Vanlig å sove sammen med større unger?

[Rime]

Jeg har noen bekjente som oppdaterer litt over gjennomsnittet i statusfeltet på Facebook. Disse vennene skriver ofte på kvelden "skal snart legge seg inntil de herlige barna sine", "med 2 unger i senga, hvor skal X sove?" (X=mannen), "gleder meg til å legge meg og sove sammen med jenta mi" o.l. Ungene til disse bekjente er i alderen 3, 6 og 12 år. Jeg bare lurer på om det er veldig vanlig å sove sammen om natta når barna er såpass store?

[Gjest Marlo]

Söstra mi kunne finne på å krype opp i senga til våre foreldre i en alder av 13 år. Hun er da helt normal i dag

Hendte ofte at vi alle sov i samme seng når mamma eller pappa var bortreist t.ex.

[Rime]

Söstra mi kunne finne på å krype opp i senga til våre foreldre i en alder av 13 år. Hun er da helt normal i dag

Hendte ofte at vi alle sov i samme seng når mamma eller pappa var bortreist t.ex.

Det skjønner jeg :D men virker som dette er hver kveld nesten. Min unge er bare halvannet år nå, så vet ikke åssen det er med større unger...

[Gjest Gjest]

Barna kunne godt spørre om å sove inne hos meg fram til de var 8-10 år (når mannen var borte), fordi "mammas seng er mye bedre enn min", men de sov ikke inntil meg da...

Nå er de 13 og 14, og sover hos meg kun når jeg sier de skal det, og det sier jeg bare hvis de er syke og behøver tilsyn om natten.

[Colargol]

Kan huske å ha sovet i samme seng som mamma når pappa var borte med jobben -men har nesten aldri sovet alene med pappa (han snorker!!) Har vel ikke gjort det etter fylte elleve-tolv, men har jo sovet i samme seng som mamma eller søster når vi er på hotell og jeg kunne nok sovet i seng med pappa også om vi var ute på reise og ikke fikk to senger/rom.

Men helt ærlig så snorker både mamma og pappa, og når jeg er hjemme på besøk så kan jeg få fnatt av bare det å sove i naborommet! Med egen barn så ville jeg tenkt at det var naturlig at de fikk lov til å sove med meg/oss frem til 10-årsalderen. Barn kan jo være syke og trenge tilsyn eller få mareritt og synes det er skummelt å sove alene -da synes jeg det er helt ok.

Synes forsåvidt ikke at det er noe galt i det å sove i samme seng, men likevel så er det jo litt merkelig om dette skjer daglig når ungene begynner å bli ungdom. Det handler jo litt om foreldrenes sexliv også -hvordan kan de ha et når de aldri sover alene?

Endret 18. november 2009 av Colargol

[kontorstol]

Jeg og min bror sov alltid i senga til mamma og pappa om en av de var borte. Vi byttet på og holdt nøye regnskap over hvem av oss som skulle sove der. Husker ikke når vi sluttet men vi var ikke småunger. Vi lå ikke inntil da..

Endret 18. november 2009 av kontorstol

[Gjest Gjest]

Sov vel en enskild gang sammen med mamma når jeg var liten (under 3 år). Mine barn sover ikke sammen med meg så sant de ikke er veldig syke.

Min eks (ikke far) sover sammen med sine barn fortsatt, og de er på mellomtrinnet.

[Gjest Gjest]

Er det bare jeg som reagerer på at hun legger slik ut på facebook? Noe så flaut for ungene, og totalt uintressant for resten av verden...

[Rime]

Er det bare jeg som reagerer på at hun legger slik ut på facebook? Noe så flaut for ungene, og totalt uintressant for resten av verden...

Hun ene annonserer det meste på facebook, inkl om hun er løs i magen eller ikke

[Gjest imli]

jeg mener det er en vesentlig forskjell på å la ungene sove i foreldresenga ved mareritt, sykdom, bortreist far e.el, og å sove der til vanlig...

[MissCoverdale]

Synes det virker litt spesielt med 13-14åringer i seng med mamma og/eller pappa. Til og med når foreldre er bortreist, eller de er syke (altså forkjølet/influensa o.l). Da er de faktisk på ungdomskolen, og det blir litt i eldste laget.

Opp til 10 år virker som en "normal" alder.

Meg og mine søstre pleide aldri å gjøre det, men husker vi krøp opp i sengen deres lørdag- og søndagsmorgen frem til vi var 10-11.

[Gjest salma]

jeg mener det er en vesentlig forskjell på å la ungene sove i foreldresenga ved mareritt, sykdom, bortreist far e.el, og å sove der til vanlig...

Hehe. Mine barn sover alltid i min seng når far er ute på jobbreiser. Denne gangen varer jobbreisen i nær 3 mnd, og vi hjemme sover søtt sammen hver eneste natt. Er så koselig, atte. Yngste er 2,5, eldste er 11.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Synes det virker litt spesielt med 13-14åringer i seng med mamma og/eller pappa. Til og med når foreldre er bortreist, eller de er syke (altså forkjølet/influensa o.l). Da er de faktisk på ungdomskolen, og det blir litt i eldste laget.

Opp til 10 år virker som en "normal" alder.

Meg og mine søstre pleide aldri å gjøre det, men husker vi krøp opp i sengen deres lørdag- og søndagsmorgen frem til vi var 10-11.

Hvorfor er det spesiellt? Når den ene forelderen er bortreist er jo halve senga ledig, så da spiller det vel ikke noen rolle om barnet som sover der er 3,15 eller 20 år? Hvis forelderen ikke har noe i mot det, og barnet vil sove der så skjønner jeg ikke helt problemet... :klø:

Jeg sov hos foreldrene mine av og til frem til jeg var 12-13, etter det sov jeg der hvis det var en spesiell grunn. F.eks at jeg fant en eddekopp i senga mi eller noe. For meg handlet det mye om tryggheten. Ikke at jeg var redd eller noe sånt på mitt eget rom, men det er veldig godt å ikke sove alene bestandig. Foreldrene mine hadde ikke noe i mot at jeg sov der, og jeg fikk spørsmål om det selv etter jeg hadde blitt for stor

[Cata]

Synes også 10 år høres ut som en normal alder for å slutte med å sove i foreldrenes seng. Selv sluttet jeg da jeg var 6-7 år og endelig fikk eget rom. Vi hadde plassmangel de første årene så jeg måtte sove på mine foreldres soverom - riktignok i egen seng. (Innser at de to setningene ikke henger helt på greip, for jeg sov jo faktisk ikke i deres seng men rommet var såpass lite at sengene sto ganske tett.)

Etter det var det ikke noe tema. Jeg var lykkelig fordi jeg hadde fått mitt eget krypinn, og jeg kan tenke meg mine foreldre var glad for å få ha soverommet i fred.

Når jeg tenker etter så sov jeg heller ikke inne på deres rom om jeg var syk. Jeg ville sove i egen seng. Husker at en gang jeg var skikkelig dårlig pga. influensa så ble det til at min mor lå på madrass på gulvet inne på mitt rom for jeg ville ikke flytte inn på deres rom og hun ville ikke la meg ligge uten tilsyn....

Endret 18. november 2009 av Cata

[Gjest Gjest]

Hvorfor er folk så opptatt av hva som er "vanlig"? Hvis disse menneskene trives med ordningen sin så kan det vel være det samme hva alle andre gjør.

[Gjest Gjest]

Jeg og min bror sov alltid i senga til mamma og pappa om en av de var borte. Vi byttet på og holdt nøye regnskap over hvem av oss som skulle sove der.

Dette gjør barna mine også

Forøvrig er jeg enig med siste gjest at en hver må få gjøre det de trives med. Er mer skeptisk til at det legges ut på facebook. Det er lett å glemme at våre barn også har et personvern som skal ivaretas. Altfor mange foreldre er ukritiske i så måte.

[Gjest Gjest #4]

Synes det virker litt spesielt med 13-14åringer i seng med mamma og/eller pappa. Til og med når foreldre er bortreist, eller de er syke (altså forkjølet/influensa o.l). Da er de faktisk på ungdomskolen, og det blir litt i eldste laget.

Jeg regner med at denne var til meg... ( i alle fall traff den meg, og provoserte meg kraftig!)

Så du mener altså at barn på ungdomsskolen er litt i eldste laget til å behøve nattlig tilsyn når de er syke?

Ok, hva hvis jeg sier at det ene barnet har kraftig astma, og må overvåkes 24/7 når hun er syk...

Hva hvis jeg sier at det andre barnet får feberfantasier med en gang temperaturen kryper over 38,5, og begynner å gå i søvne... gjerne ut i snø eller regn...

Hva hvis jeg i tillegg sier at jeg har revmatisme, og det å ligge på madrass på gulvet inne hos dem gjør at jeg får sterke smerter i dagesvis etterpå...

Er det DA greit at de sover inne hos meg selv om de er "litt i eldste laget"?

Eller er det bedre at jeg sitter på en stol inne hos dem hele natten for å gi dem de tilsynet de behøver?

Eller kanskje jeg burde sette på vekkerklokken på hvert 15. minutt, slik at jeg kan stå opp av min egen seng, sjekke til dem, og legge meg igjen i 15 minutter...?

At de ligger inne hos meg når de er syke, er nemmelig eneste måten at jeg skal kunne ha tilsyn med dem, og likevel ha muligheten til å få slappet av litt.

[Nuith]

Kan ikke huske å noen gang ha sovet i mine foreldres seng, så må ha sluttet med det før skolealder iallefall. Tipper i 4-5 års alderen. Nå delte jeg rom med lillesøster, så det ble vel ikke så ensomt som det kanskje kan bli for enebarn? Synes uansett at skolealder er passe tid for å slutte med det - med unntak av tilfeldige mareritt (syke unger ser jeg helst at ligger i sin egen seng).

Som skrekkeksempel; har en kamerat som delte seng med sin mor frem til han var 13... og da snakker vi om HVER natt, han hadde ikke engang egen seng. Han var skikkelig attpåklatt og moren var hysterisk mot å la gutten slutte å være "baby". (Forøvrig fikk han ikke dusje alene før han var 13-14 heller.)

[Sissan]

Vi har ikke ungene i senga unntatt ved sykdom, rett og slett fordi da får ikke JEG sove. En periode med mye mareritt, prøvde vi, men det endte alltid med at jeg måtte flytte over på et annet rom. Dersom de trenger overvåking setter vi gjesteseng inn på deres rom i stedet, så sover alle i hver sin seng.

Det virker som det er ganske vanlig å ha barn i sengen - gjerne hver natt - til de er oppe i skolealder i allefall blant de vi kjenner.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er folk så opptatt av hva som er "vanlig"? Hvis disse menneskene trives med ordningen sin så kan det vel være det samme hva alle andre gjør.

Amen!

Selv sover vår fireåring sammen med oss hver natt. Han blir lagt og sovner i sin egen seng, men er i vår seng om morgenen under en av dynene. Vi merker ikke at han kommer en gang (så det å leie tilbake funker dårlig). Vi samsov pga amming ganske lenge og så har det bare blitt sånn. Ikke forstyrrende for noen, og jeg innrømmer ganske koselig.

Men hva andre måtte synes om det, kjenner jeg at jeg bare driter i.