Trives ikke som lærling

[Gjest Gjest]

Hei, jeg ble lærling for noen måneder siden, hadde et åpent sinn, men nå trives jeg overhode ikke på arbeidsplassen. føler de ansatte ignorerer meg og jeg føler meg skikkelig uttafor.. Blir kvalm på tanken av at jeg må gå der i 2 år. Hva ville dere gjort?

Å snakke med noen på bedrifta er uaktuelt, da det er sjefen som er værst...

[Gjest Nattvette]

Ta kontakt med Opplæringskontoret.

[Gjest Gjest_karoline_*]

Jeg ville kontaktet Opplæringskontoret ditt, og forklart hva du sliter med. Det er maaaaange som bytter lærlingbedrift i løpet av læretiden sin. Dette er fullstendig lov og ikke noe du skal grue deg til å ta opp. Det er nemlig viktig at du er i lære et sted der du lærer det du skal, har kolleger som tar seg av oppgaven med å lære deg opp(og ikke ignorerer deg) og i tillegg er det viktig å trives!

Jobber med dette, og har vært borti mange som har byttet lærested i løpet av sine to eller fire år som lærlinger. Jeg har et åpent sinn for hver og en som kommer til meg med dette problemet. Somme ganger fungerer det rett og slett ikke, og da er det uholdbart å gå rundt i år etter år og mistrives. Men det er også noen lærlinger som rett og slett ikke er innstilt på å få til et samarbeid med arbeidsgiveren. Og da kan det bli konflikt. Husk at du også må ha en positiv innstilling og forsøke å løse problemene på arbeidsplassen. Ta gjerne opp det du føler med din kontaktperson/sjef og hør om han/hun kan hjelpe deg å løse situasjonen. Kanskje er det bare du som går rundt å føler deg oversett, og at realiteten ikke er slik?

Men om du synes at det er ubehagelig å ta opp dette med din kontaktperson, så vær så snill å kontakte Opplæringskontoret ditt. De er der for å hjelpe deg og gjøre din læretid til en nyttig og lærerik tid!

Evt. kan du ta kontakt med PP-tjenesten i din skolekrets for å snakke om hvordan du har det. De har taushetsplikt og hjelper mange skoleungdommer i vanskelige situasjoner.

Håper det løser seg for deg, ikke gi opp og IKKE slutt som lærling! Selv om to år virker lenge, så er det bare en liten del av livet.

Og dessverre er det slik at man møter disse situasjonene i arbeidslivet senere, og da kan det kanskje ha vært en nyttig erfaring å ha tatt med seg.