Stemødre som ble skilt-

[Gjest Gjest]

Er stemor selv og familielivet går i bølgedaler. Hva var det som i hovedsak gikk galt i deres forhold,slik at det endte i brudd?

[Gjest Gjest_Liv_*]

Jeg kan ikke snakke for meg selv, men har ei venninne som til slutt ga opp forholdet sitt fordi hun ikke maktet rollen som stemor. Hun følte seg annenrangs i sitt eget hjem (kunne ikke irettesette barna, for da ble det trøbbel med mor) og følte at hun var under konstant press. Alt hun sa og gjorde overfor barna ble tatt videre hjem til mor, hvor det ble analysert og svært ofte endte opp i en negativ tolkning som igjen kom tilbake til stemor. Til slutt orket hun ikke mer negativitet, og nå skygger hun unna alle menn som har barn fra før.

Selv er jeg stemor i et forhold som fungerer relativt godt. Jeg og mor er ikke bestevenner, men vi holder oss høflige og rasjonelle overfor hverandre. Hun aksepterer at jeg er en viktig person i barnets liv (men selvsagt aldri like viktig som foreldrene), og jeg aksepterer selvsagt at barnet alltid vil være lojal mot mor. Men selv i et relativt godt samarbeidsklima dukker det opp problemer iblant, og alle dager er ikke like gode. Det finnes dager der jeg ønsker mor dit peppern gror, og det finnes dager der hun skulle ønske vi ikke bodde på samme planet, regner jeg med. Men vi har lite direkte kontakt, så det blir ikke noen "aktiv" konflikt av det. Samboeren min tar seg av kontakten med mor, så utenom bursdager og slikt så har jeg og mor kun indirekte kontakt via barnet og min samboer.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke snakke for meg selv, men har ei venninne som til slutt ga opp forholdet sitt fordi hun ikke maktet rollen som stemor. Hun følte seg annenrangs i sitt eget hjem (kunne ikke irettesette barna, for da ble det trøbbel med mor) og følte at hun var under konstant press. Alt hun sa og gjorde overfor barna ble tatt videre hjem til mor, hvor det ble analysert og svært ofte endte opp i en negativ tolkning som igjen kom tilbake til stemor.

Dette ser ut til å utvikle seg til enda biomor-sin-feil-tråd..

Dette har du hørt kun fra din venninnes side, barnas mor har sikkert en annen versjon.

[Gjest Gjest]

Dette ser ut til å utvikle seg til enda biomor-sin-feil-tråd..

Dette har du hørt kun fra din venninnes side, barnas mor har sikkert en annen versjon.

Det var ikke deg, jeg ville ha på tråden. Jeg er ikke interesert i hva biomor gjør eller ikke. Hun bor ikke i familien som fikk brudd.Jeg vil vite stemors opplevelse av hva som gikk galt.

[Gjest Gjest]

Jeg vil vite stemors opplevelse av hva som gikk galt.

Ja, og i første innlegg så var det BIOMOR som gikk galt.

[Gjest Gjest_Lill_*]

Ja, og i første innlegg så var det BIOMOR som gikk galt.

Ja jøss, tenk at en mor kan være vanskelig og skape trøbbel.

Herregud... Klart en mor kan være den som skaper problemer. Akkurat som en stemor kan være den som skaper problemer. Man er vel ikke fritatt fra å være en manipulerende person selv om man har født barn?

Nyhetsoppdatering for de som ikke har fulgt med i timen de siste 100 år eller så: Det finnes mennesker som kun skaper faenskap rundt seg og manipulerer alt og alle. Disse menneskene kan være kvinner og menn, unge og gamle, foreldre og barnløse, stemødre og ... *trommevirvel og trompetfanfare* MØDRE! Ja tenk, mødre kan også være roten til problemer. Selvsagt ikke alltid, selvsagt finnes det like mange vanskelige og vrange stemødre. Men hva i all videste verden er så vanskelig ved å akseptere at NOEN GANGER er det mor som er den vanskelige som går hardt inn for å sabotere eksens nye forhold?

Ingen sier vel at det alltid er mors feil, men noen ganger er det faktisk det. Og det må da for pokker være lov å påpeke det for de som har opplevd det?!

Jeg blir så innmari lei av å høre det samme tjatet igjen og igjen om at man ikke under noen omstendigheter må finne på å kritisere mor.

[Gjest Gjest]

Hos oss holdt det på å ende med brudd, men vi kom oss heldigvis helskinnet gjennom det. Vi hadde 2 konfliktområder:

1) Barna: jeg syntes han prioriterte særkullsbarna sine foran våre fellesbarn. Løsning: jeg tok meg mer av stebarna mens han tok mer ansvar for fellesbarna. Resultat: vi er mye mer sammensveiset alle sammen.

2) Økonomi: det irriterte meg at jeg fikk større utgifter som følge av familestuasjonen (alt blir dyrere: større hus, større bil, større husholdningsbudsjett osv), og jeg opplevde det som urettferdig at han forventet at jeg skulle være med å betale på lik linje med han, på tross av dårligere lønn og egentlig mindre utgifter. Løsning: vi gikk til advokat og satte opp en komplisert avtale, som bl.a. gir meg ansvar for langt færre av de daglige utgiftene, hvilket gjør at jeg kan spare mye i boligen og ikke risikerer å stå tomhendt tilbake ved brudd eller dersom han dør. Resultat: ingen flere konflikter rundt temaet økonomi, også samboer er fornøyd nå. To samtaler hos advokat var alt som skulle til

Framtiden: vi har holdt sammen i 5 år, fått 3 barn. I mørke stunder ser jeg for meg at samboer om noen år ikke vil orke å følge opp fellesbarna i samme grad som han idag følger opp særkullsbarna. Det er jo en risiko som er der når man finner en litt eldre partner med barn fra før. Men enn så lenge er det ikke noe som tyder på det. Jeg er i bunn og grunn optimistisk med tanke på framtiden, ettersom vi har klart å ordne opp i store problemer allerede.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke snakke for meg selv, men har ei venninne som til slutt ga opp forholdet sitt fordi hun ikke maktet rollen som stemor. Hun følte seg annenrangs i sitt eget hjem (kunne ikke irettesette barna, for da ble det trøbbel med mor) og følte at hun var under konstant press. Alt hun sa og gjorde overfor barna ble tatt videre hjem til mor, hvor det ble analysert og svært ofte endte opp i en negativ tolkning som igjen kom tilbake til stemor. Til slutt orket hun ikke mer negativitet, og nå skygger hun unna alle menn som har barn fra før.

Selv er jeg stemor i et forhold som fungerer relativt godt. Jeg og mor er ikke bestevenner, men vi holder oss høflige og rasjonelle overfor hverandre. Hun aksepterer at jeg er en viktig person i barnets liv (men selvsagt aldri like viktig som foreldrene), og jeg aksepterer selvsagt at barnet alltid vil være lojal mot mor. Men selv i et relativt godt samarbeidsklima dukker det opp problemer iblant, og alle dager er ikke like gode. Det finnes dager der jeg ønsker mor dit peppern gror, og det finnes dager der hun skulle ønske vi ikke bodde på samme planet, regner jeg med. Men vi har lite direkte kontakt, så det blir ikke noen "aktiv" konflikt av det. Samboeren min tar seg av kontakten med mor, så utenom bursdager og slikt så har jeg og mor kun indirekte kontakt via barnet og min samboer.

Om en stemor blir skilt, og legger skylden på fa.situasjonen som du beskriver,så er du anske naiv. Det er to i et forhold. Enkelte kvinner høres helt patetisk ut i sin framstilling av skilsmisse

[Gjest Gjest]

Ja jøss, tenk at en mor kan være vanskelig og skape trøbbel.

Herregud... Klart en mor kan være den som skaper problemer. Akkurat som en stemor kan være den som skaper problemer. Man er vel ikke fritatt fra å være en manipulerende person selv om man har født barn?

Nyhetsoppdatering for de som ikke har fulgt med i timen de siste 100 år eller så: Det finnes mennesker som kun skaper faenskap rundt seg og manipulerer alt og alle. Disse menneskene kan være kvinner og menn, unge og gamle, foreldre og barnløse, stemødre og ... *trommevirvel og trompetfanfare* MØDRE! Ja tenk, mødre kan også være roten til problemer. Selvsagt ikke alltid, selvsagt finnes det like mange vanskelige og vrange stemødre. Men hva i all videste verden er så vanskelig ved å akseptere at NOEN GANGER er det mor som er den vanskelige som går hardt inn for å sabotere eksens nye forhold?

Ingen sier vel at det alltid er mors feil, men noen ganger er det faktisk det. Og det må da for pokker være lov å påpeke det for de som har opplevd det?!

Jeg blir så innmari lei av å høre det samme tjatet igjen og igjen om at man ikke under noen omstendigheter må finne på å kritisere mor.

Det er bare det at det finnes en million tråder om hvor manipulerende ekskoner/biomødre er her på KG, og jeg er lei av å høre det tjatet!

En del stemødre burde se lenger enn bare til sin egen nesetipp. En del stemødre opplever nok barnas mor som vanskelig ja, men har de tenkt over at barnas mor kanskje opplever stemor som vanskelig eller brautende. I mange tilfeller er det unaturlig i utgangspunktet at desse to skal like hverandre, derfor bør man kanskje prøve seg frem og opptre forsiktig. Svært få som skriver i desse trådene ser ut til å tenke sånn, her er det bare å hevde sin RETT!

[Gjest Gjest]

Det er bare det at det finnes en million tråder om hvor manipulerende ekskoner/biomødre er her på KG, og jeg er lei av å høre det tjatet!

Er du lei, la være å klikke deg inn på tråder hvor ste- og bio er ord i overskriften, i stedet for å kjefte på folk som har behov for eller interesse av å lufte problemer og diskutere dilemmaer knyttet til nyfamilier.

Til topic:

Jeg er ikke stemor, eneste skilte venninne som var stemor, brøt med faren fordi han ikke tok ansvar for barnet, eller for deres felles liv (eller sitt eget), og levde som om hun var husholderske og sekretær på heltid, og døgnet-rundt-barnepasser i hans samværstid. Når barnet var der, måtte hun sove på sofaen fordi de ikke hadde ekstra soverom, og far sov til kl ett i helgene, selv om 3-åringen hans stod opp før åtte. For hennes del var kanskje særkullsbarnet en velsignelse, fordi det viste henne hva slags mann hun var sammen med før det var for sent. Nå er hun gift med en annen, og er lykkelig småbarnsmor.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Det er bare det at det finnes en million tråder om hvor manipulerende ekskoner/biomødre er her på KG, og jeg er lei av å høre det tjatet!

En del stemødre burde se lenger enn bare til sin egen nesetipp. En del stemødre opplever nok barnas mor som vanskelig ja, men har de tenkt over at barnas mor kanskje opplever stemor som vanskelig eller brautende. I mange tilfeller er det unaturlig i utgangspunktet at desse to skal like hverandre, derfor bør man kanskje prøve seg frem og opptre forsiktig. Svært få som skriver i desse trådene ser ut til å tenke sånn, her er det bare å hevde sin RETT!

Stemor opptatt av å hevde sin rett???? HVilke rettigheter er det stemor har????? Det er jo nettopp her mye frustrasjon ligger for en stemor. Hun har INGEN rettigheter. Og det er jo rett og riktig det, men like fullt opphav til mye frustrasjon.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Stemor opptatt av å hevde sin rett???? HVilke rettigheter er det stemor har????? Det er jo nettopp her mye frustrasjon ligger for en stemor. Hun har INGEN rettigheter. Og det er jo rett og riktig det, men like fullt opphav til mye frustrasjon.

Jeg synes du er ganske selvdestruktiv. Du greier å holde liv i de negative vinklingene du har.

Ett tips: Flytt fokus og skaff deg ett liv.

[Gjest Gjest]

Stemor opptatt av å hevde sin rett???? HVilke rettigheter er det stemor har????? Det er jo nettopp her mye frustrasjon ligger for en stemor. Hun har INGEN rettigheter. Og det er jo rett og riktig det, men like fullt opphav til mye frustrasjon.

Der sa du det!

Det er jo akkurat det jeg mener; hele fokuset og frustrasjonen deres ligger på at dere har lite rettigheter, og at dere gjerne vil ha mer. Det sier seg selv at det ofte vil bli kræsj, for det er ikke alle biomødre som er interessert i å gi fra seg eller dele rettighetene sine med en, for dem, fremmed/tilfeldig dame som far har valgt.

Lev livet slik dere ønsker det innenfor hjemmet, og slutt å fokuser på og bli frustrert over at dere ikke blir blir likestilt med mor. Da blir samarbeidsklimaet så mye bedre, og åpner nok også opp for litt mer tillit/samarbeidsvilje fra barnas mor.

Rettigheter får dere til egne barn. Kan ikke skjønne at det skal være så viktig å ha så mye rettigheter i forhold til stebarn. Det er ikke deres barn, og kommer aldri til å bli det!

Kunne gjerne tenke meg å høre hvilke rettigheter dere mener dere burde hatt, forresten.

[Gjest Gjest]

x-stemødre som skylder på stebarna eller moren for bruddet viser jo hvor umodene de er - og i sliket tilfeller så er det jo nettopp DET som er grunden En stemor MÅ være moden, for det er ikke det enkleste utgangspunktet - og mye kan gå galt - men med en gang (noen få av) de legger deler av ansvaret for bruddet på andre enn seg selv og partneren - ja da gir jo svaret seg selv for den EGENTLIGE grunnen.

[Gjest imli]

Mens det er aldri mannen sin feil da? Bare stemor eller mor til ungene... Det er veld først og fremst de to som er i et forhold sammen sin feil at forholdet ryker. Slutter aldri å forunder meg over at i kvinner så til de grader holder hendene over menn på den måten.

[Gjest regine ii]

Der sa du det!

Det er jo akkurat det jeg mener; hele fokuset og frustrasjonen deres ligger på at dere har lite rettigheter, og at dere gjerne vil ha mer. Det sier seg selv at det ofte vil bli kræsj, for det er ikke alle biomødre som er interessert i å gi fra seg eller dele rettighetene sine med en, for dem, fremmed/tilfeldig dame som far har valgt.

Lev livet slik dere ønsker det innenfor hjemmet, og slutt å fokuser på og bli frustrert over at dere ikke blir blir likestilt med mor. Da blir samarbeidsklimaet så mye bedre, og åpner nok også opp for litt mer tillit/samarbeidsvilje fra barnas mor.

Rettigheter får dere til egne barn. Kan ikke skjønne at det skal være så viktig å ha så mye rettigheter i forhold til stebarn. Det er ikke deres barn, og kommer aldri til å bli det!

Kunne gjerne tenke meg å høre hvilke rettigheter dere mener dere burde hatt, forresten.

godt sagt! og veldig enig

[Gjest Flrk Fix]

Nå holder jeg fremdeles sammen med min mann, så jeg er kanskje ikke helt relevant i denne sammenhengen, men når jeg tenker tilbake så synes jeg av og til at det i seg selv er ganske utrolig, med tanke på hvor mye kvalme min manns eks lagde og hvor opptatt hun var av å ødelegge mellom oss. Hver dag haglet det inn minst 20-30 sms-er med anklager og krangling, pluss 10-15 beskjed på telefonsvareren, jeg ble ikke omtalt som annet enn "heksen som stjal pappa" ovenfor barnet og min mann var "pappa som sviktet mamma og barnet og valgte heksen fremfor de". Det blir ikke noe hyggelig stemning i hjemmet når den ene holder på slik og barnet som var kun 3-4 år ble veldig sint og opptatt av å straffe oss andre som var så slemme mot mamma... Min manns eks forsøker fremdeles å få ham tilbake og bruker "barnets beste" argumentet hele tiden, selvom det er 6-7 år siden de gikk fra hverandre og han har vært sammen med meg i snart 5 år. (Jeg tviler ikke på at det finnes noen "fundamentalist"mødre der ute som mener at det skulle bare mangle at ikke stemor ble dumpet for "barnets beste", men for meg er dette å gå langt over grensen..)

Når folk flest er enig i at det å få fellesbarn er en stor prøvelse for parforholdet, så kan man bare tenke seg hvor stor prøvelse det er å måtte takle en tredjepart som aktivt går inn for å ødelegge og skyver barnet foran seg hele tiden. Jeg har full forståelse for at ikke alle forhold overlever slikt.

[Gjest ny]

Mens det er aldri mannen sin feil da? Bare stemor eller mor til ungene... Det er veld først og fremst de to som er i et forhold sammen sin feil at forholdet ryker. Slutter aldri å forunder meg over at i kvinner så til de grader holder hendene over menn på den måten.

Godt sagt!

[Gjest Gjest]

Ser det refereres til helt ekstreme tilfeller her... ingen mentalt friske perosner sender 20-30 sms til x hver dag! Har man bevis på slik oppførsel, så kan det umulig være vansklig å få full omsorg!

[Gjest Bambi bell]

Der sa du det!

Det er jo akkurat det jeg mener; hele fokuset og frustrasjonen deres ligger på at dere har lite rettigheter, og at dere gjerne vil ha mer. Det sier seg selv at det ofte vil bli kræsj, for det er ikke alle biomødre som er interessert i å gi fra seg eller dele rettighetene sine med en, for dem, fremmed/tilfeldig dame som far har valgt.

Lev livet slik dere ønsker det innenfor hjemmet, og slutt å fokuser på og bli frustrert over at dere ikke blir blir likestilt med mor. Da blir samarbeidsklimaet så mye bedre, og åpner nok også opp for litt mer tillit/samarbeidsvilje fra barnas mor.

Rettigheter får dere til egne barn. Kan ikke skjønne at det skal være så viktig å ha så mye rettigheter i forhold til stebarn. Det er ikke deres barn, og kommer aldri til å bli det!

Kunne gjerne tenke meg å høre hvilke rettigheter dere mener dere burde hatt, forresten.

Sett fra min side som stemor er det så tydelig at du ikke forstår hvordan det er å være stemor i det hele tatt eller hva frustrasjonene handler om. Synes enkelte fokuserer kun på de eksteme handlinger og meninger enkelte stemødre beskriver og lukker ørene når rasjonelle stemødre prøver å forklare hva problemet er. Når det blir beskrevet hvoordan enkelte mødre oppfører seg blir det stemplet som ekstremt,mens det ekstreme om en stemor blir trodd uten spørsmål en gang. Virker som om folk glemmer at vi er alle kvinner og de fleste av oss(stemødre og mødre ) er også mødre.

Kunne ønske biomor satte pris på at jeg gjør så godt jeg kan og har bidratt til mye positivt i familielivet med far. Kunne ønske hun sluttet å lete besatt etter noe galt. At hun respekterte vårt privatliv og ikke bruker barna til å finne ut om mitt ekteskap. Kunne ønske hun kunne slutte å være så sjalu på meg og at jeg får et forhold til å fungere med mannen min. Han er nok ikke snillere mot meg enn han var mot hun. Men jeg er mer tolerant og godtar han for den han er og tar den ekstra belastningen som han bringer med seg som en del av vårt ekteskap. Noe jeg vet hun aldri orket mens de var kjærester.

Rettigheter jeg gjerne skulle ha hatt:

Normal høfflighet fra mor samt at hun respekterte mitt og mannens privatliv.

At hun ikke prøver å kontrollere familielivet vårt når vi har samvær og at hun godtar at i vårt hus gjelder våre regler.

At hun aldri baksnakker meg til barnet. Slik jeg aldri baksnakker henne.

At det ikke forventes at jeg skal stille på kort varsel som barnevakt for henne når hun skal noe sosialt og mannen er opptatt.At jeg har lov å si nei.

At det ikke forventes at fellesbarna skal overseees i samværet og at far skal gjøre dyre sirkus ting for særkulls under samvær. At det heller blir satt pris på at samværstiden blir brukt til familietid med far søsken og stemor hvor alle er inkluderte.

At vi har felles økomi og at jeg faktisk bidrar mest økonomisk til vår familie. Så ekstra utgifter som oppstår går like mye fra min lomme og økonomiske avgjørelser tas mellom meg og min mann. Setter ikke pris på å stadig bli umyndiggjort og at det forventes at jeg skal gi uten spørsmål ved ekstra utgifter som biomor krever at mannen min skal betale. Mener selvflgelig at vi skal bidra, men det er ikke slik at dette kun kommer fra far sine lommer.

At det er naturlig for meg å ha normale grenser for ungen og at i vårt hus har både særkulls og fellesbarna de samme reglene å forholde seg til. I et travelt familieliv er det også jeg som ofte bidrar til oppdragelsen i mitt hus for særkulls noe jeg burde og må få lov til.

Fra mannen min forventer jeg at han skal være en kjæreste på fulltid. Det at man har særkulls barn unnskylder ikke å være en ræve kjæreste. Jeg har rett til en partner og kjæreste på full tid også under samværet på lik linje med ellers når vi kun har felles barn til stede