Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er gift med en mann som ikke klarer å sette av penger til noen ting. Jeg må være raskt ute ved hver lønning om jeg i det hele tatt skal få noen penger så vi kan dele på utgiftene.

Han tjener litt mer enn meg, og jeg skjønner ikke helt hvor de pengene hans tar veien. Selv har jeg god kontroll.

Er veldig frustrert mange ganger fordi jeg føler det blir litt skjevt hvis vi hele tida skal leve på min inntekt. Det betyr også at jeg ikke har noe særlig penger å unne meg selv til noe ekstra.

ER litt lei av å mase om de pengene hele tida.

Videoannonse
Annonse
Gjest Embla s
Skrevet

Jeg er finansminister! Dagen etter lønning trekkes det automatisk et beløp til egen regningskonto. Dette beløpet tilsvarer summen av årets regninger delt på 12 + litt ekstra. Mao, noen mnd står det mye tilbake når mnd er slutt, andre mnd holder det akkurat. Trikset er å ikke falle for fristelsen å låne fra denne kontoen :oops: hvis man eks trenger nye klær og sånt :oops:

Resten av pengene skal dekke drivstoff til bil, klær, mat, klær, sminke, interiørblader, klær, lørdagsgodt, kino, klær og andre ting man trenger (eks klær).

Mitt råd til deg blir derfor: Trekk (fra begges lønnskonto) det beløpet dere trenger til alle regninger på egen regnoingskonto.

Hvis det i tillegg er problem med å betale mat, m.m. må du også sørge for at dere legger penger til mat et sted, eller at dere oppretter en egen husholdningskonto (med autotrekk rett etter lønning) som skal dekke "den daglige driften". (altså mat, såpe, dopapir, drivstoff, utstyr til eventuelle barn, etc) I en normal husholdning vil vel det meste gå med til regninger og mat, m.m. og fhv lite bli igjen til "privat forbruk" (øl og fotball for ham?) trist men sant..

Skrevet

Vi har en felleskonto som begge har kort til. Her settes det inn penger hver mnd. som trekkes lønningsdag fra våre private kontoer. Dette er vel kanskje ikke helt løsningen for dere, dersom han ikke er så økonomisk av seg :-?

Men autotrekk er uansett en fin ting, og så kan dere gjøre som Embla sier, du har en konto, og der settes inn penger som skal brukes til regninger + mat osv. Vi bruker denne kontoen til alt (mathandel, klær, frisør, busskort osv), setter inn ca. 14000 hver og da har vi alltid overskudd som etterhvert brukes til uforutsatte utgifter/nye møbler/ferie osv. Kontoen dekker også huslån og studielån, forsikringer osv. Egentlig alle utgifter vi har.... Men så har vi heller ikke mye igjen på privatkontoene våre i slutten av måneden heller... Stort sett bare til bursdagsgaver/julegaver til hverandre (vil ikke ta penger fra felleskontoen til det, siden begge ser utskriftene :wink: )

Gjest Cruella
Skrevet

Vi har en regningskonto og en driftskonto. Forøvrig bruker vi DaTax Privatøkonomi regnskapssystem. Fungerer bra.

Skrevet

Hos oss styrer jeg alt av regninger og økonomien. Sambo har vært veldig flink til å sløse bort penger før.. men nå har han blitt kjempeflink, med god hjelp fra meg :)

vi har også en felleskonto som begge setter av like mye penger på hver mnd. Alle fellesregninger, utgifter (mat, bensin, Ikeakjøp) etc blir betalt fra denne kontoen. Resten av pengene som er igjen kan vi begge bruke til hva vi vil. Jeg er flink til å spare så alt går til høyrente konto,aksjer, fond etc, kjekt å ha litt cash når man trenger det :)

Skrevet
setter inn ca. 14000 hver

Mer enn jeg tjener... :(

Vi setter av 4000,- hver til fellesutgifter og like mye til betaling av renter på lånet. Og litt til bryllup.

Skrevet

Jeg er økonomisjef og Leonard er finansdirektør, d.v.s. jeg tar meg av "daglig drift" mens han er med når store beslutninger skal tas. (Han er økonom med hovedvekt på finans).

Vi får lønn med 14. dagers mellomrom, så når pengene er på konto betales alle regninger som har kommet i løpet av de siste 14 dagene. Spare gjør vi ved at det trekkes en sum fra min lønn før jeg får den (Opsjonsavtale i forb. med jobb) samt at vi nedbetaler mer på lån enn vi må.

Pengene som blir "til overs" sløses det fritt og uhemmet med, så vi er ganske ofte "blakke". (Har ikke snev av dårlig samvittighet :ler: )

Skrevet

Ettersom gjelden vår er ujevnt fordelt, så betaler han avdrag og renter når han får lønning. Dvs. han får lønn annenhver mandag og den ene lønninga går rett til banken (utenom et pr tusen kroner). Jeg overfører en sum til ham når jeg får lønning (min del av renter og avdrag).

Regninger deler i likt. Hvis han betaler en regning på 2000 kroner, så skal jeg betale regninger for samme beløp (sånn cirka). Mat o.l. har vi ikke noe system på. Den som har penger på konto betaler. Og om begge har penger, så bytter vi på.

Vi passer nøye på dette med renter/avdrag og andre utgifter (regninger) som kommer fast. Da slipper vi krøll om det skulle bli slutt en gang (bedre føre var...).

Begge har regningskontoer, men vi har ikke fast trekk. Overfører det vi trenger til regninger. Vi fikset ikke helt dettte med fast trekk vi :-?

Skrevet

Her er det mannen som betaler alle regninger og lån. Han får 5000,- av min lønn hver mnd, som er mitt bidrag til disse utgiftene. Resten betaler han (han tjener mye mer enn meg). Resten av lønnen min går til husholdning og eget forbruk. Det er jeg som står for alle innkjøp.

Skrevet

dama betaler på lånet..

siden det er hennes leilighet liksom..

jeg betaler husleia plussde fleste andre regninger..

åsså delervi det andre...

den som har penger betaler liksom

vi tjener ca like mye

Skrevet

Her i hus er det min kjære som har best styr på pengene. Jeg sløser ikke, men plutselig har jeg brukt mer enn strengt tatt nødvendig. Vi diskuterte det økonomiske før vi flyttet sammen og kom til at vi skulle ha en felles konto som vi satte likt med penger inn på (ut fra hvor mye vi jobbet). Men da vi endelig flyttet sammen skle alt vekk og vi satt med hver vår konto i hver vår bank. I hverdagen betalte vi i praksis annenhver gang og lånte til/fra hverandre annenhver gang. Han tjente og tjener noe mer enn meg, men pengene fløt fritt mellom oss og fellesskapet. Slik er det også i dag: vi har i praksis 100% felles økonomi selv om vi ikke har noen felles konto.

Vi er i dag gift og får lønn annenhver gang. Han betaler de regningene som ligger til forfall når han får lønn og jeg de som ligger til forfall når jeg får lønn.

Jeg synes det er rimelig å dele på økonomien når man er i et fast forhold. Om ikke 100% slik som oss, så i alle fall på en rettferdig måte dele på inntekter og utgifter.

Et gift vennepar av oss gjør ikke dette overhodet. Hun har så og si 0 i innekt, han nærmere 400 000,- i året. De deler likt på huslånet. Han er ute på byen og storkoser seg støtt og stadig med masse nye dubbedingser. Hun sitter hjemme og venter med hennes sønn fordi hun er blakk.

Gjest Zalomine
Skrevet

Vi har hatt felles økonomi nærmest fra før vi flytta sammen vi (sånn i forholdt til matinnkjøp og sånn i alle fall, men betalte våre egen regninger da)

Da vi flytta sammen gjorde vi et poeng utav at jeg betalte halve kameraet han kjøpte, slik at det var VÅRT, ikke HANS. Vi tenkte at vi kunne betale husleie annehver gang, men det gle fort ut. Vi har felles økonomi, 100% HVem av oss som tjener mest har variert disse to årene. Først var vi begge studenter, deretter fikk han jobb, og jeg var arbeidsledig uten rett til dagpenger, og deretter fikk jeg jobb og vi tjente ca like masse, så fikk han ny jobb med større potensiale (provisjon) men reelt sett lavere lønn i en periode.. Uansett har det alltid vært slik at "mine penger" er et ikke eksisterende begrep, det er våre penger. Den som har penger på konto betaler, men om det er mitt eller hans studielån, ja, se det tar vi ikke så tungt. I praksis er det jeg som betaler alle regninger, husleie, studielånene, telefon, strøm, ja alle regninger. Han betaler mat og sånn. Og når min konto er tom overfører han penger til meg.

Dette fungerer for oss, men det er kanskje fordi vi begge vet at vi ikke har mer penger enn vi absolutt trenger, så da bruker vi lite på "tull og fjas". Det endrer seg kanskje når økonomien bedrer seg.

At begge setter inn 14000 på en regningskonto er totalt umulig for oss. Jeg har regna ut at vi kan klare oss på ca 18 tusen i måneden i snitt, det inkluderer studielånene også, og mat og andre utgifter. Altså et totalbeløp til regninger og forbruk. Det er et minimum, gitt den husleia vi har, men det går. (selvsagt, klær og frisørbesøk kan vi bare drømme om, men vi blir mette hver dag)

Hva som skjer når økonomien nå etterhvert forandrer seg, ja det vil tida vise....

Skrevet

Vi har bare våre penger. Som egentlig består mest av hans penger..Jeg er student og han jobber fulltid. Den som har penger på kontoen betaler. Vi har ikke noe system. Men han betaler som regel husleie og sine regninger. Jeg betaler mine regninger og mat. Men rett som det er må han overføre litt penger til meg...

Skrevet

Vi har flere felles konti med faste trekk:

-1 til lån og regninger av alle slag

Denne overfører jeg 9000 til hver måned

-1 til mat, bensin, cafebesøk etc. Vi har et visakort til denne kontoen

Denne overfører jeg 4000 til hver måned

-1 ferie-spare-konto

Denne overfører jeg 1000 til hver måned

-NY! Bryllupskonto :-)

Denne overfører jeg 2000 til hver måned

Totalt blir vel det 16 000.- i mnd.

Han bidrar med det samme som meg. Det er også han som legger inn alle regninger på nettbanken slik at de blir betalt til forfall. Jeg har kontroll på det felles visakortet :sjarmor:

Litt igjen til personlig bruk blir det også. På denne måten trenger jeg egentlig ikke veldig mye ekstra. Har jo dekket alt av mat og det meste jeg har behov for gjennom våre "ordninger". Fornøyd, jeg!

I tillegg har jeg det forbaskede studielånet mitt, da :evil:

Skrevet
Jeg er gift med en mann som ikke klarer å sette av penger til noen ting. Jeg må være raskt ute ved hver lønning om jeg i det hele tatt skal få noen penger så vi kan dele på utgiftene.

Jepp, jeg vet alt om hvordan det er, dessvere. Jeg og min samboer har hatt mang en diskusjon om økonomi, eller dvs, jeg har diskutert med han. Lenge var han en supertufs når det gjaldt økonomi. En ting at en bruker opp lønna når den kommer. Værre er det når en har tatt ut mye av lønna på forskudd. Sånn at når en får lønn, så kom det ganske så mye mindre. Og resultatet ble mange ganger at det ble jeg som måtte dekke mye av utgiftene. Dette er vel det vi har kranglet mest om i vårt forhold. Det har vært en skikkelig mageknipe for meg. Det nesten litt..ja, hva skal jeg si, rart å komme sammen med en person som ikke tok mer hensyn til dette. For det er jo egentlig sååå enkelt. He,he...jeg skal ikke skryte på meg at jeg aldri gjør ufornuftige og dumme impulskjøp som godt kunne vært unngått. Men et snev av fornuft er der allikevel. Jeg skal ikke si at alt er rosenrødt hele tiden. Men det har bedret seg betraktelig. Flere har sagt de er finansminister og økonomisjef, he,he..jeg er vel begge deler. Dvs, han kan være veldig fornuftig på litt "større" avgjørelser, og i det store og hele så er vi veldig enig. Men problemet hans er å følge det opp. Derfor er det jeg som er "sjefen" på økonomi delen. Nå "får" jeg penger av han som vi har avtalt sånn at det dekker utgiftene, så det er absolutt mye bedre nå. Jeg og har mast og mast om dette, jeg ville jo at vi skulle være enig og ha en felles avgjørelse på det. Det jeg etterhvert er blitt flinkere til, det er å ikke mase, men å kreve!

Litt om litt så har han innsett at jeg har rett. :wink: Så heldigvis er vi på rett spor.

Skrevet

Sparer på kvitteringer til felles matkjøp og fellesregninger. Motregninger en gang i blant, og jeg må ALLTID betale sambo nærmene en 1000-lapp. Liten tvil om at han ville kommet dårlig ut av "den det faller seg inn for betaler-regelen"...

Resten av pengene disponerer vi fritt. Jeg forventer imidlertid at det eks blir satt av penger til diverse som ferie og innskudd til bolig. Og det blir det. Jeg får spart mest, da; for jeg er så økonomisk!

Gjest Zalomine
Skrevet
Sparer på kvitteringer til felles matkjøp og fellesregninger. Motregninger en gang i blant, og jeg må ALLTID betale sambo nærmene en 1000-lapp. Liten tvil om at han ville kommet dårlig ut av "den det faller seg inn for betaler-regelen"...

Poenget for mange av oss som har slik "den det faller seg inn for betaler-regelen" har jo også felles økonomi, så da er det jo rett og slett irrelevant med "å komme dårlig ut", for det funker ikke slik hos oss. Om jeg eller han betaler, det er VÅRE PENGER det går av uansett. Derfor gjør det ikke noe.

Skrevet

Vi har 100 % felles økonomi. Får lønn på forskjellig tidspunkt, alle lån/faste oppdrag går fra min konto og alle regninger går fra mannens. Betaler stort sett regninger med en gang de kommer/vi har peng, selv om ikke de er forfalt. Er redd for at vi skal tro vi er rikere enn det vi er...

Sparer litt på en hyttekonto hver mnd, slik at vi har til uforutsette ugifter der, dessuten betaler vi begge inn ekstra skatt.

Det som står igjen på kontoen til mannen etter at alt er betalt bruker vi. Det som står igjen på min etter lån/faste oppdrag bruker vi eller har på lur til f.eks neste mnd når det skal kjøpes vinterklær og støvletter.

Vi er liker å bruke penger begge to, men ingen av oss bruker mer enn vi har. Derfor går det bra.

I starten av forholdet (100 år siden) måtte vi ofte låne av foreldrene mine de siste dagene. Tror rett og slett det skyldes dårlig planlegging og selvsagt at vi hadde mindre penger å rutte med den gangen.

Bedre økonomi er faktisk en av fordelene med å bli eldre..

Skrevet

Vi har alt felles. Den som har penger eller har med seg kortet betaler og det er helt tilfeldig hvilken konto regningene trekkes fra. Vi bruker det vi har og sparer når vi kan. "Dine penger er mine penger", og det går kjempefint.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...