På nippet til å gi opp

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Nei, men det gjør kanskje mor? Det er ikke usannsynlig at hun har en idé om hvaslags økonomi guttenes far har, hun har tross alt levd sammen med ham i flere år. Og hun burde i hvertfall verdisatt at stemor bidrar til at guttene har det bedre.. Det blir feil hvis det ventes at den ene parten (som attpåtil har minst grunn til det av alle) skal gi hele tiden, uten at de andre som tar i mot skal gi noe som helst tilbake.. Og da snakker jeg om respekt og det å vise ts at man setter pris på at hun stiller opp i den grad.

Dette er jo en sak mellom far og samboer - hvordan de fikser sin økonomi. Er samboer i en situasjon hvor hun føler seg utnyttet (noe som det kan se ut som hun er) så skal vel ikke mor være takknemlig?? Det er ikke mor som forventer noe av samboer. Kanskje forventer mor noe av far - hvordan far velger å møte de forventningene - det blir jo en sak for far. Om samboer sitter og syr puter og hjelper til der - så vedkommer ikke det mor. Det får samboer enten ta på egen kappe eller diskutere problemstillingen i felles økonomi med far.

[Gjest Gjest_tja.._*]

Dette er jo en sak mellom far og samboer - hvordan de fikser sin økonomi. Er samboer i en situasjon hvor hun føler seg utnyttet (noe som det kan se ut som hun er) så skal vel ikke mor være takknemlig?? Det er ikke mor som forventer noe av samboer. Kanskje forventer mor noe av far - hvordan far velger å møte de forventningene - det blir jo en sak for far. Om samboer sitter og syr puter og hjelper til der - så vedkommer ikke det mor. Det får samboer enten ta på egen kappe eller diskutere problemstillingen i felles økonomi med far.

Det er heller ikke snakk om "takknemlighet med luen i hånden", men når man ikke klarer å sette pris på at andre stiller opp for ens barn og som følge av det behandle vedkommende med respekt så mangler man noe vesentlig som menneske..

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er heller ikke snakk om "takknemlighet med luen i hånden", men når man ikke klarer å sette pris på at andre stiller opp for ens barn og som følge av det behandle vedkommende med respekt så mangler man noe vesentlig som menneske..

Man kan vel respektere ett menneske uten å være i dialog. Det kan være å holde avstand uten å blande seg.

Om far velger å dele sitt ansvar for sitt barn med en sambo - så er det likefullt fars ansvar.

Det provoserer meg at hele tiden hvor det er slike ste-mødre/ste-familier - så blir det noe sånn "jente-drama" som lager konflikter og konfrontasjoner - og alle mener den andre skulle gjort noe annet..... For jenter vet visst best.

Men ærlig talt. Barnet har to foreldre; en mor og en far som har vekselsvis ansvar for barnet. Om en av partene får en sambo så endrer ikke dette seg.

Dette blir så gammeldags.......vi kvinner skal liksom påta oss masse ansvar og vi skal være ofre for vår egen situasjon, for vi blir ikke sett, vi blir ikke verdsatt nok. Og i mellom så sitter det en mann, som har likefullt ansvar, men han blir liksom tilintetgjort i hele situasjonen og sine valg, sitt ansvar........

[:-) anna]

Kanskje din mann og eksen burde ta seg en prat med begge gutta på egenhånd for å finne ut hva som er sannheten.

Jeg tror du blir "svartmalt" overfor mor, fordi guttene tror det er det mor vil høre. Så da sier de det da selv om de egentlig liker deg. Men om de blir spurt når begge foreldrene er der om hva som er sannheten så kommer det kanskje frem helt andre ting.