Barnefar

[Gjest Gjest_Maria_*]

Jeg har en gutt på 4 år.Forholdet mellom meg og barnefaren var veldig turbulent.Det ble slutt i begynnelsen av svangerskapet.Da gutten ble født ble vi sammen igjen,og han flyttet inn hos meg.Etter ca et halvt år begynte han å røyke hasj igjen(han hadde vært stoff fri lenge før vi møttes).Så gjorde jeg det slutt,og han ble sammen med min 16 år gamle søster..Resten av det året hadde han overhodet ingen interesse av å se gutten.Da gutten var 11 måneder,møtte jeg en annen.Gutten ble veldig gla i han og så snart han kunne snakke,begynte han å kalle han pappa.Og det var greit.Men så ville barnefar ha kontakt igjen etter ca et år..Og da fikk han møte han en gang i uka,med meg tilstede.Men jeg hadde ikke lyst til det etter en voldsepisode mellom han og min søster som endte opp med at hun fikk ødelagt nesen.Men så flyttet han ca 30 mil herfra,og vi hørte meget sjeldent fra han.Gutten ser nå på "stefar" som sin pappa,men han vet at han har en annen "pappa" også.I dag,nesten et år etter siste møte,skulle han treffe faren igjen.Men uten forvarsel hadde han me seg kjæresten sin på 18 år.Gutten følte seg utrygg og ville hjem igjen.Han kjenner jo ikke faren engang,også vil han at han skal treffe dama også??Vil egentlig bare nekte han kontakt..Gutten har det bra som det er og dette virker bare forvirrende og opprivende på han.Hva er mine rettigheter??

[Gjest Forelder]

I en slik situasjon skal man alltid tenke på barnets beste.Og som barnets beste så vet du hva det er,mens far ikke helt tenker i din bane ser jeg.Jeg syns absolutt du skal ta kontakt med familiekontoret i din kommune eller advokat. Du kan også gå inn på www.aleneforeldreforeningen.no Her finnes det mange i samme situasjon og de har et tlf nr du kan ringe til og spørre om alt du måtte lure på. Ønsker dere lykke til,dette ordner seg skal du se.

[Gjest Gjest]

La vær å møte barnefaren flere ganger. Neste gang han tar kontakt, be han da innkalle til samtale på familievernkontoret.

Når gutten er 4 år, og faren har hatt så lite kontakt med han, da kan ikke interessen være særlig stor. La han anstrenge seg litt for videre kontakt. Krev en samværsavtale, hvor far må forplikte seg. For sånn som det er nå, er det bare forvirrende for barnet. Men hvis faren tar seg sammen og stiller opp for gutten, så er ingenting bedre enn det.

[Gjest Gjest]

I en slik situasjon skal man alltid tenke på barnets beste.Og som barnets beste så vet du hva det er,mens far ikke helt tenker i din bane ser jeg.Jeg syns absolutt du skal ta kontakt med familiekontoret i din kommune eller advokat. Du kan også gå inn på www.aleneforeldreforeningen.no Her finnes det mange i samme situasjon og de har et tlf nr du kan ringe til og spørre om alt du måtte lure på. Ønsker dere lykke til,dette ordner seg skal du se.

Jeg synes heller det er barnefaren som bør ta kontakt med familievernkontor etc. Hvorfor skal ts anstrenge seg? Det er ikke hun som skal ha samvær. Nei ts, len deg tilbake og la faren anstrenge seg hvis han gidder:-) Bare tull at ts skal ta kontakt med advokat og få utgifter til det. Hva skulle hun oppnå med det? Ingenting.

[Gjest Gjest_Maria_*]

Tusen takk for svar:)Godt å høre at jeg faktisk kan beskytte gutten min LITT iallefall:)Skal prøve ut rådene og se hva som skjer.Men han reiser snart tilbake til hjemmet sitt og da hører vi neppe fra han på en stund likevel.

[Gjest Gjest]

Det er vel heller snakk om at du ikke trenger å danse etter fars pipe. Greit nok at barnet har rett til samvær med far. Men da må far være interessert i å følge opp gutten. Det virker det ikke som han er. Jeg ville derfor nektet neste gang det passer han å møte gutten. Det har du full rett til. Så må han gjøre litt mer hvis han virkelig ønsker kontakt.

Synes også du bare kan si til han at gutten har en pappa i hverdagen. Så hvis han ikke gidder følge opp gutten sin med regelmessig samvær og ta sin del av ansvaret, så kan han like godt holde seg unna.

[Gjest Gjest_mum_*]

Hei !

Har hatt det lignende selv. jeg flyttet fra han da barnet var 1 mnd. 3 mld i året. og han har sett han 3 ganger... ¨å nå er barnet 3.5 år. Jeg og min mann (som barnet kaller far), var på juridisk veiledning, der jeg ble rådet til å skrive ett brav til han. Han forklarte meg detaljert om hvordan jeg skulle skrive det. som var :

fortelle litt om hvordan situasjonen var i dag, men du ønsket det anderledes pga det var til det beste for barnet. Han hadde behov for regelmessig samvær med biologisk far. Men at barnet trengte stabilitet forutsigbarhet som igjen skapte trygghet.

Jeg gav han valget : enten kommer du til samvær 1 helg i mnd (bor 30mil unna), holder deg til avtalen. hvis han brøt avtalen, ser jeg det som kontrakt brudd, og vil nekte deg samvær for barnets beste.

svarer du ikke innen den(dato)..... Anser jeg dette som at du trekker deg ut, og vil igjen skjerme barnet for samvær i nermeste framtid.

Han har ingen ting å komme med. Du har da prøvd å få til en samværsavtale. Bryter han den eller ikke gidder, gjør du det som er best for barnet. Skerme det, og gir det omsorg og trygghet.

Vær detaljert, og skriv feks akkuratt hvordan du vil ha samvær i begynnelse. Feks sammen med meg, naturlig at det er i kjente omgivelser for barnet , alså her hvor det bor, kun han- ikke dama. hvor ofte, tid. Men at avtalen blir endret når tilliten er bygget opp. Vanskelig å si noe tidspunkt for det avgjør hvor fort barnet føler seg trygg..

Send det rekomandert. Da er du sikker på at han har fått det..

Han har ikke samværsrett hvis han ikke forholder seg til det det evt blir enige om, hvis du skriver at da er det kontraktbrudd.

Da må han i verstefall gå rettens vei..

Enslige mødre/ fedre... ikke la dere bli hersa med av ustabile foreldre, som kommer og går når de vil. Det har de ikke rett til. Sett ned foten, for DU vet barnets beste..

[Gjest Gjest]

Hei !

Har hatt det lignende selv. jeg flyttet fra han da barnet var 1 mnd. 3 mld i året. og han har sett han 3 ganger... ¨å nå er barnet 3.5 år. Jeg og min mann (som barnet kaller far), var på juridisk veiledning, der jeg ble rådet til å skrive ett brav til han. Han forklarte meg detaljert om hvordan jeg skulle skrive det. som var :

fortelle litt om hvordan situasjonen var i dag, men du ønsket det anderledes pga det var til det beste for barnet. Han hadde behov for regelmessig samvær med biologisk far. Men at barnet trengte stabilitet forutsigbarhet som igjen skapte trygghet.

Jeg gav han valget : enten kommer du til samvær 1 helg i mnd (bor 30mil unna), holder deg til avtalen. hvis han brøt avtalen, ser jeg det som kontrakt brudd, og vil nekte deg samvær for barnets beste.

svarer du ikke innen den(dato)..... Anser jeg dette som at du trekker deg ut, og vil igjen skjerme barnet for samvær i nermeste framtid.

Han har ingen ting å komme med. Du har da prøvd å få til en samværsavtale. Bryter han den eller ikke gidder, gjør du det som er best for barnet. Skerme det, og gir det omsorg og trygghet.

Vær detaljert, og skriv feks akkuratt hvordan du vil ha samvær i begynnelse. Feks sammen med meg, naturlig at det er i kjente omgivelser for barnet , alså her hvor det bor, kun han- ikke dama. hvor ofte, tid. Men at avtalen blir endret når tilliten er bygget opp. Vanskelig å si noe tidspunkt for det avgjør hvor fort barnet føler seg trygg..

Send det rekomandert. Da er du sikker på at han har fått det..

Han har ikke samværsrett hvis han ikke forholder seg til det det evt blir enige om, hvis du skriver at da er det kontraktbrudd.

Da må han i verstefall gå rettens vei..

Enslige mødre/ fedre... ikke la dere bli hersa med av ustabile foreldre, som kommer og går når de vil. Det har de ikke rett til. Sett ned foten, for DU vet barnets beste..

Og hvis han går rettens vei og retten mener at moren ikke er samarbeidsvillig, kan faren få den daglige omsorgen og moren få samvær.

[Gjest Gjest]

Og hvis han går rettens vei og retten mener at moren ikke er samarbeidsvillig, kan faren få den daglige omsorgen og moren få samvær.

Åja? Hvilken rett vil gi en slik far hovedomsorgen? Å være samarbeidsvillig betyr ikke at man skal godta hva som helst. Mor skal tenke på barnet, ikke på far.

[Gjest Gjest_Maria_*]

Åja? Hvilken rett vil gi en slik far hovedomsorgen? Å være samarbeidsvillig betyr ikke at man skal godta hva som helst. Mor skal tenke på barnet, ikke på far.

Ja enig der..Han misbruker jo Gud vet hva av diverse stoffer i tillegg..

[Gjest zeba]

Og hvis han går rettens vei og retten mener at moren ikke er samarbeidsvillig, kan faren få den daglige omsorgen og moren få samvær.

Det vil aldri skje, siden han har vist så lite engasjement. Samtidig har han misbrukt stoff (kanskje gjør han det enda), har en grov voldsepisode bak seg (kanskje fler), ustabile boforhold og kjæresteforhold. Han kommer ikke til å få full samværsrett med den bakgrunnen.

[Gjest Gjest_Maria_*]

Det vil aldri skje, siden han har vist så lite engasjement. Samtidig har han misbrukt stoff (kanskje gjør han det enda), har en grov voldsepisode bak seg (kanskje fler), ustabile boforhold og kjæresteforhold. Han kommer ikke til å få full samværsrett med den bakgrunnen.

Thank you!

[Gjest Gjest]

denne tråden gjorde meg uhyre glad :-)

jeg er i samme situasjon (nesten) men har de siste dagene fått helt nok, fordi barnet mitt begynner å vise tegn på depresjon i småskolealder fordi hun aldri vet når hun får se sin far igjen.

Jeg hadde faktisk ikke tenkt på at jeg kunne bruke familievernkontoret til å ordne en avtale som sikrer stabilitet, ettersom han har nektet mekling tidligere og alt har gått etter hans behov.

Så i dag skal jeg ringe dit for noen råd i tlftiden. Orker han ikke lage en avtale om mitt barn kan han bare ryke og reise for godt!!!

I'M FED UP!!!

[Gjest Gjest_Maria_*]

Mange gode råd her

Men hva med å la gutten selv bestemme om han vil treffe han?Er det dumt eller..?

[Gjest Gjest]

Mange gode råd her

Men hva med å la gutten selv bestemme om han vil treffe han?Er det dumt eller..?

Nei, det er ikke dumt.

Han er jo fire år. Vil han til faren?

[Gjest Gjest]

Mange gode råd her

Men hva med å la gutten selv bestemme om han vil treffe han?Er det dumt eller..?

Hm... jeg vill kansje ha prøvd det, hvis samværet ble ofte. Men feks hvis samværet er sjeldent ville jeg ikke latt barnet bestemme det. Jeg ville ha skjermet han "for at ting ikke er som de skal", at ting er ustabilt, uforutsette, som gir utrygghet. Enten bør fedrene være tilstede, eller ikke. De kan ikke bare komme å gå når de vil.

Feks: hvis han etter et halv år ville treffe barnet igjen. å jeg hadde spurt barnet. Han han mest sannsynlig blitt glad, spent , litt nervøs, sommerfugler i magen, så ja det vil han.

Han kommer, alt bra, han har det kjekt.

plutselig null kontakt igjen. Barnet blir i tvil. Er det noe med meg. hvorfor kommer han ikke, lei seg,forvirra osv

Mange mnd uten kontakt.. samme regla igjen.

Så ville jeg ikke latt barnet bestemme. Jeg ville ha skjermet han for skuffelsene, og tvilen osv...

[Nigo-san]

Mange gode råd her

Men hva med å la gutten selv bestemme om han vil treffe han?Er det dumt eller..?

Jeg synes vel strengt tatt at det er et for stort ansvar å ta for en fireåring. Hva kan vel han tenke om en samværsavtale, eller en papparolle, eller hva det nå skal være av slike betente ting?

Litt enig med den gjesten som sa at dersom faren er gjennomgående tilstede og ønsker samvær ofte, så kan sønnen din ha noe å si. Hvis det bare er en gang innimellom, når det passer far og dama hans, så ville jeg sett det som min oppgave å beskytte barnet. Som pappa (eller mamma) kan du ikke bare stikke innom når det passer deg, skal det være så skal det være. For barnets del kan intet samvære være bedre enn lite og ustabilt samvær. Personlig ville jeg hatt en regelmessig samværsavtale på bordet før jeg lot barnet treffe faren sin når faren hadde vært fraværende i langt tid. Umiddelbart dårlig samvittighet funker liksom ikke med barn- enten er du der regelmessig, eller så er du der ikke.

[Gjest Gjest_Maria_*]

Ja dere har kanskje rett i det..