Er jeg urimelig mot min datter?

[Gjest Gjest]

:o omg!!Er du 15 og bor på hybel?? Det hadde jeg aldri klart. Jeg er også 15 og aldri i livet om jeg har tørt eller klart å bo alene i en hybel. Rene mareritt. Ikke pågrunnav økonomi, jeg er flink med penger. Men pågrunnav jeg føler meg ikke moden nok til det. selv føler jneg meg mere som et barn enn en ungdom sånn rent mentalt.

Ja, og jeg elsker det!

Det var ikke noe særlig de første ukene, men det er sånn for alle, for da er man ofte ikke med noen på fritiden og man blir bare sittende med savnet etter familie og venner.

Men idag så kunne jeg ikke hatt det bedre, jeg har aldri hatt det så bra sosialt som jeg har nå og skolen går strålende. Det er mye mer frihet nå såklart, nå kan jeg dra til venner midt på natta for å overnatte eller se på film i uka.

Jeg har gjort utrolig mye rart som man ikke har friheten til når man bor hjemme! Og jeg kan gjøre ting som mange andre ikke får lov til fordi foreldrene mine har null kontroll.(Jeg drar den ikke så veldig langt, men jeg har ikke blitt ferska i å drikke for å si det sånn) Vi reiser rundt til hverandre og er sosiale, går turer sammen, shopper sammen(JA, det går ann å drive vindusshopping) og prater om alt. Vi som bor her på hybler blir som en stor familie, og det er et utrolig godt felleskap her.

Foreldrene mine vet om omtrent alt jeg driver med,og jeg passer på å aldri lyve for de,spør de om noe så får de ærlig svar! De vet at jeg drikker og vi har såklart et gjensidig tillitsforhold. Det er veldig godt å vite at man ikke mister foreldrene sine selvom man har flyttet ut. Jeg visste fra starten at det kom til å gå veldig greit, men jeg må si at jeg ble overrasket av hvor tungt det egentlig er å flytte flere timer unna foreldre og alt og alle jeg kjenner til, men nå har jeg vokst enda mer og jeg har blitt veldig selvstendig av å flytte ut.

Jeg vet at mange ikke kunne tenkt seg å flytte ut så tidlig, men det er faktisk herlig, og jeg kunne ALDRI tenkt meg å flytte hjem igjen!

[Gjest voksen]

Hun er ikke umoden og antagelig ikke bortskjemt heller, hun er faktisk bare 17 år. Denne situasjonen beviser vel bare at jenta ikke var helt klar for å bo for seg selv likevel:)

Jeg er delvis enig i dette! Kanskje dere burde "evaluere" og se hva hun nå faktisk ønsker? Kommer hun hjem delvis fordi hun savner deg litt, kanskje? Det ville da ikke være så rart? Er det bedre for henne å få penger en gang i uka? Vil hun bo hjemme i helgene?

Jeg flyttet hjemmefra tidlig, men syntes det var deilig å komme hjem og slappe av og føle meg litt som barn igjen. Jenta di er bare 17 år og ikke voksen.

Jeg synes det er for tidlig å se på borteboereksperimentet som mislykket i alle fall. Kanskje det bare må mykes opp litt.

[Aftensol]

Har ikke lest hele tråden, men hva med å i stedet for å gi hun de 500kr i mnd handle inn mat til hun for de? Mat som gjerne holder seg en stund... Pasta, ris, noen suppe poser, frossen kylling filet, kjøtt deig, gryteretter osv....

Gjør dette i et par mnd, også kan du heller ta hun med på butikken og å hun til å plukke ut mat som hun kan leve på en stund..

Etter hvert kan du sikkert bare gi hun pengene og hun handler fint selv

Vil si at hun får det inn med t-skje hvis du gjør det på denne måten, men det virker litt som om hun trenger det...

[Petter Sprett]

Bare hun blir sulten nok finner hun fort ut hvor hun skal få pengene til å strekke til... Det før være måte på hvor store puter man skal ha under armene.

[Kiyo]

Sier meg enig med så mange andre her. Ts er ikke urimelig, det er jentungen som er bortskjemt.

Hadde en slik situasjon gjentatt seg mer enn 1 gang, så hadde jentungen blitt møtt av en oppgitt mor i døra, holdende på en pose med havregrøt, melk, suppeposer og pasta. Hadde ikke fått kommet hjem på middag oftere enn en gang i uka. Ansvar må læres, og det skal ikke bestandig være lett.

Må innrømme jeg er ganske så nysgjerrig på hvordan man klarer å bruke 2000 kroner på mat som kun rekker til 5 dager. Herhadde jeg krevd bedre innsyn i økonomien hennes jah...

[Gjest Gjest]

Hvis hun går på skole, skal hun vel få borteboerstipend.

Man kan ikke bo for nærme sine foreldre for å få borteboerstipend.

[fabu]

hei. selv er jeg 21 år. og har måttet jobbe for ting siden jeg var 13. jeg syntes henne er utakknemlig for det du gjør for henne. så deilig for henne og ikke bo med foreldre, og få betalt hybel og mat. fy søren hun hadde jeg snakka hardt til gitt. og gitt henne et dilemma. det er mangel på respekt for sine foreldre og ingen styring på økonomi.

[Chakoya]

Kjære TS!!

Jeg har bodd borte da jeg var 16 år. Fikk posjonert ut 600 kr annenhver uke til ukepenger (Som fritid, klær, hygiene artikler, mobil.) Reisepenger til mnds kort fikk jeg ved siden av dette igjen.

I og med jeg bodde på skole fikk jeg maten servert der, men innimellom skulle man jo finne på noe med venner så noe til fritid må man jo også ha.

Tatt med i et økonomisk budsjett burde ting som:

Mat, mobil, hygiene artikler, klær, fritid, (internett) buss, lege, forsikringspenger, tv lisens osv ligge.

Ifølge SIFO - Statens institutt for forbruksforskning er total mnds forbruk:

Person 1: Kvinne mellom 14 og 17 år

Individspesifikke utgifter pr. måned

Utgifter til mat og drikke: 1980

Utgifter til klær og sko: 530

Utgifter til helse og hygiene: 430

Utgifter til lek og fritid: 1000

Utgifter til reise (kollektivt): 275

Utgifter til spedbarnsutstyr: 0

Husholdsspesifikke utgifter pr. måned

Utgifter til andre dagligvarer: 220

Utgifter til husholdningsartikler: 350

Utgifter til møbler: 330

Utgifter til telefon, mediebruk, diverse fritidsartikler:1460

Utgifter til bil (drift og vedlikehold): 0

Utgifter til barnehage: 0

Totalt forbruk pr. måned er kr. 6575

Regnet ut ifra hennes alder.

Jeg vet ikke hva du har lært din datter angående å være økonomisk bevisst. Men har hun ikke lært dette på en fornuftig måte fra før av så synes jeg ikke vi skal klandre henne for å feile den første stunden.

Det er for mange helt normalt når man får mye penger i hånden å bruke mye den første tiden.

Når jeg ser dem fleste skriver her at din datter er bortskjemt så tenker jeg på en måte... Hvem er det som gjør barna bortskjemte. Blir barn automatiske bortskjemte? Er det barna sin feil at dem blir bortskjemte?

For å være ærlig.... I mitt hode ringer det en bjelle: Foreldrene mener jeg har et stort ansvar når det kommer til hva vi lærer barn om penger...

Gir vi etter for alt mulig, hva lærer vi barna egentlig?

* Du må slutte med å gi henne middag når henne er tom for penger, men hun trenger tilstrekkelig med penger for å greie seg. Om hun har tilstrekkelig med penger vet jeg ikke.

* Finn ut hva hun brukte pengene på, om det var nødvendige ting eller andre ting hun kunne vært foruten.

* Be henne ta vare på kvitteringer.

* Fortell henne at å føre eget regnskap over økonomien vil være VELDIG LØNNSOMT. For dette trenger hun PERM, SKILLEARK osv..Som kan gi henne tilstrekkelig med orden over hvor regningene skal.

* Skriv en skriftelig avtale med henne som hun signerer angående reglene dere imellom. Denne avtalen skal være bindendes. Skriftelige avtaler er nemmelig også lærerikt til hun skal ut i arbeidslivet da hun kommer til å måtte signere papirer og forholde seg til avtaler der med arbeidsgiver og lignende.

* Forsøk og hinte frem til at deltidsjobb kan være lurt og at det er mange studenter som ikke har mye penger som faktisk må finne seg i å jobbe deltid for å klare økonomien.

Ellers ville jeg også ha ringt sosialkontoret eller NAV og spurt hva deres minste satser er for ungdom i deres kommune. (Sosialstønad på sosialkontoret - ventuelt individstønad eller andre stønader på NAV.)

Dette for å finne ut om hun har ca det hun skal ha etter sosialkontoret sine normer. Sosialen sine normer er ikke akuratt særlige høye.

Tidligere i andre tråder har jeg gitt ut et par linker om økonomi som du gjerne kunne vist for din datter.

Her er et standard budsjett for 2008, som regner ut matutgifter pr mnd, bil, klær osv osv..

Sifo

ellers har DINE PENGER på VG mange smarte tips også når det gjelder bruk av økonomi.

Økonomiguiden

Nettmøte med luksusfellen