Kolega som spøker med veldig alvorlige ting

[Gjest Gjest]

Har en kolega som hele tiden spøker med alvorlige ting, alt fra pedofili, voldtekt og til og med mord.

Hver dag så drar han en spøk om misbruk av barn og mord og all verdens grusomheter. I forige uke snakket han om mord, fikk ikke med meg dele, men hører han plutselig si at han har masse partete lik i fryseren, mens sitter der å ler. Og så sier han at sex med ei lita jenta hadde sikkert vært deilig.

Og nå dag så ventet han på telefon fra dama som aldri ringte. Han prøvde å ringe henne mot slutten av dagen uten å få svar og da når han dro fra jobb så sa han "nei, får nå stikke å se om jeg finner kjærringa. Skal rise hu så hardt at hu ikke kan stå". Og så gikk han.

Andre begynner å reagere på han også. En annen kolega spurte han på en litt frekk måte om han faktisk var pedofil siden han holdt på som han gjorde og da bare sier han "ja, jøss, har tatt dem alle jeg. I rompa, i munnen og mellom beina". Så ler han til og med

Jeg lurer egentlig på om dette bør regares på, eller om man bare skal la han holde på? Er en slik person bare gal, eller kan det være en måte å dekke over ting på?

Føler meg ikke helt trygg på han. Han sier jo dette på en veldig spøkefull måte da, men må si jeg reager svært negativt på dette. Man spøker vel ike om slike ting?

Har mest lyst å si fra til han på en slik måte at han blir satt litt på plass, men vet ikke helt hvordan.

[stortsettglad]

Har en kolega som hele tiden spøker med alvorlige ting, alt fra pedofili, voldtekt og til og med mord.

Hver dag så drar han en spøk om misbruk av barn og mord og all verdens grusomheter. I forige uke snakket han om mord, fikk ikke med meg dele, men hører han plutselig si at han har masse partete lik i fryseren, mens sitter der å ler. Og så sier han at sex med ei lita jenta hadde sikkert vært deilig.

Og nå dag så ventet han på telefon fra dama som aldri ringte. Han prøvde å ringe henne mot slutten av dagen uten å få svar og da når han dro fra jobb så sa han "nei, får nå stikke å se om jeg finner kjærringa. Skal rise hu så hardt at hu ikke kan stå". Og så gikk han.

Andre begynner å reagere på han også. En annen kolega spurte han på en litt frekk måte om han faktisk var pedofil siden han holdt på som han gjorde og da bare sier han "ja, jøss, har tatt dem alle jeg. I rompa, i munnen og mellom beina". Så ler han til og med

Jeg lurer egentlig på om dette bør regares på, eller om man bare skal la han holde på? Er en slik person bare gal, eller kan det være en måte å dekke over ting på?

Føler meg ikke helt trygg på han. Han sier jo dette på en veldig spøkefull måte da, men må si jeg reager svært negativt på dette. Man spøker vel ike om slike ting?

Har mest lyst å si fra til han på en slik måte at han blir satt litt på plass, men vet ikke helt hvordan.

Jeg ville tatt det opp med sjefen, og latt h*n ta det videre. Jeg skjønner veldig godt at dette er ubehagelig, og spesielt siden det pågår på daglig basis!

[Gjest Gjest]

Eier dere ikke humor?

[Gjest Gjest]

Eier dere ikke humor?

Humor har jeg, men ikke så syk at jeg synes det er morsomt å høre på at barn blir misbrukt og folk blir myrdet. Eller at man spøker med volftekt eller å banke kona.

Det er bare tragisk.

[Gjest Nattvette]

Det må du ta opp med sjefen, så det blir ordna opp i. Herlighet, hadde eg hatt ein sånn kollega hadde eg klikka til slutt, ekkel jævel.

[Nicky!]

Han mangler tydeligvis vesentlige sosiale antenner, og har derfor heller ikke de grensene for hva som passer å spøke om som de aller fleste andre har.

Han tar tydeligvis heller ikke andres signaler og tilbakemeldinger på sin egen opptreden, og da er det nok ikke til å komme utenom å ta det opp direkte med han uten å gå rundt grøten.

[Nique]

Man kan spøke om så mye rart, men stikkordene er Tid-sted-person.

Jobben er ikke stedet å dra tvilsomme spøker, da det lett kan misforståes. Uakseptabelt i mine øyne, man må klare å skille mellom hva man sier til nære venner og hva man uttaler seg om til kollegaer.

TS; Jeg ville enten snakket med ham selv, og gitt beskjed om at du synes det er upassende (tror ikke du når frem, etter det du har fortalt) eller gitt beskjed til sjefen/tillitsvalgt/HVO.

[Gjest Gjest]

Hadde det vært min kollega så tror jeg at begeret hadde runnet over for min del på et tidspunkt. Da hadde jeg sagt høyt og tydelig med flest mulig tilstede (f.eks. i kantinen) rett etter at hna hadde liret av seg slike usakeligheter at jeg var dritt lei av å høre om dette og det overhode ikke er morsomt å høre på. Det er mulig at han da er av typen som hadde spurt om jeg ikke har humor, og da hadde jeg svart at dersom dette er humor så vil jeg heller være humorløs. Slik får man i hvert fall statuert et eksempel på hva man tolerere. Det er ikke sikkert at han slutter å si slikt sprøyt, men kanskje du er heldig å slipper å høre på.

Hadde det endt med at han begynte å mobbe meg for at jeg er hårsår e.l. hadde jeg tatt det oppover i systemet.

[Grønt blad]

Jeg hadde også reagert negativt på dette. Hadde tatt det opp med vedkommende direkte, eller latt det gå gjennom nærmeste leder.

[Aurora M.]

En ting er hva man spøker om sammen med en gjeng kompiser en kjenner godt, en helt annen ting er hva man spøker om på jobben mener jeg.

Det kan jo være at det er noen til stede som har opplevd å f.eks bli seksuelt misbrukt som barn, eller slått av sin mann, og da kan sånne uttalelser oppleves som fryktelig støtende.

Om han er normal i hodet eller ikke, skal ikke jeg uttale meg om, for jeg kjenner ikke fyren. Men jeg vil si at slik du beskriver det, så er ikke denne oppførselen akseptabel på jobb. Jeg ville ha tatt det opp med han direkte, og hvis ikke det gikk inn da, så ville jeg ha gått til sjefen.

Endret 4. november 2009 av Aurora M.

[Gjest Gjest]

Aurora M. oppsummerer det meste jeg hadde tenkt å si. Jeg ville også reagert negativt, og synes det er bra hvis du sier fra. Jeg vet ikke hva sånt kan skyldes, der jeg studerer er det en snåling som kan si endel helt utrolig rare og tildels drøye ting, men hos ham virker det som tvangstanker eller noe, ikke noe han synes er morsomt eller tenner på. Andre er jo bare grove og har andre grunner til å "spøke" sånn. Om du sier fra mener jeg at det egentlig er til hans eget beste, det kan være ok å vite at man oppfører seg på en måte som folk virkelig reagerer på, så får man en sjanse til å tenke seg om og skjerpe seg.

[Gjest Gjest]

Jeg lurer egentlig på om dette bør regares på, eller om man bare skal la han holde på? Er en slik person bare gal, eller kan det være en måte å dekke over ting på?

Føler meg ikke helt trygg på han. Han sier jo dette på en veldig spøkefull måte da, men må si jeg reager svært negativt på dette. Man spøker vel ike om slike ting?

Har mest lyst å si fra til han på en slik måte at han blir satt litt på plass, men vet ikke helt hvordan.

Folk har forskjellig humor, og forskjellig seriøsitetsnivå.

Husk at han sannsynligvis ikke gjør dette for å spre kvalme, men fordi han ikke skjønner at det han synes er morsomt å spøke med, er langt over grensen for flertallet.

Og det er akkurat det dere må si. Si at dere ikke reagerer humoristisk, og at dere i stedet tenker på barn som blir voldtatt og misbrukt, og at det ikke blir trivelig. Slik det er nå blir dette en forurensning av stemningen og arbeidsmiljøet, som ingen er tjent med. Be han spøke om politikk og sånt i stedet.

Humor i seg selv er jo en god ting, men her passer ikke humoren og målgruppen sammen. Da må han justere seg.

[Gjest *Mim*]

Det er på ingen måte greit å spøke med å ta barn "i rompa, i munnen og mellom beina" - ikke blant venner og spesielt ikke på jobb!

Dette hadde jeg sagt fra om - direkte eller med sjefen.