Nekter meg delt omsorg

[Gjest Hilde K S]

Hm. Mulig det regnestykket ikke ble helt korrekt.

[Elisabeth82]

Hm. Mulig det regnestykket ikke ble helt korrekt.

For meg betyr regnestykker lite i forhold til mennesker. Finnes mange idioter innenfor forskning som skal regne på alt i stedet for å stikke hodet ut fra kontoret og treffe ordentlige folk. Tror man finner ut mer med det, egentlig. Man kan jo vurdere ting ihjel da..

[Gjest Hilde K S]

For meg betyr regnestykker lite i forhold til mennesker. Finnes mange idioter innenfor forskning som skal regne på alt i stedet for å stikke hodet ut fra kontoret og treffe ordentlige folk. Tror man finner ut mer med det, egentlig. Man kan jo vurdere ting ihjel da..

Tja. Regnestykket handler vel mer om at fartil2 påpeker at det er så mange mødre som nekter fedrene samvær. Jeg prøver å sette fingeren på at prosentvis, er det ikke så mange mødre som nekter fedrene samvær. Jeg undrer meg også hvorfor de fedrene som sier de har for lite samvær, ikke skaffer seg mer samvær?

Forøvrig er det selvsagt en uting når mor nekter barna å se faren sin så ofte som barna ønsker.

Endret 8. november 2009 av Hilde K S

[Elisabeth82]

Tja. Regnestykket handler vel mer om at fartil2 påpeker at det er så mange mødre som nekter fedrene samvær. Jeg prøver å sette fingeren på at prosentvis, er det ikke så mange mødre som nekter fedrene samvær. Jeg undrer meg også hvorfor de fedrene som sier de har for lite samvær, ikke skaffer seg mer samvær?

Forøvrig er det selvsagt en uting når mor nekter barna å se faren sin så ofte som barna ønsker.

Der er jeg helt enig. Fedre kan ikke sutre når det i virkeligheten er slik at de fleste ikke gidder å ta i bruk det rettssystemet vi allerede har. Tror faktisk ikke rettssystemet belønner mødre som nekter far å se sine barn. Ikke etter hva jeg har lest meg til ihvertfall. Og har lest flere en en dom som omhandler samværssabotasje som slett ikke støtter opp under far til 2 sine påstander. Og det er noen år siden

[Gjest minne]

Der er jeg helt enig. Fedre kan ikke sutre når det i virkeligheten er slik at de fleste ikke gidder å ta i bruk det rettssystemet vi allerede har. Tror faktisk ikke rettssystemet belønner mødre som nekter far å se sine barn. Ikke etter hva jeg har lest meg til ihvertfall. Og har lest flere en en dom som omhandler samværssabotasje som slett ikke støtter opp under far til 2 sine påstander. Og det er noen år siden

Men hvor mye skal en far kjempe for å få dette til da?

Til han er totalt utgradert....

Som min mann sier det:

" hadde jeg visst det jeg vet nå , og etter alt jeg har gått igjenom - da hadde jeg gitt blaffen med en gang"

Men så er denne eksen hans helt ekstrem , og jeg tror ike hun representere gjennomsnittet....

[Elisabeth82]

Men hvor mye skal en far kjempe for å få dette til da?

Til han er totalt utgradert....

Som min mann sier det:

" hadde jeg visst det jeg vet nå , og etter alt jeg har gått igjenom - da hadde jeg gitt blaffen med en gang"

Men så er denne eksen hans helt ekstrem , og jeg tror ike hun representere gjennomsnittet....

Jaha?! Tror ikke noe på at noen kan nektes å se sine barn hvis ikke det er noen veldig spesielle grunner til det. Og det er veldig lett for mannfolk å legge skylden på "den gale eksen" til den nye dama si. Alle nye flammer vil jo ikke akkurat at han skal ha et bedre forhold til sin eks..men helst ha dem langt unna seg. Vet jeg hadde tenkt sånn selv ihvertfall..kan ta feil

[Gjest minne]

Jaha?! Tror ikke noe på at noen kan nektes å se sine barn hvis ikke det er noen veldig spesielle grunner til det. Og det er veldig lett for mannfolk å legge skylden på "den gale eksen" til den nye dama si. Alle nye flammer vil jo ikke akkurat at han skal ha et bedre forhold til sin eks..men helst ha dem langt unna seg. Vet jeg hadde tenkt sånn selv ihvertfall..kan ta feil

Jeg hadde satt veldig pris på om forholdet dem imellom var greit, og hadde ingen problemer med eksen hans i så måte.

Vi møttes lenge etter at det forholdet var over.

[Elisabeth82]

Jeg hadde satt veldig pris på om forholdet dem imellom var greit, og hadde ingen problemer med eksen hans i så måte.

Vi møttes lenge etter at det forholdet var over.

Det er jo hyggelig at man vil holde en god tone til barnemoren.

Mener nå at man ikke skal kunne ha adgang til å nekte en far å se sine barn. Men en far må da også være villig til å kjempe for sine barn på samme måte som en normal mor ville ha gjort:Aldri gitt seg uansett! Men nå det er sagt skal det jo heller ikke være slik at en mann nesten må slite livet av seg for å kunne tilbringe tid sammen med sine egne barn. Man skal ikke bruke barn som sjakkbrikker mot faren.

Men er for at mor skal ha generelt sett flere rettigheter enn menn i forhold til sine barn. Men ikke at far skal få fratatt alle sine av den grunn. Er noe galt hvis det er slik at mor kan hindre far til sine barn i å se dem.

[Gjest Gjest_alenemamma]

Hvis du leser fortsatt trådstarter, så tror jeg det du bør gjøre er å sette deg ned og se på hvordan du rent praktisk skal organsiere samværet med barnet ditt - snakke gjerne med foreldre/enn venn/en kollega eller noen annen som tenker klart som du stoler på om dette. Du bør ha en konkret plan for faste ukedager som du kan ha barnet og det kan overnatte osv. Dette må være en realistisk plan som du vet du kan følge opp 100%. Kommmer du med en slik plan til familievernkontoret når dere har megling så tror jeg du stiller sterkt. Hvis du samtidig passer på å ikke si noen galt om mor, hennes omsorgsevner osv, men bare fokuserer på barnet og at du kan stille opp så tror jeg det hjeper. Dersom du kan finne deg en annen jobb er det sikkert også en fordel - du kan eventuelt vise at du er i gang med å søke på andre ting. Det er vanskelig for et lite barn å skulle se sin far annenhver måned - da vil nok de fleste anta at det beste er at han bor hos den av foreldrene som faktisk er til stede hele tiden. Viser du derimot at du virkelig er i stand til å gjøre en innsats og forstår hva det vil kreve av deg å være til stede for barnet tror jeg ikke du vil få problemer med å få til en avtale som dere begge blir fornøyd med.

(Og til Far til 2, det er så slitsomt når noen tolker alle ting utfra sine egne erfaringer! Selv har jeg erfaing med en far til barnet mitt som flyttet 2 timer unna og bare ser det annenhver helg. Jeg synes dette er fryktelig trist for barnet, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det - han valgte selv å flytte - og vi bor i sentrale strøk der han hadde en helt grei jobb - han flytta vekk fra Oslo til en småby. Likevel preseterer han å beklage seg til slekt og venner om hvor vanskelig jeg er som krever at han skal hente barnet i barnehagen de to fredagene han skal ha samvær - det hadde vært bedre synes han om jeg hentet henne og kjørte henne de to timene hjem til der han bor slik det er nå så må han ta seg 1 1/2 time fri fra jobben de to fredagene! Og nei, jeg tror ikke alle fedre er sånn, men jeg vet om én far som er sånn)

[Far til 2]

Jeg beklager at dette innlegget ble så langt, men her kommer du med så mange sjokkerende påstander at jeg ikke på noen som helst måte kan se at du setter barnet i sentrum.

Men du gjør egentlig bare det myndighetene oppmuntrer deg til å gjøre så jeg vil ikke si at du har "skyld" i noe annet enn at du hare valgt å ikke tenke selv.

Er jo visse forskjeller på samboere og ektepar. Man har jo ikke automatisk felles foreldreansvar om barnet blir født utenfor ekteskap. Var ihvertfall slik da jeg fødte førstemann siden vi ikke var registrert på samme adresse i Folkeregisteret da han ble født. Har fått med meg at det er noen endringer som har skjedd siden den gang. Med andremann fikk jeg fødselspapirer hvor begge hvor det stod felles foreldreansvar, og tenkte det var rart. Men har ikke brydd meg mer om akkurat det. Vet at jeg får ungene mest uansett om det skulle bli slutt.

OK.

Og hva tenker du om det at foreldrene ikke er likeverdig mht foreldreansvar. Er det noe som det bør gjøres noe med, - og i tilfelle hvorfor/hvorfor ikke.

Nei, mor kan ikke ta plassen til far i enhver sammenheng. Barn trenger både mannlige og kvinnelige forbilder. Men dette trenger ikke nødvendigvis være far eller mor til barnet. Ikke nødvendigvis at biologiske foreldre er de beste til å oppdra barnet.

Dette kan jeg i og for seg være enig i. Men du sier at "Det ikke nødvendigvis er biologiske foreldre som er de beste til å oppdra barnet". Men hva mht kjønn ?? Slik det er idag er det mer eller mindre automatikk i at mor er eneste egnede omsorgspersonen etter et samlivsbrudd. Synes du dette er riktig, - og hvorfor ?

Mødre gjør normalt sett mer for barna sine enn en far i den daglige omsorgen. Skulle man fratatt barnet sin mor pga økonomi når kjønnsrollene og samfunnet er lagt opp slik at far normalt tjener mer penger enn mor. For det som kommer til å skje om kvinner og menn fikk like rettigheter i forhold til barn. For da ville vel økonomi vært det avgjørende kriterie?

Hvor har du lest at mødre gjør mer for barna enn det fedrene gjør til daglig ???

Så du er mot like rettigheter pga økonomiske årsaker.

Mener du dette er barnets beste ?

Jeg mener at vi IKKE kan basere omsorgsrollen på økonomi, men på barnets beste. For å få dette fokuset MÅ vi rett og slett gjøre foreldrene likeverdige på samme måte som at det arbeides for likestilling for kvinner. Men i motsetning til likestillingsdebatten til kvinnene mener jeg at barn og menns rettigheter til samvær/omsorg ikke skal medføre noen kvotering av menn til slike funksjoner selv om kvinner både kvoteres inn i lederstillinger og styreverv. Det eneste jeg ber om mht likeverd er at barn og fedre får samme mulighet som mødre til å definere hva som er viktig etter samlivsbrudd.

Hva vet du om hva som er flertallets ønsker? Tror det er like lite støtte i folket på det som det var med den nye ekteskapsloven. Men hadde ikke forundret meg om man hadde trosset folkets viljeder også.

En best mulig omsorgsløsning for barnet er etter min mening å være fast hos sin mor, med mindre ho er uskikka. Ei mor vil normalt ikke under noen omstendigheter gi slipp på sine barn. Synd at du ikke forstår det, noe man kanskje bare kan om man har båret et barn i nesten 10 mnd.

Nå må du begynne å lese hva jeg skriver:

Jeg er litt sjokkert over en slik påstand fordi det viser at en del mødre ikke ønsker en evaluering av FLERTALLETS ØNSKER fordi noen mener at det tydligvis bare er til bry å sikre barnet en best mulig omsorgsløsning.

Jeg sier ingenting om hvem som er flertallet eller hva flertallet ønsker. Jeg sier at "en del mødre ikke ønsker en evaluering av flertallets ønsker".

Du sier videre at "En best mulig omsorgsløsning for barnet er etter min mening å være fast hos sin mor". Dette sier du også i andre innlegg. Men hvorfor motsetter du deg en objektiv vurdering av omsorgsløsningen ? Både du og jeg vet at det idag er "automatikk" i at mødre får omsorgen av meklerene. Men hvordan kan du vite at dette altid er barnets beste ??? Du sier jo og¨å at "mødre bør ha omsorgen om de ikke er uskikket". Men hvem skal vurdere om de er uskikket eller ikke ? Mødrene selv ? I så tilfelle sier du at mødrene skal ha enerett til å vurdere seg selv, barnets far og barnet, - i en situasjon som for veldig mange er konfliktfyllt. Og i en sånn konfliktfyllt situasjon skal altså mor sitte med alle rettigheter. Til og med du må da innse at dette ikke behøver å være til barnets beste.

Er helt uenig her. Synes lovverket er greit nok som det er. Samværssabotasje kan føre til at mor mister foreldreretten, og ungen kan være med å bestemme hvem det skal bo fast hos fra det er 12 år.

Nå er det vel bare 1 side siden jeg påpektre at mødre har rett til å trenere samvær og at de beviselig kommer unna med det (om det var i denne tråden jeg beskrev programmet "Far på mors måte" i serien "Riktes tilstand". I dette programmet ble det bevist at mor ikke mister den daglige omsorgen. Det har faktisk også vært eksempler på hvordan myndighetene betaler bøtene for samværstrenering gjort av mor. Mener du dette er riktig også ?

Tror faktisk det kan være farlig å gi far like store rettigheter som mor. At barna kan brukes som et våpen mot moren tror jeg kan utarte seg stygt. Mor og barn er som regel den svake part i samfunnet. Blir da feil å styrke far på bekostning av mor fordi noen fedre får fikse ideer om at de kan gjøre jobben like godt som mor, og dermed ville ha skvist vekk mor om de hadde fått sjansen til det. Mor og barn hører sammen. Hadde folk kunne prøvd å holde sammen mer hadde vi ikke hatt et så stort problem med det. Oppfører man seg på et vis som gjør at man går fra hverandre skal man vite hva det fører med seg for sine barn, og ikke tro at man kan leve like godt sammen med sine barn. For en av foreldrene skal jo barnet fast bo hos. Tror mange innser dette for litt sent og får sjokk.

Og dette er vel det mest sjokkerende ved innlegget ditt.

"Tror faktisk det kan være farlig å gi far like store rettigheter som mor."

Hvor i all verden er det blitt av barnets beste i dine innlegg. Du feier jo bort barnas rettigheter med en selvfølge som om de aldri egentlig har vært der. Og kansje har de ikke det heller. Men det VAR ihvertfall bantanken da politikerene laget lovverket. At det isteden ble en lov som ivaretok mor, rent praktisk, viser vel bare at barnas beste er uintere3sant for politikerene også.

"At barna kan brukes som et våpen mot moren tror jeg kan utarte seg stygt."

Naturligvis er det stygt. Men ser du virkelig ikke at dette skjerm prosentvis like ofte den andre veien (dvs at barna brukes mot far). Ser du ikke hvor stygt dette resultatet er idag ?

"Mor og barn er som regel den svake part i samfunnet."

På hvilken måte ? Ved et samlivsbrudd så er det utvilsomt barn og fedre som er den svake parten slik jeg ser det fordi de i realiteten iklke har samme rett til samvær/omsorg som det mor har.

Men hva er din argumentasjon for det motsatte ?

"Blir da feil å styrke far på bekostning av mor fordi noen fedre får fikse ideer om at de kan gjøre jobben like godt som mor, og dermed ville ha skvist vekk mor om de hadde fått sjansen til det."

"Mor og barn hører sammen. Hadde folk kunne prøvd å holde sammen mer hadde vi ikke hatt et så stort problem med det. Oppfører man seg på et vis som gjør at man går fra hverandre skal man vite hva det fører med seg for sine barn, og ikke tro at man kan leve like godt sammen med sine barn. For en av foreldrene skal jo barnet fast bo hos. Tror mange innser dette for litt sent og får sjokk."

Hvordan vil du jeg skal oppfatte dette innlegget om det er slik at mor ønsker å bryte med far ???

Du sier at om far ønsker å bryte så skal barnet få lide ettersom barnmets beste ikke skal vurderes.

Om mor ønsker å bryte så skal barnet få lide ettersom barnmets beste ikke skal vurderes.

Om far ønsker å bryte så skal han få lide.

Om mor ønsker å bryte så skal det ikke få noen konsekvenser.

[Elisabeth82]

Jeg beklager at dette innlegget ble så langt, men her kommer du med så mange sjokkerende påstander at jeg ikke på noen som helst måte kan se at du setter barnet i sentrum.

Men du gjør egentlig bare det myndighetene oppmuntrer deg til å gjøre så jeg vil ikke si at du har "skyld" i noe annet enn at du hare valgt å ikke tenke selv.

Synes myndighetene har gjort en god jobb. Kan fint tenke selv. Det at jeg ikke mener det samme som deg gjør vel at du stempler alle som folk som ikke kan tenke selv. Du er kanskje lik Siv Jensen der som påsstod at alle som stemte FrP var de eneste som kunne tenke selv. Æh?!

OK.

Og hva tenker du om det at foreldrene ikke er likeverdig mht foreldreansvar. Er det noe som det bør gjøres noe med, - og i tilfelle hvorfor/hvorfor ikke.

Dette kan jeg i og for seg være enig i. Men du sier at "Det ikke nødvendigvis er biologiske foreldre som er de beste til å oppdra barnet". Men hva mht kjønn ?? Slik det er idag er det mer eller mindre automatikk i at mor er eneste egnede omsorgspersonen etter et samlivsbrudd. Synes du dette er riktig, - og hvorfor ?

Hvor har du lest at mødre gjør mer for barna enn det fedrene gjør til daglig ???

1.Mener at det skal være forskjell på det å være samboere og ektefolk i forhold til hvilke rettigheter de har. Jo mer flyktig livsstil, jo mindre håndfaste regler bør man ha. Er for å oppmuntre til faste forhold i ektestanden.

2.Mener man må stramme inn overfor mødre som nekter far samværsrett. Er ikke for sånt noe.

3. Mener at far kan godt være en like god omsorgsperson, men ville ikke gitt faren rett til å ha barna fast hos seg i utgangspunktet. Unntaksvis om moren ikke er helt god eller prøver å forhindre far å se sine barn.

4. I den verdenen jeg lever i er det kvinner som tar seg av mesteparten av stellet med barna. Å leke kjønnsløst samfunn gidder ihvertfall ikke jeg å være med på. Damer føder og oppdrar som regel barna. Da skal de jammen få stelle videre med dem også. Barnets faste holdepunkt, som jeg vil påstå er mor i de fleste tilfeller, må være viktigst. Om det er far, så er jo mor uskikka, og da er det vel bare å la ham få ungen med en gang.

Så du er mot like rettigheter pga økonomiske årsaker.

Mener du dette er barnets beste ?

Jeg mener at vi IKKE kan basere omsorgsrollen på økonomi, men på barnets beste. For å få dette fokuset MÅ vi rett og slett gjøre foreldrene likeverdige på samme måte som at det arbeides for likestilling for kvinner. Men i motsetning til likestillingsdebatten til kvinnene mener jeg at barn og menns rettigheter til samvær/omsorg ikke skal medføre noen kvotering av menn til slike funksjoner selv om kvinner både kvoteres inn i lederstillinger og styreverv. Det eneste jeg ber om mht likeverd er at barn og fedre får samme mulighet som mødre til å definere hva som er viktig etter samlivsbrudd.

Er ikke mot like rettigheter av økonomiske årsaker. Er mer mot like rettigheter hvor økonomi skal være hovedgrunnlag for hvor barnet skal bo. Hvis ikke man skal favorisere det ene kjønnet, men kun gå på følelsesløse vurderinger, tror jeg nok at økonomien til foreldrene vil bli målt opp mot hverandre og den med sterkest økonomi vil vinne. I de fleste tilfeller vil nok dette bli mannen.

Mener i hovedsak at barnets beste er å bo fast hos mor. Noe annet er for meg helt naturstridig. Beklager.

Nå må du begynne å lese hva jeg skriver:

Jeg sier ingenting om hvem som er flertallet eller hva flertallet ønsker. Jeg sier at "en del mødre ikke ønsker en evaluering av flertallets ønsker".

Du sier videre at "En best mulig omsorgsløsning for barnet er etter min mening å være fast hos sin mor". Dette sier du også i andre innlegg. Men hvorfor motsetter du deg en objektiv vurdering av omsorgsløsningen ? Både du og jeg vet at det idag er "automatikk" i at mødre får omsorgen av meklerene. Men hvordan kan du vite at dette altid er barnets beste ??? Du sier jo og¨å at "mødre bør ha omsorgen om de ikke er uskikket". Men hvem skal vurdere om de er uskikket eller ikke ? Mødrene selv ? I så tilfelle sier du at mødrene skal ha enerett til å vurdere seg selv, barnets far og barnet, - i en situasjon som for veldig mange er konfliktfyllt. Og i en sånn konfliktfyllt situasjon skal altså mor sitte med alle rettigheter. Til og med du må da innse at dette ikke behøver å være til barnets beste.

Ville heller ikke hatt mitt personlige bånd til mitt barn vurdert av fremmede som kanskje ikke har barn engang.

Sier ikke at det alltid er til barnets beste at mor får hovedomsorgen. Hvis ho er uskikket på noe vis bør far få hovedomsorgen. Mener også ho er uskikka hvis ho går inn for å hindre far kontakt med sin far i pur faenskap.

Nå er det vel bare 1 side siden jeg påpektre at mødre har rett til å trenere samvær og at de beviselig kommer unna med det (om det var i denne tråden jeg beskrev programmet "Far på mors måte" i serien "Riktes tilstand". I dette programmet ble det bevist at mor ikke mister den daglige omsorgen. Det har faktisk også vært eksempler på hvordan myndighetene betaler bøtene for samværstrenering gjort av mor. Mener du dette er riktig også ?

Og dette er vel det mest sjokkerende ved innlegget ditt.

"Tror faktisk det kan være farlig å gi far like store rettigheter som mor."

Mener samværssabotasje bør straffes hardt, men samværssabotasje som har grunnlag i mors mistanke om mishandling av barna fra fars side bør unnskyldes. Hvis det er noen grunn til det. Som selvfølgelig myndigheten bør undersøke, og straffes hvis det er totalt ubegrunnet. Man må ha en mulighet til å skjerme sine barn. Mødre har et naturlig beskyttelsesinstinkt, og vil for enhver pris verne sine barn. Folk som bestrider slike fakta, mener jeg er idioter. Er noe annet enn å bare lage dritt da selvfølgelig.

Er ikke for at det skal gis hovedomsorg for barn til far som et utgangspunkt, nei. Mener faktisk at dette kan være skadelig for samfunnet. Vil ikke ha et lovverk etter islamsk modell der menn har rett på barna. Vil ikke ha noen Khalid Skah- tendenser hos Ola Nordmann. Nå detter kanskje du nesten av stolen, men dette mener jeg fullt og helt.

Hvor i all verden er det blitt av barnets beste i dine innlegg. Du feier jo bort barnas rettigheter med en selvfølge som om de aldri egentlig har vært der. Og kansje har de ikke det heller. Men det VAR ihvertfall bantanken da politikerene laget lovverket. At det isteden ble en lov som ivaretok mor, rent praktisk, viser vel bare at barnas beste er uintere3sant for politikerene også.

Barnets beste er å ha kontakt med begge foreldre, og å være hos den forelderen barnet har best tilknytning til: Som i de aller fleste tilfeller er mor. Men mener jo ikke at man skal utelate far hvis det er motsatt. Men det tviler jeg på det er så mange eksempler på sett i forhold til det andre.

"At barna kan brukes som et våpen mot moren tror jeg kan utarte seg stygt."

Naturligvis er det stygt. Men ser du virkelig ikke at dette skjerm prosentvis like ofte den andre veien (dvs at barna brukes mot far). Ser du ikke hvor stygt dette resultatet er idag ?

"Mor og barn er som regel den svake part i samfunnet."

På hvilken måte ? Ved et samlivsbrudd så er det utvilsomt barn og fedre som er den svake parten slik jeg ser det fordi de i realiteten iklke har samme rett til samvær/omsorg som det mor har.

Men hva er din argumentasjon for det motsatte ?

"Blir da feil å styrke far på bekostning av mor fordi noen fedre får fikse ideer om at de kan gjøre jobben like godt som mor, og dermed ville ha skvist vekk mor om de hadde fått sjansen til det."

Familierettslig må man styrke mor og barn i forhold til far da det faktisk er slik at mor og barn står svakest samfunnsmessig og økonomisk. Den med flest ressurser skal ikke overstyre den andre. Fedre som stiller svakt i forhold til mor (der det er tilfelle) bør kanskje få en særordning med gratis advokathjelp for å jevne det litt ut.

"Mor og barn hører sammen. Hadde folk kunne prøvd å holde sammen mer hadde vi ikke hatt et så stort problem med det. Oppfører man seg på et vis som gjør at man går fra hverandre skal man vite hva det fører med seg for sine barn, og ikke tro at man kan leve like godt sammen med sine barn. For en av foreldrene skal jo barnet fast bo hos. Tror mange innser dette for litt sent og får sjokk."

Hvordan vil du jeg skal oppfatte dette innlegget om det er slik at mor ønsker å bryte med far ???

Du sier at om far ønsker å bryte så skal barnet få lide ettersom barnmets beste ikke skal vurderes.

Om mor ønsker å bryte så skal barnet få lide ettersom barnmets beste ikke skal vurderes.

Om far ønsker å bryte så skal han få lide.

Om mor ønsker å bryte så skal det ikke få noen konsekvenser.

Spiller ingen rolle hvem som bryter og hva som skjer. Resultatet er like fullt en oppløst familie. Er det som er synd, men mennesker er født svikefulle. Ikke noe å gjøre med det, og prøver heller ikke å gjøre det til min livsoppgave. Men det har jo sine konsekvenser med at mor som regel sitter igjen med ansvaret. Far har en plikt til å frosørge sine barn. Vil ikke skape et regelverk som gjør at fedre kan slippe unna denne plikta ved å frata hovedomsorgen fra mødre.

[Gjest Sailor]

Heisann alle sammen, først å fremst må jeg bare takke for alle svar.

Så ser jeg enkelte her på forumet mener jeg skal finne meg ny jobb.

Da jeg har brukt 4 år på utdanning. Skal jeg bare skifte jobb da?

Ellers så tror jeg bare gjer opp hele saken! fant ut at x`n hadde vært utro bare dager før jeg kom hjem. Så nå lurer jeg på om det virkelig er min unge å det kan jeg fortelle dere at det svir inntenst i hjerte..

Så what too do?

[Gjest regine ii]

1. Hvis du har en jobb hvor du er borte 6 måneder i strekk - ja så er det ikke mulig at du verken har hovedomsorg eller delt omsorg.

Det vil enhver med litt vett skjønne, en unge som ikke har sett faren sin på 6 mnd. kan ikke plutselig flyttes til han. Ettersom barnet ikke er årsgammel heller, er dette helt meningsløst.

2. Dersom du ønsker hovedomsorg/delt omsorg, ja da MÅ du finne deg en annen jobb, en jobb hvor du faktisk er til stede.

3. Snakk med dama ang. utroskapen, og finn ut når det har skjedd. Hvis ungen er 10 mnd, og hun har vært utro nå, er det enkel beregning at barnet er ditt. Er du i tvil, så be om en farskapstest. Prøv å oppfør deg voksent, dvs. at du ikke lager scener, at du snakker rolig etc. Da framstår du mye mer troverdig.

4. hvis du har barnets beste i tankene, ja da sier du ikke bare at du "gir opp". Da forsøker du å finne gode løsninger for BARNET, de periodene du er hjemme. Men, innse først som sist, at med din jobb så bør mor ha hovedomsorgen. Dette har ingenting med fars omsorgsevne å gjøre, men rett og slett ut fra jobbsituasjonen.

5. Snakk med fagfolk. Ta kontakt med familievernkontoret, og evt. advokat, ikke for å starte masse baluba, men rett og slett for å finne ut regelverk etc som gjelder.

6. Ikke sitt å sutre på et nettforum, det blir det bare masse tull av og du får verken en god ordning for barnet eller deg selv av det.

7. Lykke til! Ungen er liten, livet er langt. Det som passer i dag, både i fht. din jobb og barnets behov, kan endre seg om noen år. Det betyr at avtaler ikke er (eller bør være) hogd i stein, ettersom ting endre seg kan (og bør) avtaler gjøre det og. Men - da er det mye bedre at du forsøker å legge et godt grunnlag nå, i stedenfor å starte krig. Og det innebærer også at du ikke slenger dritt om mor, når du forsøker å forklare situasjonen for andre f.eks.

[zuperduper]

I motsetning til de fleste andre her så synes jeg du skal gå for delt omsorg. Kontakt familievernkontoret, og ta det derfra. Du er vel ikke akkurat ukjent for barnet, og det er ikke bare mor som kan skape trygghet og rutiner.

Jeg er enig.

Du skriver at mor jobber 100% nå, jeg antar du gjør det samme. Det vil etter mitt syn si at dere har like gode forutsetninger for å ta dere av barnet.

[Elisabeth82]

Heisann alle sammen, først å fremst må jeg bare takke for alle svar.

Så ser jeg enkelte her på forumet mener jeg skal finne meg ny jobb.

Da jeg har brukt 4 år på utdanning. Skal jeg bare skifte jobb da?

Ellers så tror jeg bare gjer opp hele saken! fant ut at x`n hadde vært utro bare dager før jeg kom hjem. Så nå lurer jeg på om det virkelig er min unge å det kan jeg fortelle dere at det svir inntenst i hjerte..

Så what too do?

Hva har det at eksen hadde vært utro noen dager før du kom hjem med at det kanskje ikke er din unge å gjøre? Skjønner ikke sammenhengen. Fordi om ho er utro nå betyr jo ikke det at det ikke er din unge plutselig. Forstod ikke helt sammenhengen, så kan godt være jeg misforstår noe nå. Men er det slik jeg skriver synes jeg du kan roe deg ned og ikke trekke forhastede slutninger.

Er du i tvil om du er faren kan du jo kreve en DNA-test. Men vær klar over at hvis du gjør dette i et ondsinnet forsøk på å straffe barnets mor, og det viser seg at det er ditt barn, så kan det godt være hennes samarbeidsvillighet til å gi deg mer samvær enn du har krav på etter loven blir noe nedjustert. Vet ihvertfall at jeg hadde blitt dødelig fornærma hvis samboeren min hadde krevd DNA-test av den grunn at jeg var utro et år etter unnfangelsen.

Viser det seg at du ikke er faren, hadde jeg saksøkt henne hadde jeg vært deg. Du har jo tross alt krav på å få vite det hvis det var flere mulige fedre.

Endret 11. november 2009 av Elisabeth82

[Shade]

Heisann alle sammen, først å fremst må jeg bare takke for alle svar.

Så ser jeg enkelte her på forumet mener jeg skal finne meg ny jobb.

Da jeg har brukt 4 år på utdanning. Skal jeg bare skifte jobb da?

Hva er viktigst, å ha delt omsorg eller jobben?

For jeg skjønner ikke hvordan du har fått det for deg at det skulle være praktisk mulig at du skulle hatt barnet 50% av tiden når du er vekke en måned av gangen. Hadde du tenkt at h*n skulle være en måned hos deg og en måned hos mor i slengen?

Når det kommer til det at du er usikker på om du er faren, hvem er det som har fortalt deg at hun har vært utro i utgangspunktet? Og når var det hun var utro i forhold til unnfangelsen?