Lite konstruktive barn

[Gjest Gjest_sliten_*]

Fortell meg dere andre mødre, er det bare meg som har utrolig lite konstruktive barn??

De gjør ikke noe annet enn å sloss og krangle. Når de leker så er det alltid lek som ender med at en slår seg eller den andre skal bestemme så de havner i slosskamp igjen.

Setter man dem igang med noe så er det to minutters stillhet, før de er drita leie og begynner å ødelegge.

Når de har spist opp det godteriet de orker, så er det til å mose resten i møblene MED VILJE!

Nye leker er interessante i to minutter før de brukes til å slå med eller hoppe på.

Jeg kan ikke lee meg i sofaen før de hopper på meg og spør hva jeg skal!

Går jeg på do, så henger de på døra og gnager.

De kjeder seg konsekvent hele tida, og kan overhodet ikke sitte stille. De MÅ ha stimulering av noe slag 110% hele døgnet bortsett fra når de sover. De sover gudsjelov hele natta fra 1930 til 0730.

De KAN ikke være nær hverandre uten å "poke" den andre. Når de spiser kan jeg ikke snu ryggen til før de kaster mat på hverandre og rundt i kjøkkenet.

De går i barnehage, får bare positive tilbakemeldinger der, har ingen diagnoser. Og alle sier åååååå så skjøøøøønne unger du har... neste som sier det kan FÅ dem!!

Jeg er faen meg så utslitt at jeg har lyst å selge dem!!

*utpeisa*

[Gjest Purple Haze]

Her har du en jobb å gjøre med å være klar og konsekvent. Lav toleranse for slik oppførsel, og klar konsekvens HVER gang de gjør slike ting.

Skill dem fra hverandre når de krangler og sloss. Fjern godis o.l hver gang de griser.

Du må nok være tålmodig og utholden en stund, men etter hvert vil de skjønne at dette tolereres ikke. Så lenge du er helt konsekvent.

Slik kan dere ikke leve. Høres jo ut som rene dyrehagen.

[Gjest Gjest_sliten_*]

Her har du en jobb å gjøre med å være klar og konsekvent. Lav toleranse for slik oppførsel, og klar konsekvens HVER gang de gjør slike ting.

Skill dem fra hverandre når de krangler og sloss. Fjern godis o.l hver gang de griser.

Du må nok være tålmodig og utholden en stund, men etter hvert vil de skjønne at dette tolereres ikke. Så lenge du er helt konsekvent.

Slik kan dere ikke leve. Høres jo ut som rene dyrehagen.

Jo takk. Konsekvent er mellomnavnet mitt. Det hjelper bare ikke. Det preller av som vann på gåsa. Jeg har vært konsekvent helt fra fødsel, de er nå 4 og 5 år. Det bare funker ikke.

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke hva du har prøvd før men aktivitet sammen med ungene kan kanskje hjelpe. Høres ut som ungene desperat prøver å få kontakt med deg mer enn bare instruks om hva de bør leke og hva de ikke får lov til. Kan være verdt investeringen i en times leketur ute eller mørkesisten inne med mamma. Så får du kanskje ro til en times fred etterpå.

[Gjest annemor30]

Fortell meg dere andre mødre, er det bare meg som har utrolig lite konstruktive barn??

De gjør ikke noe annet enn å sloss og krangle. Når de leker så er det alltid lek som ender med at en slår seg eller den andre skal bestemme så de havner i slosskamp igjen.

Setter man dem igang med noe så er det to minutters stillhet, før de er drita leie og begynner å ødelegge.

Når de har spist opp det godteriet de orker, så er det til å mose resten i møblene MED VILJE!

Nye leker er interessante i to minutter før de brukes til å slå med eller hoppe på.

Jeg kan ikke lee meg i sofaen før de hopper på meg og spør hva jeg skal!

Går jeg på do, så henger de på døra og gnager.

De kjeder seg konsekvent hele tida, og kan overhodet ikke sitte stille. De MÅ ha stimulering av noe slag 110% hele døgnet bortsett fra når de sover. De sover gudsjelov hele natta fra 1930 til 0730.

De KAN ikke være nær hverandre uten å "poke" den andre. Når de spiser kan jeg ikke snu ryggen til før de kaster mat på hverandre og rundt i kjøkkenet.

De går i barnehage, får bare positive tilbakemeldinger der, har ingen diagnoser. Og alle sier åååååå så skjøøøøønne unger du har... neste som sier det kan FÅ dem!!

Jeg er faen meg så utslitt at jeg har lyst å selge dem!!*utpeisa*

Tror det er lettere å få solgt unger som ikke er som du beskriver hihi

[Gjest Gjest_sliten_*]

Nå vet jeg ikke hva du har prøvd før men aktivitet sammen med ungene kan kanskje hjelpe. Høres ut som ungene desperat prøver å få kontakt med deg mer enn bare instruks om hva de bør leke og hva de ikke får lov til. Kan være verdt investeringen i en times leketur ute eller mørkesisten inne med mamma. Så får du kanskje ro til en times fred etterpå.

Og når de er igang igjen med det samme vi kommer inn døra...?

[Gjest Gjest_sliten_*]

Tror det er lettere å få solgt unger som ikke er som du beskriver hihi

Man kan jo håpe på at noen av de gode pedagoger vi alt har oppsøkt ville se på det som en fjær i hatten om de fiksa det, og ba om et forsøk!

[Gjest Purple Haze]

Så lenge du tydeligvis har prøvd alt, så ville jeg søkt hjelp hos PPT.

[cilja]

Jo takk. Konsekvent er mellomnavnet mitt. Det hjelper bare ikke. Det preller av som vann på gåsa. Jeg har vært konsekvent helt fra fødsel, de er nå 4 og 5 år. Det bare funker ikke.

Har du sett på disse programmene på TV når det kommer en dame på besøk som hjelper til med vanskelige situasjoner hjemme? Det viser seg at stort sett er det foreldrene som ikke bruker de beste "metodene" når det gjelder oppdragelse. Det finnes mange bøker og ellers hjelp å få.

Det er mange foreldre som sier at de er konsekvente og har prøvd alt, men som faktisk ikke har peiling...

Gi ikke opp. Dette er dine barn, og deres oppførsel er i stor grad et resultat av hvordan de blir oppdratt hjemme. Du har ennå stor innflytelse på dem. Når de blir 10 år og eldre er det ofte for sent å lære dem god oppførsel.

Sorry at jeg strør salt i såret...

[Gjest Gjest_hei_*]

Kjære ts, kjenner igjen situasjonen. Når galehuset tar fullstendig over er det bare en ting å gjøre: Kle på dere og gå UT. Ute gjør dere ett eller annet sammen, feks gå på butikken og kjøp melk, måk snø, plukk kongler i skogen ......

[Gjest Gjest]

Fortell meg dere andre mødre, er det bare meg som har utrolig lite konstruktive barn??

De gjør ikke noe annet enn å sloss og krangle. Når de leker så er det alltid lek som ender med at en slår seg eller den andre skal bestemme så de havner i slosskamp igjen.

Setter man dem igang med noe så er det to minutters stillhet, før de er drita leie og begynner å ødelegge.

Når de har spist opp det godteriet de orker, så er det til å mose resten i møblene MED VILJE!

Nye leker er interessante i to minutter før de brukes til å slå med eller hoppe på.

Jeg kan ikke lee meg i sofaen før de hopper på meg og spør hva jeg skal!

Går jeg på do, så henger de på døra og gnager.

De kjeder seg konsekvent hele tida, og kan overhodet ikke sitte stille. De MÅ ha stimulering av noe slag 110% hele døgnet bortsett fra når de sover. De sover gudsjelov hele natta fra 1930 til 0730.

De KAN ikke være nær hverandre uten å "poke" den andre. Når de spiser kan jeg ikke snu ryggen til før de kaster mat på hverandre og rundt i kjøkkenet.

De går i barnehage, får bare positive tilbakemeldinger der, har ingen diagnoser. Og alle sier åååååå så skjøøøøønne unger du har... neste som sier det kan FÅ dem!!

Jeg er faen meg så utslitt at jeg har lyst å selge dem!!

*utpeisa*

Lenge siden jeg har ledd så godt, håper de arver mors skrivetalent! Lykke til med smådjevlene, ta den ene og deng den andre med, så løser det seg nok.

[Gjest Gjest_trollmor_*]

Er tilhenger av mer ros enn ris, dvs at du roser det som er positivt. Sitter de fint med bordet, ros dem. <spiser de fint, ros dem, leker de fint, selv om det bare er to min, ros dem. Denne rosen må skje her og no, og på helt vanlige, forventet positiv adferd.

Pick your fights, velg hva som er viktig, og jobb aktivt med det. Gjør avtaler over korte perioder, dvs min, timer evt 1 dag. Klistremerker med premie i slutten av uken virker ikke på slike barn.

Konkretiser hva du vil at de skal gjøre, ikke bare at de skal være snill, oppføre seg ol. Ikke bruk mange ord når du gir dem beskjeder, vær konkret.

Rutiner er veldig viktig, om de vet hva som skjer videre, hva som er forventet.

Ha klare konsekvenser, si rolig feks; Vi slår ikke hverandre, ta barnet vekk og ikke snakk så mye.

Si eg vil at du skal... istedenfor du skal. Annerkjenn følelsene deres; jeg ser du er sint, men sånn har vikke lov til å oppføre oss.

Les deg opp på annerkjennende kommunikasjon.

Vi som voksne er ansvarlig for all kommunikasjon sammen med barna.

Den adferden vi vil ha mer av må vi forsterke, den adferden vi ønsker mindre av må vi ignorere i størst mulig grad.

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg føler med deg!

Sånne unger har jeg sett på nært hold, og det er utrolig slitsomt. Når du i tillegg har to som er likedan (som jeg forsto deg?) blir det jo enda verre!

Noen ganger har jeg tenkt at sånne unger burde bli satt til vedhogst. Vel, ikke fra femårsalderen da, men når de blir fjorten og er likedan så har jeg tenkt at de har for mye energi som de ikke får brukt opp. Har du noen mulighet til å la dem slite litt? Arbeide fysisk med noe som gjør dem slitne, altså. Bære ved, bygge hytte i hagen, noe sånt.

Min nevø (7 år) som bor på gård er alltid mest fornøyd og rolig når han har vært på en tomils skitur eller måkt grus en dag. Jeg tror noen unger er veldig energiske, og hvis de da går i barnehage hvor de må holde tempoet til den seineste i gruppa, så får de ikke brukt seg skikkelig. Trøsten er vel at sånne blir drivende flinke arbeidsfolk som voksne, hvis de bare får prøvd seg.

Ved matbordet: Sett dem så langt fra hverandre at de ikke når å "poke". Hvis de hiver mat så er de mette. Utvis dem fra måltidet, blir de sultne før neste så kanskje de skjønner hvorfor.

Godteri: Hvis de gnir godteri i sofaen så har de fått for mye. Gi dem halvparten neste gang. Griser de fortsatt med godteriet blir mengden halvert neste gang etter der. Ikke som straff, men godteri er kanskje best i så små mengder at de ikke har råd til å grise med det.

Problemet er jo at du ikke klarer å holde følge med energien deres. Kan du bytte til friluftsbarnehage el hvor de kan få mer utfordringer?

[Gjest Gjest_sliten_*]

Jeg føler med deg!

Sånne unger har jeg sett på nært hold, og det er utrolig slitsomt. Når du i tillegg har to som er likedan (som jeg forsto deg?) blir det jo enda verre!

Noen ganger har jeg tenkt at sånne unger burde bli satt til vedhogst. Vel, ikke fra femårsalderen da, men når de blir fjorten og er likedan så har jeg tenkt at de har for mye energi som de ikke får brukt opp. Har du noen mulighet til å la dem slite litt? Arbeide fysisk med noe som gjør dem slitne, altså. Bære ved, bygge hytte i hagen, noe sånt.

Min nevø (7 år) som bor på gård er alltid mest fornøyd og rolig når han har vært på en tomils skitur eller måkt grus en dag. Jeg tror noen unger er veldig energiske, og hvis de da går i barnehage hvor de må holde tempoet til den seineste i gruppa, så får de ikke brukt seg skikkelig. Trøsten er vel at sånne blir drivende flinke arbeidsfolk som voksne, hvis de bare får prøvd seg.

Ved matbordet: Sett dem så langt fra hverandre at de ikke når å "poke". Hvis de hiver mat så er de mette. Utvis dem fra måltidet, blir de sultne før neste så kanskje de skjønner hvorfor.

Godteri: Hvis de gnir godteri i sofaen så har de fått for mye. Gi dem halvparten neste gang. Griser de fortsatt med godteriet blir mengden halvert neste gang etter der. Ikke som straff, men godteri er kanskje best i så små mengder at de ikke har råd til å grise med det.

Problemet er jo at du ikke klarer å holde følge med energien deres. Kan du bytte til friluftsbarnehage el hvor de kan få mer utfordringer?

Tusen takk! Dette var det mest konstruktive, hyggelige og forståelsesfulle svaret jeg har fått noe sted på lenge. Det skal jeg tenke på neste gang det står i taket her... :rødme:

PPT? Tror folk virkelig at man er dum i hodet?? Vi har da VÆRT der for svingende. Og ble sett fullstendig RART på av folka som opplevde to par helt fantastisk sjarmerende lyseblå. Som krabbet rett oppi fanget, nøøøøøt oppmerksomheten, spurte og grov om ALT mulig, tegnet sååå fint alt de ble bedt om og underholdt hele kontoret i en god time. Mens jeg forsøkt å forklare dem at de egentlig er besatte av onde demoner...

[Hedda-78]

Hm. Min er bare litt over året, men jeg skjønner allerede hvor det bærer. Alle sier at han er bare "sååååå skjønn, enn gullklump og sjarmør". Mens jeg ser pøbelen som strør havregryn utover gulvet, ler når jeg sier nei, ikke er interessert i sine egne bøker, bare i å rive istykker mine bøker, knuser potteplanter med vilje osv. Jeg kan naturligvis ikke sammenligne min lille pøbelgutt med dine smådjevler, men jeg kjente meg så godt igjen i beskrivelsen av at alle andre synes de er så skjønne, mens de egenlig er noen skikkelig rabbagaster.

Og litt skummelt med et sånt "flash" av hvordan min hverdag kommer til å bli om 4 år. Jeg venter nemlig en lillebror/lillesøster, så det blir to tette pøbler her også...

[Gjest Purple Haze]

Tusen takk! Dette var det mest konstruktive, hyggelige og forståelsesfulle svaret jeg har fått noe sted på lenge. Det skal jeg tenke på neste gang det står i taket her... :rødme:

PPT? Tror folk virkelig at man er dum i hodet?? Vi har da VÆRT der for svingende. Og ble sett fullstendig RART på av folka som opplevde to par helt fantastisk sjarmerende lyseblå. Som krabbet rett oppi fanget, nøøøøøt oppmerksomheten, spurte og grov om ALT mulig, tegnet sååå fint alt de ble bedt om og underholdt hele kontoret i en god time. Mens jeg forsøkt å forklare dem at de egentlig er besatte av onde demoner...

Godt du får konstruktive svar av andre, for du framstår ikke spesielt høflig selv i svarene dine.

Det var jeg som foreslo PPT. Ganske naturlig, etter som du ikke nevner det før i dette innlegget at dere har hatt kontakt med dem allerede.

Lykke til med demonene dine.

[Gjest Gjest]

Tusen takk! Dette var det mest konstruktive, hyggelige og forståelsesfulle svaret jeg har fått noe sted på lenge. Det skal jeg tenke på neste gang det står i taket her... :rødme:

PPT? Tror folk virkelig at man er dum i hodet?? Vi har da VÆRT der for svingende. Og ble sett fullstendig RART på av folka som opplevde to par helt fantastisk sjarmerende lyseblå. Som krabbet rett oppi fanget, nøøøøøt oppmerksomheten, spurte og grov om ALT mulig, tegnet sååå fint alt de ble bedt om og underholdt hele kontoret i en god time. Mens jeg forsøkt å forklare dem at de egentlig er besatte av onde demoner...

Hehe. Høres ut som noen intelligente demoner. Slapp av, det går nok over. Vi har også to gutter på 4 og 5 år. De kan krangle som hund og katt, men også være veldig sammensveiset og leke godt ilag. Har heldigvis ikke opplevd at noen av ungene har kastet mat. Da hadde jeg klikket.

Men jeg hsr opplevd at min eldste sønn (som nå er tenåring), snudde rompa mot meg og feis meg midt i ansiktet MENS vi var på besøk hos ei godt voksen dame han aldri hadde truffet før. Han var vel 5-6 år da. Hadde aldri gjort det før og iallefall ikke siden. Jeg var så flau at jeg ville ha forsvunnet på flekken. Aner ikke hva som fikk han til å gjøre det. Dama tenkte jo sitt og jeg fikk vel stempel som en udugelig mor, hoho. Ikke så rart. Unger er virkelig uforutsigbare. Godt man kan le av det senere.

[Gjest tm]

Hva utfordringer får guttene dine i hverdagen? Etter dere kommer hjem? Regner med at de er i barnehagen størstedelen av dagen og dine problemer oppstår når dere kommer hjem?

Hvordan oppfører de seg nå andre passer dem?

Hva gjør at noe virker hos andre, men ikke hos dere?

Jeg hadde bedt om å få veiledning i barnehagen. De kjenner dere og barnet. De har observert deres måte å samtale med barnet, hvordan dere møter barnet og hva samspill dere har sammen.

Det er vanskelig her for oss og gi deg råd når vi ikke vet hvordan du/dere påvirker deres barn

Jeg hadde absolutt gått i meg selv for å finne ut av deres problem. Det finnes ingen mirakelkur for å få veloppdradde barn. Man høster det man sår.

Andre barn har igjen et stort behov for å bevege seg, de har maur inni seg og må få disse ut på en eller annen måte.

Søk råd hos noen som kjenner dere, og da vil jeg si at barnehagen er det nærmeste.

[Gjest Gjest]

Når du har dem, har de vært i barnehagen hele dagen, og er sikkert fulle av inntrykk og ganske slitne, og da blir det lett gnisninger når to gutter på 4-5 år skal forholde seg til en på samme nivå av diplomatisk utvikling. Er de trøtte, blir det så mye lettere å være litt infam og more seg med å få negative ting til å skje og terge opp de rundt seg, enn å forsøke å få noe positivt ut av resten av dagen. Og så er det helg, avbrekk fra hverdagen, og tomrom i aktivitetsplanen, eneste tilgjengelige lekekamerat er en annen lite rabagast, og så har du det gående. I barnehagen har de ikke bare hverandre å bryne seg på, men valgfrie lekekamerater og større aktivitetstilbud og pedagogiske voksne.

Det som funker på barn her (3 søsken jeg passer) er å være i forkant og legge inn aktiviteter som glir greit, f.eks lesing/boktitting med ett barn på hver side, spille et spill de mestrer sammen med dem, bake litt, putte dem i badekaret, mm. Overlater du dem til seg selv, vil de fly i tottene på hverandre. De kan sikkert lære å ikke gjøre det så ofte, men da må du henge over dem og bryte inn hver gang du ser at the evil eye kommer frem i en av dem og konflikter oppstår. Over lang tid. Det er selvsagt lurt, men du må også ha en haug med triks for å få fred der og da. Snakk med dem om konfliktløsning, hvordan man kan gjøre når andre irriterer en eller har en leke vi vil ha, hvordan vi kan foreslå noe, hvordan vi kan svare på en forespørsel osv.

Guttene dine er irritable, og å utagere og kreve underholdning er deres måte å håndtere det på. Forsøk å gi dem flere strenger å spille på

[la Flaca]

Jeg tror det du beskriver er et typisk "to tette"-problem. De trekker opp hverandre, og den eldste havner på samme nivå som den yngste. To barn på 4 og 5 år blir 3 år i hodet når de er sammen, det har jeg sett mange ganger. (Har to tette selv)

Men jeg nekter å tro at du har gjort alt, for da hadde du ikke opplevd de situasjonene du beskriver til stadighet. Hvis de erter hverandre fysisk ved bordet så sitter de for nærme hverandre, hvis de krangler hele tiden så skal de ikke få være sammen. Vi har hatt dager i strekk da ungene ikke har fått lov til å leke sammen i det hele tatt, fordi de har vært så destruktive. En sånn "karantene" har fått dem til å sette pris på hverandre igjen og oppføre seg sivilisert. Det er noe med det at ting må få konsekvenser, som betyr noe for ungene. Og man behøver ikke kjefte heller. Hvis man i tillegg pøser på med skryt for alt som er bra (selv om det er selvfølgeligheter) så kommer man veldig langt med det altså.