Hva definerer dere som ekte søsken?

[Gjest salma]

Men trådstarter spurte jo ikke om begrepene hel-/halv-/adoptivsøsken, hun spurte om hva ekte søsken var. Det var visst jeg som rotet til tråden hennes ved å blande inn disse begrepene, men jeg mente det bare for å vise hva jeg anså som "ekte" søsken.

Men når jeg nå har tenkt meg om så misliker jeg begrepet "ekte" søsken stadig mer, da det insinuerer at det er noe annet som er "mindre ekte" - og det er jo, som Imli skriver, basert på følelser.

Når jeg misliker ordet halvsøsken så er det nok mer basert på personlige følerier. Innser at begrepet har en funksjon, som Imli skriver. Men "ekte" søsken - æsj, for hva er da "uekte" søsken?

(Uekte søsken kan forresten ikke henspeile på annet enn "uekte" barn, dvs barn født utenfor ekteskap. Og mange av oss er jo dermed uekte, selv om foreldrene våre har levd hele voksenlivet sitt sammen)

Endret 3. november 2009 av salma

[Gjest imli]

Jeg liker heller ikke begrepet "ekte søsken" altså. Jeg kaller det søsken eller halvsøsken. Uten at jeg mener at halvsøsken er mindre verdt. Det er jo bare en definisjon; et begrep for å forklare at man har 1 felles forelder, istedetfor 2. Men man kan jo fint bruke bare "søsken" om halvsøsken også - og man gjør vel gjerne det i det daglige. Er vel kanskje heller når man skal forklare slektsforhold at man bruker disse begrepene.

[Gjest Gjest]

Da min stesønn var 7 år gammel skulle pappan hans og jeg ha barn.. Vi forklarte han at dette var halv søster eller bror for det hadde han hørt om på skolen. Også sa han så søtt.. og korrekt: Det finnes ikke halve mennesker, så han der lille der er broren min!! Synes det var søtt jeg.

Noen dager etter kom moren hans (til min stesønn) også på besøk... og da spurte han like gjerne om hun ville være bestemor... Det er jo ikke så greit med disse nye familiesituasjonenen!

[Gjest Gjest]

Og jeg opplever at omgivelsene er mye mer opptatt av biologi enn mine to barn som vokser opp sammen, men som biologisk sett er halvsøsken.

Det er jeg enig i. Svaret mitt ble nok kort og ufullstendig. Biologi er ikke hovedårsaken til mine venners forhold til "uekte" søsken, men ulik biologisk bakgrunn gjenspeiler seg ofte i mengden av samvær, og rammene rundt samværet.

Et bedre eksempel:

Lise bor 60% hos mamma, og har en yngre halvsøster hos mamma, som aldri har hatt kontakt med sin far, og det er heller ingen annen ny mann der. Altså lever mor med sine to barn med ulik far. Mens far, som hun her hos på vanlig samvær, snart får barn med ny dame. Da er sjansen stor for en større distanse til det nye søskenet hos far, både pga mindre tid sammen, men også pga av at det nye søskenet er en del av en litt "fremmed" dame som hun ikke er like fortrolig med som mamma, og at Lise nå er så stor at hun godt vet at begge familiene har et liv når hun er hos den andre familien, og at hun funderer over hvem som er viktigst for hvem. Lise vil antagelig selv definere sin lojalitet til mors barn som større enn til det nye halvsøskenet, avhengig av tid og sosiale relasjoner, selv om halvsøsknene biologisk sett har like mye felles med henne.

[Gjest Ingeniøren]

Og ikke minst så er de til for omgivelsenes skyld, og ikke for barnas. Barn har aldri hatt bruk for slike begreper.

Ikke vil barna være barn hele tiden, men jeg har nå definitivt erfaring med at noen barn har behov for å skille mellom sine helsøsken og halvsøsken.

[Gjest Gjest]

Egentlig har jeg 2 halvbrødre og 2 stebrødre, men har alltid og vil alltid si at jeg har 4 brødre.

[Gjest salma]

Ikke vil barna være barn hele tiden, men jeg har nå definitivt erfaring med at noen barn har behov for å skille mellom sine helsøsken og halvsøsken.

Det er nok personlig.

For eksempel reagerer min datter svært negativt, når den eneste faren hun kjenner MÅ omtales som stefar, og broren hennes som hun bor sammen med hele tiden, MÅ omtales som halvbror.

Hun mistet sin far som veldig liten, og husker ikke annet enn denne familien - som hun selvfølgelig er en fullverdig del av.

I slike tilfeller er det unødvendig av omgivelsene å MÅTTE påpeke biologiske forhold, syns jeg. Det er mannen min som hjelper henne med leksene, hjelper henne med det meste av praktiske ting, som forklarer henne livets realiteter osv. Nesten enda mer enn meg. Og broren sin bor hun sammen med hele tiden. De er hverandres eneste søsken - og har et svært nært forhold.

I dette tilfellet er begrepene IKKE til for barnas del.

Kanskje andre barn har behov for å skille mellom hel- og halvsøsken, men da er det nok, som nevnt tidligere i tråden, basert på andre forhold enn ren biologi.

Bare noen refleksjoner basert på personlig erfaring. Innser at andre kan ha andre erfaringer

[leirbål]

Jeg tenker litt sånn at søsken er folk man har et forhold til, f.eks. ved at man har vokst opp sammen, eller tilbringer mye tid med, mens "halvsøsken" og "stesøsken" ofte er hvis f.eks. din far eller mor får et nytt barn, gjerne etter at du er voksen/har flyttet ut, slik at du ikke får noe spesielt forhold til ham eller henne, eller hvis den nye mannen/dama har barn fra før, som du ikke får noe forhold til. Da er disse halvsøsken/stesøsken, rett og slett fordi det kan føles rett å "presisere" at de ikke er noen man har et spesielt nært forhold til. Kan hende jeg er på bærtur, og at dette ble litt rotete. I så fall er det bare å si ifra..

Sånn tenker jeg også.

[Bahia]

Selv om det i mange tilfeller er unødvendig å bruke begrepene, så er det jo en definisjon. Søsken, halvsøsken og stesøsken er jo begrper, uansett hvordan man "føler det". Har man hatt en dårlig barndom og ikke noe særlig forhold til foreldrene, og dermed ikke ser på dem som mor og far, så ER de jo likevel det, selv om man selv ikke føler det slik! Slekstforhold er basert på biologi, ikke følelser. Jeg har feks både tanter, onkler og søskenbarn jeg aldri har kontakt med. Likevel er de jo tantene, onklene og søskenbarna mine! Uansett hva jeg føler for dem. Slik er det med søsken-begrepene også. Man kan godt la vær å bruke dem, og man velger jo selv hvem man ser på som søsken. Men man kan ikke komme bort i fra de faktiske forhold.

Enig.

Selv har jeg ett helsøsken og ett halvsøsken. Jeg omtaler begge to som søsken, men det er nok fordi jeg har vokst opp med mitt halvsøsken også.

Det hadde nok vært annerldes om jeg og mitt halvsøsken ikke hadde bodd sammen hele tiden

[Gjest Frid]

.

Endret 18. november 2009 av Frid

[Susan Sto Helit]

Nå bruker normalt ikke jeg begrepene " stesøsken" "halvsøsken" og "helsøsken" noe i min dagligtale. Jeg har nemlig bare ett søsken, og vi har samme foreldre.

Men jeg har derimot en mengde onkler, med et sammensurium av "dine-mine-våre"-barn med forekjellige koner, som jeg i større eller mindre grad har vokst opp sammen med.

Og jeg vet at når jeg var yngre, så hadde jeg et veldig behov for å presisere slektsforholdet til disse.

Mange av dem kjente jeg knapt, hadde kanskje møtt dem 2-3ganger. Men de vokste opp som mine onklers barn.

Selv ser de nok på hverandre som søsken. Og jeg vet at de blir behandlet som det av all familie. (Inkludert mine foreldre.)

Men for meg er og blir det viktig å forklare utenforstående at dette er "barn av min onkels kone" og ikke mitt "søskenbarn".

Tror dette selvfølgelig kommer litt av at jeg var tenåring da de fleste av disse kom inn i familien, og at jeg derfor i liten grad har noe forhold til dem.

De fleste av mine søskenbarn har jeg vokst opp sammen med, og har et godt forhold til.

[Gjest Gjest]

Hva er egentlig galt med å påpeke at halvsøsken ikke er ekte søsken? Det er et biologisk begrep, ikke noen indikasjon på kjærlighet og hvem som er mest verd. Jeg har to helsøsken som jeg ikke har snakket med på flere år og som jeg ærlig talt håper at jeg aldri trenger å treffe mer, likevel ser jeg på dem som mine ekte søsken, fordi jeg ser det fra et biologisk og ikke et emosjonelt synspunkt.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Selv om det i mange tilfeller er unødvendig å bruke begrepene, så er det jo en definisjon. Søsken, halvsøsken og stesøsken er jo begrper, uansett hvordan man "føler det". Har man hatt en dårlig barndom og ikke noe særlig forhold til foreldrene, og dermed ikke ser på dem som mor og far, så ER de jo likevel det, selv om man selv ikke føler det slik! Slekstforhold er basert på biologi, ikke følelser. Jeg har feks både tanter, onkler og søskenbarn jeg aldri har kontakt med. Likevel er de jo tantene, onklene og søskenbarna mine! Uansett hva jeg føler for dem. Slik er det med søsken-begrepene også. Man kan godt la vær å bruke dem, og man velger jo selv hvem man ser på som søsken. Men man kan ikke komme bort i fra de faktiske forhold.

Veldig enig med Imli. Søsken, halvsøsken og stesøsken er begreper som handler om hvilket slekts-/familieforhold man har til hverandre. Det handler ikke om hva man føler for hverandre.

[Gjest Glør]

Jeg bruker ikke ord som ekte søsken, men jeg kaller hel og halvsøsken for søsken. Barn som bor i samme husstand går også som søsken. Stesøsken er de som bare er inngiftet i slekt, og ikke bor i samme husstand.

Å være så opptatt av å definere halvsøsken osv er noe jeg forbinder med fjortisser som krangler: "Du er bare halvsøsteren min asså!"

Jeg synes også biologi er oppskrytt, begreper som mor, far, søsken beskriver en funksjon, ikke DNA.

[Gjest Bianca26]

Er enig med de ovenfor:

Søsken: deler mor og far, eller adoptert

Halvsøken: deler mor eller far

Stesøsken: Barn av foreldres nye partner

Videre vil jeg (i mitt hode), så tenke at "ekte" søsken er de man har vokst opp med og deler genetikk med. Biologisk og juridisk (i.f.t arverett etc) stemmer jo ikke dette alltid, men hvordan man ser dette i praksis er da opp til enhver! Jeg hadde ikke stusset hvis noen omtalte sitt stesøsken fra barndommen av kun som søsken, for å si det slik. Men hvis man skal tenke hva som er den "korrekte termen", synes jeg det blir slik som over.

Også er jeg helt enig med Imli!

jeg mener om to barn har levd under samme tak og har vokst opp som søsken, er søsken. enten om de er biologiske søsken eller ikke

[Gjest Gjest, Elmatt]

Selv om man bruker begrepene stesøsken, halvsøsken og helsøsken i noen tilfeller, så sier det noe om bioligeie, ikke om følelsene man har for vedkommende. Alle er jo SØSKEN, men i noen tilfeller ønsker man å presisere begrepene, og da er det jo bra å kunne ha eksakte ord for dette. Språket blir fattigere hvis det ikke skal være lov til å nyansere begrepene!

[Gjest Gjest]

Jeg tenker litt sånn at søsken er folk man har et forhold til, f.eks. ved at man har vokst opp sammen, eller tilbringer mye tid med, mens "halvsøsken" og "stesøsken" ofte er hvis f.eks. din far eller mor får et nytt barn, gjerne etter at du er voksen/har flyttet ut, slik at du ikke får noe spesielt forhold til ham eller henne, eller hvis den nye mannen/dama har barn fra før, som du ikke får noe forhold til. Da er disse halvsøsken/stesøsken, rett og slett fordi det kan føles rett å "presisere" at de ikke er noen man har et spesielt nært forhold til. Kan hende jeg er på bærtur, og at dette ble litt rotete. I så fall er det bare å si ifra..

Ok, jeg tar utfordringen! Jeg synes du er på bærtur

Jeg synes det er mye slemmere, i tillegg til at det er ukorrekt, å bruke halv- og ste- for å demonstrere at forholdet ikke er nært, eller at det er dårlig, enn for å forklare at man ikke har begge foreldre felles, eller ingen av foreldrene felles, men likevel er familie.

Og hva kaller en mors og fars attpåklatt? Jeg kjenner noen som fikk "ekte søsken" etter at de selv var over 20 og utflyttet. De har sikkert en relasjon som minner mer om tante og nevø og niese til de to små enn et tradisjonelt søskenforhold, men det ville jo være helt feil å kalle de små for noe annet enn søsken.

Jeg ville sagt at Kari er min stesøster/halvsøster, men vi har ikke et søskenlignende forhold, eller at Berit er min halvsøster. Jeg ville aldri kalt Berit eller Kari for halvsøster i det daglige overfor folk som kjente oss, men overfor folk som ikke var klar over hvordan slektsforholdene var. I dagligtale i familie og omgangskrets ville jeg brukt søster hvis vi hadde et søskenforhold, og bare fornavnet hennes hvis vi ikke hadde det.

[Gjest Chiffon]

Selv om man bruker begrepene stesøsken, halvsøsken og helsøsken i noen tilfeller, så sier det noe om bioligeie, ikke om følelsene man har for vedkommende. Alle er jo SØSKEN, men i noen tilfeller ønsker man å presisere begrepene, og da er det jo bra å kunne ha eksakte ord for dette. Språket blir fattigere hvis det ikke skal være lov til å nyansere begrepene!

Det er jeg enig i, men spørsmålet var ikke hvem man definerer som hel, halv og ste, men hvem av disse som var "ekte".