Er du villig til å donere bort organene dine etter din død??

[Gjest Anonymous]

Ja naturligvis vil jeg det,hjelper gladlig et eller fler mennesker etter min død.Hvis leger og de kan bruke mine organer da til å gi dem til folk som trenger det.

Da lever en jo vidre på en måte )))))

hilsen

indianlady

[Tussi'en]

Jeg har et litt rart dilemma når det gjelder donasjon. Jeg ønsker absolutt å gjøre donere bort organer om noe skulle skje meg, men min samboer er helt imot.

Han sier at han absolutt ikke kunne tenke seg at jeg skal gjøre det heller. Han vil at, dersom noe så grusomt skulle skje, hele meg skal ligge i graven. Og jeg kan jo ikke bestemme over ham heller, det er jo tross alt han som vil sitte igjen med følelser om dette, ikke meg.

Jeg har funnet ut at jeg må respektere ham. Hvis det skulle skje noe med meg vet han hva jeg stod for, så får han og foreldrene mine velge da.

...Uff det er grusomt å tenke og skrive om dette.

1212[ Dette Innlegg er endret av: Tussi'en den 2002-04-24 22:25 ]

[Gjest Miss Gemini]

Det aller viktigste er jo å snakke med sine nærmeste så de er klar over vårt standpunkt i denne saken. Når alt kommer til stykke er det jo de som tar den endelige avgjørelsen.

Min familie er veldig klar over at jeg er for organdonasjon. For enkelhets skyld har jeg donorkort med telefonnummerene til mine pårørende i lommeboka.

Jeg håper at jeg kan benytte meg av mine organer en god stund enda, så nå nøyer jeg meg med å donere blod ca fire ganger i året.

Klem fra meg

12

[Gjest Anonymous]

Så lenge en kan hjelpe et annet menneske i "nød".JA jeg vil det og har varslet mine nærmeste om det.

[Pusen]

Ble helt kvalm da jeg så "60 minutes" i går kveld på tv2. Det var snakk om donasjon av organer og hud i USA ++. Det ble presentert gjennom firmaer (profitt og non-profitt) som gjorde donor-elementene klare for videre bruk. Ingen vet hvem som får disse organene eller huden.

Men det som var så jævlig her var at en jente døde på et sykehus som følge av fryktelige brannskader. Grunnen var at sykehuset ikke kunne behandle henne pga meget dårlig tilgang på hud. På den andre siden satt legene som utførte kosmetiske inngrep og sa at de hadde ingen verdens problemer med å få tak i donorhud. Dette ble brukt til f.eks PENISFORLENGING!!!!

Jeg blir helt kvalm!!! Kirurgene sa at donorhud kostet mellom 2000$ og 4000$. De hadde altså ikke noen problemer med å få tak i dette, men sykehusene måtte slite.

Altså; de som virkelig trenger det dør fordi en fyr eller 100 skal pynte på pi**en sin pga dårlig selvtillit overfor damene.

Verden er f**n ikke sann!!12

[Catzy]

Jeg er også for donasjon av mine organer, og har vært det i 10 år. Moren min er med på ideen, men vil ikke donere hornhinnene sine. Hun synes det er litt for personlig. Så hvis jeg kommer i den situasjonen at jeg blir spurt om henne, så blir det "Ja, ta det dere trenger, BORTSETT fra hornhinnene!". For meg gjelder det rund baut, ta alt man trenger. Min nærmeste familie og samboer er klar over dette, men jeg tror jeg skal ta en tur på et apotek og få et sånnt kort også.

Mitt problem er at jeg har barneleddgikt, og får ikke lov til å gi blod, så jeg vet ikke om de egentlig vil bruke noe av meg til donasjon heller. Men det er bedre å si "Ta meg" like vel, så kan de som vet best velge om jeg kan brukes til noe.

Når det gjelder regler for hva som kan brukes, så hørte jeg at det er kun de som har dødd på sykehus av hodeskader som kan brukes. Det med sykehus er forsåvidt logisk, i og med at organene må være så ferske som mulig. Men jeg er ikke helt sikker på hvorfor det bare er av hodeskader, og ikke alle slags traumer. Jeg ville ikke brukt organene til noen som har en sykdom!

Catzy

[Zafir]

Jeg er overtalt! Neste gang jeg er innom apoteket skal jeg få tak i donor-kort!

Klart jeg vil hjelpe til der jeg kan, selv etter min død!!!12

[Gjest gurimalla]

Til deg hvor du sier at du ønsker å donere, men samborern din ikke vil og at du har valgt å respektere hans ønske. Hvorfor kan ikke han respektere ditt ønske? Jeg synes det er veldig personlig hva som skjer men en etter at man er død.

For min egen del kan de ta alt de ønsker. Resten skal kremeres, dette kan ingen sentimental samboer rikke ved. 12

[loretta]

Jeg går med donorkort i lommeboka og har informert mine nærmeste om hva jeg ønsker om situasjonen skulle bli slik at andre har behov for mine organer for å overleve.

Tenk så fint å kunne hjelpe andre tilbake til livet når jeg selv ikke trenger organene mine mer.

Likevel, er det en vanskelig situasjon for de pårørende, det å gi tillatelse til at noen skal skjære i og fjerne organene fra et nært nylig avdød familiemedlem rett etter at de har fått dødsbudskapet. Jeg kan skjønne at det er en veldig hard og vanskelig tanke for mange som står midt oppe i det.

Jeg hadde derfor også forstått det om de hadde trosset mitt ønske og sagt nei til å donere mine organer.

Men selv vil jeg mer enn gjerne hjelpe et annet menneske på veien tilbake til livet om jeg en dag skulle komme utfor en ulykke og andre ville ha behov for mine 7 organer.

Ta dem, jeg har ikke bruk for dem mer i en slik situasjon.12

[Hedda-78]

Ja, eg har også sagt til mine foreldre og sambuar at eg ønsker å vere donor dersom det er mulig. Broren min på 13 år døde mens han venta på nytt hjerte, så eg veit kva donormangel kan føre til!

Det er jo rimelig logisk kvifor ein kun kan bruke organ frå personar som er døde av hovudskader (oftast er vel dette bilulykker eller fallulykker). Det går jo ikkje an å bruke f. eks hjertet til ein 60 åring som døde av hjerteinfarkt, og om ein har f.eks. magekreft får jo også hjertet hard medfart i løpet av sjukdomstida. Lunger til røykerar er vel problematisk å bruke, kanskje, nyrene til folk som har gått på medisinar i lang tid er vel heller ikkje berre, berre å bruke?

Når ein er såkalt hjernedød, er jo resten av kroppen frisk og per definisjon "i live" og fullt "brukbar" sjøl om personen er død.

Bli donor ved livets slutt, redd en sjuk liten gutt!12

[Guess What!]

Jeg også skal det !

Jeg har ikke sakt det til noen.

Mamma har sakt hun vil det !

Jeg syntest det er forferdelig å tenke på ..Om jeg en gang måtte fortelle til noen at det kan bare ta organene til familiemedlemen min eller en venn av meg.

Det er liksom noe med det, å vite at de ligger hele i kista. Men jeg gjør det jeg får beskjed om.

TusenFryd:

Benmargsgiver ? Er ikke det veldig smertefullt !

Dere som gjør sånne ting ; dere bør vere stolte. Dere gjør noe stort !12

[LilleMika]

Ja, jeg vil doneres bort, hvis jeg kan brukes til noe...

Må skaffe meg kort, og informere de nærmeste. Har ikke tatt stilling til dette før, men det var ikke så vanskelig. Da kommer jeg iallfall til nytte.

[Tusenfryd]

Jeg er blodgiver og blodgivere kan registrere seg som benmargsgivere. det har jeg gjort. Jo, det skal visst være grusomt vondt. Men de kan bestemme helt sikkert ned til 100% match med blodprøver. Man går ikke inn og tar benmarg før det er helt sikkert at et menneske dør hvis du trekker deg. Og hvis jeg noen gang kommer i den situasjonen MÅ jeg jo klare det?! Jeg er virkelig kjempepysete og tåler ingenting. Ikke sprøyter, tannleger, nåler eller noe annet som gjør vondt. (les: alt)

Jeg tåler fortsatt å være blodgiver, fordi jeg en gang ble ringt opp på kvelden og lå og ga blod mens de var midt i en operasjon og ventet på MITT blod.

DA føler man at man gjør nytte. Etter det gjør nålen fortsatt vondt, men det koster meg ikke noe.

12

[Bakgårds-katta]

Da min far døde, reddet vi livet til en annen mann, ved å si ja til donering. Han hadde ventet i et halvt år på nye nyrer, da han hadde en sjelden type blod. Alt gikk greit, og han lever visstnok i beste velgående med sin kone og små barn. Dette var faktisk en trøst i sorgen, når det engang skulle gå slik med min far. Derfor, jeg har også donor-kort, slik at jeg kan hjelpe andre, dersom jeg skulle være ute for en ulykke eller lignende. Noe annet ville være helt utenkelig for meg.12

[Kris]

Hei!

Jeg er også positiv til å donere bort organer den dagen jeg ikke lenger har bruk for dem.

Kan de da benyttes for å redde andre mennesker så ville det gjøre meg glad.

mvh

12

[Gjest Anonymous]

Hei, selvfoelgelig vil jeg donere bort organene mine etter jeg er doed.. jeg har til og med registrert meg som donor her i England hvor jeg studerer.. i tilfelle, gud forby!, det skulle skje noe her..

[Donborwen]

Jag är villig att donera mina organ (om något händer så att jag inte längre behöver dem) både till någon annan som behöver dem och till forskning.

12

[Gjest Tiit]

Jeg er innstilt på å kunne donere egne organer til slik bruk, men jeg kjenner at jeg er mer usikker når det gjelder mine nærmeste. Min mann og mine barn....Jeg vet ikke hvordan jeg ville reagere dersom en slik grusom situasjon oppstod, og spørsmålet kom. Ville jeg klare å si ja til at hjertet til barnet mitt ble tatt ut av kroppen... (det er grusomt bare å skrive det) Jeg vet at jeg virkelig VILLE ØNSKE å klare det, for å redde noen annens barn, men det vil være veldig rart og tungt, tror jeg. Men kanskje veldig fint også?? En del av mitt barn leve videre i andre... Det er så mange rare tanker en får, og jeg orker faktisk ikke helt å tenke tankene ferdig.. Det blir for rart. Men kanskje er det viktig at en har tenkt og snakket om dette, om man en gang skulle komme dithen. Så har tanken vært tenkt tidligere.

[Gizmo]

Hei!

Jeg går også rundt med et donorkort i lommeboken...

Kroppen er et "skall" vi "låner" i tiden vår på jorden.....føles som det eneste riktige for meg, og syns det er på tide disse kortene kom, selvom man fortsatt må ha de nærmestes samtykke noe jeg syns ikke er riktig......mitt valg er mitt valg, død eller levende........!!!

Klemmers fra Gizmo

[Fakse]

Synes Tiit er innom en fin og viktig tanke her. For de gjennværende bør det ikke være et tap at hele personen ikke ligger i kista. I stede er det fint og viktig, fordi en del av vedkommende lever vidre i andre. Kanskje blir døden litt minder meningsløs når en i alle fall kan hjelpe andre?

Også kan man jo se på det fra andre siden. Dersom ditt barn skulle bli så sykt at det trenger donororganer, ville du da ønske at det kunne få det med samtykke fra foreldrene til et barn som nettopp er dødt? Selvfølgelig! Og visst du kunne redde livet på din samboer eller en av dine foreldre ved å donere en nyre (i levende live), ville du ikke gjot det med glede da?12