Nerver

[Gjest dottypotty]

Hei hå.

Sliter litt med nerver innimellom når eg MÅ på nye ting eller ting eg ikkje er forbredt på.. Møter, ny jobb, intervju, kurs, lege etc. Ikkje alltid men noen ganger. Får vondt i magen og må på do pga løs mage.. Blir litt stressa.

Uansett.. Det er også sånn at eg ikkje har nerver, men kroppen min reagerer som eg har det likevel. Fant f.eks ut eg må vaksineres i morra og det blir sikkert lang kø (og eg liker ikkje store mengder folk) og ventetid. Eg fikk ikkje nerver av det "i hodet" liksom, men får likevel vondt i magen og må på do (heilt likt som når eg har litt nerver).

Nå lurer eg på hvorfor i huleste det skjer og hva eg kan gjøre for å stoppe det! Det er noe dritt å ha "nerve"-kropp når eg verken gruer meg eller stresser pga ting som skjer.. Og eg går på kurs som eg syns er heilt greit og som eg har gått på i 2 uker, men likevel våkner eg opp om morningen med hint av vondt i magen og eg må plutselig på do. Noe som er irriterende siden eg vil på kurs men det er jo ikkje ideelt å stikke og måtte løpe til toalettet der og stinke ut det rommet liksom...

Tips til å hindre kroppen i å ha nerver når hodet er heilt fint?

[Gjest Gjest]

Det du beskriver høres ut som angst.

Nerver var gjerne det de kaldte det for 20-30 år siden, siden en oppfatter det som nervøsitet (dermet ordet nerver)

Skade på nervene kan komme etter en direkte traume som skader nervetråene i kroppen. Fek.nakkeslengskade, kneskade, prolaps mm. og kjennes ut som en brennende følelse, nummenhet i huden, overfølsomhet i huden og prikking\ stikking siden nervebanene er skadet.

Etter beskrivelsen din på at du får kroppslige reaksjoner og uro når det skjer ting plutselig, ting som skaper ubehag\ setter deg i en situasjon du ikke liker. Høres mest ut som sosial angst.

Søker du litt på nettet vil du finne en god del informasjon om dette.

OG det er ikke noe farlig, svært mange sliter med akkurat det samme som deg,,, fler en du aner.

Men det er desverre slik at en ennå ser på det som tabu å innrømme det selv.

Jeg gikk slik i mange år uten å hvite hva dette var. Liker meg ikke i store folkemengder, pressede situasjoner og når ting skjer jeg ikke helt har kontroll på selv.

I starten var det bare ubehag i kroppen, diare og litt svimmelhet.

Da jeg ble utsatt for et meget sterkt press (ble trakkasert og presset ut av jobben) og endte opp med å bli fulstendig utbrent. Slo angsten ut i "full blomst". Ble så ille en periode at jeg isolerte meg fulstendig i mitt eget hjem.

Den lille angsten jeg hadde fra før med - litt - uro utatrtet seg til en kraftig angst som gjorde meg nervøs på det aller meste.

Trakkaseringen på jobb gjorde at jeg mistet den lille troen jeg hadde på meg selv som mennelse og endte med at jeg til slutt ikke engang orket tanken på å møte andre mennesker. Var så presset at jeg også fikk panikkangst, som slo ut i kraftige anfall ved alt som minnet om ubehagelige og stressede situasjoner.

Var en forferdelig tid det der. Slitsomt å være så mye redd.

Sier ikke at du får det slik, men synes det er viktig å se signalene tidlig for å forsøke å gjøre noe med det. Slik at en ikke havner i en slik situasjon.

Det som har hjulpet meg en del er å lese og finne ut mest mulig om hva dette er. Søke på nettet. Søker du på forumet her vil du også finne ut at svært mange har samme problem som deg i ulike variasjoner og styrke. Også mange tips og råd for hvordan en kan lindre eller trene seg til å mestre ting bedre.

Angst er jo ikke farlig. Men går en for lenge, ikke gjør noe og får mer og mer begrensninger i værdagen bør en absolutt forsøke å gjøre noe med det.

Legen kan gi god informasjon om dette, om legen er flink. Desverre er ikke alle leger like flinke. Mange har hatt god nytte av å gå til psykolog en periode. Noen sverger til joga og andre avslappnings øvelser Ja ... det finnes mange gode råd, en må bare finne det som hjelper for DEG.

Noe som er litt viktig er at en ikke ender opp med å unngå situasjoner som skaper angst. Faren ved det er at det da fort kan bli flere og flere begrensninger. En burer seg mer og mer inne. Ofte kan en få angst for selve angsten.. da er en fort ute å kjører.

Men det er også viktig å ikke presse på for hardt også. En trenger jo ikke utsette seg for det aller værste.

Fek. om en ikke trives i store folkemengder. Gå der det er en del folk,, men en trenger jo ikke å starte på en flyplass med tusenvis av mennesker...

Noe som har hjulpet for meg når jeg har kjent angsten kommer er å fokusere på å puste riktig med magen. Ha fokusen på noe nært meg og brukt tid på å fokusere på alt som ikke er farlig i situasjonen jeg er i. Skryte av seg selv "dette klarer du fint" osv. Starte litt i det små og øke på utfordringen ettervært som en kjenner en klarer.

Før en utsetter seg for ting en er redd for, sette seg litt ned å tenke på hva er det engentlig jeg er redd for ?

Hva kan skje,,, hvor sannsynlig er det at de tingene skjer ?

Har en angst krisemaksimerer en ofte ting og gjør de værre en de engentlig er.

Setter en seg litt ned å tenker seg om, finner en svært ofte ut at ting ikke er så farlig alikevel. Tenker en litt på det på forhånd kan en ufarliggjøre en god del av de tingene en er urolig for, da går ting som oftest litt enklere.

Får en alikevel problemer i situasjonen, gå litt for seg selv og ikke press på for hardt. Ta seg tid til å roe ned og tenke på at ting ikke er farlig. Og forsøke igjen.

Det er mye trening og er en ille så tar det tid også. En må være veldig tålmodig.

Jeg har prøvd mye forskjellig for jeg -lot- angsten sluke meg fulstendig en periode. Startet rimelig svakt med bare små bekymringer og utartet seg til sterk angst med kraftige panikkanfall.

Men i dag har jeg klart å jobbe meg igjennom ting og kan vel si at angsten ikke er et problem lengre, det er noe jeg takler greit.

Jeg vet at det også kan komme tilbake i gitte situasjoner, men da vet jeg og at jeg har klart å jobbe meg ut av det også.

Håper du får det bedre med deg selv ettervært og at du fikk litt nytte av det jeg skriver.

Søk litt opp "angst" på nett og her på forumet, da finner du helt sikkert mye informasjon, tips og råd som kan hjelpe deg.

Lykke til