Begynner i samtaleterapi hos psykiater

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er ikke snakk om 1,5 time i uka for noen hos oss. Hvor skrev jeg noe om hyppigheten på disse timene?

Når begynte denne tråden å handle om det??

TS skriver at det i hennes tilfelle, som også er bakgrunnen for tråden, er snakk om 1,5 time i uken.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Når begynte denne tråden å handle om deg??

Rettet skrivefeil, det til deg.

[Gjest Gjest]

Hmm...

Sykemelding er jo ikke nødvendig for meg, jeg fungerer kjempebra på jobb, bedre enn hjemme for å si det slik

Men jeg jobber på en stor arb.plass, tett med mange, og kan ikke bare gå en time før tiden uten at det vil vekke oppsikt. Jeg har ikke lyst til å si sannheten, vil ikke bli stemplet som "psykisk." Jeg heller derfor mot å gå litt ned i stillingsandel, under påskudd av familiehensyn (har små barn i barnehage).

Så det ordner seg nok.

TS

[Gjest svanungen]

Støtter de over som har skrevet at det beste er å være åpen om det. Har selv jobbet sammen med folk som har slitt psykisk, og hvor det stort sett har vært en grei åpenhet rundt det. Både vi som kollegaer og de selv har følt det bedre etter at de har fått sagt det. Er ingen som sier at man skal utbrodere årsaker og hendelser fra barndommen. Men å fortelle at man har det tøft og derfor går jevnlig til samtale/terapi har vist seg å gjøre hverdagen enklere for begge parter. Man slipper å vikle seg inn i et nett av bortforklaringer og løgner, og man møter forståelse på dager som kanskje er litt tøffe.

[Gjest Gjest]

begge deler, henger sammen .

Om du ikke tar vare på helsa di, har du noen jobb om 5 år? 10 år? Lever du om 5 år? 10 år?

Hva er viktigst: helsa eller jobben?

Og: hva er viktigst: hva som skjer inni din hjerne eller hva som skjer inni andres hjerne?

[Inger88]

Det er ikke alle som trenger sykemelding selv om de sliter. For mange kan det være godt å jobbe. Blir fort dårlig av å bare sitte hjemme.

[Gjest Gjest]

Det er ikke alle som trenger sykemelding selv om de sliter. For mange kan det være godt å jobbe. Blir fort dårlig av å bare sitte hjemme.

Det er jo også dokumentert vitenskapelig at det å være i arbeid har en helsefremmende effekt, dvs man blir bedre - ikke verre - av å jobbe. Egentlig ganske logisk at dette gjelder spesielt for de som sliter psykisk, når man vet at psykiske lidelser ofte virker isolerende og passiviserende, mens det å jobbe virker initierende og aktiviserende, og gir masse sosial kontakt:)

[Gjest Gjest_norah_*]

så tullete å be ts være åpen om årsaken?

det bestemmer man selv.

selv forteller jeg ikke hva jeg skal, og blir jeg bedt om forklaring sier jeg det er behandling.

for alt de vet kan det være fysioterapi eller noe slikt. de får tolke dette som de vil.

det er uansett ikke noe arbeidsgiver i utgangspunktet har noe med, så da forteller jeg det heller ikke.

man bestemmer selv hva man vil fortelle, og man trenger ikke lyve heller.

jeg trodde det var slik at arbeidsgiver betaler for legebesøk etc. i arbeidstiden(i henhold til tariffavtaler - vanlig praksis?) og at dersom det skulle være mer enn en gitt grense så avtaler man med sin nærmeste leder?

[Gjest Gjest]

Jeg har prøvd begge deler: både det å være åpen og det å ikke være det. Det å være åpen har definitivt vært best i lengden.