverandre er en stor myte. Se bare på kattungene som leker sammen. En alenekatt som er ute, treffer i de aller fleste tilfeller andre katter ute og de er sosiale sammen på sin måte. Sjelden på en måte som vi ser og forstår, men på katters vis.

Mange misforstår dette sosiale aspektet hos katter, fordi de ofte er svært territoriale (jager andre katter fra eiendommen, vil ikke ha andre katter i hus o.s.v). Men dette er ikke det samme som at katter ikke er sosiale med hverandre på nøytral grunn.

I områder der det finnes store villkattstammer, ser man at de faktisk er avhengig av hverandre for bl.a å skaffe føde. De jakter sammen på en meget effektiv måte, og de har et avansert sosialt samspill innad i flokken.

Et annet argument som ofte blir brukt, er at katten sover så mye. Så og så mange timer o.s.v. Dette er også misforstått av mange, fordi kattens søvn ikke overhodet kan sammenlignes med vår søvn. Mens vi sover dypt i ca 8 timer i døgnet sammenhengende, sover ikke katten dypt mer enn 2-3 timer i døgnet. Resten av tiden hviler den. D.v.s sansene er aktive.

Alle som har sett en katt "sove" i sofaen mens familien sitter og prater, ser tv eller hører musikk, men kvekker til og er på beina i løpet av et sekund, av en lyd vi ikke engang hører (en flue som surrer, en fugl utenfor vinduet etc) skjønner dette. Den sover ikke i vår forstand. Legg bare merke til hvor ofte den reiser og strekker seg.

M.a.o blir sansene dens stimulert også når den "sover". Et stille hus, uten noen som helst form for stimulans i mange timer hvert døgn er usunt for en katt.

To katter som har de samme behov og instinker, vil stimulere hverandre på en måte vi mennesker aldri kan erstatte.

Hvis forholdene legges til rette med et stort nok område å bevege seg på, høye klatrestativer og leker som gjør at de kan simulere jakt, og tilstrekkelig tilgang på frisk luft (tilgang til veranda, eller i det minste et åpent vindu med netting foran der de kan ta inn nye lyder og lukter), så kan det forsvares med 2 innekatter, dersom eieren tilbringer nok tid sammen med dem.

En annen ting du bør tenke på (og ikke ta for lett på) er at katten kan bli 20 år gammel. Det betyr at du aldri kan være borte èn natt på impuls uten å forsikre deg om at kattene har det ok, og at mat og alt er i orden, aldri dra på en ferie uten å ha sørget for pass av kattene på forhånd. Og DET er ikke alltid like enkelt å få ordnet. D.v.s ingen impulsturer..

Valgmuligheter når det gjelder en event. ny bolig i framtiden begrenser seg også veldig, iallefall om hvis det er snakk om å leie. Få utleiere tillater kattehold, selv om det er snakk om innekatter.

[Snop]

Hvis du ikke fikk den for mer enn en uke siden, så er det ikke rart at den ser ut til å være fornøyd enda. Alt er enda forholdsvis nytt for den, du har sikkert vært mye opptatt med å ta deg av den o.s.v.

Spør deg selv om du orker å være til stede for katten din hele den tiden du ikke er på jobb, leke med den flere ganger HVER eneste dag, hver dag i 17-18 år. Og enda er ikke dette nok for katten din, etter min mening. Jeg har jobbet med katter og katteeiere i 26 år, og mener å ha erfaring.

Den er i hvert fall helt lik i oppførselen her som i sitt forrige hjem hvor ting ikke var nytt, jeg fikk henne av søskenbarnet mitt, hun var også forbauset over hvordan hun fant seg til rette og var helt komfortabel med sine nye omgivelser.

Jeg har også massevis av leker som hun jakter på både sammen med meg og like gjerne alene, og jeg har et ekstra stort klatrestativ og en diiiger innglasset veranda.

Så klart jeg orker å være til stede for katten så lenge hun lever, hvis ikke hadde jeg ikke tatt imot henne

Når det gjelder ny bolig har jeg så klart tatt det også i betraktning, jeg har gått lenge og latt være å få katt fordi jeg har vært bekymret for det og prioriterte at det skulle bli lett med framtidig leilighet. Så kom jeg til et punkt der jeg innså at gleden i å ha en pus er verdt strevet det vil være når jeg skal flytte, og når jeg skal på ferie etc.

Jeg er ikke i tvil om at en katt kan være lykkeligere med en kattekompis og at det derfor anbefales av mange, men det virker jo sannelig som om det går flott for mange som har én også? Hvorfor går det godt med så mange hvis det er en så absolutt regel at man må ha to?

[Tabris]

Det spørs vel litt hva men legger i "går godt" også. Som Aurora M. sier (kjempeflott innlegg, forresten!) så er katter tilpasningsdyktige dyr, og det er ikke slik at en innekatt uten en annen katt til selskap vil sykne hen i sofaen med tårer i øynene, uvasket pels og uten matlyst. Men man kan se forsjellen når man går fra en innekatt til to. Eller fra en innekatt til en utekatt. Men at en katt har tilpasset seg forholdene den lever under er ikke det samme som at den har det veldig bra.

Deres tilpasningsdyktighet er dessverre like mye en bane som en velsignelse. Det gjelder både hunder og katter.

Endret 28. november 2009 av Tabris

[Snop]

Så noen katter kan virke sunn, leken og lykkelig selv om den egenlig er deprimert, mens andre katter får adferdsproblemer når de er deprimerte?

Mener ikke å høres ut som et sarkastisk spørsmål, jeg lurer faktisk...

[Tabris]

La meg ta et konkret eksempel: Min nabo hadde en hund som hver dag i flere år sto i bånd bak huset fra seks om morgenen til elleve om kvelden. Om natten sov den alene i en liten og kald yttergang. Ingen turer. Den ble villig med når eieren ledet den ut om morgenen, og like villig med inn igjen om kvelden. Den logret og viste pur glede når noen kom og hilset på den og spiste maten sin med vanlig hundeappetitt.

Jeg anmeldte vedkommende til dyrevernnemda (som det het dengang) og fikk svar tilbake etter de hadde vært og sjekket at "hunden så ut til å trives, den." Den logret, den ble med villig og den spiste godt - men vil du si at den hunden hadde det veldig bra? Tror du den hadde hatt det bedre med mer selskap og daglige turer?

Og før noen reagerer - jeg sammenligner ikke innekattehold med et slikt hundehold som dette. Det var et konkret eksempel for å få frem at hunder og katter er tilpasningsdyktige, og at man derfor ikke alltid kan se de på dem på samme måte som hos mennesker. Man må også gå utfra hvilke forhold de lever under sett i forhold til hvilken natur og hvilke behov de har - samt se forskjellen om man endrer på livsforholdene deres.

[Snop]

Tabris, så svaret ditt på det er ja?

Og med andre ord kan man ikke vite om katten har det bra eller ikke fordi de oppfører seg likt uansett?

edit: ...med mindre man følger generelle og strenge retningslinjer?

Endret 28. november 2009 av Tutta Løvensvans

[Tabris]

Jeg vet ikke om du helt ser det jeg prøver å si.

[Aurora M.]

Så noen katter kan virke sunn, leken og lykkelig selv om den egenlig er deprimert, mens andre katter får adferdsproblemer når de er deprimerte?

Mener ikke å høres ut som et sarkastisk spørsmål, jeg lurer faktisk...

Selvsagt er den leken og lykkelig når den får selskap etter å ha vært alene en hel dag! Dessuten er din katt 4 måneder. Hvordan ser du for deg at den har det etter 7 år inne i en leilighet alene i 16 timer i døgnet (da regner jeg med den tiden du sover)?

Jeg lurer på hvorfor du kommer inn og og spør om katteholdet ditt er forsvarlig, eller om du bør skaffe en venn til katten din når du tydeligvis ikke ønsker å ta til deg noe av det som blir sagt. Det kan synes som om du gjør det for forhåpentligvis å få bekreftet at det er ok, for å få døyvet en eventuell dårlig samvittighet.

Beklager hvis du synes jeg er hard, men jeg mener hvert eneste ord av det jeg har sagt. Det gjør også majoriteten av de som har erfaring med katter. Som en over her sa, i DB og Kattens Vern omplasserer de ikke èn katt som innekatt med mindre det er helt spesielle behov som ligger til grunn. Det er en årsak til at de ikke gjør det. Og når du tenker over hvor mange katter som står i kø for å få et hjem på disse plassene, vil du forstå at dette er noe som veier tungt.

[Snop]

Jeg lurer på hvorfor du kommer inn og og spør om katteholdet ditt er forsvarlig, eller om du bør skaffe en venn til katten din når du tydeligvis ikke ønsker å ta til deg noe av det som blir sagt. Det kan synes som om du gjør det for forhåpentligvis å få bekreftet at det er ok, for å få døyvet en eventuell dårlig samvittighet.

Jeg lurte på om det var helt nødvendig og for å se om det var enstemmig, derav uthevelsene av noen ord i hovedinnlegget, og når det ikke er det blir jeg forvirret.

Det er ikke fordi jeg ikke vil være enig, men jeg synes det forvirrende når noen er helt bastante på det og andre sier det ikke er noe å bekymre seg for. Da klarer jeg ikke å bli enig med meg selv heller.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke at det er noe å lure på en gang. Det er klart en katt vil være ensom i en leilighet alene i 9 timer i strekk hver dag. Når den ikke blir stimulert vil det føre til at den sover masse. Og sover gjør den jo helst om natten også. Så det blir et ganske passivt liv. Det hadde jo vært en helt annen sak om katten fikk gå ute.

[Gjest Gjest]

Jeg lurte på om det var helt nødvendig og for å se om det var enstemmig, derav uthevelsene av noen ord i hovedinnlegget, og når det ikke er det blir jeg forvirret.

Det er ikke fordi jeg ikke vil være enig, men jeg synes det forvirrende når noen er helt bastante på det og andre sier det ikke er noe å bekymre seg for. Da klarer jeg ikke å bli enig med meg selv heller.

Nå har du faktisk fått svar fra en del mennesker som kan katt, og også hvordan dyrevernorganisasjonene gjør det. Og enda tar du det ikke til deg. Selvfølgelig vil det komme en og annen som mener at det er helt greit for katten din å være alene mesteparten av døgnet, men i 99% av trådene her på Kg så kommer det innom en som er uenig med majoriteten. At noen mener det er greit at katten er så mye alene viser at de ikke har pieling på hva de snakker om.

Tror som Aurora, at du startet denne tråden for å døyve din egen dårlige samvittighet, du svarer jo ikke akkurat særlig på de seriøse tilbakemeldingene du får her.

En katt kan leve i 20 år, det er ikke noe man skaffer seg på impuls uten å vite hva som er best for den, og handle deretter. Om folk hadde skjønt det hadde vi ikke hatt et så stort problem med eierløse katter her i landet.

[Snop]

Jeg tar så klart til meg det dere sier, og skal ringe dyrevernorganisasjoner selv på mandag for råd.

[Snop]

...og jeg hadde aldri laget en tråd for å døyve samvittigheten siden jeg visste på forhånd hvilke tanker en del har om saken, jeg ville ha noen innspill og det er en ærlig sak at jeg blir forvirret når noen sier en ting her og noen en annen ting der.

I det ene øyeblikket får jeg dårlig samvittighet når jeg leser det dere skriver, i det andre snakker jeg med en kattevenn og generelt den største dyrevennen jeg vet om for råd som blir kjempesinna og kalte dere ekstremister, hehehe.

[Gjest Gjest]

...og jeg hadde aldri laget en tråd for å døyve samvittigheten siden jeg visste på forhånd hvilke tanker en del har om saken, jeg ville ha noen innspill og det er en ærlig sak at jeg blir forvirret når noen sier en ting her og noen en annen ting der.

I det ene øyeblikket får jeg dårlig samvittighet når jeg leser det dere skriver, i det andre snakker jeg med en kattevenn og generelt den største dyrevennen jeg vet om for råd som blir kjempesinna og kalte dere ekstremister, hehehe.

Kattevenn er ikke ensbetydende med en person med kattekunnskap, bare så det er sagt. Folk flest i Norge har elendige kattekunnskaper, det ser man jo med alle som sier at "katta er et villdyr, den klarer seg selv" og hiver den ut, flytter fra den, etc. Sier ikke at du gjør det, men det er langt ifra alle man kan stole på når det gjelder dyrehold.

[Tabris]

Jeg har blitt kalt ekstremist så mange ganger etterhvert at det preller fullstendig av. Spesielt i tilfeller hvor det å si at det å legge tilrette for at katten skal bli stimulert når den lever temmelig langt fra den mengde og variasjon av stimuli den ville hatt naturlig, er å være ekstremist. Da blir ordet så utvannet at det mister all mening.

[Snop]

Kattevenn er ikke ensbetydende med en person med kattekunnskap, bare så det er sagt.

Nei, og nettopp derfor er det vanskelig å ta 100% utgangspunkt i det som blir sagt i en tråd på et forum av andre kattevenner også, og nettopp derfor skal jeg ta kontakt med dyrebeskyttelsen for å diskutere en evt ny katt og om jeg må det, i tillegg til veterinær siden jeg uansett må snakke med noen om andre ting.

Hvordan kan jeg ta råd fra kattevenner som råder meg til å ikke ta råd fra kattevenner?

Så jeg tar ikke lett på dette eller kjører mitt eget løp, det må dere ikke tro Hele tanken er bare så veldig ny for meg.

[Snop]

Jeg har blitt kalt ekstremist så mange ganger etterhvert at det preller fullstendig av. Spesielt i tilfeller hvor det å si at det å legge tilrette for at katten skal bli stimulert når den lever temmelig langt fra den mengde og variasjon av stimuli den ville hatt naturlig, er å være ekstremist. Da blir ordet så utvannet at det mister all mening.

Ja, jeg mener ikke at du er det altså Men det er fordi jeg ikke har noen meninger om saken selv i hverken den ene eller den andre retningen.