Usikker på studiet

[Gjest Linnea]

Jeg går andre året på jussen og blir mer og mer usikker på om det er dette jeg vil. Det første året gikk helt greit (dog interessen begynte å dale på slutten av året), men nå er jeg så lei.. Jeg bare orker ikke lese, synes faget er vanskelig (og det vet jeg de neste fagene vil bli også) og føler jeg er totalt uinteressert for tiden.

Har lekt med tanken på å fullføre året også ta et år fri, før jeg evt. fortsetter på tredje året etter dette. Da vil jeg evt. flytte til USA og jobbe der, noe som jeg også gjorde året før jeg begynte på jussen. Jeg stortrivdes så veldig og savner det masse. Egentlig har jeg helt utrolig lyst til dette, men det er likevel noe som holder meg igjen.

Er 23 og føler jeg er "for gammel" til å ta enda et friår, og føler så veldig på at nå må jeg skjerpe meg og fullføre utdanningen min.. Hadde et friår etter vgs, pluss altså et jobbeår i USA før jeg begynte på skole. Er så redd for å bli litt "sett ned på" av vennene og familien min, at de tenker at jeg begynner å bli useriøs og at jeg nå er nødt til å vokse opp. Og den tankegangen SKJØNNER jeg jo. Dessuten er jeg litt stressa for kollektivet jeg bor i, da er jeg jo nødt til å flytte herfra, også finne et nytt sted neste år når jeg skal tilbake? Evt kanskje finne en som er villig til å flytte inn bare for et år til jeg er tilbake.. Pluss, at det er litt kjipt å komme tilbake for å gå et år under alle jeg ble kjent med på studiet.

Tenker nå og da på å slutte, men tror egentlig ikke jeg ender opp med å gjøre det. Aner ikke hva annet jeg skal gå på, og jeg tror vel kanskje jeg kommer meg gjennom utdanningen. Det som bekymrer meg da evt er at jeg ikke kommer til å gå ut med toppkarakterer som ofte er et krav for en god jobb etter endt utdanning.

Men det er altså dette friåret jeg vurderer.. Jeg er bare så fryktelig usikker, trengte å slenge ut noen tanker. Takk for oppmerksomheten

[toyses]

Så flott at du fikk luftet noen tanker, kanskje du ble litt mer sikker selv også etter å ha skrevet innlegget? Uansett, her kommer min mening

Jeg synes du skal fortsette på studiet, særlig med tanke på at du tror du kan klare å fullføre. Nå vet jeg ikke hvordan det er med juss-utdanningen, men jeg vet at ved f.eks. ingeniørutdanninger så kreves det ikke toppkarakterer da jobbmarkedet er så stort og sannsynligheten for å få jobb er store med gode karakterer eller ikke. Men som sagt er jeg uvitende om dette gjelder ditt tilfelle.

Jeg synes du bør fullføre studiet nå og heller ta deg et år i utlandet etter det, tenk hvor godt det ville vært å slippe å tenke på at du må fullføre senere. Jeg skjønner det kan være tungt og kjedelig til tider, og skjønner at du sliter.

Håper alt ordner seg for deg. Stå på! Jeg vet at du klarer det

[Gjest Gjest]

Det første jeg tenkte på var karakterer. Hvis det er sånn som det var da min bror gikk ut med laud så er egentlig karakterer det viktigste mtp jobbtilbud. Det var lite jobb og få for han i Bergen der han ville bo og jobbe, selv om han i studietiden jobbet med relevant arbeid og fikk topp karakterer pluss et veldig imponerende jobb (vikariat) som han fikk snappet opp pga kontakter på arbeidsplassen. Den jobben gav ham en god stilling i Oslo og senere et engasjement i Østerrike og han gikk ut for under 10 år siden. Nå er han advokat og partner.

En annen jeg kjenner som gikk ut med middels karakterer året etter broren min slet med å få jobber hun var interessert i og endte opp med å jobbe med et felt hun ikke var spesielt interessert i bare for å få kompetanse. Hun håper å få siktet seg inn der hun vil, men ting tar tid. Hun er jo selvfølgelig interessert i juss, men så stort emne som juss er så er det jo forståelig at det er områder som interesserer mer og mindre. Da er det jo kjipt å måtte jobbe med områder man syns er leie bare fordi man ikke har jobbet godt nok i studietiden.

Så om du virkelig er så lite engasjert at du ikke klarer å konse på studiet og få gode karakterer så syns jeg du bør ta et friår og tenke over andre muligheter. Søker du om permisjon så beholder du jo plassen din og fortsetter der du slapp om du bestemmer deg for at det er det du vil.

Du er forresten ikke veldig "gammel" og har god tid. Jeg går på andre året på 5-årig utdanning nå, jeg bestemte meg plutselig for noe, og jeg er 25. Jeg var veldig i tvil i begynnelsen om det var det jeg ville men jeg blir bare mer og mer sikker og mer og mer giret på studiet. Det er jo i grunn sånn det skal være. Det skal ikke være en pest og en plage å studere noe du skal jobbe med resten av livet. Det må ligge en virkelig interesse for faget til grunn.

[Gjest Gjest_Liv_*]

Hva er viktigst i livet, å gjøre det som er rett for deg eller å gjøre som andre vil du skal gjøre? Er det rett å fullføre et studium som du virkelig ikke trives med, for så å gå videre i en jobb du kanskje heller ikke trives med?

Jeg kjenner ikke deg, men for meg høres det ut som om du kan trenger en pause, for å finne ut hva DU virkelig vil. Hva er useriøst med det? Å drive på med noe man ikke trives med, DET er useriøst spør du meg. Det er jo ikke sånn at du har tenkt å bare slaske rundt, du har jo en plan om å jobbe i USA. Jeg synes at om du tar en tenkepause på et år (eller mer om du trenger det) så er det et veldig voksent valg. Men husk, bare du vet hva som er rett for deg. Hør på den lille stemmen inni deg, det er den som kan guide deg på rett vei.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hva er viktigst i livet, å gjøre det som er rett for deg eller å gjøre som andre vil du skal gjøre?

Veldig viktig, og jeg tror egentlig ikke andre har så sterke meninger om hva vi skal gjøre engang jeg Det er vi selv som setter opp masse "hvis om atte"-hindre for oss selv.

Du er absolutt ikke for gammel til et friår. Når du jobber og tjener penger er du jo heller ingen til byrde, ikke øker studielånet ditt heller så lenge du betaler tilbake på det. Tror du skal tenke mer på hva du ønsker og har mulighet til, enn på om du blir for gammel. Husk at det er mange som begynner på sin første eller andre (eller tredje) utdanning i langt høyere alder enn deg Jeg er over 30 og har også vært usikker på studier tidligere - og det er i hvert fall det aller første rådet mitt; ikke tenk på alder, dessuten vil du ganske så snart tenke at 23-24 absolutt ikke er for gammelt til å gjøre noe du vil Ikke at du nødvendigvis MÅ dra til USA, men kjenn etter hva du vil!

[Gjest Gjest]

Du er absolutt ikke for gammel for noenting. Men jeg blir litt urolig på dine vegne av tankegangen om at du er redd for å bli sett ned på hvis du gjør det du egentlig vil. Den tankegangen bør du gå gjennom en gang til, fordi hvis du holder på slike tanker vil du aldri bli lykkelig, og antakelig ikke komme noen vei her i livet. Du kan ikke leve livet ditt etter andres forventninger, det kommer du til å angre på.

Jeg vet om mange som har gått nettopp jus fordi det var foventet av dem, og de har endt opp med kjedelige jobber og en del mistrives med livet fordi det ikke er det de egentlig ønsker, og det er ikke spennende nok. De tjener godt og bor bra, alt er "i orden" ytre sett, men det er IKKE nok for å ha et godt liv. Det viktigste i livet er å leve i øyeblikket. Å kjenne etter hva DU vil. Å ha det godt selv, og gjøre noe bra for andre. Jeg ville reist var jeg deg. Jussen er der til alle tider, du kan fint gå tilbake til det, eller begynne på noe nytt.

Jeg droppet selv ut av jusstudiet etter 2. avdeling og har aldri angret på det, det var helt feil studium for meg. Tok en helt annen utdanning, var ferdig da jeg var ca 30 år, fordi jeg jobbet i noen år i mellom. Jeg gikk sammen med mange som var eldre enn meg, det er ikke noe nederlag å tenke seg om noen år! Nå er jeg 36 men jobber med noe helt annet. Livet er langt - 23 er ingen alder!

[Liisemor]

Herlighet, du er da ikke gammel, du er bare året eldre enn meg.

Om du virkelig ønsker å ta et friår, så er det jo opp til deg. Om du kan jobbe mens du er fraværende fra universitetet, så er jo det ikke så ille egentlig. Ikke tenk på det andre måtte synes om deg.

Det friåret kan hjelpe på motivasjonen, eller kanskje du finner ut hva du heller vil gjøre.

[Andale]

Hva med å studere i usa det siste året? Eller i alle fall ta noen av fagene, så du har litt mindre når du kommer hjem? Et miljøskifte kan virkelig gi inspirasjon, og hvis du trives i usa vil du kanskje også trives med å studere der?

Det hadde i hvertfall jeg gjort

Men ikke tenk på å bli sett ned på og sånn, uansett hva du velger. Det er mang som bruker lang tid på studiene av ulike årsaker