Kjæresten har tvangslidelse

[Gjest bente85]

Kjæresten min har vært plaget med tvangslidelselse i lang lang tid, helt siden han var ungdom.

Nå er han 36 år, og dette plager han veldig den dag i dag.

Jeg tenker at fortsetter det i de baner som det har gjort den siste tiden med piller og det er det, så er jeg sikker på at dette vil ta lang tid, ikke sikkert han vil bli bra igjen i det hele tatt.

Han har vært på psykiatrisk sykehus og å den slags, men det har ikke hjulpet.

Vi har snakket om at han kanskje burde prøvd en slik behandling som TV2 viste dokumentar til på onsdagskveld.

Om det var noe som kunne ha hjulpet han, så hadde det vært fantastisk.

Det ville ha hjulpet han masse, og han ville ha fått det bedre om han hadde blitt "frisk".

Dere som har kjæreste som sliter med tvangslidelser, hvordan tar dere det?

Er det noe man som kjæreste kan gjøre i en slik situasjon?

[Gjest Gjest]

De to terapifromene som er mest i vinden og i en rekke studier har gitt best resultater, spesielt i forhold til angstlidelser som OCD er, er mindfulness based cogntive therapy og aceptance and commitment therapy. Begge disse bygger på prinnsippene fra meditasjon og da spesielt budhistisk ivpassana/Zen/mindfulness. De ulike meditasjonstradisjonene er ekstremt gode på å lære hvordan man blir kvitt lagsomme tanker og hvordan man lærer seg å ikke handle ut fra plagsomme tanker som er der og ikke bli så plaget av disse tankene selv om de er der. Det er på et hvis nøyaktig det meditasjon lærer deg. Man må ikke meditere for å kunne benytte seg av disse terapiene, man kan bare lære seg å jobbe ut fra prinnsippene, men det hjelper veldig mye. Jeg mener å ha sett en vellyket studie hvor en av disse terapiene ble testet spesifikt på OCD, men husker ikke helt. Du kan sjekke selv på nettet. Uansett er disse terpiene suverene mot lidelser med elementer av angst. Denne boken er veldig bra og flere her inne har hatt glede av den:

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan...pd_bxgy_b_img_a

Du kan også google mindfulness og prøve å lese deg litt opp på hvordan prinnsippene fungerer. Det handler langt mere om at gjennom aksept av at kjipe tanker er der så vil de etter hvert forsvinne av seg selv enn en rekke andre terapier som i langt større grad jobber aktivt med å skyve de negative tankene bort gjennom ulike "kampstrategier".

Om han lærer seg å mediterer vil det som nevnt hjelpe ham veldig mye. En rekke studier, inkludert studier med hjernescannere viser oppsiktsvekkende store og raske resultater i forhold til lykke og livskvalitet ved bruk av meditasjon.

Om han i tillegg gjør yoga, tai chi eller qigong vil det også understøtte arbeidet med mindfulness og generelt styrke og balansere ham på gunstige måter.

I alt dette arbeidet er pusten sentralt. Dels fordi det er gjennom å la pusten gå fritt at man evner å gi slipp på tankene og følelsene, dels fordi å jobbe emd å få en riktig og dyp pust sterkt reduserer sjansene for engstelighet i utgangspunktet. Jeg kan nærmest garantere deg at mannen din har en svært bundet pust og ikke puster ordentlig dpt nede i maven, men bare høyt oppe i brystet. Jeg kan mere eller mindre også garantere deg at han praktiserer det som kalles reverse breathing. Det vil si at når han puster inn så går diafragma opp i stedet for ned noe som henger sammen med å puste i brystet i stedet for maven. Å puste på den måten er egentlig en krisrespons som mennesker bare skal ha når de skal mobilisere adrenalin i farlige situasjoner. Svært mange har imidlertid på grunn av stress hengt seg fast i et mønster av reverse breathing og så lenge de sitter fast i det produserer kroppen deres alt for mye adrenlain, insulin og andre stoffer som gjør deg veldig stresset og engstelig alternativt aggressiv. Reverse breathing igangsetes ved fight or flight responsen. Å omprogrammere dette til et normalt pustemønster vil i seg selv korrigere en stor del av den angsten og det stresset som driver OCDen hans. Han vil også bli langt mindre rigid generelt og igjen få en evne til å prossesere følelser og bli ferdig med ting igjen. Det blir man ikke egentlig så lenge man kontinuerlig puster slik.

Å korrigere pusten kan læres av denne cden:

http://www.amazon.com/Longevity-Breathing-...9655&sr=1-1

For å få fremskritt med meditasjon og arbeid med pusten er det viktig at man jobber litt med det nesten hver dag, men det trenger ikke nødvendigvis være så mye selv om jo mere jo bedre selvfølgelig.

Hvordan man i hverdagen skal forholde seg til OCD vet jeg egentlig ikke noe om. Det er imidlertid to ting jeg tror du kan gjøre for ham. Det ene er mavemassasje. Han har garantert veldig store spenninger i maveregionen. Å løse opp i disse vil hjelpe ham med arbeidet med pusten. I tillegg så har følelser en tendens til å sette seg som spenninger nettopp her. Å masere maven vil derfor bidra til å løsne noe av hans følelsesmessige bagasje. En bok om chi nei tsang mavemassasje kan lære deg hvordan man gjør dette bra.

Et annet alternativ er massasje ut fra prinnsippene i berøringsterapi. I berøringsterapi så masserer man veldig mykt, nesten fjærlett, og veldig rolig i faste gjenntatte mønstre. Å massere på denne måten stimulerer kroppens egen produksjon av oxytocin som er et hormon som gir ro, er annsvalrig for følelsen av kjærlighet og tilknyttning i stor grad (utløses blant annet ved amming) og styrker psyken og gir en følelse av selvaksept. Å massere på denne måten elelr i det hele tatt å kose mye med ham vil stimulere mye oxytocin som igjen vil redusere OCD omtrent på samme måte som antidepressiva kan gjøre det. Studier av berøringsterapi brukt på gamle mennesker på sykehjem viser at det har en betydelig angstreduserende effekt. En fin bieffekt er at han blir mere glad i deg og tiltrukket av deg, ikke bare fordi at du er snill og gir han massasje, men fordi denne typen massasje produserer så mye av dette kjærlighetshormonet. Hvis du googler berøringsterapi, touch therapy, tactil stimulering etc. så kan du lese litt mere om hvordan du gjør det.

Når han er kommet litt mere i balanse så kan en form for kroppslig terapi som løser opp traumer og følelser som har låst seg i kroppen være gunstig. Ofte lar ikke dette seg så godt gjøre gjennom snakketerapi. Det er imidlertid en fordel om han er litt ovenpå for slik terapi påbegynnes fordi han kan bli ganske deprimert i en dag eller to etter hver behandling fordi så mye vonde følelser forløses. Men, det er en veldig styrkende ting på lang sikt som etter min mening er suverent mye bedre enn psykoterapi for å bearbeide de historiske årsakene til at man har fått de probleme man har fått. Rosenterapi, somatic experiencing og psykomotirisk trening er varianter av slik terapi.

Dere kan eventuelt ogå vurdere hypnose og tankefeltterapi. For en god del kan det virke svært godt.

[Gjest Gjest]

HVa slags behandling var det i den dokumentaren forresten?

[Gjest bente85]

HVa slags behandling var det i den dokumentaren forresten?

Det gikk ut på at man fikk et opphold i Trondheim på 3 uker.

Da skulle man bruke de 3 ukene på å gjøre ting man sliter veldig med, og som man får mye tvang av.

F.eks sjekke dører, vinduer, bilen osv.

Alt etter hva man sliter med.

I opplegget så går det også ut på at man ikke skal sjekke i det hele tatt, altså at man da f.eks går ut av huset, lukker igjen døra og låser den og går der i fra med en gang.

Kan lese mer om artiklene rundt programmet her: http://www.tv2nyhetene.no/dokument2/

[Gjest fager]

det kalles eksponeringsterapi.

til tvangslidelse hadde jeg heller satt meg på venteliste på denne klinikken enn å bruke eks mindfullness.

jeg har brukt mindfullness ifht angst, men det tar langt mer tid enn tre uker, og jeg mener uansett at selvhjelpslitteratur kun skal brukes som tillegg til profesjonell oppfølging.

jeg tror nok andre klinikker i landet tilbyr det samme, og de vil sikkert kunne henvise til hvem som evt gjør det.

[Gjest bente85]

det kalles eksponeringsterapi.

til tvangslidelse hadde jeg heller satt meg på venteliste på denne klinikken enn å bruke eks mindfullness.

jeg har brukt mindfullness ifht angst, men det tar langt mer tid enn tre uker, og jeg mener uansett at selvhjelpslitteratur kun skal brukes som tillegg til profesjonell oppfølging.

jeg tror nok andre klinikker i landet tilbyr det samme, og de vil sikkert kunne henvise til hvem som evt gjør det.

Ja, det gjør det.

Men de som dokumentaren fulgte, de ble veldig mye bedre.

Og i det opplegget her så får man full oppfølging av fagpersoner, psykolog og den slags.

Kjæresten min har nok lyst til å prøve dette, for vi har pratet på det.

Så vi får se.

[Gjest Gjest_grete_*]

De to terapifromene som er mest i vinden og i en rekke studier har gitt best resultater, spesielt i forhold til angstlidelser som OCD er, er mindfulness based cogntive therapy og aceptance and commitment therapy. Begge disse bygger på prinnsippene fra meditasjon og da spesielt budhistisk ivpassana/Zen/mindfulness. De ulike meditasjonstradisjonene er ekstremt gode på å lære hvordan man blir kvitt lagsomme tanker og hvordan man lærer seg å ikke handle ut fra plagsomme tanker som er der og ikke bli så plaget av disse tankene selv om de er der. Det er på et hvis nøyaktig det meditasjon lærer deg. Man må ikke meditere for å kunne benytte seg av disse terapiene, man kan bare lære seg å jobbe ut fra prinnsippene, men det hjelper veldig mye. Jeg mener å ha sett en vellyket studie hvor en av disse terapiene ble testet spesifikt på OCD, men husker ikke helt. Du kan sjekke selv på nettet. Uansett er disse terpiene suverene mot lidelser med elementer av angst. Denne boken er veldig bra og flere her inne har hatt glede av den:

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan...pd_bxgy_b_img_a

Du kan også google mindfulness og prøve å lese deg litt opp på hvordan prinnsippene fungerer. Det handler langt mere om at gjennom aksept av at kjipe tanker er der så vil de etter hvert forsvinne av seg selv enn en rekke andre terapier som i langt større grad jobber aktivt med å skyve de negative tankene bort gjennom ulike "kampstrategier".

Om han lærer seg å mediterer vil det som nevnt hjelpe ham veldig mye. En rekke studier, inkludert studier med hjernescannere viser oppsiktsvekkende store og raske resultater i forhold til lykke og livskvalitet ved bruk av meditasjon.

Om han i tillegg gjør yoga, tai chi eller qigong vil det også understøtte arbeidet med mindfulness og generelt styrke og balansere ham på gunstige måter.

I alt dette arbeidet er pusten sentralt. Dels fordi det er gjennom å la pusten gå fritt at man evner å gi slipp på tankene og følelsene, dels fordi å jobbe emd å få en riktig og dyp pust sterkt reduserer sjansene for engstelighet i utgangspunktet. Jeg kan nærmest garantere deg at mannen din har en svært bundet pust og ikke puster ordentlig dpt nede i maven, men bare høyt oppe i brystet. Jeg kan mere eller mindre også garantere deg at han praktiserer det som kalles reverse breathing. Det vil si at når han puster inn så går diafragma opp i stedet for ned noe som henger sammen med å puste i brystet i stedet for maven. Å puste på den måten er egentlig en krisrespons som mennesker bare skal ha når de skal mobilisere adrenalin i farlige situasjoner. Svært mange har imidlertid på grunn av stress hengt seg fast i et mønster av reverse breathing og så lenge de sitter fast i det produserer kroppen deres alt for mye adrenlain, insulin og andre stoffer som gjør deg veldig stresset og engstelig alternativt aggressiv. Reverse breathing igangsetes ved fight or flight responsen. Å omprogrammere dette til et normalt pustemønster vil i seg selv korrigere en stor del av den angsten og det stresset som driver OCDen hans. Han vil også bli langt mindre rigid generelt og igjen få en evne til å prossesere følelser og bli ferdig med ting igjen. Det blir man ikke egentlig så lenge man kontinuerlig puster slik.

Å korrigere pusten kan læres av denne cden:

http://www.amazon.com/Longevity-Breathing-...9655&sr=1-1

For å få fremskritt med meditasjon og arbeid med pusten er det viktig at man jobber litt med det nesten hver dag, men det trenger ikke nødvendigvis være så mye selv om jo mere jo bedre selvfølgelig.

Hvordan man i hverdagen skal forholde seg til OCD vet jeg egentlig ikke noe om. Det er imidlertid to ting jeg tror du kan gjøre for ham. Det ene er mavemassasje. Han har garantert veldig store spenninger i maveregionen. Å løse opp i disse vil hjelpe ham med arbeidet med pusten. I tillegg så har følelser en tendens til å sette seg som spenninger nettopp her. Å masere maven vil derfor bidra til å løsne noe av hans følelsesmessige bagasje. En bok om chi nei tsang mavemassasje kan lære deg hvordan man gjør dette bra.

Et annet alternativ er massasje ut fra prinnsippene i berøringsterapi. I berøringsterapi så masserer man veldig mykt, nesten fjærlett, og veldig rolig i faste gjenntatte mønstre. Å massere på denne måten stimulerer kroppens egen produksjon av oxytocin som er et hormon som gir ro, er annsvalrig for følelsen av kjærlighet og tilknyttning i stor grad (utløses blant annet ved amming) og styrker psyken og gir en følelse av selvaksept. Å massere på denne måten elelr i det hele tatt å kose mye med ham vil stimulere mye oxytocin som igjen vil redusere OCD omtrent på samme måte som antidepressiva kan gjøre det. Studier av berøringsterapi brukt på gamle mennesker på sykehjem viser at det har en betydelig angstreduserende effekt. En fin bieffekt er at han blir mere glad i deg og tiltrukket av deg, ikke bare fordi at du er snill og gir han massasje, men fordi denne typen massasje produserer så mye av dette kjærlighetshormonet. Hvis du googler berøringsterapi, touch therapy, tactil stimulering etc. så kan du lese litt mere om hvordan du gjør det.

Når han er kommet litt mere i balanse så kan en form for kroppslig terapi som løser opp traumer og følelser som har låst seg i kroppen være gunstig. Ofte lar ikke dette seg så godt gjøre gjennom snakketerapi. Det er imidlertid en fordel om han er litt ovenpå for slik terapi påbegynnes fordi han kan bli ganske deprimert i en dag eller to etter hver behandling fordi så mye vonde følelser forløses. Men, det er en veldig styrkende ting på lang sikt som etter min mening er suverent mye bedre enn psykoterapi for å bearbeide de historiske årsakene til at man har fått de probleme man har fått. Rosenterapi, somatic experiencing og psykomotirisk trening er varianter av slik terapi.

Dere kan eventuelt ogå vurdere hypnose og tankefeltterapi. For en god del kan det virke svært godt.

Selv om ACT og MBCT er dokumenterte behandlinger for en rekke lidelser, er de tilbakefallsprevensjon ift OCD. Finnes ikke så mange studier enda. Men gradert eksponering med responsprevensjon slik som ble vist på TV2 har mangårig solid forskning bak seg.