Det å bli gitt bort av far

[Gjest hjertesukk]

Hva tanker har dere rundt dette? Er det vanlig å bli gitt bort av far? Jeg vil helst ikke gå så nær ham i det hele tatt..

Jeg er ikke nær min far, og jeg er drittredd for at han skal komme med en ekkel kommetar i kirken og at det vil ødelegge hele dagen min. Han brukte før å komme med ekle kommentarer om meg og kroppen min, og at folk trodde han og jeg var kjærester, noe som selvfølgelig bare eksisterte i hans hode.

Jeg tror han vil bli skuffet, men han har selv aldri tatt kontakt med meg eller hatt interesse i å kjenne meg, eller prate med meg..Mine foreldre er gifte, og jeg flyttet ut for over 10 år siden.

[Gjest Gjest]

Hva tanker har dere rundt dette? Er det vanlig å bli gitt bort av far? Jeg vil helst ikke gå så nær ham i det hele tatt..

Jeg er ikke nær min far, og jeg er drittredd for at han skal komme med en ekkel kommetar i kirken og at det vil ødelegge hele dagen min. Han brukte før å komme med ekle kommentarer om meg og kroppen min, og at folk trodde han og jeg var kjærester, noe som selvfølgelig bare eksisterte i hans hode.

Jeg tror han vil bli skuffet, men han har selv aldri tatt kontakt med meg eller hatt interesse i å kjenne meg, eller prate med meg..Mine foreldre er gifte, og jeg flyttet ut for over 10 år siden.

Dette velger du helt selv - ønsker du å gå alene, gjør du det, ønsker du at moren din skal gå sammen med deg, gjør du det osv...

[Ebano]

Hva tanker har dere rundt dette? Er det vanlig å bli gitt bort av far? Jeg vil helst ikke gå så nær ham i det hele tatt..

Jeg er ikke nær min far, og jeg er drittredd for at han skal komme med en ekkel kommetar i kirken og at det vil ødelegge hele dagen min. Han brukte før å komme med ekle kommentarer om meg og kroppen min, og at folk trodde han og jeg var kjærester, noe som selvfølgelig bare eksisterte i hans hode.

Jeg tror han vil bli skuffet, men han har selv aldri tatt kontakt med meg eller hatt interesse i å kjenne meg, eller prate med meg..Mine foreldre er gifte, og jeg flyttet ut for over 10 år siden.

Kanskje din mor kan følge deg opp kirkegulvet? Eller du og din forlovede kan gå opp sammen?

Jeg liker ikke tanken på "å bli gitt bort", så jeg har mest lyst til at vi skal gå sammen. O

[Gjest Gjest]

Takk for svar..Jeg er heller ikke nær min mor.. Så da blir det forloveden som går med meg ))

Trodde det kom til å være litt uvanlig å ikke følge tradisjonenm med at faren skulle være den som ga bort bruden.

[Gjest Gjest_cat_*]

Jeg har en venninne som ikke har god kontakt med faren. Da hun giftet seg satt far i kirken og broren gikk opp kirkegulvet med henne. Ingen som brydde seg.

Er din dag og du gjør det som føles riktig for deg.

[Gjest Gjest_Anéa_*]

Takk for svar..Jeg er heller ikke nær min mor.. Så da blir det forloveden som går med meg ))

Trodde det kom til å være litt uvanlig å ikke følge tradisjonenm med at faren skulle være den som ga bort bruden.

Historisk var det faren som sto for denne handlingen. Dette fordi en kvinne is tor grad var avhengig av en manns inntekt (en ærbar kvinne jobbet ikke selv), og før hun be gift var det oftest faren som var økonomisk ansvarlig for henne.

Symbolet bak handlingen er at den som har vært "ansvarlig" for deg - oppdratt deg, eller stått deg nærmest på andre måter, den du føler mest tilhørighet med - skal gi deg bort. Derfor kan du velge den du synes passer best til jobben. Mange velger fremdeles faren, andre velger moren, søsken, onkler, bestevenn, you name it.

[Leiah]

Jeg gikk sammen med mannen min opp kirkegulvet. Ville aldri gjort det annerledes. Tanken på at noen skulle gi meg bort var gammeldags syntes jeg. Jeg er da en moderne kvinne som har valgt mannen min selv! Gamle tradisjoner er til for å brytes! Tiden vi fikk for oss selv før dørene åpnet seg er kanskje det aller sterkeste minnet fra dagen. FANTASTISK!! Å hvorfor skal ikke mannen få gå opp kirkegulvet. Man er da to som gifter seg:)

[lilleGrethe]

Gå med mannen! Ikke noe poeng å følge tradisjoner som ikke passer for dere.

Dette er hentet fra www.kirken.no:

Skikken fra storfamiliesamfunnet med at far kommer opp kirkegulvet for å ”overlevere” sin datter til en ny familie, lever fortsatt. Noen steder er det tradisjon at brudeparet går inn sammen. Dette er den gamle kirkelige ordningen og et uttrykk for at de to selv kommer til kirken for å ordne det formelle ved å stifte egen familie.

[Sort Pastill]

Vi skal gå sammen. Jeg er nær min far, men også min stefar, og det kan bli litt crowded med meg og to menn opp en smal kirke:P Dessuten har vi bodd sammen i fem år, og da blir det hele litt pussig om pappa skal gi meg bort. Nope, vi går sammen, og det blir nok fint!

[Gjest Spinell]

Takk for svar..Jeg er heller ikke nær min mor.. Så da blir det forloveden som går med meg ))

Trodde det kom til å være litt uvanlig å ikke følge tradisjonenm med at faren skulle være den som ga bort bruden.

Du kan trygt gå oppover kirkegulvet sammen med din tilkommende mann. Til og med kronprinsparet gikk jo inn i kirken sammen da de giftet seg, uten at det ble noen skandale av det.

Lykke til!

[Trønderveitja]

Jeg gikk sammen med mannen min opp kirkegulvet. Ville aldri gjort det annerledes. Tanken på at noen skulle gi meg bort var gammeldags syntes jeg. Jeg er da en moderne kvinne som har valgt mannen min selv! Gamle tradisjoner er til for å brytes! Tiden vi fikk for oss selv før dørene åpnet seg er kanskje det aller sterkeste minnet fra dagen. FANTASTISK!! Å hvorfor skal ikke mannen få gå opp kirkegulvet. Man er da to som gifter seg:)

Helt enig,og dette er slik jeg også vil gjøre det.Det er vår dag,og siden familieforhold er kompliserte er det best å gjøre det enkelt...det er nok å bekymre seg for når man skl planlegge bryllup!

[Gjest Gjest]

Gå opp med hvem du vil. Min far er død og jeg ble fulgt opp av min søster som jeg står veldig nær.

[GinaK]

Jeg og mannen gikk opp sammen, med våre to gutter foran. Vi har vært sammen i nesten 11 år så noe annet ville virket helt feil for oss.

[RandiK]

Min kommende mann og jeg skal gå opp kirkegulvet sammen (opp? ned? - begge deler i alle fall *s*). Jeg var redd mine foreldre kom til å bli litt "fornermet" for dette, men min frykt var ubegrunnet. Det viste seg at de hadde gått både opp og ned kirkegulvet sammen da de giftet seg i 1969 også. Vi har helt fine familieforhold i både denne og forrige generasjoner, så det er ikke noe slikt som ligger bak heller. Men vi er selvstendige kvinner som ikke har følt behov for at noe skal gi oss bort.. Jeg gleder meg VELDIG til å møte min mann utenfor kirken mens gjestene er inne og venter på oss. Gleder meg til å vise meg for han i kjolen, og tror at det kan være like fint der ute som om jeg skulle komme opp kirkegulvet og møte han foran alteret.

Lykke til med dine valt, og husk å være tro mot ditt eget hjerte og din egen magefølelse!

[Gjest Gjest]

Jeg skal gå med min far, dette fordi min far er litt gammeldags og for å gi han den "æren", for det er noe han virkelig ønsker :o) Ellers kunne jeg helt sikkert gått med min mann også... I ditt tilfelle ville jeg uten tvil gått med mannen, sånn det høres ut ville jeg nesten ikke invitert faren engang... Skjønner det er vanskelig det med familieforhold, har noen jeg også, men slapp heldigvis det dilemmaet du har...

Lykke til på den store dagen :o)