Vanlig å sove sammen med større unger?

[Gjest Gjest_Silje_*]

Jeg er samboer med en som i vår fikk hovedomsorgen for en gutt på 9 år. Vi har det veldig fint sammen og jeg er blitt glad i hans sønn (så det er sagt). Men: sovesituasjonen er jeg absolutt ikke fornøyd med og det er iferd med å ødelegge forholdet mellom min samboer og meg. De bruker å legge seg samtidig i guttens seng i 20.30 tiden så jeg sitter enten alene hver kveld eller så drar jeg og besøker venner. Ikke den beste medisinen for et kjæresteforhold for meg ihvertfall

[Gjest imli]

Jeg sover også veldig dårlig med unger i senga. Nå ligger ofte babyen på 2 mnd sammen med meg. 1,5-åringen vil ikke sove i senga vår, da skal han bare leke og tulle. Dessuten sover han kjempeurolig, jeg ville aldri fått sovet noe særlig med ham ved siden av meg. Han trives godt og er trygg i egen seng.

Jeg synes også folk får gjøre det slik de trives med, men det går en grense et sted. En eller annen gang må det ta slutt, og det er vel greit å ikke behandle ungene som babyer til de går på ungdomsskolen. Jeg ville i alle fall aldri i livet ha sovet hos mine foreldre da jeg var tenåring. Synes det virker veldig rart... Er virkelig dagens tenåringer så uselvstendige?

[Furstina]

Våra barn får som regel inte sova i vår säng. Visst händer det att någon av dem kommer upp vid 5 tiden, då är det OK så nära morgonen.

Men som regel ska de sova i egen säng för att alla ska kunna få sova bra.

[Gjest imli]

Jeg er samboer med en som i vår fikk hovedomsorgen for en gutt på 9 år. Vi har det veldig fint sammen og jeg er blitt glad i hans sønn (så det er sagt). Men: sovesituasjonen er jeg absolutt ikke fornøyd med og det er iferd med å ødelegge forholdet mellom min samboer og meg. De bruker å legge seg samtidig i guttens seng i 20.30 tiden så jeg sitter enten alene hver kveld eller så drar jeg og besøker venner. Ikke den beste medisinen for et kjæresteforhold for meg ihvertfall

Huff, det høres i alle fall ikke gøy ut

Synes ikke det høres ut som et sunt far/sønn-forhold.

[Gjest Gjest_Silje_*]

Huff, det høres i alle fall ikke gøy ut

Synes ikke det høres ut som et sunt far/sønn-forhold.

Takk for sympati. Det er ikke særlig festlig nei, og jeg tror heller ikke gutten har godt av dette. Men jeg føler jeg kjemper mot vindmøller her, har tatt det opp maaange ganger men det ser ut som om det er slik det blir i uoverskuerlig fremtid

[Gjest Gjest]

Synes det virker veldig rart... Er virkelig dagens tenåringer så uselvstendige?

Strengt tatt var det vel mer vanlig å sove i samme seng som foreldrene sine før i tiden.

[Gjest imli]

Strengt tatt var det vel mer vanlig å sove i samme seng som foreldrene sine før i tiden.

Ikke som tenåring. Det var gjerne slik at søsken sov i samme seng, ikke i foreldresenga.

[Leanne]

Synes det er rart at barna skal få sove i sengen og mannen må sove et annet sted sånn på helt vanlige dager...

Er barna veldig syke og må overvåkes er jo dette et unntak..

Hos oss sover barna i egne senger, men gutten på 2,5 kommer ofte en gang i løpet av natta og kryper tett inntil meg.. Merker ikke at han kommer, men våkner om morgenen med armene hans rundt meg. Er bare koselig det Eldste jenta på 5 har aldri klart å sove i vår seng, hun snur seg rundt 1000000 ganger i løpet av en natt. Hun kan godt finne på å ligge på tvers i senga med hodet nesten utenfor og bena opp etter veggen.

[Gjest salma]

Jeg synes også folk får gjøre det slik de trives med, men det går en grense et sted. En eller annen gang må det ta slutt, og det er vel greit å ikke behandle ungene som babyer til de går på ungdomsskolen. Jeg ville i alle fall aldri i livet ha sovet hos mine foreldre da jeg var tenåring. Synes det virker veldig rart... Er virkelig dagens tenåringer så uselvstendige?

Kunne godt finne på å stjele pappas seng om han var bortreist som 18-åring også, jeg Senga er jo kjempestor, og så lå mamma og jeg og pludret og leste bøker og løste kryssord om kvelden.

Uselvstendig? Hadde da bodd hjemmefra i tre år og hadde selv ansvar for eget hushold og egen økonomi.

Er ikke helt enig i at dette har noe med å være uselvstendig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal ha behov for å definere andre menneskers grenser. Jeg tror for øvrig jeg kan leve med å være sær i andres øyne på akkurat dette området. For VI syns det er kjempekoselig!

[Gjest annemor30]

Jeg regner med at denne var til meg... ( i alle fall traff den meg, og provoserte meg kraftig!)

Så du mener altså at barn på ungdomsskolen er litt i eldste laget til å behøve nattlig tilsyn når de er syke?

Ok, hva hvis jeg sier at det ene barnet har kraftig astma, og må overvåkes 24/7 når hun er syk...

Hva hvis jeg sier at det andre barnet får feberfantasier med en gang temperaturen kryper over 38,5, og begynner å gå i søvne... gjerne ut i snø eller regn...

Hva hvis jeg i tillegg sier at jeg har revmatisme, og det å ligge på madrass på gulvet inne hos dem gjør at jeg får sterke smerter i dagesvis etterpå...

Er det DA greit at de sover inne hos meg selv om de er "litt i eldste laget"?

Eller er det bedre at jeg sitter på en stol inne hos dem hele natten for å gi dem de tilsynet de behøver?

Eller kanskje jeg burde sette på vekkerklokken på hvert 15. minutt, slik at jeg kan stå opp av min egen seng, sjekke til dem, og legge meg igjen i 15 minutter...?

At de ligger inne hos meg når de er syke, er nemmelig eneste måten at jeg skal kunne ha tilsyn med dem, og likevel ha muligheten til å få slappet av litt.

Overvåkes sier du.. Da skal du jo være våken og passe på h*n dà? Hvis barnet er så dårlig at det trenger døgn tilsyn ville jeg kontaktet lege jeg. Når s.influensan herjet her i huset var vi oppe hver 2. time og så til barna.. på med alarm.. Vi har 4 barn og de sover i egen seng hver natt. Er de redde eller ahr mareritt eller tordenvær så er senga stappfull men det hører til sjeldenheten her.. sengekos har i på morgenkvisten i helgene vi.. sang, latter og lesing av bok

[Gjest salma]

Overvåkes sier du.. Da skal du jo være våken og passe på h*n dà? Hvis barnet er så dårlig at det trenger døgn tilsyn ville jeg kontaktet lege jeg. Når s.influensan herjet her i huset var vi oppe hver 2. time og så til barna.. på med alarm.. Vi har 4 barn og de sover i egen seng hver natt. Er de redde eller ahr mareritt eller tordenvær så er senga stappfull men det hører til sjeldenheten her.. sengekos har i på morgenkvisten i helgene vi.. sang, latter og lesing av bok

Så fint at dere har funnet ut hva som fungerer for dere

Regner med dere likevel kan respektere at andre kan foretrekke andre løsninger i sine liv. Jeg syns denne morens resonnement hørtes fornuftig ut, jeg.

[Gjest Gjest #4]

Overvåkes sier du.. Da skal du jo være våken og passe på h*n dà? Hvis barnet er så dårlig at det trenger døgn tilsyn ville jeg kontaktet lege jeg.

Og hvem sier at jeg ikke er våken når barnet ligger ved siden av meg i senga?

Hvile er ikke det samme som å sove skjønner du.

Og det er derfor barnet må overvåkes 24/7 når hun er syk... fordi at vi skal kunne reise på sykehuset med en gang det blir nødvendig.

Reiser vi inn for tidlig, blir vi bare sendt hjem igjen med beskjed om å komme tilbake hvis hun blir verre (vi bor 3 minutter unna).

Og takk til Salma som respekterer at vi har funnet en løsning som fungerer for oss, til tross for at enkelte her mener at hvor mye tilsyn et barn trenger ved sykdom er aldersbetinget...

[2010]

på en alder av 13 kunne jeg gå ned i foreldresenga, hvis jeg hadde mareritt eller hvis det tordnet. (jeg lå da med bena mot ansiktet deres). pappa likte det dårlig i og med at det ble trangt, jeg følte megegoistisk, men var så redd at jeg ikke turte å sove alene....

Jeg har vert oppvokst med å sove i samme seng som søsken og tanter osv. i og med at jeg "bodde" hos tanten min med jevnaldre søskenbarn. Onkel hadde reise jobb å tante er redd av seg. Det var mest hun som ville at vi skulle sove nede med henne.

Føler faktisk at det er litt av grunnen til at hun har vert som en eksta mor for meg for da følte jeg med trygg...

Så det kan faktisk komme noe positivt utav det:p

[Gjest jeanett :)]

hei dumt å legge slik på face. hehe..

jeg sov i senga til mamma jevnt,

men det er ikke noe jeg ønsker for meg og mine barn.

vi sover urolig med flere i senga.

mine er 3 og 4 år. og det er kun hun lille som har kommet inn ett par netter når hun var syk.

jeg er singel nå,men det betyr ikke at jeg vil ha ungene der.

og når jeg hadde kjæreste ville jeg ha et privat liv :D

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke at man skal ha en grunn for å sove sammen med sine egne barn...

Jeg sover sammen med datteren min hver eneste natt, hun er snart 10, har eget rom og egen seng. Men sover hos meg. Jeg er og har alltid vært alenemamma, og av eget valg også singel. Håper hun fortsetter å sove hos meg i mange år til. Det er så koselig og morsomt. Noen av de morsomste stundene har vi når vi våkner om morningen og de kveldene vi legger oss samtidig.

Jeg må si jeg er lei av samfunnets oppfatning av hva som er normalt og ikke. Jeg har blitt stemplet som unormal hele mitt liv bare fordi jeg aldri har villet leve slik som "alle" andre gjør og slik som samfunnet forventer at jeg skal leve.

Har fått masse rykter på meg, stygge blikk, ja til og med barnevernet har vært etter meg fordi jeg lever utradisjonelt.

Det blir rett og slett for vanskelig for folk flest å forholde seg til at man velger å kjøre sitt eget løp utifra hva som er best for enn selv.

Hva så om man sover med barna sine? Gi meg en eneste rimelig god grunn til at dette er galt. Om man leter i en million år etter en grunn som er vesentlig, kommer man aldri til å finne den. Uvesentlig, ja jøss, her fins mange grunner. Men det vesentlige for være barn er å føle seg trygge og elsket, alt annet blir uvesentlig.

Hilsen en mamma som sover sammen med sin mamma i ny og ne.

[Chiyo]

Jeg har noen bekjente som oppdaterer litt over gjennomsnittet i statusfeltet på Facebook. Disse vennene skriver ofte på kvelden "skal snart legge seg inntil de herlige barna sine", "med 2 unger i senga, hvor skal X sove?" (X=mannen), "gleder meg til å legge meg og sove sammen med jenta mi" o.l. Ungene til disse bekjente er i alderen 3, 6 og 12 år. Jeg bare lurer på om det er veldig vanlig å sove sammen om natta når barna er såpass store?

Sov alltid i senga til mamma når jeg var liten. Er 19 nå, men bor hjemme og det hender at når pappa er bortreist at mamma spørr om jeg har lyst å sove på hans side av senga (sikkert fordi hun føler seg litt ensom). Men er så glad i min egen seg at jeg sier som oftest nei :gjeiper: Jeg er jo stor jente nå!

[FireFairy]

Jeg kommer ikke til å la ungene mine sove i senga vår hver natt. Til og begynne med når de har mareritt eller er syke ja, men etterhvert må de lære seg å ha dårlige drømmer uten å krype opp i senga til mor og far. Har en 11-åring som aldri kommer i senga vår lengre, og det synes jeg er herlig. Jeg sover utrolig dårlig med barn i senga, og synes h*n begynner å bli for stor til å sove i senga vår også. Har h*n mareritt, følger en av oss voksne ungen tilbake på rommet, prater litt til h*n roer seg før vi går og legger oss i senga vår. Er over et år siden h*n kom inn til oss på natta.

Når resten av barna blir større, så kan de ligge hos oss ved mareritt eller om de er syke, men det skjer ikke hver dag. Da får de heller komme og kose litt om morgenen i helgene og sånn.

Sånn gjør vi det her, hva andre gjør er helt opp til de. Jeg dømmer ingen fordi om de har andre meninger enn jeg.

[MissCoverdale]

Jeg regner med at denne var til meg... ( i alle fall traff den meg, og provoserte meg kraftig!)

Så du mener altså at barn på ungdomsskolen er litt i eldste laget til å behøve nattlig tilsyn når de er syke?

Ok, hva hvis jeg sier at det ene barnet har kraftig astma, og må overvåkes 24/7 når hun er syk...

Hva hvis jeg sier at det andre barnet får feberfantasier med en gang temperaturen kryper over 38,5, og begynner å gå i søvne... gjerne ut i snø eller regn...

Hva hvis jeg i tillegg sier at jeg har revmatisme, og det å ligge på madrass på gulvet inne hos dem gjør at jeg får sterke smerter i dagesvis etterpå...

Er det DA greit at de sover inne hos meg selv om de er "litt i eldste laget"?

Eller er det bedre at jeg sitter på en stol inne hos dem hele natten for å gi dem de tilsynet de behøver?

Eller kanskje jeg burde sette på vekkerklokken på hvert 15. minutt, slik at jeg kan stå opp av min egen seng, sjekke til dem, og legge meg igjen i 15 minutter...?

At de ligger inne hos meg når de er syke, er nemmelig eneste måten at jeg skal kunne ha tilsyn med dem, og likevel ha muligheten til å få slappet av litt.

Jeg skrev da virkelig forkjølelse, influensa o.l. Det var en grunn til at jeg påpekte slik "lett" sykdom. At den ene har kraftig astma og den andre kan finne på å gå ut av huset i søvne kan ikke sidestilles med tett nese og litt feber(for dem som IKKE går i søvne). Jeg har heller ikke skrevet noe om at du skal ligge på madrass på rommet deres, da det for meg er det samme som at de sover i din seng.

JEG synes at når barna blir tenåringer, så er det på tide å begynne å løsrive seg litt fra foreldrene. Det betyr ikke at jeg ikke respekterer andres valg, så lenge det ikke går ut over barns utvikling.