Gjest Gjest_Siri_* Skrevet 9. november 2009 #1 Skrevet 9. november 2009 Hei, Jeg er for tiden i en jobb hvor jeg mistrivers. Kan ikke si jeg gleder meg å gå på jobb, null motivasjon når jeg er der. Har mista hele piften. Det er så mye rot og frustrasjon på jobben, jeg klarer ikke å jobbe en plass der det ikke er rutiner som blir fulgt..jeg er ikke den eneste her på jobb som sliter, vi er flere. Jeg synes dette er slitsom. Min forrige arb plass var helt forferdelig arb miljø, ble utfryst pga klikkdannelser, ledelsen tok ikke tak så jeg måtte ta den kampen alene. Utviklet depresjon etter mobbing på arb plassen i tre år og måtte ta medisiner.Det var derfør jeg søkte meg vekk også har jeg havnet her.. etter 7mnd er jeg sliten, synes jeg ikke fortjener dette. Jeg har nok vært uheldig med denne jobben og søker nytt arbeid, men jeg er sliten. Går ikke på medisiner lengre, er redd for tilbakefall. Det går utover selvtilitten. Skjønner egentlig ikke hva jeg gjør her. Søker støtte i familien, men de mener jeg skal holde ut.. det er tross alt en jobb i disse nedgangstider. Sykemelding er ingen løsning.
Gjest Gjest Skrevet 9. november 2009 #2 Skrevet 9. november 2009 Prøv å holde ut. Det er ofte lettere å få en annen jobb hvis du er i jobb. En ny arbeidsgiver vil vel lure på hvorfor du er sykemeldt. Prøv å holde ut, og søk på alt du kan komme over som virker kjekt. Tenker på deg....
aline Skrevet 9. november 2009 #3 Skrevet 9. november 2009 Jeg kjenner meg igjen i situasjonen din, og har vært langtidssykemeldt selv pga depresjon og angst, når jeg etter ett år fant ut at jobben jeg var i, kunne være en potensiell trigger til å få meg ned igjen, skjønte jeg jo at jeg måtte finne noe nytt å gjøre. Endel ting gjorde likevel at jeg ikke akkurat søkte aktivt på nye jobber, hadde mange "grunner" til det, som vanskelig å søke aktivt når man allerede er i ny jobb etc. Men det er likevel bare en unnskylding, og jeg tenkte også på sykemelding.. men lot det være. Selv endte jeg opp med å prate med arbeidsgiver, jeg hadde noen forslag om hva som måtte endres dersom jeg skulle kunne bli der jeg var, og sa også ifra om at dersom disse forslagene ikke kunne bli møtt, måtte jeg se meg om etter noe annet å gjøre. Det at arbeidsplassen visste ta jeg søkte nye jobber og kom til å bytte jobb så fort som mulig, hjalp på med motivasjonen, og DA fikk jeg opp tempoet på søkingen. Det tar tid i disse dager, og jeg brukte vel 3 måneder fra jeg snakket med jobben, til jeg fikk jobb, men det tar gjerne såpass. Jeg vet jeg tenkte på sykemelding, men jeg tenkte også at dersom jeg tok det uten å egentlig VÆRE der jeg var sist, så brukte jeg det som en lett utvei og ikke som en egentlig sykemelding, og jeg ønsket ikke å misbruke ordningen. Så lenge man ikke ER syk, og man foreløpig kan gjøre noe med situasjonen uten å risikere helsa, synes jeg man skal gjøre det på andre måter en å bruke sykemelding. Både for egen del, og for andres del. Det er nok mistanke rundt det å være sykemeldt pga psykiske lidelser, begynner man å bruke det som forebyggende også, er jeg bare redd det sklir enda mer ut. Så, min mening, dersom du ER syk, så er sykemelding selvsagt ok. DErsom du IKKE er syk, så prøv alt annet først. Og vær ærlig med deg selv om søkingen, hvor aktivt du jobber for å finne noe nytt og om du har prøvd alt og gjort alt for å motivere deg og jobbe med deg selv for å komme deg i en annen jobb. lykke til uansett, det ER viktig å være obs på hvilken vei psyken går, bare ikke ta lette utveier, DET tror jeg ikke hjelper deg.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå