Angrer på bryst reduksjon.

[Gjest Liv.]

I 2006 gjennomførte jeg en brystreduksjon. Tok av 850 gram av det en brystet og 900 av det andre. Hadde en stund hatt litt vondt i ryggen, var også plaget av litt stiv nakke. Gikk til fastlegen min som straks bekreftet at jeg fylte inngangs kriteriene. Ble grundig informert om tiden rett etter operasjonen, faren for komplikasjoner og om arr. Etter å ha snakke med noen som også hadde gjennomført det, lest diverse artikler og diskutert med venninner. Bestemte at jeg skulle gjennomføre operasjonen. Var nok litt overrasket over smertene etter operasjonen, var sykemeldt i 3uker. Var derimot forberedt på denne litt tøffe tiden, så det gikk greit . Er nok litt skuffet over arrene som er relativ tydelige.

Det er to ting som plager meg nå i ettertid. Det første er at jeg har veldig redusert følsomhet i brystvortene. Ble aldri informert om at dette var en risiko, det mener jeg er helt uakseptabelt. Kanskje det kan høres ut som en bagatell, men det er det ikke. For meg har brystvorter kanskje vært den viktigste erogene sone og en del av min seksuelle identitet. Det andre er at jeg på en måte har vært vant til å være hun med de store brystene, som en del av min egen identitet. Det plaget meg nok litt i tenårene, men etter hvert så ble det litt innbakt i min egen identitets følelse. Ofte så savner jeg mitt gamle jeg, kanskje jeg også savner oppmerksomheten jeg fikk.

Har i ettertid snakket med en kvinne som ved å trene med vekter, for å motvirke tyngden ble helt kvitt ubehaget. Ble aldri informert at det var en mulighet, selv om det kanskje virker litt logisk. Jeg tror likevel at reduksjonen av følsomhet i brystvortene var det største sjokket, og den negative psykiske effekten det hadde på meg. Burde som sagt ha vært bedre informert om dette, men i en alder av nesten 30 så bærer jeg jo ansvaret selv. Jeg vil verken råde eller fraråde noen, blir bare litt sint når jeg av og til leser informasjon / reklame om brystreduksjon. Synes i stor grad en del private klinikker burde ha informert om negative opplevelser. Leser også av og til om kvinner som skryter uhemmet "angrer ikke" osv. Kanskje det er sant, kanskje de skal forsvare egne valg. Føler bare at jeg ville si noen ord om min egen opplevelse som har vært sterkt negativ.

[Gjest Gjest]

blir bare litt sint når jeg av og til leser informasjon / reklame om brystreduksjon. Synes i stor grad en del private klinikker burde ha informert om negative opplevelser.

Det kan du ikke regne med. De er jo bare ute etter å tjene penger. Den ene dagen foretar de brystreduksjon, den andre dagen silikon innlegg.

[Liisemor]

Jeg har vurdert brystreduksjon, men har valgt å ikke gjøre det allikevel. jeg leste rundt om på nett og gjorde litt research selv om brystreduksjon, og fant ut at jeg ville hatt større problemer etter en reduksjon.

Du burde kanskje ikke forvente alt, og gjort litt bedre research på forhånd. Finnes tross alt et digert oppslagsverk på nettet. Beklager kritikk, men det finnes andre utveier enn plastisk kirurgi.

[Gjest fp]

Sorry, men jeg klarer ganske enkelt ikke å synes synd på deg. Når du begynner å skjære rundt på ett sted i kroppen, så kan det kommer varige arr ja, og det kan også ha innvirkning på følsomheten i dette område. Det er sånn kroppene våre er. Og om du ærlig talt ikke tenkte mer gjennom det å forminske brystene dine enn at du virkelig savner å ha dem større etterpå...

[Gjest Gjest]

Trist at innskrivere blir svart av slike kjerringer...

Kirurgene skal informere om mulige konsekvenser av inngrepet, og redusert følsomhet er noe du helt klart skulle blitt informert om. At du ikke ble det, har sannsynligvis vært en forglemmelse fra klinikkens side, eller så har det kanskje vært nevnt uten at du bet deg merke i det. Under min konsultasjon ble både risiko for nedsatt hudfølelse og risiko for å ikke føle seg hjemme med det endrede utseendet spesifikt tatt opp av personalet ved klinikken, og jeg har forstørrelse, som jo er regnet som det mest tvilsomme.

Som pasient eller kunde på det kirurgiske markedet er det sunt å søke opp informasjon selv, men det fritar ikke operatøren for å informere om de medisinske risikoene. Nummenhet i en erogen sone skal helt klart tas opp, fikk du ikke den informasjonen, har klinikken forsømt seg overfor deg, selv om mange her synes at alt ondt gjerne bør tilkomme dem som går til det skritt å få gjort et kirurgisk inngrep.

[Gjest -Gjest-]

Jeg tok en brystreduksjon for over 20 år siden, på offentlig sykehus. Fikk god info om både fordelen og bakdeler, inklusiv mulig nedsatt følsomhet.

Jeg har vel noe redusert følsomhet, men fordelene veier opp dette.

Mitt råd til andre er at man skal ikke fjerne for mye! Jeg fjernet ca 1800 g totalt, men var en perfekt d-cup etterpå. Opplever at de som har fjernet så mye at de blir b-c-cup oftere er misfornøyd.

[Gjest Vettel]

Vet jo ikke hvor store pupper du hadde før og hvilken størrelse etterpå du hadde. Men før man vurderer operasjon må man jo veie fordeler og ulemper.

Jeg har aldri vurdert seriøst brystreduksjon, men selv jeg har fått med meg at man kan få nedsatt følsomhet- er jo helt logisk.

Det psykiske virker som at kanskje plager det vel så mye om ikke psykisk? Tja, der er vi kanskje forskjellige, og hvis man tar brystreduksjon fordi "man har litt smerter", så kanskje man savner puppene mer? Aner ikke jeg....

Vet bare at om jeg hadde redusert puppene mine til feks d-cup, så hadde det bare vært deilig! Men nå har jeg MYE plager med rygg, nakke, armer.

[Gjest Gjest]

Vet jo ikke hvor store pupper du hadde før og hvilken størrelse etterpå du hadde. Men før man vurderer operasjon må man jo veie fordeler og ulemper.

Jeg har aldri vurdert seriøst brystreduksjon, men selv jeg har fått med meg at man kan få nedsatt følsomhet- er jo helt logisk.

Det psykiske virker som at kanskje plager det vel så mye om ikke psykisk? Tja, der er vi kanskje forskjellige, og hvis man tar brystreduksjon fordi "man har litt smerter", så kanskje man savner puppene mer? Aner ikke jeg....

Vet bare at om jeg hadde redusert puppene mine til feks d-cup, så hadde det bare vært deilig! Men nå har jeg MYE plager med rygg, nakke, armer.

Det er faktisk mulig å bli kvitt smertene på andre måter. Selv bruker jeg BH i 90H og hadde en del plager som jeg nå heldigvis er kvitt. Er litt heldig på den måten at jeg har en kusine som gjennomførte en reduksjon for 7 år siden, og som er misfornøyd. Det skremte meg fra å gjøre det samme . Begynte å trene på helse studio av andre grunner. Etter tips begynte jeg å trene rygg og nakke med vekter. Nå har jeg ingen smerter. Den øvelsen som hadde best effekt på meg heter shrugs, kjente øvelsen hjalp etter bare noen uker. Man bruker vanlige vekter og løfter opp med armene med skuldrene som om man skal si at man tviler. Ligger mange eksempler på Internett.

I tillegg så er det viktig med en god BH. Samtidig prøv noen ganger å trekke stroppene ned fra skulderene eller gå litt uten BH når du kan, det er viktig med variasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg har vurdert brystreduksjon, men har valgt å ikke gjøre det allikevel. jeg leste rundt om på nett og gjorde litt research selv om brystreduksjon, og fant ut at jeg ville hatt større problemer etter en reduksjon.

Du burde kanskje ikke forvente alt, og gjort litt bedre research på forhånd. Finnes tross alt et digert oppslagsverk på nettet. Beklager kritikk, men det finnes andre utveier enn plastisk kirurgi.

Her er jeg veldig enig. Men det er ikke alltid lett å finne informasjon om ulemper med brystreduksjon. Ofte finner man kun info fra klinikker. Synes denne legen gir et riktig råd til jenta.

[Gjest Gjest]

Trening og god holdning kan gjøre det meste bedre. Kan ikke uttale meg om hvordan det er så ha store, ekte bryster, men jeg kan tenke meg at det er tungt hvis man ikke trener styrke eller bruker riktig bh-størrelse.

Trist å høre at du har vært uheldig å miste følelsen. Dessverre er det risikoer ved omtrent alt man gjør, men det er dumt hvis legen ikke informerte godt nok om hva som kan skje etter en slik operasjon.

Håper du finner ut av dette og trives med dine nye bryster.

[Gjest Gjest]

Mange leger er alt for raske til å anbefale kirurgi eller piller. Å trene med vekter kan ha mange gunstige helse effekter, selv om mange automatisk tenker bodybuilding. Det andre er at en del leger ikke har kjennskap til eller er flinke nok til å forklare konsekvensene. Det å bare si feks noen kvinner sier at de følere redusert følsomhet, er ikke alltid nok. Man må sikre seg at pasienten forstår hva konsekvensene kan innebære. Det er mange eksempler på flere felt at det å opplyse om og det at mottaker faktisk forstår konsekvensene, ikke alltid henger sammen.

[Gjest Gjest_Mari_*]

Snakket med en kollega som har hatt brystreduksjon. Hun ble kvitt noen av plagene etter operasjonen, og fikk ikke så veldig stygge arr, men derimot litt nedsatt følsomhet. Hun prøvde aldri styrketrening eller ble anbefalt dette, noe hun reagerer litt på. Det som plager henne mest er at hun nå som hun er singel så fikk hun mye mer oppmerksomhet fra menn når hun hadde store pupper. Hun sier også at hun er usikker på om hun hadde gjort det på nytt.

[Gjest Gjest]

I min slekt har vi store pupper. Jeg utsatte i redsel denne operasjonen i maaange år og gikk med store smerter.

Til slutt orket jeg ikke mere smerter og fikk innvilget reduksjon hos Colosseum. Kirurgen min fortalte meg nøye om hvilke ting som kunne skje.

(ja jeg har prøvd absolutt alt annet først - jeg trener osv)

Nå har jeg gått i 3 år med mindre pupper og er så fornøyd. Aldri mere smerter. Følsomheten min som kunne forsvinne - den forsvant ikke - har fått mere følsomhet etter enn før.

Arr er usynlige og fine.

Jeg hadde gjort det på nytt i morgen - har fått et nytt liv.

Mange av mine venninner har tatt samme operasjon etter meg og ingen av de har mistet følsomhet eller fått andre bivirkninger.

Heldigvis er det sjeldent at man opplever sånne bivirkninger. MEN det er vikttig at kirurgen forteller og informerer nøye om det.

[Glynis]

Du sier jo du fikk fysiske problemer pga. de store brystene.

Og det ene du trekker frem som grunn til å angre er jo rent psykisk.

Å identifisere seg med puppestørrelse kan jo umulig være sunt. Er det ikke uansett bedre å vite at du får oppmerksomhet av andre årsaker enn store pupper?

Jeg ville absolutt ikke angret på operasjonen, vet ikke hvor gammel du er men å leve med tunge bryster i 50 år er utrolig slitsomt. Nakkeplager kan være et helvete og føre til langvarig uføretrygd, noe som er utrolig kjipt hvis man er frisk ellers. Tunge bryster blir ikke akkurat penere med alderen heller.

Jeg har små pupper og lite følsomhet og lever greit med det, så jeg klarer ikke helt å se at det ene minuset trekker ned det faktum at du får bedre generell helse og penere bryster i det lange løp.

Endret 21. november 2009 av Glynis

[Suzy]

TS - det er trist å høre at du er misfornøyd og veldig trist at du ikke fikk skikkelig informasjon før inngrepet. Det at det er et alternativ å trene for å ikke ha smerter burde vel strengt tatt fastlegen din ha informert deg om når du sa du vurderte inngrepet og kirurgen burde fortalt om risiko for nedsatt følsomhet.

Når det er sagt lurer jeg litt på hva slags undersøkelser du selv gjorde før inngrepet? Jeg tok en brystreduksjon for to år siden og i forkant søkte jeg mye på nettet, spurte folk som hadde gjort det før meg og snakket grundig med legen og alt i alt fikk jeg opp all informasjon da. På sidene til klinikken jeg var på så står følgende: "Følelsen i brystvorten kan iblant bli borte, men dette er svært sjelden. Brystene kan bli slappere og/eller mindre etter senere graviditeter, enten du er operert eller ikke."

Når det gjelder arr så sier siden følgende: "Det er ikke mulig å utføre en operasjon på brystene uten å etterlate arr. Operasjonssnittet går rundt brystvorten, fra brystvorten og som regel også under brystet. Arrene er i begynnelsen ofte røde, kløende og harde, men med tiden blekner og mykner de. Arrene skjules imidlertid av BH eller badedrakt, og vil ikke synes i utringet kjole. I sjeldne tilfeller blir arrene brede og godt synlige. Det er ikke alltid så lett å forutsi hvordan arrene blir. Dersom en arrkorreksjon vil kunne bedre forholdene, gjøres dette gratis i inntill ett år etter operasjonen."

Jeg angrer bare på en ting når det gjelder inngrepet og det er at jeg ikke gjorde det ti år før - jeg er kjempefornøyd.

[prescella]

Hei!

Så leit at du er misfornøyd.

Kan bare snakke utfra meg selv,og endel andre jeg kjenner som har fått brystreduksjon,og ingen angrer når det kommer til stykket.

Vet om ei som tok det på offentlig sykehus,infeksjoner,sykhusinnleggelser,store arr,ingen følelser i brystvortene,altså mye styr,MEN hun angrer likevel ikke. Hun fjernet nærmere 1,8 kg i alt!!

Jeg fikk selv en brystreduksjon i Mars på en privat klinikk,betalte selv,og jeg har bare positive ting å si.

Inngrepet gruet jeg meg mye til,funderte i åresvis på å gjøre det,men hadde ikke "guts".

Opr-dagen ble fin,ble så godt ivaretatt av personalet. Har bare skryt å si om Stokkan.

Toppform etter operasjonen! Hadde bare smerter første dagen etter opr.

Det er en lettelse å ikke ha ømme skuldre/nakke,det gjør hverdagen så mye bedre.

Har blitt supersensitiv i brystvortene etter opr. Har knapt arr som vises.Å finne BH nå er jo en lek!

Jeg har det så mye bedre med meg selv,og som Suzy skriver,så er det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde dette før

[Gjest benthe]

I 2006 gjennomførte jeg en brystreduksjon. Tok av 850 gram av det en brystet og 900 av det andre. Hadde en stund hatt litt vondt i ryggen, var også plaget av litt stiv nakke. Gikk til fastlegen min som straks bekreftet at jeg fylte inngangs kriteriene. Ble grundig informert om tiden rett etter operasjonen, faren for komplikasjoner og om arr. Etter å ha snakke med noen som også hadde gjennomført det, lest diverse artikler og diskutert med venninner. Bestemte at jeg skulle gjennomføre operasjonen. Var nok litt overrasket over smertene etter operasjonen, var sykemeldt i 3uker. Var derimot forberedt på denne litt tøffe tiden, så det gikk greit . Er nok litt skuffet over arrene som er relativ tydelige.

Det er to ting som plager meg nå i ettertid. Det første er at jeg har veldig redusert følsomhet i brystvortene. Ble aldri informert om at dette var en risiko, det mener jeg er helt uakseptabelt. Kanskje det kan høres ut som en bagatell, men det er det ikke. For meg har brystvorter kanskje vært den viktigste erogene sone og en del av min seksuelle identitet. Det andre er at jeg på en måte har vært vant til å være hun med de store brystene, som en del av min egen identitet. Det plaget meg nok litt i tenårene, men etter hvert så ble det litt innbakt i min egen identitets følelse. Ofte så savner jeg mitt gamle jeg, kanskje jeg også savner oppmerksomheten jeg fikk.

Har i ettertid snakket med en kvinne som ved å trene med vekter, for å motvirke tyngden ble helt kvitt ubehaget. Ble aldri informert at det var en mulighet, selv om det kanskje virker litt logisk. Jeg tror likevel at reduksjonen av følsomhet i brystvortene var det største sjokket, og den negative psykiske effekten det hadde på meg. Burde som sagt ha vært bedre informert om dette, men i en alder av nesten 30 så bærer jeg jo ansvaret selv. Jeg vil verken råde eller fraråde noen, blir bare litt sint når jeg av og til leser informasjon / reklame om brystreduksjon. Synes i stor grad en del private klinikker burde ha informert om negative opplevelser. Leser også av og til om kvinner som skryter uhemmet "angrer ikke" osv. Kanskje det er sant, kanskje de skal forsvare egne valg. Føler bare at jeg ville si noen ord om min egen opplevelse som har vært sterkt negativ.

[Gjest benthe]

hei du som angrer. jeg tok den operasjonen for 4 dager siden. det er det beste jeg kunne ha gjort. nå kan jeg slippe all oppmerksomheten rundt mine gamle store bryst. og når det gjelder følelsene rundt vortene så er det fullt mulig og få det tilbake. det tar tid. jeg tok en lignende operasjon i det ene brystet i 1993 pga. stor forskjell på brystene. det tok et par år så var følelsene tilbake i vortene. du må ikke ha dårlig tid. jeg har fjernet en kul i hånda mi for over et år siden og har fortsatt ikke fått følelser på huden under der enda. men jeg kjenner at det klør og kiler der så da gror de sammen igjen.

Jeg lurer på hva du har lest før du tok det inngrepet ? for i alle repotasjer så står det at du kan miste følelsene rundt vortene. og min lege som gjorde dette informerte meg også om dette. du viste at de måtte flytte de. da må du jo vite dette selv også at de skal syes på igjen. hvor uviten er du da. ? ta tiden til hjelp. hver flink og holde det tørt. når du har dusjet så skal du føne tapen. du skal ikke bytte den hver gang. kun en gang i uken. ingen såpe heller. når du har vasket håret skal du være flink og skylle forsiktig over puppene slik at det ikke ligger såpe der. føn og hold det tørt. når du kjenner stikninger i brystene er det fordi at nervene gror. lykke til.

[AnonymBruker]

Leser også av og til om kvinner som skryter uhemmet "angrer ikke" osv. Kanskje det er sant, kanskje de skal forsvare egne valg. Føler bare at jeg ville si noen ord om min egen opplevelse som har vært sterkt negativ.

Vel jeg angrer ikke på min brystredusjon. Hadde prøvd alt i alle år for å motvirke plagene, og ingenting hjalp.

Livet før og etter operasjonen er vidt forskjellig, og da til det bedre.

Arr og nedsatt følsomhet tar jeg med :o)