fra student til jobb

[Gjest line24]

Jeg begynte i ny jobb for en mnd siden.Jeg hadde seriøst aldri trodd det skulle være så HARDT begynne å jobbe. Jeg vet jeg kanskje høres bortskjemt ut nå,men jeg ante virkelig ikke hvor slitsomt det er. Jobber som økonom på et sted der det er utrolig travelt. Stor overgang fra studentlivet,selv om det også kunne være travelt.Jeg har alltid jobbet ved siden av studiene,men dette er liksom noe helt annet.

Jeg vet jeg burde være glad for at jeg har fått en jobb i disse tider,og det er jeg jo.Om en mnd skal jeg tiltre i en stilling som innebærer enda mer ansvar enn det jeg har nå.Får frysninger av å tenke på det.

Blir arbeidslivet enklere etterhvert?Er det bare en slags overgangsfase man har fra student til ansvarlig voksen? Føler et veldig forventningspress fra alle kanter..kanskje aller mest fra meg selv.

[Mir]

Er often en skarp læringskurve de første 2-3 mnd før det kan løsne Man må sette seg inn i rutiner etc, og etterhvert slipper du å tenke over alt du skal gjøre, det flyter mer av seg selb. Det går seg nok til etterhvert skal du se : )

[Gjest Gjest]

I begynnelsen er det selvsagt hardere enn når du har jobbet der et par år. Det er mye nytt å sette seg inn i, mye man må lære. Man har ikke rutinene på plass, og alt tar mye lengre tid for deg enn det tar for dem som har holdt på med dette lenge.

Da jeg begynte i min jobb fikk jeg beskjed allerede på intervjuet at det antageligvis kom til å ta ett til to år før jeg var helt inne i det som skjedde Én måned er ingenting. Det kommer til å ta mye lengre tid å venne seg til jobben.

Det er ikke hardere å jobbe enn å studere, synes nå jeg. Det er bare annerledes, og det er det å venne seg til dette som er hardt.

[Gjest Supermimz]

Jeg synest det var lettere å studere enn å jobbe. Når man studerer så er det bare deg selv du behøver å tenke på, men i en jobbsammenheng så har man mye mere ansvar. Å studere var deilig det

[^^Belle^^]

Tror nok de fleste opplever det å komme ut i arbeidslivet ganske likt som deg.

Jeg var stuptrøtt de første par månedene og sov omtrent hele tiden. Men du blir vant med det. Du får inn nye rutiner (som som oftest er ikke-eksisterende når du er student ) og livet blir på en måte stilt inn på ny kurs.

[Annikken]

Man føler seg litt lost i starten, men det er helt normalt

[Gjest Gjest]

Jeg synest det var lettere å studere enn å jobbe. Når man studerer så er det bare deg selv du behøver å tenke på, men i en jobbsammenheng så har man mye mere ansvar. Å studere var deilig det

Det kommer jo helt an på hvordan studiet er lagt opp, det. Om man i f.eks. masteroppgaven jobber på et prosjekt sammen med veilederen sin, kan man ikke bare tenke på seg selv. Da må man gjøre sin del av jobben, og har veilederen hengende over seg.

[Annikken]

Det kommer jo helt an på hvordan studiet er lagt opp, det. Om man i f.eks. masteroppgaven jobber på et prosjekt sammen med veilederen sin, kan man ikke bare tenke på seg selv. Da må man gjøre sin del av jobben, og har veilederen hengende over seg.

Jeg tror det gjesten mente er at man har ikke pengeansvar for andre enn seg selv når man studerer. Når man begynner å jobbe kan det faktisk få konsekvenser om man gjør noe feil - når man studerer vil konsekvensene til syvende og sist stort sett bare gå utover deg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det gjesten mente er at man har ikke pengeansvar for andre enn seg selv når man studerer. Når man begynner å jobbe kan det faktisk få konsekvenser om man gjør noe feil - når man studerer vil konsekvensene til syvende og sist stort sett bare gå utover deg selv.

Nei, om man faktisk jobbe på et forskningsprosjekt sammen med veileder, vil det ikke bare gå ut over en selv om en ikke gjør jobben ordentlig. Da går det ut over hele forskningsprosjektet, og det igjen kan få økonomiske konsekvenser for instituttet.

Men om man bare tar fag, så er det klart det bare er deg selv det går ut over. Men jeg for min del føler like mye ansvar for min egen økonomi som for andres. Det er jo ikke akkurat bare-bare å fucke opp sin egen privatøkonomi heller.

Da jeg begynte i jobb fikk jeg det faktisk mindre travelt. Som student jobbet jeg minst 55 timer uken bare med studiene, og så kom helgejobbing og slikt utenom. Så å gå ned til 40 timers arbeidsuke var faktisk himmelsk. Men igjen, det kommer jo an på sutdie. Noen jobber jo nesten ikke med studiene.

[Annikken]

Nei, om man faktisk jobbe på et forskningsprosjekt sammen med veileder, vil det ikke bare gå ut over en selv om en ikke gjør jobben ordentlig. Da går det ut over hele forskningsprosjektet, og det igjen kan få økonomiske konsekvenser for instituttet.

Derav mitt "stort sett".

[Gjest Supermimz]

Ja da har vi kommet frem til at det hele varierer. Jeg slappet mere av når jeg studerte fordi resultatene mine påvirket meg og mitt, men på jobb var det veldig høyt prestreringspress.Det kommer jo an på yrket.

[Morea]

Må si jeg ikke helt husker at overgangen var stressende. Men det har kanskje med at jeg hadde mye ekstrajobb, med mye ansvar, mens jeg studerte.

Har en krevende jobb med et usannsynlig høyt arbeidspress og lange dager til tider. Men når jeg kommer sliten hjem er jeg fremdeles glad og fornøyd og tenker på at dette var det jeg gikk 6,5 år på universitetet for å få gjøre.

Satt og skrev et notat om et krevende tema her forleden og tenkte at for 4 år siden ville jeg brukt en dag på det, nå bruker jeg ofte en time, kanskje mindre. Så det går seg til!

Mitt mestrsingstips er å klare å legge fra seg jobben når man går hjem (har jeg mye sitter jeg heller lenger på kontoret slik at jeg har fri når jeg er hjemme). Det er værre når man er student.