Hva gjør man?

[Susan Sto Helit]

I Ts sitt tilfelle så hadde jeg nok gitt beskjed på vegne av barnet, hvis hele måltidet var nedklisset av saus hun def. ikke likte, som hun ikke har tatt på selv.

Som barn ble jeg opplært til å ta litt først (av nye matretter) for å se om jeg likte det, for så å forsyne seg skikkelig. Liker man ikke smaken så kan man legge tilside, og heller spise det man klarer. Men igjen, i Ts tilfelle, hvor barnets tallerken var dekket i saus, så synes ville jeg gitt beskjed, så barnet kunne fått en ny tallerken mat, uten saus. Hun hadde (etter det jeg forstår) ikke forsynt seg selv.

Jeg ville nok gjort noe av det samme. Men jeg hadde nok pakket det litt pent inn.

"Kanskje hun ikke syntes akkurat denne sausen var så god? Tror dere hun kan få en ny tallerken uten saus på?" Og hvis svigermor er veldig nærtagende, så ville jeg nevnt forsiktig når ikke barnet hørte det "Du vet jo hvordan barn er, den ene dagen liker de noe, og den neste dagen liker de det ikke." (Det siste er hvertfall en realitet hjemme hos meg.)

Jeg krever ikke at min 3-åring skal spise opp noe som helst, hverken hjemme eller borte. Men han er vel fortsatt så liten at det er unnskyldt at han "ikke liker" mat, og derfor ikke spiser. Noen ganger er han rett og slett ikke sulten til middag, uavhengig av om han har fått noe annet å spise i timene før.