FÅR IKKE JOBB

[Gjest Gjest_line_*]

Jeg har alltid fått jobb fordi arbeidsgivere har likt utseendet mitt.

Og fått sparken etter to uker igjen fordi du er dum som et brød?

[investor]

Gjelder bare å ha de beste karakterene og det lille ekstra, praksis og forståelse utover skolen så er det ikke noe problem å få jobb.

[Gjest Gjest]

Og fått sparken etter to uker igjen fordi du er dum som et brød?

Nei, blitt tilbudt ledende stillinger- har en av dem ennå

[Gjest Gjest]

Det er det faktisk ikke. Per i dag er differansen på rundt 80000 i antall jobbers favør.

Det finnes alltid jobber. Selv i dag må en importere arbeidskraft til en stor andel jobber som nordmenn føler seg for gode til å ta!

Dessuten er det alltid relevant jobb å få om en er fleksibel på bosted og er interessert i å jobbe seg inn i den stillingen en ønsker seg.

[Gjest Gjest]

Har ikke gått ledig en dag, klart det finnes jobber! Da jeg var ferdig med mitt studie var det helt jobbtørke og ledighet. Var stort sett 150 søkere per jobb. Jeg startet på en lavere sekretærstilling enn jeg visste fantes (statlig ltr. 15!) bare for å komme igang, og hadde ikke det gått så hadde jeg fortsatt som pleieassistent (bedre betalt faktisk). Dette har gitt meg gode referanser til senere, og det er jo referansene som er viktige!

Nå er jeg innimellom med i ansettelsesprosesser, og hos oss har jobberfaring og motivasjon hos søkere vært langt viktigere enn karakterene. Erfaringen er også at de som har vært arbeidssomme og vært innom diverse strøjobber som regel har plukket opp noe nyttig, uansett hvor fjernt det har virket i utgangspunktet.

[Gjest kvinnere]

jeg støtter dette med at femårig utdannelse fremfor 3årig er å foretrekke på alt som ikke er helseyrker.

dere som ikke får jobb etter lengre tid:

brukte dere noensinne tid på relevante frivillige aktiviteter eller jobb?

selv brukte jeg mye tid både på studier, betalt jobb og relevante frivillige aktiviteter - og dette gav meg en jobb som virkelig har gitt meg et stort push på cv`en og erfaringsmessig.

jeg gjorde dette fordi jeg visste det alltid ville være noen med bedre karakterer, bedre erfaring, og bedre personlighet enn meg på intervjuer.

til nå har jeg fått jobb hele veien, men så har jeg fader meg jobbet steinhardt for det også, og jeg viser tydelig engasjement.

jeg har også B i snitt, noe som betyr at jeg iallefall ikke havner på bunn av lista.

man må rett og slett ha en cv og engasjement som gjør at man ikke blir innstilt som nr 2, men som nr 1!

jeg har aldri antatt ett eneste sekund at noen skulle gi meg en jobb fordi jeg selv har lyst - og derfor brukte jeg mye av fritiden min på frivillige aktiviteter som jeg i tillegg synes var engasjerende og gøy.

hele studietiden brukte jeg på å "misjonere" viktigheten av dette til medstudenter, og gjett hvem som sliter med å få jobb?

nettopp de som ikke tok sjangsen.

npr det er sagt så skal jeg wselv snart ut å søke ny jobb, og jeg er heller ikke garantert noe.

jeg har masse kjempebra erfaring, men likevel ville jeg selvsagt tatt noe irrelevant, og jeg hadde ikke ventet så lenge som 6 måneder.

jeg hadde tatt noe annet med en gang gjennom vikarbyrå - selv om jeg får dagpenger.

noe annet er jo helt uaktuelt....

[Gjest Gjest]

jeg støtter dette med at femårig utdannelse fremfor 3årig er å foretrekke på alt som ikke er helseyrker.

dere som ikke får jobb etter lengre tid:

brukte dere noensinne tid på relevante frivillige aktiviteter eller jobb?

selv brukte jeg mye tid både på studier, betalt jobb og relevante frivillige aktiviteter - og dette gav meg en jobb som virkelig har gitt meg et stort push på cv`en og erfaringsmessig.

jeg gjorde dette fordi jeg visste det alltid ville være noen med bedre karakterer, bedre erfaring, og bedre personlighet enn meg på intervjuer.

til nå har jeg fått jobb hele veien, men så har jeg fader meg jobbet steinhardt for det også, og jeg viser tydelig engasjement.

jeg har også B i snitt, noe som betyr at jeg iallefall ikke havner på bunn av lista.

man må rett og slett ha en cv og engasjement som gjør at man ikke blir innstilt som nr 2, men som nr 1!

jeg har aldri antatt ett eneste sekund at noen skulle gi meg en jobb fordi jeg selv har lyst - og derfor brukte jeg mye av fritiden min på frivillige aktiviteter som jeg i tillegg synes var engasjerende og gøy.

hele studietiden brukte jeg på å "misjonere" viktigheten av dette til medstudenter, og gjett hvem som sliter med å få jobb?

nettopp de som ikke tok sjangsen.

npr det er sagt så skal jeg wselv snart ut å søke ny jobb, og jeg er heller ikke garantert noe.

jeg har masse kjempebra erfaring, men likevel ville jeg selvsagt tatt noe irrelevant, og jeg hadde ikke ventet så lenge som 6 måneder.

jeg hadde tatt noe annet med en gang gjennom vikarbyrå - selv om jeg får dagpenger.

noe annet er jo helt uaktuelt....

Jeg har deltatt i mye frivillig arbeid, tatt mye urelevante jobber ved siden av og har gode karakterer. Men jeg har ikke relevant erfaring....Ergo, jeg er kanskje så heldig å bli innstilt blant 100-120 søkere, men jeg blir aldri nr 1.... Men en dag vil den dagen komme! Men inntil den kommer må jeg konstantere en ting: Det er ikke like lett å få relevant jobb, uansett hva dere sier her. Hvor mange søkere er det til de stillingene dere søker? De jeg søker på er det alt fra 65-250 stk. Er det 250 stk, og 1 som får stillingen er det jo 249 som ikke nådde opp. De 249 vil sikkert synest at det er vanskelig å få jobb, mens den ene som fikk jobben vil synest at det er enkelt å få jobb.

[Gjest Gjest]

Jeg har deltatt i mye frivillig arbeid, tatt mye urelevante jobber ved siden av og har gode karakterer. Men jeg har ikke relevant erfaring....Ergo, jeg er kanskje så heldig å bli innstilt blant 100-120 søkere, men jeg blir aldri nr 1.... Men en dag vil den dagen komme! Men inntil den kommer må jeg konstantere en ting: Det er ikke like lett å få relevant jobb, uansett hva dere sier her. Hvor mange søkere er det til de stillingene dere søker? De jeg søker på er det alt fra 65-250 stk. Er det 250 stk, og 1 som får stillingen er det jo 249 som ikke nådde opp. De 249 vil sikkert synest at det er vanskelig å få jobb, mens den ene som fikk jobben vil synest at det er enkelt å få jobb.

Men nå er faktisk ikke livet slik at en alltid kan få det som en vil, noe dere her ser ut til å glemme. En kan ikke gå arbeidsledig bare fordi en ikke får drømmejobben!

Kjenner at jeg blir meget forbannet over at det utbetales penger fra felleskassen fordi primadonna ikke finner en jobb som er god nok

[Gjest Proktor]

Men nå er faktisk ikke livet slik at en alltid kan få det som en vil, noe dere her ser ut til å glemme. En kan ikke gå arbeidsledig bare fordi en ikke får drømmejobben!

Kjenner at jeg blir meget forbannet over at det utbetales penger fra felleskassen fordi primadonna ikke finner en jobb som er god nok

Jeg er ikke trådstarter, men kunne nok lett vært i en lignende situasjon. Jeg er utdannet innen en utsatt bransje. Jeg var heldig og fikk en jobb som faktisk var relevant etter endt studium, selv om det ikke var drømmejobben. Mange jeg kjenner innen samme yrke har gått ledige LENGE. Dette er innen en spesialisert profesjon.

Både for enkeltmennesket og samfunnet er det ønskelig at man gjør bruk av den kompetansen en har tilegnet seg gjennom et langt studium. Det handler om ressursbruk. Kunnskap er avhengig av å bli brukt, og avhengig av bransje kan den bli fort gammel. Dersom mange høyt utdannede blir gående lenge i urelevante stillinger forsvinner faktisk mye kompetanse som skattebetalere har bidratt til å bygge opp. Etter lengre tid i urelevant kontor-/butikk-/vaskejobb kan det være vanskelig å få jobb som for eksempel sivilingeniør eller jurist. For ikke å snakke om at det faktisk ikke er bare enkelt å få en jobb man åpenbart er overkvalifisert for i utgangspunktet.

Det å søke jobb kan også kreve MYE tid, noe som blir et problem dersom man er avhengig av å jobbe åtte til fire. Da synes jeg det er bedre at samfunnet yter dagpenger i noen måneder til en kommer i relevant jobb, mot at vedkommende setter seg fast i en stilling hvor hele utdannelsen går til spille. Da er ikke bare de utgiftene samfunnet har hatt i forbindelse med utdannelse bortkastet, men man vil i de fleste tilfeller kunne ta inn langt mindre i skatteinntekter. Noen måneders dagpenger blir lite i forhold, selv om det for noen virker urettferdig.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke trådstarter, men kunne nok lett vært i en lignende situasjon. Jeg er utdannet innen en utsatt bransje. Jeg var heldig og fikk en jobb som faktisk var relevant etter endt studium, selv om det ikke var drømmejobben. Mange jeg kjenner innen samme yrke har gått ledige LENGE. Dette er innen en spesialisert profesjon.

Både for enkeltmennesket og samfunnet er det ønskelig at man gjør bruk av den kompetansen en har tilegnet seg gjennom et langt studium. Det handler om ressursbruk. Kunnskap er avhengig av å bli brukt, og avhengig av bransje kan den bli fort gammel. Dersom mange høyt utdannede blir gående lenge i urelevante stillinger forsvinner faktisk mye kompetanse som skattebetalere har bidratt til å bygge opp. Etter lengre tid i urelevant kontor-/butikk-/vaskejobb kan det være vanskelig å få jobb som for eksempel sivilingeniør eller jurist. For ikke å snakke om at det faktisk ikke er bare enkelt å få en jobb man åpenbart er overkvalifisert for i utgangspunktet.

Det å søke jobb kan også kreve MYE tid, noe som blir et problem dersom man er avhengig av å jobbe åtte til fire. Da synes jeg det er bedre at samfunnet yter dagpenger i noen måneder til en kommer i relevant jobb, mot at vedkommende setter seg fast i en stilling hvor hele utdannelsen går til spille. Da er ikke bare de utgiftene samfunnet har hatt i forbindelse med utdannelse bortkastet, men man vil i de fleste tilfeller kunne ta inn langt mindre i skatteinntekter. Noen måneders dagpenger blir lite i forhold, selv om det for noen virker urettferdig.

Jeg kan ikke skjønne at kunnskapen skal forvinne fortere av å ha en urelevant jobb enn av å gå hjemme å drive dank? Jeg er selv innen en bransje hvor det er mye endringer hvert eneste år, etter et år vil man måtte oppdatere seg. For de som ikke har fått seg jobb innen ett år etter de er ferdig utdannet bør man melde seg på kurs. Men uansett er den støsrte lærdommen ved høyere utdanning at man (forhåpentligvis) har tilegnet seg ferdigheten å sette seg inn i nytt stoff, å tilegne seg ny kunnskap. Dette forsvinner aldri selv om man er hjemme eller jobber i kassa på rimi I mellomtiden er det mye bedre å jobbe på kassa på Rimi. Jeg vil mye heller ansette en som har hatt noen slke jobber enn de som kommer rett fra skolebenken men aldri hatt en jobb av noe som helst slag. Man lærer faktisk mye bare av å være i arbeidslivet.

[Annikken]

Jeg tror det er sunt å engasjere seg i noe selv om man får dagpenger, bare så man ikke blir gående å drive dank. Et bedre alternativer er å ta "strøjobber", det er mitt neste steg. Heller tre uker her og tre uker der enn å ikke gjøre noe i det hele tatt, for man blir fort ganske bored av å ikke ha noe som helst å gjøre.

Nå er jeg så heldig at jeg har fått betalt fri til å søke videre, så det har ikke hastet noe særlig for meg foreløbig, men nå må jeg vurdere hva jeg skal gjøre videre.

Problemet med å søke "sekretærstillinger" er at de kanskje mener jeg er overkvalifisert og forsvinne så fort jeg finner noe som er relatert til min egen ingeniørutdanning. Men vikarstillinger bør jeg jo alltids kunne få.

Skal ta kontakt med vikarbyråene, er veldig spent på hva slags mottagelse jeg får. Har veldig blandede erfaringer fra dem - stort sett negative.

[Gjest Gjest]

Men nå er faktisk ikke livet slik at en alltid kan få det som en vil, noe dere her ser ut til å glemme. En kan ikke gå arbeidsledig bare fordi en ikke får drømmejobben!

Kjenner at jeg blir meget forbannet over at det utbetales penger fra felleskassen fordi primadonna ikke finner en jobb som er god nok

Vel, jeg jobber nå i en urellevant jobb, selv om jeg ellers ville mottatt dagpenger. Lønna i min urellevante jobb er ikke så bra, jeg ville nesten fått det samme i dagpenger...Likevel velger jeg å jobbe, fordi jeg TROR at det er noe jeg vil få igjen for senere, pluss at jeg liker å omgås folk i stedenfor å sitte hjemme og søke på jobber.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg jobber nå i en urellevant jobb, selv om jeg ellers ville mottatt dagpenger. Lønna i min urellevante jobb er ikke så bra, jeg ville nesten fått det samme i dagpenger...Likevel velger jeg å jobbe, fordi jeg TROR at det er noe jeg vil få igjen for senere, pluss at jeg liker å omgås folk i stedenfor å sitte hjemme og søke på jobber.

[investor]

Mange som har gått ledige lenge og har kanskje 1 år ledig på CV er ikke noe arbeidsgiver liker. Det vitner om at man kanskje er for kravstor til å finne seg en jobb? Muligens også meget selvhøytidelig osv. Jeg hadde personlig aldri ansatt noen med så god tålmodighet..at de kan gå ledige i år..

[Gjest Gjest]

Man kan si hva man vil, men det virkelig ikke alle arbeidsøkere som sitter på rævva og ser på Oprah hele dagen.

Jeg har vært arbeidsledig en laaaang stund nå, har gått på flere jobbsøkerkurs og skriver perfekte jobbsøknader og har gitt et bra inntrykk på intervju-øvelser. Jeg lever søknadene personlig og følger opp selv. Har jeg jobb? Neeeeeei. Har jeg råd til å utdanne meg før jeg får jobb? Neeeeei. Nav støtter deg ikke økonomisk hvis du får penger fra Lånekassen, og sorry mac, men ingen klarer å leve på 2000 kr i mnd i Norge (og siden jeg ikke engang får meg en deltidsjobb da så.......). Hjelper de meg med å finne praksisplass? Tja....skrive ut informasjonsbrev om praksisplass kan vel kanskje sees på som en form for hjelp? Hadde gitt venstrehånda mi for en deltidsjobb på Rema i det minste.

[Gjest Gjest]

^ Glemte å legge til at jeg slettes ikke er kravstor og søker alle jobber jeg kan gjøre.

[Gjest Gjest]

Har dere sjekket om det er ledige jobber andre steder i landet?

Hva med Kirkenes eller Vadsø?

Jeg vet det ikke er en drømmesituasjon å flytte langt vekk, men det er kanskje en løsning for en periode?

Mannen min skal gjøre det nå. Vi har ei datter på 17 mnd, så han vil ikke flytte. Likevel gjør han det for å ta et 6-måneders vikariat. På denne måten håper han å få nok arbeidserfaring til å få jobb her hjemme. Det blir pendling (og fryktelig dyrt, han taper selvfølgelig økonomisk på dette frem for å få dagpenger), men vi skal nok klare å få det til.

[Gjest Gjest]

Er det ikke slik at en ikke kan si nei til maks 3 jobbtilbud, uansett relevanse dersom en vil beholde dagpengene?

Og er en ikke også pliktig til å ta jobb der i Norge en får jobb, med mindre en har omsorg for små barn, dårlig helse eller omsorg for nær familie?

[Gjest Gjest]

Mange som har gått ledige lenge og har kanskje 1 år ledig på CV er ikke noe arbeidsgiver liker. Det vitner om at man kanskje er for kravstor til å finne seg en jobb? Muligens også meget selvhøytidelig osv. Jeg hadde personlig aldri ansatt noen med så god tålmodighet..at de kan gå ledige i år..

Hva med å komme ned fra den høye hesten du sitter på? Selv har jeg klart å kare til meg en urellevant jobb som krever ingen utdannelse, dette til tross for at jeg har en mastergrad. Likevel måtte de fra vikarbyrået sitte og argumentere overfor bedriften om hvorfor de hadde kommet dragsende med en mastergradkandidat til en slik jobb. Hadde det ikke vært for at dette var et vikariat over noen få mnd, hadde jeg aldri fått jobben, rett og slett fordi jeg er utdannet og totalt overkvalifisert. Når man tar utdannelse lukker man endel dører, som feks å få lavere stillinger som vaskejobb, kassa på rimi, ect. Hvorfor ansette en jurist, lege eller sivilingeniør til å vaske, når man kan ansette noen som har null utdannelse i stedenfor? Hvordan argumenterer en lege eller en jurist for at de har kjempelyst på en vaskejobb eller kassajobb på rimi? Det er vel innlysende at man ikke kan si at dette har man drømt om hele livet, at dette er noe man kunne tenke seg å prøve, da får man bare spm om " ja, hvorfor tok du utdannelse da, dersom dette er yrker du kunne tenke deg?"....

Det er ikke så lett å få urelevante jobber dersom man har gått lenge på skolebenken, det er sikkert og visst.

[Gjest hjelpes]

Når man tar utdannelse lukker man endel dører, som feks å få lavere stillinger som vaskejobb, kassa på rimi, ect. Hvorfor ansette en jurist, lege eller sivilingeniør til å vaske, når man kan ansette noen som har null utdannelse i stedenfor? Hvordan argumenterer en lege eller en jurist for at de har kjempelyst på en vaskejobb eller kassajobb på rimi?

Det er ikke så lett å få urelevante jobber dersom man har gått lenge på skolebenken, det er sikkert og visst.

Hva med å ikke oppgi at du er utdannet i ett toppyrke til arbeidsgiveren som kan gi deg vaskejobb...du kan rett og slett fortelle at du har lyst å prøve noe nytt, at du trenger jobb og er innstilt på å gjøre en så god jobb som mulig for å tjene penger. Tro meg, de fleste som ansette vaskevikarer har ingen tro på at de de ansetter ser på dette som drømmejobben!

Urelevant eller ikke, arbeidsmoralen bør være å gjøre en så god jobb der du er. Tenk, det kan være med på å åpne dører du ikke visste du hadde. Kanskje lærer du noe om deg selv ved å skure dassen på Oslo S!