Adhd som voksen

[Gjest Gjest]

Har dere erfaring med adhd som voksen.?

Her er snakk om en som er hardt rammet. Forhold fungerer ikke over lang tid.

Fungerer i daliglivet. Uroen har gjort at personen ikke er i jobb,dessuten vert lite motivert for hjelp. Stadig avbrudd i tiltak og behandling. Går på medisiner.(store doser)

Fungerer med andre, bare det ikke blir for tett,og for over lang tid med samme personer.

Ønske er å finne noe å jobbe med, men har vert veldig vanskelig.

tolmodig når det er noen han liker og brenner for.

Samfunnet har vel gitt opp og gitt personen uføretrygd for mange år siden. Et problem til er vekk.......

Problemet er å se personen sammen med sine nærmeste. De kan ikke verne seg mot raseriutbrudd. Han vil ikke høre på gode råd,korrigering,velmenende råd.

Da samfunnet har gitt opp, så er det bare de nærmeste igjen.

Jeg tror at siden diagnosen er i alvorlig grad,så er oppførselen godtatt i alle år pga diagnose.

Veldig selvopptatt i så måte. Andres problemer blir ledd av, eller ingen deltakelse. Aldri intr. i hvordan det er med andre osv.

Om det er noe med fam, så hører de ikke noe fra personen.

Personen har jo lært vanlig oppførsel osv,men ser ut som det er helt borte.

Personen er 37 år.

[Gjest adhd'er]

Jeg har adhd! Fikk diagnosen for en stund siden. Hadde de samme problemstillingene du beskriver bortsett fra mangel på empati. Det er helt normalt å bli selvopptatt når man sliter med symptomer på en slik diagnose, men hvis det ikke er tegn til noe empati ovenfor andre så er det bekymringsfullt og passer bedre i et annet sykdomsbilde enn adhd! Man kan jo ha andre psykiske lidelser også!!

Jeg prøver ut div medisin nå og minst 80% av de problematiske symptomene er borte! Familien min har fått et nytt medlem.

Det kommer til å ta lang tid før ting vil "normalisere" seg her hjemme. Jeg må bli kjent med "mitt nye jeg" og lære meg nye reaksjoner og handlingsmønstre. Det viktigste er nok at jeg får tilstrekkelig med oppfølging fra psykiateren min slik at jeg får det rette medikamentet i den rette dosen for meg! Det er veldig individuelt og feilmedisinering kan føre til aggresjon og ukontrollerte raseriutbrudd!!! Det hadde jeg da jeg ventet for lenge siden sist dose. Det interessante er at jeg var helt ubevisst reaksjonen selv og var derfor ikke i stand til å vurdere om jeg burde ta en ny tablett!!

Jeg får en klump i magen av historien, jeg føler sånn med vedkommende og hans/hennes familie! Som adhd'er selv vil mine råd være:

-ta kontakt med psykiater. Her kan det være snakk om både feilmedisinering og evnt underdiagnostisering.

-vis forståelse og ha tålmodighet med personen! Jeg vet det kan være vanskelig men personen kan i de aller fleste tilfellene ikke noe for oppførselen. Hjernen fungerer på en annen måte ved adhd og selv om det kan være vanskelig å akseptere for andre så er det ikke bare for personen "å ta seg sammen"

-hvis personen har barn så er det viktig at barna blir snakket med om psykiske lidelser. Barn trenger å forstå!! Lokale DPS'er har som regel tilbud til barna, men det er også viktig for familien å få snakket om det som er vanskelig, skummelt, uforståelig og annerledes. Åpenhet er den beste gaven man kan gi barna.

Dette kan endres. Denne familien trenger ikke ha det slik!