Hva hadde du svart?

[Gjest popkorn]

Jeg har vært arbeidsledig i 10 mnd nå.. synes du det er lenge? Jeg får helt angst når jeg tenker på at jeg må svare for meg i et intervju, fordi jeg har ikek noe svar annet enn at jeg har vært redd og arbeidssky for ny jobb og nye folk. Men nå må jeg ut og finne jobb for jeg orker bare ikke sitte i denne depresjonen og redselen lenger.

Men denne perioden med hull i cv har tatt helt knekken på meg. Jeg frykter enhver intervju situasjon. Hva kan jeg svare liksom.. jeg har jo ikke noe svar..

Har du noe hjelp til meg?

Tusen takk for ethvert svar.

[Gjest Gjest]

I disse finanskrisetider og der mange bedrifter søker ut fordi de er forpliktet til det, men egentlig satser på internt opprykk, har jeg opplevd at det har vært en tid der det er mange søkere pr stilling ledig.

Jeg er helt klart kompatibel til denne jobben og vil kunne bidra mye for deres bedrift, jeg tror dere har mye å tjene på å satse på meg

[Gjest Syrin_Ulven]

Har vært arbeidsledig i nesten 11 mnd eg. Stresser ikkje pga det.. Det har ikkje vært noen ledige jobber som har passet så langt, og da er det lite man kan gjøre enn å vente til den rette jobben blir ledig.

[Gjest popkorn]

ja det er vel like lenge som meg omtrent det ja. Men hva kommer du til å si i et intervju da? Når de spør hva du har gjort i denne tida?

Har du noen høy utdannelse eller noe slikt? Det har ikke jeg..

[Gjest Iah]

Har vært arbeidsledig i nesten 11 mnd eg. Stresser ikkje pga det.. Det har ikkje vært noen ledige jobber som har passet så langt, og da er det lite man kan gjøre enn å vente til den rette jobben blir ledig.

Eller man kan ta en jobb mens man venter. Selv om den kanskje ikke er særlig relevant i forhold til utdannelse osv.

[Gjest Syrin_Ulven]

ja det er vel like lenge som meg omtrent det ja. Men hva kommer du til å si i et intervju da? Når de spør hva du har gjort i denne tida?

Har du noen høy utdannelse eller noe slikt? Det har ikke jeg..

Nei, eg har egentlig ingen utdannelse i det heile. Mangler fagbrev. Kommer til å si det som det er, at eg ikkje har funnet ein jobb som har vært passende.

Eller man kan ta en jobb mens man venter. Selv om den kanskje ikke er særlig relevant i forhold til utdannelse osv.

Skulle tatt fagbrevet egentlig, så derfor lot eg være å se etter jobb, men det har ikkje blitt noe av foreløpig, så nå leter eg.. Men de eineste eg har sett de siste mnd som ha vært ledige, krever ein viss utdanning eller erfaring eller bil lappen (helse personell, politi, rektorer, butikksjefer, sjåfører etc). Såg ein som ikkje krevde noe spesielt, men den hadde nok ikkje passet. Arrestforvalter elns, neitakk. Vil ikkje passe på folk som havner i fyllearresten, og bli spytta på/spydd på/slått eller andre ting fra fyllesvina som blir arrestert.

[Gjest popkorn]

men vil ikke å si det, gi et dårlig inntrykk på et intervju da?

Har hørt at hull i cv'n er det verste som finnes. og jeg har jo et nå på nesten et år.. pluss at jeg har 4 år vekk fra arb.livet fordi jeg var deprimert og under behandling. Men det er cirka 4 år siden.. men allikevel.

[Gjest Gjest]

jo lenger du venter, jo lenger blir det hullet i CV'en din. og du kan jo ikke være arbeidsledig for alltid? få fingern ut og søk på jobber. unngå lengre hull i CV'en. hvis du ikke får jobb med det første, har du iallefall PRØVD. det er bedre enn å ikke prøve engang. hvis de spør om hullet i CV'en, si du har hatt behov for en tenkepause, et avbrekk. og at du ikke har visst helt hva du ville. men at du nå har komt deg, og ønsker å komme ut i jobb og er klar for å jobbe hardt for å vise at du er god

det er også bedre å ha en jobb som gjerne ikke er HELT perfekt for deg, frem til du finner drømmejobben. hvis du får en god referanse fra denne eventuelle ikke helt perfekte jobben, er den gull verdt når du senere søker drømmejobben, og de ser at selv om du var "slapp" og ikke jobbet en periode, så har det ingenting med arbeidsinsatsen å gjøre.

lykke til!

[Gjest Gjest]

Syrin Ulven:

Jeg jobber med bemanning og rekruttering. Jeg sitter daglig i intervju med folk og er kobling mellom en del bedrifter og jobbsøkere.

Fakta. Får jeg inn en bedriftsleder med høy kompetanse erfaring og lang utanning, forstår jeg når han sier han han ennå ikke har funnet en passende jobb etter 11 mnd.

Får jeg inn en som sier " Nei, eg har egentlig ingen utdannelse i det heile. Mangler fagbrev. Kommer til å si det som det er, at eg ikkje har funnet ein jobb som har vært passende". Så må jeg innrømme at din søknad havner nederst i bunken.

Jeg har utrolig mange søkere å velge mellom i dag, til en hver jobb, dyktige folk. En slik holding fra en uten særlig utdannelse, som har gått arbeidsledig fordi ikke passende jobb har dukket opp og ikke engang har prioritert å fullføre fagbrevet sitt i arbeidsledighetsperioden...

Farvel.

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Nei, eg har egentlig ingen utdannelse i det heile. Mangler fagbrev. Kommer til å si det som det er, at eg ikkje har funnet ein jobb som har vært passende.

Noe sier meg at du neppe finner noe heller.

Hvis du har null utdannelse og null papirer på realkompetanse, så er du i markedet for de jobbene hvor arbeidsgiver ikke forventer annet av deg enn at du er motivert nok til å møte på jobb og gjøre en dugelig innsats.

Her snakker vi altså kassa på supern, hyppe pølser på veikroa, svinge svaber og mopp hos det lokale næringsliv og tilsvarende.

Dersom det på 11 måneder ikke har dukket opp noe "passende", så tillater jeg meg å spørre: Har du søkt på noe som helst, eller er alle jobbene i ditt kompetansesjikt under din verdighet?

Det skumle i ditt tilfelle er jo at det ene punktet arbeidsgiver ser etter når det gjelder jobber som er aktuelle for deg, er at du kommer deg opp om morgenen, og gjør en innsats. Selv på det punktet i CV-en virker det som du scorer en bunnsolid null.

Håper for din del det er noe mer bakenforliggende som kan forklare jobbsituasjonen enn at det "bare ikke har passet seg sånn".

[Gjest popkorn]

Til du som jobber i bemanning: JEg har fagbrev i barne og ungdomsarbeider, men er 10 mnd forrige jobb..

Hva hadde du tenkt om det?

Jeg har vært så redd for å feile og så redd for nye ting at jeg bare forsvant helt fra samfunnet. Men innser nå at jeg bare må ta et skritt ut for å få meg jobb.. Det er enormt vanskelig for meg men jeg må jo!!

Men jeg føler ikke at jeg kan si dette til en intervjuer.. (Jeg skal til et bemanningsbyrå forresten) at jeg ikke har turt og vært aktiv arb.søker osv.. Hva skal jeg si liksom.. Jeg aner ikke.

Er så rådvill og lei.. Hadde en stor krangel med moren min idag om at jeg måtte skjerpe meg og ikke være så redd og pysete. Men jeg får abre ikek samlet motet for jeg frykter sånn at de kommer til å se dumt på meg når jeg ikke har noe svar å gi dem ang. dette hullet på min cv.

Jeg står sånn fast og det er veldig veldig vondt for meg. Jeg gråter hele tiden og bråvåkner om natta og får ikke ro..

[Gjest popkorn]

Hvis noen andre har noen råd så blir jeg veldig takknemlig!! Trenger dere her nå.

[Gjest Gjest]

Hvis noen andre har noen råd så blir jeg veldig takknemlig!! Trenger dere her nå.

Drit i personen fra rekruteringsbyrået! Er mange spesielle folk innenfor den bransjen der, men mange hyggelige også, for all del. Jeg liker i utgangspunktet ikke vikarbyråer, eller "hallikere" som jeg kaller dem. Men noen ganger må man krype til korset, som i disse trange tider, da er hallikerne gode å ha. Er bare å trappe opp, svare på noen spørsmål, og de finner ofte en jobb til deg, om du fremstår som allright da. Da kan du få jobb uten å ha skrevet en søknad, og det er jo digg.

Men synes det er mye "hysteri" i dagens arbeidsmarked. Har et kort oppdrag nå, på 2 mnd, for å få det måtte jeg gjennom 2 intervjuer og refferansesjekking. HALLO??? Er man så redd for feilansettelser? Hva skjer med oss mennesker i dag? Vi stoler så lite på andre mennesker, at alt skal etterforskes ned til den minste detalj? Tenk bare 15-20 år tilbake, kunne bare skrive en søknad, og vips så fikk man jobb. I dag skal man jo nesten innlegges på røntgenavdeligen, slik at de kan scanne hjernen din, for å se hvor mange hjerneceller du har, hva du egentlig tenker. Ikke nok med det, snart må du vel avlegge DNA-test, slik at de kan finne ut om du tilhører et intelligent gen eller at du er mindre intelligent. Dvs, jo mer intelligent, jo dyktigere er du sikkert i jobben...Yeah right! Dagens arbeidsmarked er jo blitt rene etterforskingsprosjektet. Hva med om vikarbyråene begynte å skifte navn til "detektivene", eller "jobbkripos"...

[Gjest Gjest]

Drit i personen fra rekruteringsbyrået! Er mange spesielle folk innenfor den bransjen der, men mange hyggelige også, for all del. Jeg liker i utgangspunktet ikke vikarbyråer, eller "hallikere" som jeg kaller dem. Men noen ganger må man krype til korset, som i disse trange tider, da er hallikerne gode å ha. Er bare å trappe opp, svare på noen spørsmål, og de finner ofte en jobb til deg, om du fremstår som allright da. Da kan du få jobb uten å ha skrevet en søknad, og det er jo digg.

Men synes det er mye "hysteri" i dagens arbeidsmarked. Har et kort oppdrag nå, på 2 mnd, for å få det måtte jeg gjennom 2 intervjuer og refferansesjekking. HALLO??? Er man så redd for feilansettelser? Hva skjer med oss mennesker i dag? Vi stoler så lite på andre mennesker, at alt skal etterforskes ned til den minste detalj? Tenk bare 15-20 år tilbake, kunne bare skrive en søknad, og vips så fikk man jobb. I dag skal man jo nesten innlegges på røntgenavdeligen, slik at de kan scanne hjernen din, for å se hvor mange hjerneceller du har, hva du egentlig tenker. Ikke nok med det, snart må du vel avlegge DNA-test, slik at de kan finne ut om du tilhører et intelligent gen eller at du er mindre intelligent. Dvs, jo mer intelligent, jo dyktigere er du sikkert i jobben...Yeah right! Dagens arbeidsmarked er jo blitt rene etterforskingsprosjektet. Hva med om vikarbyråene begynte å skifte navn til "detektivene", eller "jobbkripos"...

ENIG me deg!