Frustrert pappa

[Gjest Gjest_Pappa_*]

Jeg har en sønn på 11 år som bor hos meg 10-12 dager i måneden. Mor har den daglige omsorgen og har bestemt at det er hu som bestemmer over vår sønn.. Mora har således bestemt at sønnen vår skal gå på fotballtrening og en fritidsordning som også omhandler fotball/trening. Dette blir til sammen 9 timer trening i uka ved siden av gymaktiviteter på skolen og kamper i helger. De dagene han ikke er på trening blir han kjørt til venner. Helgene går ofte med til lange fjellturer (alt dette når han er hos mora).

Når jeg henter han til samvær ser jeg veldig ofte en gutt som er sliten. Blek, ringer under øynene og trøtt. Han sier at han e sliten og spør ofte om han kan slippe treninga. Jeg lar han han slippe noe av det da jeg ikke ser noen hensikt i å slite han enda mer ut. Enkelte kvelder vil han ikke besøke venner heller, bare slappe av hjemme. Jeg og kona legger også merke til at han slurver med lekser og glemmer å lese til prøver eller å ta med bøker hjem.

Jeg har nå prøvd å ta opp dette med mora, at jeg er bekymra for han. Mora skjønner ikke hva jeg snakker om og sier at han ikke er sliten hos hu og at dette tempoet orker alle andre unger! At han slurver med lekser har hu heller ikke lagt merke til sier hu.

Hva gjør jeg med dette? Det er ikke mulig å nå fram med noe som hu oppfatter som kritikk av hennes liv/livsførsel. Jeg er ikke ute etter å "ta" noen, men ser at jeg må gjøre noe for sønnen min. Jeg vil jo ikke at han skal slutte med idrett, men kanskje at temoet må reduseres litt... Forslag?

[Gjest faerytale]

Går det an å ta kontakt med familievernkontoret og høre hva de har å si? Jeg vet ikke helt hva man gjør i slike situasjoner, men det var det som kom opp i hodet mitt.

[Gjest Gjest_Pappa_*]

Går det an å ta kontakt med familievernkontoret og høre hva de har å si? Jeg vet ikke helt hva man gjør i slike situasjoner, men det var det som kom opp i hodet mitt.

Tja, familievernkontoret kan være en mulighet. Problemet er bare at vi har hatt flere runder der allerede i forbindelse med samvær, tror kanskje at hu er blitt litt "allergisk"!?

Har vurdert å snakke med barnevernet, kanskje de kan gi meg råd...Er bare redd for at det kan være litt drøyt..

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke om det er så veldig mye du kan gjøre annet enn å rett og slett la ham slappe av og være ekstra hjelpsom med leksene når han er hos deg? Siden han er hos deg 10-12 dager i måneden så er jo det en betydelig del av tiden hans? Skole er kjempeviktig. Hvis du hjelper ham når han er hos deg så kan du kanskje klare å inspirere ham til å jobbe mer selv når han er hos mor også? Ikke lett det her tror jeg.

[Wildrose]

Jeg mener at det burde være en selvfølge at barnet feks. forteller hva det har lyst til og hvor ofte barnet vil trene/være på aktivitet og deretter burde mor og far komme til en eninghet, ut i fra hva barnet ønsker.Barnet er her 11 år og burde bli hørt. Kan hende han ikke synes det er så lett å si nei, når mor hele tiden forlanger at han skal trene/være så ofte på aktivitet?

Jeg har selv hovedomsorgen for barnet vårt, mens far har henne ca 40%. Det er en selvfølge at jeg hører på fars synspunkter når det gjelder vårt barn!Og likeledes at han hører på meg når det gjelder mine synspunkter ang vårt barn, selvom jeg har hovedomsorgen så har vi delt foreldreansvar.Vet ikke om dere har det, har dere det, SKAL dine meninger juridisk sett bli hørt!. Er utrolig trist når ene foreldre forlanger å bestemme alt over felles barn.

Forslag? vel, det er jo ikke veldig enkelt når mor er så bestemt og lite lydhør for dine argumenter. Ser familievernkontoret er foreslått, har desverre ikke noen annet råd her. Lykke til.

Endret 9. november 2009 av Wildrose

[Sissan]

Mange i hans alder trener så mye. Jeg syns det er helt galskap. Men noen barn liker det virkelig, og lever og ånder for en eller annen idrett. Og om de klarer det ved siden av skolen, er jo det helt ok.

Jeg syns du skal gi mammaen den tiltroen at hun sannsynligvis har snakket med gutten om dette, og at hun fikk inntrykk av at han syntes dette var ok. Nå kan du snakke med ham, og høre om han fremdeles syns det, eller om han ønsker å trappe ned.

Det kan høres som om du og mammaen ikke snakker lett sammen, og da kan det være en større innflytelse på mammaen om gutten selv sier at han er sliten og ikke orker tempoet.

Er gutten blek og trøtt, sover han sannsynligvis for lite. Å være i fysisk aktivitet 9 timer utenom skoletid gir ikke slike symptomer og er ikke fysisk skadelig for barn.

Kanskje har han det slik at han i "det vanlige livet" hos mamma syns tempoet er greit, mens han gjerne vil slappe av og ta livet helt med ro hjemme når han er hos deg? Det syns jeg i tilfelle du skal ta som et kompliment

Håper dere finner ut av det, du høres ut som en omtenksom pappa, og han høres ut som en gutt som har litt flere fritidsaktiviteter enn det som er godt på denne årstiden...

Endret 9. november 2009 av Sissan

[Far til 2]

Jeg har en sønn på 11 år som bor hos meg 10-12 dager i måneden. Mor har den daglige omsorgen og har bestemt at det er hu som bestemmer over vår sønn.. Mora har således bestemt at sønnen vår skal gå på fotballtrening og en fritidsordning som også omhandler fotball/trening. Dette blir til sammen 9 timer trening i uka ved siden av gymaktiviteter på skolen og kamper i helger. De dagene han ikke er på trening blir han kjørt til venner. Helgene går ofte med til lange fjellturer (alt dette når han er hos mora).

Når jeg henter han til samvær ser jeg veldig ofte en gutt som er sliten. Blek, ringer under øynene og trøtt. Han sier at han e sliten og spør ofte om han kan slippe treninga. Jeg lar han han slippe noe av det da jeg ikke ser noen hensikt i å slite han enda mer ut. Enkelte kvelder vil han ikke besøke venner heller, bare slappe av hjemme. Jeg og kona legger også merke til at han slurver med lekser og glemmer å lese til prøver eller å ta med bøker hjem.

Jeg har nå prøvd å ta opp dette med mora, at jeg er bekymra for han. Mora skjønner ikke hva jeg snakker om og sier at han ikke er sliten hos hu og at dette tempoet orker alle andre unger! At han slurver med lekser har hu heller ikke lagt merke til sier hu.

Hva gjør jeg med dette? Det er ikke mulig å nå fram med noe som hu oppfatter som kritikk av hennes liv/livsførsel. Jeg er ikke ute etter å "ta" noen, men ser at jeg må gjøre noe for sønnen min. Jeg vil jo ikke at han skal slutte med idrett, men kanskje at temoet må reduseres litt... Forslag?

Jeg har sett tilsvarende problemer hos andre barn den tiden jeg selv var trener for en del barn.

Nå vil jeg ikke legge skylden på mor eller far, for ofte er det utvilsomt godt ment. I andre tilfeller er det barna som ber om aktivitetene (uten å forstå hvor lite fritid de da får) eller det er foreldre som benytter det som en barnevaktsordning.

JEG MENER AT MANGE BARN BLIR STRESSET AV AKTIVITETSNIVÅET DE DELTAR I.

Noen barn ber som sagt om dette selv, men uansett hvem som ber om det er det viktig at foreldrene kan roe det ned og la barn faktisk ha mulighet til "å kjede seg" og å selv definere hva som er interesant (selv om det faktisk bare er snakk om å sitte å glane på TV'en i en time eller 2).

Jeg vet dessverre ikke hvem du skal henvende deg til mht å få en evaluering, men jeg tror BUP er et godt alternativ. Vi hadde en evaluering av BUP og jeg syntes de gjorde en fantastisk god jobb.

Men du MÅ få ex'en med på en slik evaluering før du kan sette igang. Lykke til.

[Gjest Gjest_Pappa_*]

Jeg mener at det burde være en selvfølge at barnet feks. forteller hva det har lyst til og hvor ofte barnet vil trene/være på aktivitet og deretter burde mor og far komme til en eninghet, ut i fra hva barnet ønsker.Barnet er her 11 år og burde bli hørt. Kan hende han ikke synes det er så lett å si nei, når mor hele tiden forlanger at han skal trene/være så ofte på aktivitet?

Jeg har selv hovedomsorgen for barnet vårt, mens far har henne ca 40%. Det er en selvfølge at jeg hører på fars synspunkter når det gjelder vårt barn!Og likeledes at han hører på meg når det gjelder mine synspunkter ang vårt barn, selvom jeg har hovedomsorgen så har vi delt foreldreansvar.Vet ikke om dere har det, har dere det, SKAL dine meninger juridisk sett bli hørt!. Er utrolig trist når ene foreldre forlanger å bestemme alt over felles barn.

Forslag? vel, det er jo ikke veldig enkelt når mor er så bestemt og lite lydhør for dine argumenter. Ser familievernkontoret er foreslått, har desverre ikke noen annet råd her. Lykke til.

Da kona mi og jeg snakket med han om dette i sommer, før alle aktivitetene tok til sa han selv at dette ble for mye, men at mora sa at han skulle. Neste gang han kom hadde han "ombestemt" seg og sa at han ville på all denne treninga,samtidig som han begynte å gråte. Tolker da det som om at ord og følelser ikke var helt samstemte..

Ja, vi har delt foreldreansvar men mora er ikke så optatt av det. Hu har den daglige omsorgen og sier at da er det hu som bestemmer. Mine synspunkter teller ikke, hu forhører seg heller med andre foreldre om hvordan de gjør saker og ting. Det som er trist er at mora ikke "legger merke til" de tingene jeg gjør, og er heller ikke interessert i å bruke litt tid på å observere sønnen sin. Er redd hun bare sier hva han skal gjøre sånn som hu gjorde med meg!

Godt å høre at det finnes mødre som er lydhøre overfor barn og eks:-)

[Sissan]

Men tror du han sier det samme til mammaen sin som til dere? Kan de ha hatt samtaler der han har andre ønsker, som han kanskje ikke helt har forstått konsekvensen av før etterpå når han snakker med deg?

For hvis han ikke sier det samme til henne som til deg, er det jo ikke greit for henne å vite.

Det er vanskelig å vite hva som har skjedd om ikke du og mammaen klarer å komme overens nok til å prate sammen. Om du blander inn utenforstående, er jeg redd det blir enda mer umulig å få åpnet kommunikasjonen...

Blir litt på stuss når du sier du er redd hun gjør mot barnet som mot deg. Er du sikker på at du ikke tillegger henne egenskaper som mor fordi dere ikke fungerte som par? Det er ikke så mange foreldre som bevisst plager barna sine, og som ikke ønsker å vite hvordan de virkelig har det.

Litt på siden vil jeg gjerne fortelle en historie herfra. Vårt barn ville veldig gjerne delta på en aktivitet som var ganske krevende. Det var mange i klassen som skulle delta, og han var helt overbevist om at det var det eneste rette. Så han fikk lov - vi betalte kontingenter og kjøpte utstyr. Det tok ikke så veldig lang tid før han skjønte at dette betydde INGEN leketid med kamerater - etter skolearbeid, treninger og kamper var det ikke fritid igjen. Men han fikk ikke lov til å slutte på dagen for det. Han måtte stå ut sesongen, både av hensyn til laget og fordi det var investert mye penger i det, og han hadde presset på selv. Han hadde ikke vondt av det, selv om han var sliten og drittlei i perioder. Og han velger det ikke igjen.

Dersom en kritiker hadde sittet utenfor vår familie og kikket på, kan det godt hende han ville resonnert som deg - at vi slet ut ungen fordi VI som voksne skulle bestemme...

Det aller aller beste for alle dere er om du og moren kan klare å få åpnet kommunikasjonen dere i mellom. Ellers vil dere alltid få forskjellige historier. Fordi dere er ulike hjem, fordi dere ønsker ulike ting, og fordi han vil bli klar over at han KAN og kanskje BØR fortelle ulike historier for at alle skal bli tilfredse.

[Gjest Gjest]

Hos oss er stebarnet i kontakt med BUP og hva BUP sier og mener har ingen betydning, om barnets mor ikke ser at der er problemer. Her var det barnas mor som meldte barnet opp til BUP, med begrunnelse at det er barnet som har problemer. Så viser det seg at om mor gjør små forandreinger sitt eget hjem vil det hjelpe barnet. Men moren vil ikke ha barnevernet til å følge henne opp. Hun har vært i kontakt med dem før, og er redd for at det skal resultere i at far får omsorgen for barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg kan anbefale en grønn time hos barnevernet for å få tips og råd på hvordan kommunisere på en ny måte med mor. Ofte blir man fastkjørt i gammelt kommunikasjonsmønster og det er utrolig hva noen endringer der kan gjøre forskjell.

[Sommersol]

Jeg synes det Sissan sier er veldig fornuftig. Det er nok ikke veldig uvanlig at barn sier en ting til mor og en annen til far.

Prøv og ta på deg "objetive briller" og se om det kan være en grunn for at mor gjør som hun gjør her.

Jeg synes heller ikke 9 timer i uka med fysisk aktivitet er mye, og bør iallefall ikke gjør en 11 åring bleik og trett? Hva ønsker han å gjøre istedefor?

[Rosalie]

Jeg synes det Sissan sier er veldig fornuftig. Det er nok ikke veldig uvanlig at barn sier en ting til mor og en annen til far.

Prøv og ta på deg "objetive briller" og se om det kan være en grunn for at mor gjør som hun gjør her.

Jeg synes heller ikke 9 timer i uka med fysisk aktivitet er mye, og bør iallefall ikke gjør en 11 åring bleik og trett? Hva ønsker han å gjøre istedefor?

Enig i dette.

Når jeg tenker tilbake til da jeg var 11-12 år, så drev jeg med håndball og fotball, samt at jeg sang i kor, gikk på musikkskole og spilte i korps. Mange aktiviteter, javisst, men ikke spesielt slitsomt for en 11-åring. Og det var mange som hadde mer på tapeten på kveldstid, spesielt de som drev med turn eller svømming.

[Gjest Gjest_Pappa_*]

Det aller aller beste for alle dere er om du og moren kan klare å få åpnet kommunikasjonen dere i mellom. Ellers vil dere alltid få forskjellige historier. Fordi dere er ulike hjem, fordi dere ønsker ulike ting, og fordi han vil bli klar over at han KAN og kanskje BØR fortelle ulike historier for at alle skal bli tilfredse.

Det er dette jeg redd for, for jeg vet at sønnen min er lojal mot begge foreldre! Jeg har tatt opp med han at det er viktig at han forteller meg å mora de samme tinga. Han er en gutt som sjelden hevder sin mening og gjør det han blir bedt om, også når han er hos meg. Kona mi og jeg oppfordrer han til å si meninga si, at det er lov å mene noe annet enn det vi sier osv. Dette er vanskelig, og det beste er kanskje at vi ikke maser så mye på han, men heller prøver å oppfatte signalene han gir via sliten/trøtthet, manglende engasjement osv..

[Gjest Gjest]

Vet du sikkert at gutten rett og slett ikke bare sier det fordi da blir han dullet med mer..? Slipper unna, føler at dere synes synd i ham osv.

[Gjest Gjest_Pappa_*]

Når jeg tenker tilbake til da jeg var 11-12 år, så drev jeg med håndball og fotball, samt at jeg sang i kor, gikk på musikkskole og spilte i korps. Mange aktiviteter, javisst, men ikke spesielt slitsomt for en 11-åring. Og det var mange som hadde mer på tapeten på kveldstid, spesielt de som drev med turn eller svømming.

Jeg var også aktiv i den alderen, var med på masse! Ser jo at mange unger har mange aktiviteter og tåler det, men vi må ikke glemme at alle unger ikke er like. Alle mennesker har ulike behov og ulike forutsetninger. Selv om jeg kan klare en dagsmarsj på fjellet betyr ikke det at en mann på samme alder greier det samme. Ja, jeg vet at unger er litt anderledes bygd enn oss voksne, men allikevel, vi kan ikke skjære alle unger over en kam. Når jeg opplever at sønnen min er sliten samt at det går ut over skolearbeidet hans mener jeg at det kanskje må gjøres noen grep ifht aktivitetsnivå. Ville ikke alle foreldre gjort det da?

[Gjest Gjest]

Jeg var også aktiv i den alderen, var med på masse! Ser jo at mange unger har mange aktiviteter og tåler det, men vi må ikke glemme at alle unger ikke er like. Alle mennesker har ulike behov og ulike forutsetninger. Selv om jeg kan klare en dagsmarsj på fjellet betyr ikke det at en mann på samme alder greier det samme. Ja, jeg vet at unger er litt anderledes bygd enn oss voksne, men allikevel, vi kan ikke skjære alle unger over en kam. Når jeg opplever at sønnen min er sliten samt at det går ut over skolearbeidet hans mener jeg at det kanskje må gjøres noen grep ifht aktivitetsnivå. Ville ikke alle foreldre gjort det da?

Men om det går ut over skolearbeidet er jo saken grei. Da kan jo lærer ta det med mor, om du ber om det. For da har jo lærer også oversikt over problemet.

[Gjest Gjest]

Vet du sikkert at gutten rett og slett ikke bare sier det fordi da blir han dullet med mer..? Slipper unna, føler at dere synes synd i ham osv.

Så gutten lyver om at han er sliten fordi han gjerne vil slippe treninger som han selv vil delta på?

[Gjest Gjest_Pappa_*]

Så gutten lyver om at han er sliten fordi han gjerne vil slippe treninger som han selv vil delta på?

Han sier ikke så ofte at han er sliten, mest når vi spør om han er sliten. Vi ser det jo på han når han ikke er som han pleier! Hvis han ikke vil på trening spør han om å få fri fordi han feks har lyst til å være sammen med venner...

[Rosalie]

En 11-åring bør lære seg at man ikke skulker treninger for å henge med venner.