Blir tusset av av ungen....

[Gjest Vettel]

Må få ut litt frustrasjon, og kanskje noen gode råd på veien??

Men saken er at jeg blir hakkenes klin gal iblandt av min datter på 10, snart 11! Vi har forsøkt å snakke om saken, lage rutiner, lage premiering, ta bort goder (data, tv, besøk hos venner) -men ikke noe hjelper! Tror vi begge er like fortvila.. Hun gråter når jeg kjefter på henne, og jeg vet ikke mine arme råd!

Kort sagt noen av problemene:

- lekser, hun slurver noe aldeles! (stor bokstav, skriver slurvete, hopper over sider, glemmer å skrive opp lekser, glemmer lekser) Jeg VET hun kan!

- På morgenen er hun helt hjelpesløs omtrent, enda vi har skrevet opp liste hva hun skal gjøre på ettermiddagen og på morgenen.

Kveld: Finne frem klær til neste dag, lekser og sekk skal ordnes, medisin på kvelden ved stelletid. (hvis hun trenger)

Morgen: kle på seg, ta medisin, vanlig morgenstell, ordne sekk ferdig, det vil si hente drikke og sette i sekken.

Hun glemmer ofte drikke, som regel aldri funnet frem tøy. Hun kan bruke 20 minutter på å kle på seg (glor rett ut i lufta), hun kan se på meg og lure på hva hun skal...

- Veldig "daff", sløve og trege bevegelser i alt hun skal gjøre (foruten når hun har besøk og skal noe morsomt, da går det unna!)

- drømmer seg bort og glor ut i lufta, samme opplever de på skolen og i barnehagen da hun var liten.

Idag har vi kranglet om:

-lekser, hun sa at hun hadde sjekket over nøye, gjort alt. På morgenen viser det seg at hun ikke hadde det, masse slurvefeil.

-sekk var alt stappet oppi, lapper som skal hjem lå krøllet nederst i sekk, penalting lå i sekken. Tannbørste fra helgen lå enda der.

-jeg ba henne rydde ordentlig en plastikkting som lå og balanserte på toppen av søppelkassa, hun tar den ut, ser på den og legger ned presis samme måte tilbake. (istede for å putte den I søppla)

Tiltak vi har forsøkt:

- ta bort goder, nå får hun ikke dra på besøk på ettermiddagen før bedring i lekser og slikt.

- premiering: følge kveld/morgen-rutine, etter fem dager liten gave, etter ytterligere 10 dager stor gave som hun ønsket seg. Første fem gikk ok, nå har det gått 2 mnd og den store gaven er laaangt unna.

- Forsøkt å gjøre lekser med henne (helt håpløst, hun gråter og jeg kjefter), sitte ved siden av og være tilgjenglig: hun prater om andre ting. Hun gjøre lekser i fred og ro den tiden det tar: glemmer ting, slurver.

- stå opp tidligere, tidligere i seng for å ha mer tid på morgenen.

Og er så mange andre ting som irriterer meg med henne akkurat nå. (mumler noe helt fryktelig når hun prater, sutrer over det minste vondter, vil ingenting gjøre hvis hun ikke har venninne med seg, alt er kjedelig, snakker om helt urelevante ting, usammenhengende) Henger over bordet når vi spiser, og dette har vi jobbet med i flere mnd.

Gah! Å deilig å få ut litt iallefall...

ps. Får komme med de positive sidene også da!

- Godt likt av vennene sine, veldig snill og grei.

- stor empati for andre, mobber ikke, men forvarer heller "svake".

- flink i mange fag på skolen, spesielt språk og lesing.

- er foruten det overnevnte, lite til "bry", liker å lese bok og maser relativt lite.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som meg når jeg var på den alderen det. Forskjellen var at hos meg så ordnet mamma det meste. Trenger hun å finne frem klær selv ennå da? Kanskje det blir litt mye å tenke på for en jente i den alderen som er vimsete fra før av. Har hun adhd?

[Gjest Gjest_pasta_*]

Vet ikke om du har prøvd det, men dere kan gjøre kveldsrutinen sammen i noen uker? Velge morgendagens klær sammen, pakke sekken osv. Koselig mor-datter tid hvor dere også kan småprate litt.

Kan dere prøve et slags klistremerkesystem når det gjelder lekser? Hun må gjøre lekser rett etter skolen, så skal hun leke/se tv osv på ettermiddagen og kvelden. Du ser over leksene mens hun enda sitter ved bordet, og om leksene er godkjent, får hun sette på et klistremerke. Når hun har samlet f.eks 5 stk, så gjør dere noe gøy sammen.

[Gjest Gjest]

Dette høres akkurat ut som når vår yngste var på samme alder.

Han var en skikkelig rotekopp og uhyre glemsk på alt som var. men ta det med ro, det går over..

ikke la deg hisse opp over dette, for da blir det bare enda mere slitsomt. Å gi masse kjeft, følte vi ihvertfall ble som bensin på bålet.

Du får smøre deg med trippel tålmodighet, og lag dine egene kontrollrutiner med skolesekk, lekser og slik.

Lykke til

[Gjest Vettel]

Gjest innlegg #2: Har vært under vurdering om ADD, skal opp til ny vurdering til våren.

Gjest-pasta: Vi har forsøkt med stjerner, funka i fem første dagene og da fikk hun en gave, deretter forsvant den motivasjonen.

Gjest innlegg #4: Bra å høre det kan gå over, og at andre har opplevd det! Vet så godt at kjeft gjør det bare verre, men å så oppgitt man blir!

Har roet seg ned nå, hun har gjort lekser (om igjen fra igår) og vi har pratet sammen. Hun skal øve seg på å gjøre ting selv, jeg skal øve meg i å telle til 100 før jeg blir sint, og helst ikke kjefte.

[Gjest Gjest]

Vettel; barnet ditt er en kopi av mitt - og de er akkurat like gamle! Jeg syns det rr godt å lese at det er flere som har det slik i hverdagen. Det gir litt styrke, for selv om man gjør alt riktig føler man seg jammen som dårlige foreldre til tider. Trøsten for meg er at vi har god kommunikasjon med barnet vårt og h*n gir uttrykk for at vi er gode, omsorgsfulle foreldre.

Vi håper intenst at dette vil gå over.

Når det gjelder lekser har vi i år fått et nytt system som hjelper barnet vårt veldig. Klassen får vite på begynnelsen av uka hva de skal jobbe med på skolen og hjemme (i alle fag). Dette går læreren gjennom på mandagen og barna har da frihet til å disponere tiden sin litt mer selv. Noe må/skal de selvsagt gjennom på skolen, og noe kan/må de gjøre hjemme, men det er lagt opp til litt mer selvstendighet. Jeg fryktet hva dette ville ha å si for min "prokrastinatus ekstremus" (utsetter alt vanligvis), men dette har gått over all forventning. Nå vet barnet hva som ventes, og vet at dersom h*n er effektiv, konsentrert og flink til å arbeide på skolen, får h*n mesteparten av arbeidet unna og dette reduserer trykket på hjemmebane - og gir også mye mer fritid/frihet etter skolen. For oss har dette vært topp. Jeg slipper å sitte å "gjete"/"lokke"/"krangle" gjennom leksene, men kan f.eks. lage middag, folde klær el.lign i samme rom slik at jeg er tilgjengelig.

[Gjest akk ja]

Må få ut litt frustrasjon, og kanskje noen gode råd på veien??

Men saken er at jeg blir hakkenes klin gal iblandt av min datter på 10, snart 11! Vi har forsøkt å snakke om saken, lage rutiner, lage premiering, ta bort goder (data, tv, besøk hos venner) -men ikke noe hjelper! Tror vi begge er like fortvila.. Hun gråter når jeg kjefter på henne, og jeg vet ikke mine arme råd!

Kort sagt noen av problemene:

- lekser, hun slurver noe aldeles! (stor bokstav, skriver slurvete, hopper over sider, glemmer å skrive opp lekser, glemmer lekser) Jeg VET hun kan!

- På morgenen er hun helt hjelpesløs omtrent, enda vi har skrevet opp liste hva hun skal gjøre på ettermiddagen og på morgenen.

Kveld: Finne frem klær til neste dag, lekser og sekk skal ordnes, medisin på kvelden ved stelletid. (hvis hun trenger)

Morgen: kle på seg, ta medisin, vanlig morgenstell, ordne sekk ferdig, det vil si hente drikke og sette i sekken.

Hun glemmer ofte drikke, som regel aldri funnet frem tøy. Hun kan bruke 20 minutter på å kle på seg (glor rett ut i lufta), hun kan se på meg og lure på hva hun skal...

- Veldig "daff", sløve og trege bevegelser i alt hun skal gjøre (foruten når hun har besøk og skal noe morsomt, da går det unna!)

- drømmer seg bort og glor ut i lufta, samme opplever de på skolen og i barnehagen da hun var liten.

Idag har vi kranglet om:

-lekser, hun sa at hun hadde sjekket over nøye, gjort alt. På morgenen viser det seg at hun ikke hadde det, masse slurvefeil.

-sekk var alt stappet oppi, lapper som skal hjem lå krøllet nederst i sekk, penalting lå i sekken. Tannbørste fra helgen lå enda der.

-jeg ba henne rydde ordentlig en plastikkting som lå og balanserte på toppen av søppelkassa, hun tar den ut, ser på den og legger ned presis samme måte tilbake. (istede for å putte den I søppla)

Tiltak vi har forsøkt:

- ta bort goder, nå får hun ikke dra på besøk på ettermiddagen før bedring i lekser og slikt.

- premiering: følge kveld/morgen-rutine, etter fem dager liten gave, etter ytterligere 10 dager stor gave som hun ønsket seg. Første fem gikk ok, nå har det gått 2 mnd og den store gaven er laaangt unna.

- Forsøkt å gjøre lekser med henne (helt håpløst, hun gråter og jeg kjefter), sitte ved siden av og være tilgjenglig: hun prater om andre ting. Hun gjøre lekser i fred og ro den tiden det tar: glemmer ting, slurver.

- stå opp tidligere, tidligere i seng for å ha mer tid på morgenen.

Og er så mange andre ting som irriterer meg med henne akkurat nå. (mumler noe helt fryktelig når hun prater, sutrer over det minste vondter, vil ingenting gjøre hvis hun ikke har venninne med seg, alt er kjedelig, snakker om helt urelevante ting, usammenhengende) Henger over bordet når vi spiser, og dette har vi jobbet med i flere mnd.

Gah! Å deilig å få ut litt iallefall...

ps. Får komme med de positive sidene også da!

- Godt likt av vennene sine, veldig snill og grei.

- stor empati for andre, mobber ikke, men forvarer heller "svake".

- flink i mange fag på skolen, spesielt språk og lesing.

- er foruten det overnevnte, lite til "bry", liker å lese bok og maser relativt lite.

Har en sønn på 13 og jeg kjenner igjen mange av tingene du lister opp. Hvis det er en trøst syns jeg han har blitt flinkere de siste par årene. Har revet meg i håret og vært fortvilt mange ganger. Forhåpentligvis begynner mas og forklaring å gi resultater, men det gjenstår mye.

Jeg er ikke en mamma som ønsker å sy puter under armene på ungen, men av og til har det jammen vært lettere å gjøre det enn å la være.

Har fått mange "kloke" råd om klistermerker som belønning, men det er ikke bestandig det som høres greit ut i teorien stemmer i praksis.

Må innrømme at det er litt godt å lese at vi ikke er alene om dette.

[Gjest Supermimz]

TS.

Jeg tror jenta di er en tenker. ;D Jeg tror ikke hun mener å være fjern og slurvete, men jeg tror hun fantaserer og grubler mye om ditt og datt..Barn i den alderen surrer mye, det gjorde jeg selv også.

Kansje det vil hjelpe med en slagss belønning om hun klarer å skrive ned alt av lekser i lekseboka si? Man kan jo ikke glemme om man har en filofax og skriver ned alt på dato? Eller kansje hun surrer med å skrive ned i folofax selv om hun blir utlovet premie ?

[FireFairy]

Skjønner godt at du blir frustrert, sliter med noen av samme problemene, men ikke i den grad du gjør.

Hva om hun må gjøre lekser med en gang hun kommer hjem? Evt etter et måltid hvis hun er sulten da. Så må hun sitte å gjøre lekser og må bli sittende der til hun er ferdig. Så kan du gå over og si om alt er riktig eller hva som er feil. Kommenter det som er feil, men gi ros for det hun har gjort riktig, som stor bokstav etter punktum eller at det ordet/setningen ikke var slurvete. Ros er like viktig som ris (kanskje viktigere?), og får fram at hun faktisk kan klare det.

Her må ungen gjøre leksene på rommet, og får ikke komme ut før h*n er ferdig. Vi er ikke like strenge på det nå som da vi begynte, nå går det som regel veldig greit, og i går når ungen kom hjem, gikk h*n rett på rommet og gjorde leksene, og jeg sa ingenting (ble veldig glad for dette, for det er første gang!) Men ungen her er også litt sløv, skriver ikke så fint og ikke rett linjer. Roter bort bøker, glemmer å levere inn leksene etc.

Jeg vet ikke hva annet som kan funke for dere. Hva liker hun å gjøre? TV/PC? Evt ta bort noe av den tiden om hun ikke blir bedre. Det er ikke på alle barn belønningssystem med gave fungerer. Kanskje er hun for utålmodig?

Hva om dere belønner med at dersom hun er flink en eller to dager, så gjør dere noe sammen? Spiller et spill hun liker e.l?

En annen ting jeg gjerne vil si, så virker det som om dere har kommet inn i en vond sirkel. Hun sutrer, du kjefter. Hadde ungen sutret i den alderen, så hadde jeg gått en annen plass og latt henne fått være i fred. Når hun har roet seg, hadde jeg villet prate med henne om det. Det er greit å være sur eller ha vondt, men det er ikke greit å småsutre hele dagen. Har hun problemer eller vondt, prøv å foreslå hva hun kan gjøre med det, evt si at hvis hun noen gang vil prate, er du der for henne. Vi tror at barna våre vet at de alltid kan komme til oss, og det er det mulig de vet også, men det er også viktig å si det til de.

Men kjeftinga di må bort først. Jeg er selv snarsint av meg og vet hvor vanskelig det kan være. Men som sagt, jeg pleier å gå bort og komme tilbake når jeg har roet meg. Det hjelper godt på familiefreden

Ble litt lengre dette enn jeg trodde det skulle bli, men håper at det løser seg for dere. Lykke til.

[Gjest Vettel]

Tusen takk for alle svar! Veldig bra å høre flere har det som oss. Føler meg virkelig som om ei trollkjærring til mor hadde vært bedre...

Gjest#6: Før hadde de på skolen en lekseplan som ble utdelt fredag og var til neste fredag. Frøkna her utsatte alt, glemte ting, etc. Nå har de leksebok, men hun glemmer/rekker ikke skrive opp leksene. Igår glemte hun hele lekseboka med to lekseark på skolen...

akk ja: Ble det bedre av seg selv, eller gjorde dere noe konkret for at han skulle bli mer selvstendig?

Superminz: Oh ja, hun er en tenker! Akkurat som morra...men hun blir lei seg der jeg blir sint, hehe! Bra team liksom.

Vi har forsøkt med belønning, men hun er egentlig ikke så interessert i det, penger, gaver etc. Hun har liksom det hun trenger sier hun. Og ikke er hun så nøye på ting, hun bryr seg ikke om hva andre sier... (nå høres det jo ut som at hun har ALT, men det har hun ikke. Hun bare maser ikke og trenger ikke så mye)

FireFairy: Jo hun må gjøre lekser med en gang når hun kommer hjem.

Nå hun ikke gjør det hun skal tar vi bort, feks besøk til venner, data, etc. OG helt enig i at min kjefting må bort!! Det skaper bare utrivelig stemning og hun blir enda mer stressa! Og jeg må gi ros...

ps. Gjett hvem som hadde stått opp og kledd på seg, tatt medisiner og var klar for frokost klokken 07.10 idag??? Så idag var det dessverre jeg som var tregest opp og klar, hehe! Men såååå mye triveligere morgen altså, og det var frøkna helt enig i.

[Gjest akk ja]

akk ja: Ble det bedre av seg selv, eller gjorde dere noe konkret for at han skulle bli mer selvstendig?

Jeg tror det er en kombinasjon av at vi har forklart, mast og brydd oss samtidig som gutten har blitt eldre. Men mye av væremåten hans ligger rett og slett genetisk. Som sagt, mye gjenstår.

Mitt mål er at ungen skal forstå at jo eldre han blir jo større ansvar må han ta selv. Og jo eldre han blir jo flere krav stilles det til han.

Vi prater masse sammen. Han er en veldig åpen gutt, veldig empatisk og svært dyktig i ting han interesserer seg for. Feks er han best i klassen i muntlig engelsk, og han har topp score på lesehurtighet i norsk. Men når det gjelder å få ting ned på papiret er han en rotekopp og slurver fælt. Det er heller ikke så viktig å få prøvene rett, det handler bare om å bli ferdig. Det er da vi må prøve å få han til å forstå det nytter ikke å bare være flink muntlig, han må også få ting ned på papiret. Blir ganske oppgitt når jeg leser stiler han har skrevet. Sitter sammen med han og får han til å gi mer "kjøtt" til fortellingen og går gjennom setningsoppbygging og ordstaving (om det er pedagogisk riktig vet jeg ikke, men tror nå det er riktig det vi gjør). Har også lært han puggeteknikker i gloser og grammatikk. Vi roser veldig når det går bra med lekser og prøver.

Oppfølging av skolearbeidet kan være både tidkrevende og uoversiktelig for oss foreldre. De får ikke lekser, mye av arbeidet går på at de får en ukeplan og må legge opp sitt eget løp.

Tidligere var han ekstrem på å glemme og legge ting fra seg. Alt fra jakker, luer, votter. Det hendte til og med at han glemte skolesekken på skolen og kom ruslende hjem uten den. Da måtte han gå tilbake og hente den. Ofte var han oppriktig lei seg, han forstod at han var en rotekopp. Da hendte det jeg ble med og holdt han med selskap på veien. Men vi kjørte ikke, vi gikk. Det ble mange formaninger og trusler (feks at han måtte kjøpe ny jakke dersom han ikke fant den gamle). Glemminga har heldigvis bedret seg. Dersom han skal huske noe, feks å ta med noe hjem fra skolen, har jeg lært han å skrive stikkord ned på handa. Da er det lettere å huske.

Det er sjelden han stresser, har alltid god tid. Unntaket er dersom det er noe han virkelig interesserer seg for, da maser han på oss om vi må komme oss av gårde. Så jeg vet han kan hvis han virkelig vil noe. Og det er jo kjekt å vite.

Alt i alt er han en snill og god gutt, så jeg tror det er håp.

[Gjest Gjest]

Dere har ikke vurdert utredning for ASPERGERS? Lillebroren min er slik jenta di beskrives, når han var 12 år gammel ble han diagnosert med aspergers, det du beskriver høres ut som en beskrivelse av ham.

[Gjest Gjest]

Dere har ikke vurdert utredning for ASPERGERS? Lillebroren min er slik jenta di beskrives, når han var 12 år gammel ble han diagnosert med aspergers, det du beskriver høres ut som en beskrivelse av ham.

Men hjelper det å få en diagnose?

[Gjest Gjest]

Dere har ikke vurdert utredning for ASPERGERS? Lillebroren min er slik jenta di beskrives, når han var 12 år gammel ble han diagnosert med aspergers, det du beskriver høres ut som en beskrivelse av ham.

Jeg syns vi er blitt altfor raske til å skulle henge på en diagnose på enhver adferd som er "litt på kanten". Det viser seg f.eks. at foreldre har lettere for å takle adhd barn med en gang de får en diagnose selv om barna oppfører seg likedan og alt er som før diagnosen kom. Men da har man altså en knagg og da kan man lettere akseptere barnet. Det er en kjempestor gruppe som er "normal" og innen dette spekteret finnes et utall variasjoner.

[Gjest Gjest]

Jeg syns vi er blitt altfor raske til å skulle henge på en diagnose på enhver adferd som er "litt på kanten". Det viser seg f.eks. at foreldre har lettere for å takle adhd barn med en gang de får en diagnose selv om barna oppfører seg likedan og alt er som før diagnosen kom. Men da har man altså en knagg og da kan man lettere akseptere barnet. Det er en kjempestor gruppe som er "normal" og innen dette spekteret finnes et utall variasjoner.

Det stemmer at de fleste barn er normale ja, men hvis man mistenker at noe er galt er det bedre å undersøke det og finne ut at alt er i orden, enn å satse på at alt er i orden og kanskje la ungen slite med problemer som blir verre og verre, og kanskje mye vanskeligere å endre på som voksen enn som barn.

[Gjest Vettel]

Aspergers: Nei det har hun ikke, har vært til luftet ADD. Hun har evne til empati, leve seg inn i andres følelser, hun leser kroppspråk, tolker sosiale settinger, kan forstå ironi/humor.

Vi er ikke så opptatt av diagnose nei, men vi kunne vel tenke oss litt hjelp til teknikker.

Akk ja: Frøkna her er også super på språk, er flink i engelsk, holder på å lære seg tysk, forstår alle skandinaviske språk. Men skriftelig er en annen historie, hehe!

Kjenner godt til det med at når det er noe hun VIL og har lyst til, da går alt unna i kjempefart!

Idag: Så har ting gått ganske greit, surrer og vimser, men jeg passer på å sette av ekstra tid.. Nå skal hun få gå på dataen, bare dusje først. (hun liker ikke det)

Jo mindre jeg maser, jo mer tid jeg passer på å gi henne, jo roligere jeg er, dess bedre går det. Men så er det da når man ikke har tid...

[kissmequick]

Mitt råd er å ikke fokusere på for mye på en gang, ta for deg en ting, fx morgen og kveld rutiner, og sett opp klare rammer dere begge følger for dette. Lag en plakat sammen med punkter, men ikke gjør oppgaven uoverkommelig.

Jeg ville unngått og fokusere for mye på belønning, men heller snakket om hvor trivelig det er å ha en god morgen, lese litt ekstra på sengen hvis kveldsrutinene går bra, en dag du synes morgenen fortjener en belønning så fortell henne det, og bestem sammen en aktivitet dere kan gjøre sammen som belønning etter skolen. Ikke for belønningens skyld, men 'i dag synes jeg vi fikk en så god start på dagen at jeg synes vi skal dra sammen ut å kjøpe en ny bok / dra på biblioteket, og så kan vi begynne å lese den sammen i kveld.'

Hvis hun drømmer seg bort, kjeft hjelper skjelden, ha plakaten på veggen på soverommet, og bare gå inn og pek på punktet hun er ment å være på. Vær glad og energisk, det smitter!

Ang lekser, kan du få litt hjelp av skolen der? Har de fx tilbud om leksehjelp? Kan du få sendt leksene på mail?

Jeg trodde nesten alle barneskoler brukte fronter til lekser nå, men jeg har tydeligvis tatt feil^-^

Mine to cent ihvertfall, lykke til!

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg har vært gjennom noe lignende med egne barn, og her er mine råd:

1 Godta at barnet ikke er som deg. Hvis barnet er en type som bruker tid på ting; godta det, lev med det og tenk på at det betyr kanskje at barnet gjør ting grundig i stedet for sakte.

2 Ta en ting om gangen. Ikke kjeft og mas, det blir bare utrivelig for dere begge. Gjør endringen til et felles prosjekt med ungen. "Nå har det blitt så mye kjefting og utrivelig her at nå må vi finne på noe annet. Hva om vi lager en plakat til rommet ditt/innsiden av baderomsdøren hvor vi skriver opp det du skal huske hver kveld?" Det virker ofte mye bedre enn: "Her er en plakat. Den skal du sjekke hver kveld."

Stikk hodet inn til ungen og spør om hun har husket å sjekke plakaten. Gjør det med vennlig stemme, dere skal rotte dere sammen mot den plakaten! Ikke du og plakaten mot henne. De gangene hun husker det skal du være vennlig og koselig på morgenen, sånn at hun også har det trivelig da.

3 Langt fra alle tiåringer har pen håndskrift og feilfri lekser. Godta at ungen din er kommet lenger med lesingen enn med skrivingen. På neste konferansetime kan du spørre læreren om skolen syns det er et problem. I såfall kan du be skolen om hjelp til hvordan du kan hjelpe.

Det virker på meg som om mer enn halve problemet er at du forventer mer enn rimelig av barnet ditt.

[Gjest Vettel]

Gjest_P_*: Akkurat det vi prøver på. Men vanskelig p holde "roen" i visse situasjoner.. Men vi (det vil si jeg) øver så godt vi kan.

Lurt det med å spørre skolen, det skal jeg gjøre. Er samtale snart, og høre med læreren hva som er "normalt" - mulig jeg stiller for store krav også.

kissmequick: Vi bor ikke i Norge, så har ikke fronter.

Lurt det med formuleringen, at samvær ikke er "belønning", men naturlig konsekvens av trivelige morgener.

Gått mye bedre idag også, så hjelper med samtaler med henne. Hun er enig i at det er mye hyggeligere slik som nå.

Takk for alle (nesten..) svar jeg har fått!

[Chakoya]

Hei TS!!

Dette var kjente problemer vi hadde i hverdagen med vår som har ADHD.Merk, hadde Vil bare dele hvordan vi har hatt det og har det Så vet du at du ikke er alene om å bli gal innimellom, og det finnes hjelp å få.

Støttekontakter, pedagoger, psykologer, tilrettelagte program på skolen (IOP) egen datamaskin osv, kurs og lignendes.

Man må bare grave litt her og der for å finne det.

(Min samboer har ADD, eller ADHD, han husker ikke helt diagnosen, men har funnet sin måte å leve på med den.

Mye er det samme der og, minne på beskjeder som glipper ut, rose for det bra man gjør osv.

Jeg kan skjønne godt din frustrasjon og at man kan føle at man blir klin gal til tider. Har vært gjennom dette selv og samboer har vært gjennom dette selv. (Da jeg har bedre tålmodighet enn hva samboer har.)

Det hender fremdeles jeg blir klin gærn noen ganger..

Men av tips jeg har fått er det viktig for oss voksne med en TIMEOUT

Vi er blitt flinke til å sammarbeide og er også blitt VELDIG konsekvente med barnet våres og følger opp beskjeder omtrent til punkt å prikke. Jeg og samboer sammarbeidet tett oss imellom. Og vi har skjønt at å være veldig konsekvens her fungerer fint, og det holder ro og orden. Samt gir mye glede og varme i huset.

Vi har også tett sammarbeid med skole, slik at barnet forstår at på alle punkter sammarbeider vi så det ikke er mulig å ¨slippe unna¨.

I begynnelsen kunne barnet bruke 20-30 min til å kle på seg bokser og sokker om morgenen. (Nå bruker han fra 3-10 min)

Middag kunne han bruke 1 time på. som er kortet ned til 10-30 min, avhengig av hva vi spiser.

Kveldsmat (2brødskiver rundt 40 minutter på osv.) Dette og er kortet ned!

Han har også mye på hjertet og plaprer i vei ofte ustanselig. Han kunne stjele litt her og der, smadre og ødelegge ting, lugge, bite, slå, kaste ting på deg osv. Stikke av hjemmefra også, og komme med trussler om å ripe opp bilen, ødelegge og knuse rutene i huset osv.

Etter gjennomført kurs for ADHD har vi fått så mye mer effektivitet i dette med hverdagen.

Vi har som for eksempel vanlige rutiner:

Morgen før skolen:

Kle på seg

Smøre mat

Smøre matpakke og ordne sekk + klær.

Vi slet veldig med dette før. Og det var et uendelig mas for å få han igang. Om han ikke var ferdig så fikk han gå utenfor døra og kle på seg ytteklærne og komme seg avgårde. Virker litt vel kaldt, men da først gikk det opp for han at han måtte bli flinkere.

Når vi så framskritt kunne vi føre inn belønninger der også.

Og innimellom har vi EKSTRA belønninger for ting han gjør bra.

Nå for tiden er det å ha hyggestund på morgenen der vi gjør noe spesielt han liker før skolen

Etter skoletid, Inn døra:

Sette våte klær på plass der dem hører hjemme, henge jakke opp osv.

Leksetid & middagstid:

Lekser med en gang etter middag. (Kommer middagen før leksene gir vi beskjed til barnet med en gang så han på forhånd vet hva som skal skje, og ikke får sjangsen til å diskutere/kverulere og gli gnien og vrang, for da kan det gå 1-2 timer med testing av grenser.)

Vi sjekker alltid leksene for å dobbeltsjekke om han har sneket seg unna noe for å slippe å gjøre leksene. Og han vet at læreren og hans assistent sjekker han neste dag om han gjør leksene.

Han er heldigvis veldig opptatt av å gjøre læreren sin og assistenen fornøyd! Og han forteller oss at læreren hans er streng, så han må gjøre leksene sine! hehe!

Han vet og at om leksene ikke blir gjort er det ingenting morro som skjer. Og sitter han og skal trasse, teste grenser eller surre når leksene blir gjort går jeg min vei og forteller han at jeg ikke gidder og være tilgjengelig for han. Da må han klare seg uten eller vente til jeg er klar igjen. Jeg gir beskjed også om at hvis han bestemmer seg for å være medgjørlig og beklager oppførselen kommer jeg tilbake og vi kan fortsette som før.

Det er ytterst sjelden dette skjer, vi koser oss vanligvis med leksene. Leksene nå foreløpig minner mye om det vi driver med på fritiden også.

Som tegning, lesing i bøker, snakke om dyr osv. Så han har en interesse av det siden vi snakker om dette ofte på fritiden ved siden av lekser.

Etter dette har barnet fri til å egentlig gjøre omtrent hva han vil.

Det er ikke alt som er fritt i huset, noe må han betale brikker for å gjøre, men selvfølgelig ikke alt.

Ønsker han å snakke om morsomme ting osv, kan han det. Det er selvfølgelig lov å komme med et par spøker når han gjør lekser også, men å surre bort tiden så man bruker 2 timer på lekser er ikke nødvendig.

Når leksene er gjort kan han besøke venner osv,

Han kan også perle med oss, eller male, dra ut og ake, stå på skøyter eller drive med hobbyarbeid, bake osv helt gratis

(Så sant vi ikke tar han i løgn, tyveri eller annet. Skjer ikke ofte, men har forekommet.)

Kveldsmat:

Vi gjør oppmerksom på at kveldsmattid nærmer seg, og at det er så så lenge igjen til han må spise.

Han har prøvd å teste ut disse grensene ofte ved å nekte å spise for å kunne spise når det er leggetid, men da er det i seng rett uten mat.

Han tester ikke grensene så veldig nå, og spiser når maten er tilgjengelig. Han vet også at han skal være i seng til et bestemt klokkeslett.

Vi passer på at han ikke prater seg ihjel og bruker 40 minutter på 2 brødskiver. Når han virkelig vil imponere oss greier han å spise 2 brødskiver på 4 minutter!!!

Bad:

Det vanlige, pusse tennene godt, brette klær og tisse.

Sengetid:

Klemming og god natt.

Kan høre på musikk som innsovning hvis ønskelig.

Vil han ha lesing på senga må dette forekomme før leggetiden slik at vi ikke drar ut leggetiden, for da får han problemer med å sove inn de neste dagene, og kan være våken til noen ganger halv 11 på kvelden!

Vi fokuserer også på at før leggetid skal vi ikke hisse han opp med mye aktivitet osv, for da får han vansker med å legge seg, og blir løpendes inn og ut av rommet sitt, kan få problemer med å følge regler og vips så har vi en sinna en som kaster ting ut av rommet sitt, endevender rommet og senga, kan hoppe ut av vinduet osv osv.

Vi fokuserer også og belønner når han er stille etter han er kommet i seng.

Etter gjennomført kurs for over et halvt år siden begynte vi med poengsystem/belønningssystem.

Dette poengsystemet/belønningsystemet bygger på Russel Barkley sin erfaring med ADHD barn og barn som har atferdsvansker.

Det har fungert som bare det!!!! Og har gitt oss en lettere hverdag.

Vil bare igjen dele litt om hvordan vi har det her med våres belønningssystem.

Vi belønner det vi ønsker barnet vårt skal gjøre for eksempel i hjemmet. Som å bidra med å rydde rommet sitt, dra opp på toalettet etter seg, brette klær, kle på seg om morgenen, gjøre lekser, sette sko på plass osv.

Noe er mer arbeid enn annet så hvor mange poeng han får for hver ting varierer.

Han har også belønningsopplegg på skolen med sin assistent. Om han oppfører seg fint på skolen venter det ofte stor belønning på han!

Det er viktig for oss ihvertfall at han mestrer ting hver dag, så belønningene skal komme hyppig (Hver eneste dag). Hver eneste dag skal han ha mulighet til å tjene seg brikker. Han kan maks tjene ca 25 brikker i løp av en dag tror jeg om han virkelig er flink!

Noen ganger har han greid opp mot 12 brikker på en dag, når han er i en god periode.

Poengene han tjener hjemme kan han veksle seg inn i goder som tv titting, godstund med meg eller far, kino eller andre ting +++.

Alt avhenger litt av hvor lang tid ting tar også, for noe kan kun gjøres i helgene.

Vi bruker også synelige og håndfaste brikker så han kan se brikkene hver eneste dag, holde i dem og stadig telle selv hvor mange han har.

Vi opplever på en måte at vi må holde koken igang for å minne om poengsystemet. Men noen ganger er det barnet og som tar oss i å glemme belønninger. Det er fort gjort i en hektisk hverdag, men vi går alltid over på kvelden om han har fått alt han skal ha.

Ellers vet jeg noen på forumet har kritisert meg/oss for denne måten vi fører poengsystem på. (Dette med at vi fjerner også brikker dersom regler ikke overholdes.) Men dette er anbefalt av Russel Barkley som er spesialist på dette området.

For våres del fungerer dette VELDIG bra. Men da må man ha et godt innebygget positivt funskjonelt poeng/belønningssytsem. Det nytter ikke å innføre det dersom poengsystem/belønningssystem ikke fungerer til punkt og prikke.

Vi har øvd inn dette på kurs, med støtte og læring fra psykologer og pedagoger. Så hele beslutningen om å fjerne brikker har støtte fra psykologer og pedagoger på våres side, og dem andre kursdeltagere sin side.

Noen mener at det er feil å fjerne brikker barnet har fått i belønning, mens andre mener det er riktig.

Men jeg tror ikke noen bør uttale seg om det før dem har sett hverdagen til dem som bor sammen og hvordan det er å leve med den spesifikke ungen.

ADHD varierer veldig fra person til person...

Vi har et barn som er umodent i forhold til alder, blir veldig fort lei seg for småting, sliter veldig med å kontrollere sinnet sitt, kan banne og si utrolige stygge ord både her og på skolen, prater ofte ustanselig, skolen sliter mange ganger med han og andre instangser sliter også, og har ofte for vane å slite ut andre, også venner. Har også vanskelig for å roe ned etter lek, og vil gjerne styre og bestemme leker med andre barn, styre å bestemme i hjemmet om voksenting osv og er mange ganger veldig egoistisk og skal ha ha ha, tenke kun på seg selv. (Dette med empati, og å gi litt mer av seg selv til andre håper vi kommer med årene.)

Vi må også forebygge hans sinne for når tenåringsalder kommer hormonene for fullt og det er ikke noe allright å ha en tenåring i huset som ikke greier å kontrollere sinnet sitt da.

Han bruker medisin for å greie å holde seg mer rolig og fokusert, concerta (varighet:12 timer). Om ikke medisinene er der blir det fullstendig krøll på tråden og det blir ofte bråk med vennene hans også, slik at de blir uvenner ofte, og det er noe vi vil prøve å unngå.

Angående dette å fjerne brikker (tilbakeblikk i våres hverdag)

Når barnet ikke lystrer beskjedene vi gir, så har vi på kurset lært å bruke ¨trafikklyset¨. DVS, grønt, gult og rødt (Eller nedtelling).

At man gir beskjeden til barnet og observerer om barnet gjør det.

Gjør ikke barnet det så begynner det etterhvert å lyse gult.....

Så påminner man barnet igjen om at en beskjed er gitt og at den skal fullføres... Barnet kan ignorere igjen....

Og etterhvert lyser det rødt....

På samme måte kan man telle fra 5 og til 0.

1-2 = Grønt Lys

3-4 = Gult lys

5 = Rødt lys.

I våres tilfelle om vi når det røde lyset fjerner vi en brikke.

I begynnelsen fikk dette en stor reaksjon selvfølgelig fordi vi fjernet noe han brydde seg mye om og hadde opparbeidet seg. Men etter en ukes tid skjønte barnet at her må man lystre... Det er ytterst sjelden vi har måttet fjerne brikker fra gutten. Jeg tror vi kan telle 7 ganger i løp av over 6 mnders tid.

(Og da må jeg bare minne om at vår hverdag hver eneste dag ofte var en prøvelse.)

Vi kunne ofte gi barnet samme beskjeden 10-15-20 ganger.....Før han endelig reagerte. Og det var utrolig slitsomt.

Etter skjema kom inn trenger vi maks å gi beskjeden 1-2 ganger.

Tidligere har vi forsøkt timeout som må gjøres med makt da barnet kjemper, slår, biter og lugger imot og det har forekommet mange raseriutbrudd hvor matrielle ting har kommet til skade. Eller at han hopper ut vinduet og stikker avgårde osv. Slike ting kan være veldig frustrerende.

Ellers må jeg legge til at han har tillært seg mer empati den siste tiden. Og er veldig omsorgsfull mår han går inn for å være det.

Han er en hyggelig gutt som er godt likt av andre.

Liker å være sosial og liker å snakke om mye forskjellige ting. Samt at han liker å si et par humorsetninger innimellom

Det var bare det jeg ville dele litt om hvordan vi har fått ordnet opp i hverdagen våres. Det er selvfølgelig ikke bare poengsystemet som bidrar, men det også. Samt at vi er konsekvente, og at han vet hva vi forventer av han, og hva som er konsekvensen her. Og konsekvensene blir gjønnomført. Og har jeg sagt en ting følger samboer opp beskjeden, og samme hvis samboer har sagt en ting, så følger jeg den opp så gutten ikke kan gå til noen av oss å ¨jukse¨ til seg diverse ting. Han forstår at vi står sammen tett jeg og samboer og at reglene er dem samme uansett hvem han spør. Og er vi i tvil om hva en av oss har svart på et spørsmål spør vi ofte hverandre (Samboer og jeg) om hva som er sagt for å overholde hverandres ord og for å ikke ta fra hverandre sin autoriet.

Dersom vi er uenige på noen plan om det som er gitt beskjed om tar vi dette opp med hverandre etterpå for å finne ut hvordan ting kunne blitt gjort annerledes neste gang problemet oppstår igjen. Men det er for oss viktig å følge hverandre opp, ellers bruker barnet det for det han kan og prøver å lure oss trill rundt fingeren hans.

Vi setter også av tid til å gjøre hyggelig ting med han, og det ser jeg virker bra på hans atferd.

Ellers legger jeg bare ved Dr.Russel A Barkley sin hjemmeside.

http://www.russellbarkley.org/