Feire jul med eksen?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Er separert, og har vært det siden februar.

Til tross for at det har gått mange måneder nå, har vi enda ingen samværsavtale. Han har nesten bare sett barna sammen med meg, bortsett fra i ferien da han tok med barna på hytta. Først nå har han begynt å innse at han ikke får meg tilbake. Det var etter mitt initiativ at vi ble separert.

så er det denne julen, da. Jeg foreslo for han at han kunne ha barna på julaften, og jeg på nyttårsaften. Ikke fordi jeg ikke vil ha dem på julaften (det vil være ganske trist), men fordi dette er en ordning jeg synes er grei, at vi byttet på dette annethvert år. Jeg synes det er viktig at de er sammen med han også.

Nå sier han at han bare må "glemme" hele jula og prøve å komme seg gjennom den på et vis. Dette forstårt jeg. Men jeg synesa det er rart at han ikke er glad for å kunne ha barna på julaften, han sier at "nei, du får kose deg i jula, du".

Dette gjør meg vondt, og jeg tenker derfor at jeg kanskje skal tilby han å være med oss på julaften. Barna ville nok like det. Da må jeg avlyse det andre selskapet jeg er invitert til, men det er til mine foreldre, så det gjør sikkert ikke noe.

Jeg har egentlig ikke så lyst til å gjøre det, men her må jeg vel være voksen og bare bite det i meg og invitere han, for hans egen skyld og for barna.

Er det noen andre av dere separerte/skilte som har erfaringer å dele meg angående julefeiring og separasjon?

Jeg tenker at det i så fall blir en engangsforeteelse, ikke en tradisjen, at vi feirer jul sammen. Og jeg må i så fall være tydelig på at dette ikke er et tegn på at vi er på vei til å bli sammen igjen.

Innspill?

[Nigo-san]

Jeg synes det høres ut som han vil sutre seg til å feire jul sammen med deg, for å være ærlig. Du har tilbudt ham å ha barna, som jo må være en kjempebonus, og vil ha en klar og tydelig avtale på at annethvert år jul, annethvert år nyttår, og han reagerer med å spille martyer og si at han bare må komme seg igjennom jula blablabla (jeg kan nesten sverge på at jeg hørte "bare ha det hyggelig dere, og ikke tenk på meg som må sitte her alene og ha det vondt og vanskelig...".

Jepp, noen må så avgjort bli voksen og bite i det sure eplet her, men det bør virkelig ikke være deg. Det er fint å feire jul sammen når begge synes det er greit, når det ikke forvirrer barna til å tro at pappa og mamma kan bli sammen igjen, og når det ikke ligger uuttalte forventninger til grunn. Når alle kan ha det fint, rett og slett, og jeg synes ikke det virker som om du egentlig vil dette- og i tillegg er redd for at han kan utnytte det på en eller annen måte. Da stemmer jeg nei, men andre kan jo være uenige. Lykke til i hvert fall, håper du finner en løsning!

[Gjest Gjest]

Hei

Det kan virke som om det nettopp har gått opp for ham, og at han nå får en kraftig reaksjon psykisk. Den første høytiden etter seperasjon kan virkelig være tøff, barn eller ei.

Kan ikke din eks være med til dine foreldre? Jeg hadde ikke avlyst andre selskaper pga eksen, men bedt ham med i stedet om det var aktuelt.

Jeg har aldri feiret en høytid med min eks etter bruddet (som forøvrig skjedde to dager før julaften et år), og det har heller ikke barna. Han vil ikke ha dem og de vil være i sine vante omgivelser den dagen. Men jeg hadde ikke klart å feire sammen med ham heller.

Min kjæreste feirer julaften sammen med sin eks hvert år. Det har de gjort siden bruddet og det fungerer utmerket. Men som han sier, det er litt merkelig og sårt også når han går fra barna igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg feirer også jul med eksen. Mest fordi barna skal få være med oss begge denne dagen, og ikke tenke på at en av oss sitter alene.

Det fungerer utmerket, og jeg tror alle er fornøyd med ordningen. Julaften er for barna, og det koster meg ingenting å sette mine egne behov til side denne ene dagen.

Men ja, det er sikkert lurt å gjøre sånn at både barna og eksen ikke får forventninger om at det holder på å ordne seg igjen.

[Gjest salma]

Dersom det var snakk om to likeverdige voksne som feiret jul sammen med like forventninger og det ikke lå mer bak, så ja for all del. Men jeg oppfatter ikke at situasjonen er slik her.

Jeg oppfatter at han spiller på din dårlige samvittighet, og skal du først la ham etablere deres relasjon til ham=martyr og deg=den forferdelige personen som må bøte resten av livet for å ha gått fra ham, så tror jeg du har det gående.

Her ville jeg raskt etablert avstand, for å si det sånn.

[Gjest Purple Haze]

Enig med Nigo-San og salma her. Ikke la han spille på samvittigheten din. Enten tar han tilbudet om å ha barna på juleaften, eller så blir han alene.

[Gjest Gjest]

Og barna kommer til å sitte med dårlig samvittighet og være lei seg for at "pappa er alene".

Svelg din egen stolthet og be ham med deg. Det er ikke barna som er skilt, det er dere. Da får det også være de voksne som gjør dette så ok for barna som mulig. Og det er ikke å bekymre seg for den som sitter alene - om han nå griner seg til dette eller ei.

[Gjest salma]

Da er det pappas ansvar å framstille det overfor barna som at han har det helt greit i jula. Det at pappa manipulerer ekskone og barn til å synes synd på ham, er ikke noe mor kan ta ansvar for.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Da er det pappas ansvar å framstille det overfor barna som at han har det helt greit i jula. Det at pappa manipulerer ekskone og barn til å synes synd på ham, er ikke noe mor kan ta ansvar for.

Det er viktigere å ihensynta konsekvensene enn å fordele ansvar - for barnas skyld.

[Gjest Purple Haze]

Det er viktigere å ihensynta konsekvensene enn å fordele ansvar - for barnas skyld.

Enig i det, men det er også viktig å se litt lenger enn sin egen nesetipp.

Skal det være sånn ved hver eneste høytid og spesielle anledning da? At man skal fortsette og leke familie for barnas skyld?

Og så kommer den dagen hvor den ene eller den andre parten ikke ønsker dette lenger. Hva skjer da?

[Phaedra]

Enig med Nigo-San og salma her. Ikke la han spille på samvittigheten din. Enten tar han tilbudet om å ha barna på juleaften, eller så blir han alene.

Jeg er også enig i denne. Med mindre du (TS) har tenkt til å gjøre det til en tradisjon så tror jeg du i dette tilfellet bare kommer til å fyre opp under drømmen hans om å få deg tilbake - og eventuelt også barnas håp om at dere blir sammen igjen (hvis de har det). Jeg ville heller gått for et rent brudd.

[Gjest salma]

Det er viktigere å ihensynta konsekvensene enn å fordele ansvar - for barnas skyld.

Det er jo riktig så lenge begge foreldrene har barnas beste i fokus. Men det er vel ikke fars motiv her. Og mor kan ikke leve livet sitt etter hvordan eksmannen velger å manipulere henne. Det får da være grenser for hvor mye makt en eks skal ha i hennes liv.

Nei, best å sette grenser fra starten. Det blir nok mye vanskeligere senere, når han er vant til at hun bøyer seg.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Enig i det, men det er også viktig å se litt lenger enn sin egen nesetipp.

Skal det være sånn ved hver eneste høytid og spesielle anledning da? At man skal fortsette og leke familie for barnas skyld?

Og så kommer den dagen hvor den ene eller den andre parten ikke ønsker dette lenger. Hva skjer da?

Man må nødvendigvis planlegge en jul av gangen. Ting forandrer seg. Nå er denne mannen ganske sikkert i dyp sorg over situasjonen - så må man gjøre det beste ut av situasjonen som er nå - ikke planlegge hele livet - ting forandres.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er jo riktig så lenge begge foreldrene har barnas beste i fokus. Men det er vel ikke fars motiv her. Og mor kan ikke leve livet sitt etter hvordan eksmannen velger å manipulere henne. Det får da være grenser for hvor mye makt en eks skal ha i hennes liv.

Nei, best å sette grenser fra starten. Det blir nok mye vanskeligere senere, når han er vant til at hun bøyer seg.

Jeg er ikke enig så lenge konsekvensene går utover barna - da burde det være hovedsak.

På generell basis er jeg enig.

Men ut fra hva TS skriver så er de i en ganske ny situasjon, mannen er i sorg - da er det lov å svelge kameler og komme over kneika hvis det gjør ting lettere for barna.

Å bruke fars motiv mot far i en slik situasjon er å slå under beltestedet - for at denne splittede familien skal fungere på litt lengre sikt - så burde man kanskje gi litt mer enn man i utgangspunktet ønsker. Ting forandres veldig fort i den situasjonen de er i nå.

[Gjest Gjest (trådstarter)]

Hei

Jeg er fortsatt i tvil. Jeg ser hva dere sier, og ser at dere her er uenige om hva som blir best. Vanskelig dette her. Nå har min mor sagt til meg at jeg gjerne må ta med eksen til dem. så nå har jeg enda en valgmulighet....Jeg vet ikke helt hva han ville sagt til det, tror kanskje han ikke ville likt det, men jeg vil ikke foreslå det for han før jeg vet med meg selv at dette er noe jeg ville like....

Jeg kan godt sette egne følelser til side for barnas skyld, men jeg vil ikke gi dem håp om at ting kan bli som før, for det kan det ikke. Jeg vil ikke gi eksen falske forhåpninger, heller.

Men jeg tror nok at det blir vondt for barna å tenke på at pappa sitter alene et sted - selv han nok kommer til å være sammen med sin mor i så fall, så helt alene blir han nok ikke.

Han spiller selvsagt på alle strenger for å gi meg dårlig samvittighet....noe jeg også får, men det må jeg bare lære meg å leve greit med. Man kan ikke alltid være snill.

Flere innspill mottas med stor takk!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hei

Jeg er fortsatt i tvil. Jeg ser hva dere sier, og ser at dere her er uenige om hva som blir best. Vanskelig dette her. Nå har min mor sagt til meg at jeg gjerne må ta med eksen til dem. så nå har jeg enda en valgmulighet....Jeg vet ikke helt hva han ville sagt til det, tror kanskje han ikke ville likt det, men jeg vil ikke foreslå det for han før jeg vet med meg selv at dette er noe jeg ville like....

Jeg kan godt sette egne følelser til side for barnas skyld, men jeg vil ikke gi dem håp om at ting kan bli som før, for det kan det ikke. Jeg vil ikke gi eksen falske forhåpninger, heller.

Men jeg tror nok at det blir vondt for barna å tenke på at pappa sitter alene et sted - selv han nok kommer til å være sammen med sin mor i så fall, så helt alene blir han nok ikke.

Han spiller selvsagt på alle strenger for å gi meg dårlig samvittighet....noe jeg også får, men det må jeg bare lære meg å leve greit med. Man kan ikke alltid være snill.

Flere innspill mottas med stor takk!

En kjempe løsning vil være, synes jeg, be han med til din familie. Da blir han ihvertfall ikke avskåret der han er nå. Du vil ha ett bedre samarbeidsgrunnlag enn ved å nekte han å være sammen med dere.

En dag kommer når han skjønner, og da vil sinne og bitterheten mot deg komme. Og da kan det være greit at du ikke har avskåret han fra barna - men at han har hatt ett valg.

[Kiyo]

Vil han ikke ha barna på juleaften, så får han være alene. Kort og brutalt, men etter min mening best for ts og barna.

[Gjest Gjest_tora_*]

Hvis du velger å feire jul med han i år, så hold familien din utenfor. Forventningene om at neste jul kan bli like hyggelig - kan sås i din mor, og har de kontakt kan hun føle at hun kanskje må invitere han neste år igjen...og han vil kanskje føle seg utenfor, og du kan ikke bruke at du skal til din familie de årene dere ikke feirer sammen (hvis dere velger å feire enkelte julaftner sammen når han har kommet over det verste...)

For barnas del ville jeg kanskje feiret jul med han, avhengig av hvordan stemningen er mellom dere to voksne. Er han så barnslig at han kan plante dårlig samvittighet hos barna?

[Snipa]

Enig med Nigo-San og salma her. Ikke la han spille på samvittigheten din. Enten tar han tilbudet om å ha barna på juleaften, eller så blir han alene.

Enig med disse to.

Og hvis ikke dere er enige om samvær, fordeling og i det hele tatt, så kan jeg love at det blir en lidelse å bite tennene sammen for barnas skyld en hel dag. Ikke gjør det.

[Far til 2]

Er separert, og har vært det siden februar.

...

...

Dette gjør meg vondt, og jeg tenker derfor at jeg kanskje skal tilby han å være med oss på julaften. Barna ville nok like det. Da må jeg avlyse det andre selskapet jeg er invitert til, men det er til mine foreldre, så det gjør sikkert ikke noe.

Jeg har egentlig ikke så lyst til å gjøre det, men her må jeg vel være voksen og bare bite det i meg og invitere han, for hans egen skyld og for barna.

Er det noen andre av dere separerte/skilte som har erfaringer å dele meg angående julefeiring og separasjon?

Jeg tenker at det i så fall blir en engangsforeteelse, ikke en tradisjen, at vi feirer jul sammen. Og jeg må i så fall være tydelig på at dette ikke er et tegn på at vi er på vei til å bli sammen igjen.

Innspill?

Vi (min mor, far, søster og jeg) feiret jul sammen de 4 første årene etter at våre foreldre gikk hver sin vei. Og for oss barna var dette utvilsomt en stor "seier", ikke minst fordi foreldrene våre i jula klarte å vise at de ikke behøvde å krangle.

Senere (da en av dem fant en ny samboer) ble dette med felles julaften redusert til annethvert år, men det var likevel en fantastisk tid for oss "barna" (som etterhvert paserte 20 år og foreldrene våre hadde vært skilt i 10 år).

Hvis en samling fungerer på julaften for dere, så er min erfaring fra dette som barn BARE possitivt.