Nekter meg delt omsorg

[Gjest sailor]

Hei.

Samboeren min gjorde det slutt for 14 dager siden.

Vi har en sønn på 10 måneder.

Men hun nekter meg at vi skal ha delt omsorg.

Hun sier hun ikke har råd til det.

Hvilken rettigheter har jeg?

Jeg er helt fortvilt..

Hvordan skal jeg gå frem?

Takker for alle svar.

[Gjest mamma80]

Hei

Jeg er mor til et barn som far og jeg har 50/50. Etter min mening (og jeg tror regelverket/loven også har føringer ift dette..?) så kan ikke mor nekte deg delt omsorg for barnet deres. Det er her ulike begreper ute og går som lett kan forveksles med hverandre og som du gjør lurt i å sette deg nøye inn i. Du bør også undersøke om det ble skrevet under på noen skjemaer ved fødsel ift foreldreansvar. Delt foreldreansvar/ delt omsorg f.eks. vil ikke si at dere nødvendigvis har barnet hos hver av dere 50 % av tiden. Min eks og jeg har DELT FORELDREANSVAR samt DELT FAST BOSTED. Ved at vi har gjort det på den måten er ALT delt 50% mellom oss to, vi har like mye omsorg, ansvar, tid osv for det felles barnet. Siden vi har en slik ordning må vi folkeregistrere barnet annet hvert år hos hver av oss. Samtidig kan ingen av oss flytte utenfor skolekretsen (tror jeg det er ) uten den andres samtykke. Vi får heller INGEN stønader eller ekstra penger som følge av denne måten å gjøre det på. Det er ikke lenger slik at mor kan "kreve" hovedomsorgen for barnet, her stiller far likt. Det henger likevel igjen (og mulig er det riktig?) at mor er en større omsorgsperson i barnets øyne enn det far er særlig når de er så små. Men det er ikke dermed sagt at mor er bedre egnet til å ta vare på barnet enn far, dette er komplisert selv for de som er profesjonelle på barn ift dette, men det er ift ammingen/ nærheten/ båndende som knyttes mellom mor og barn i denne tiden. Det som derimot er det beste for barnet, ergo ikke et krav, er at dere ved evt 50% ordning bor i umiddelbar nærhet av hverandre, innenfor samme barnhage/skole/ vennekrets OG at dere evner å samarbeide godt ift barnet. Ved en evt 50% deling vil alle stønader osv falle bort siden det da i såfall ikke vil være noen av dere som har "aleneomsorgen" for barnet. Det er selvfølgelig en ulempe for mor som ved å være aleneforsørger ville mottatt ekstra penger, men det blir jo en vurdering av deg som far om du vil si fra deg noen prosent av omsorgen for barnet for at man skal kunne få disse ekstra midlene (samt evt barnebidrag fra deg som far). Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med familievernkontoret å bestille time til mekling ganske fort. Dette er noe som er obligatorisk og som dere uansett må igjennom ved samlivsbrudd. Her har dere en tredjeperson tilstede som også kan komme med synspunkter og råd ift hva som er BARNETS BESTE og det er jo nettopp barnets beste som er utgangspunktet. Pappan til min sønn og jeg har sammen laget en samværsavtale/ avtale om foreldresamarbeid som er svært detaljert og har mange punkter ift fordelingen og videre situasjoner som man etter hvert kommer opp i (ferier, nye partnere, sykdom osv). Dette er ikke en juridisk bindende avtale men det kan man hvis man ønsker ordne ved å sende den til fylkesmannen. Uansett så er det lurt av deg å sette deg inn i alt dette samt at du lager deg noen tanker om hva DU mener er det beste for barnet og som du også tror at mor kan være med på.

Ønsker deg masse lykke til, du har en fight foran deg, men forbered deg godt og vær også åpen for mors synspunkter så kanskje dere sammen kan komme til enighet.

[Gjest Gjest]

Har hun råd til å ikke få stønader da?

Livet er jo en gang slik at en må få inn nok penger til at det skal gå rundt, og stønadene favoriserer at èn har hovedomsorg. Når mor oftere har svakere økonomi, blir det en motivasjonsfaktor til å ikke ha delt bosted.

Jeg hadde heller ikke gått med på delt bosted for mitt barn under 12 mnd. Babyer skal i mine øyne ikke være borte fra mor (når mor har vært hovedomsorgsgiver i permisjonen) i en uke av gangen, jeg tror det er til skade for barnet. Hadde jeg vært din samboer, ville jeg derimot gått for vanlig samvær pluss noen ekstra ettermiddager/netter, men ikke lenge sammenhengende.

Jeg synes du bør jobbe mot en ordning ved gradvis opptrapping av samvær ettersom barnet blir modnere og tåler mer fravær fra mor, og at mor i mellomtiden bygger opp sin egen økonomiske plattform slik at hun blir mindre avhengig av stønader. Da er du dessverre avhengig av at hun føler et selvstendig ansvar for å forsørge seg og barnet av egne penger. Det er det ikke alle kvinner som er voksne nok til, utrolig nok.

Du har små sjanser til å få idømt 50/50. Og retten vil sannsynligvis også ta hensyn til barnets behov for at det skal være nok å leve av hos mor også i bedømmelsen.

Evt kan du kreve hovedomsorg, du er kanskje bedre bemidlet enn mor, kan du vise til andre fordeler? Det er ikke så enkelt å slå en mor på dette tidspunktet, siden hun oftest har vært mye hjemme med barnet.

[Rosalie]

Barnet er uansett så lite at det ikke anbefales delt bosted for det.

[Gjest Purple Haze]

Jeg tenkte nettopp det samme som wadjet. Barnet er for ungt til at man går inn for delt omsorg enda.

[Gjest Gjest]

Hei.

Samboeren min gjorde det slutt for 14 dager siden.

Vi har en sønn på 10 måneder.

Men hun nekter meg at vi skal ha delt omsorg.

Hun sier hun ikke har råd til det.

Hvilken rettigheter har jeg?

Jeg er helt fortvilt..

Hvordan skal jeg gå frem?

Takker for alle svar.

Det er ikke din plikt å fø henne,men du skal sørge for ditt barn. Hun kan da ikke nekte. Du kan forlange megling hos Fam.vernkontor. Hun skal ha gode grunner for å nekte deg. Økonomi teller ikke.

[Gjest Purple Haze]

Det er ikke din plikt å fø henne,men du skal sørge for ditt barn. Hun kan da ikke nekte. Du kan forlange megling hos Fam.vernkontor. Hun skal ha gode grunner for å nekte deg. Økonomi teller ikke.

Jo, hun kan nekte all den tid barnet ikke er eldre enn 10 måneder.

[Gjest Sailor]

Jo, hun kan nekte all den tid barnet ikke er eldre enn 10 måneder.

[/quote

Hva er det du sier? Kan hun nekte meg å ha min egen sønn?

Hun begynte i fulltid stillig for 1 1/2 månder siden, å bare lemper gutten vårs over til foreldrene hennes.

Hvorfor kan ikke jeg ha han da?

DA jeg har en jobb der jeg er borte 1/2 året.

Jeg vil jo stille opp å gjøre det så bra for sønn min som overhode mulig. Men hun nekter meg jo det.

Hva faen skal jeg si eller gjøre?

[Gjest Gjest]

10 mnd er altfor liten til delt omsorg. Helt udiskutabelt. Innen barnet har vent seg til situasjonen og er klar for å bo mer delt, 3-4 år, så har nok mor ordnet seg på annen måte enn trygd også. (Man får bare stønad i tre år, utvidet til fem om man er under utdanning)

[Gjest Bianca26]

10 mnd er altfor liten til delt omsorg. Helt udiskutabelt. Innen barnet har vent seg til situasjonen og er klar for å bo mer delt, 3-4 år, så har nok mor ordnet seg på annen måte enn trygd også. (Man får bare stønad i tre år, utvidet til fem om man er under utdanning)

er greit å vente med delt omsorg til mora har slutta å amme mener jeg for da er ungen i en fase der det er mest avhengig av mor. men etter det syns jeg det er greit med delt omsorg. iallefall nesten. Barnet har jo to foreldre liksom dette skal jo ikke endre seg bare fordi et forhold tar slutt

[Gjest Gjest]

Hva er det du sier? Kan hun nekte meg å ha min egen sønn?

Nei, du har samværsrett, men for en ti måned gammel baby er det ikke anbefalt å være så mye vekke fra mor som 50% av tiden. Du må derfor innstille deg på at samværsprosenten din kommer til å ligge lavere den første tiden, av hensyn til at det er en baby det er snakk om.

Moren nekter 50/50, fordi dere må ha en 60/40-deling eller mindre for at hun skal få stønader som alenemor. Det de teller er netter per måned, du kan ha gutten mer enn det så lenge han ikke offisielt overnatter.

[Gjest SmallTalk]

I motsetning til de fleste andre her så synes jeg du skal gå for delt omsorg. Kontakt familievernkontoret, og ta det derfra. Du er vel ikke akkurat ukjent for barnet, og det er ikke bare mor som kan skape trygghet og rutiner.

(Og husk at du stiller et spørsmål på KG. Her vil ikke du som far få spesielt mange positive tilbakemeldinger, for overvekten her mener at mor er beste (og eneste egnede) omsorgsperson.)

[Gjest Bianca26]

I motsetning til de fleste andre her så synes jeg du skal gå for delt omsorg. Kontakt familievernkontoret, og ta det derfra. Du er vel ikke akkurat ukjent for barnet, og det er ikke bare mor som kan skape trygghet og rutiner.

(Og husk at du stiller et spørsmål på KG. Her vil ikke du som far få spesielt mange positive tilbakemeldinger, for overvekten her mener at mor er beste (og eneste egnede) omsorgsperson.)

jeg synes og han skal få delt omsorg men etter mora ikke ammer mer da som sagt

[Gjest SmallTalk]

jeg synes og han skal få delt omsorg men etter mora ikke ammer mer da som sagt

Hva får deg til å være så skråsikker på at mor ammer? Har jeg lest riktig, så begynte hun i full jobb for 1,5 mnd siden. Noe sier meg at det ikke er så lett å kombinere full jobb og amming.

[Gjest Gjest]

Hvorfor nekter mor delt omsorg? Er det noe ved deg som hun mener gjør deg uegnet?

Hvis ikke, kan dere jo bli enige om en opptrappingsplan fram til barnet begynner å nærme seg skolealder, hvor målet er 50 - 50?

[Gjest Bianca26]

Hva får deg til å være så skråsikker på at mor ammer? Har jeg lest riktig, så begynte hun i full jobb for 1,5 mnd siden. Noe sier meg at det ikke er så lett å kombinere full jobb og amming.

ok greit HVIS hun ammer men uansett om hun gjorde det er det utelukkende snakk om maks et år. det er ikke så lenge. men om hun ikke gjør det så greit. delt omsorg. jeg bare gikk ut fra at hun gjorde det siden de fleste gjør det

[Rosalie]

Og jeg gjentar meg selv: Det er ikke anbefalt for så små barn å ha delt bosted! Men klart - viktigere at begge foreldrene får som de vil enn at ungen blir noe annet enn en pakke...

- Så lenge barnet er under tre år, blir det problematisk med delt bosted. Først i treårsalderen har barna utviklet hukommelse og språk, som er de verktøyene som skal til for å takle en slik hverdag. Før den tid er det "ute av syne, ute av sinn". En baby vil ikke konkret huske mamma når hun er hos pappa, og omvendt, sier Hjermann.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2173527.ece

Og husk: For at delt omsorg faktisk fungere i praksis, så må foreldrenes konfliktnivå være på et minimum, og samarbeidet veldig godt. Sjelden det er virkeligheten rett etter et samlivsbrudd...

Ellers er det ingenting som tilsier at barnet automatisk skal ha bosted hos mor og samvær med far. Det kan like godt være omvendt, selv om det ikke er så vanlig enda.

[Gjest Purple Haze]

I motsetning til de fleste andre her så synes jeg du skal gå for delt omsorg. Kontakt familievernkontoret, og ta det derfra. Du er vel ikke akkurat ukjent for barnet, og det er ikke bare mor som kan skape trygghet og rutiner.

(Og husk at du stiller et spørsmål på KG. Her vil ikke du som far få spesielt mange positive tilbakemeldinger, for overvekten her mener at mor er beste (og eneste egnede) omsorgsperson.)

Poenget mitt er ikke at mor nødvendigvis er den beste omsorgspersonen for barnet. Men som wadjet viser til, er det best for barnet å ha fast bosted en plass fram til en viss alder. Og jeg tar alltid barnets side

Til TS: jeg har aldri sagt at du ikke skal ha samvær, men du ønsker 50/50, og der mener jeg at barnet er for ungt (enda).

Saken blir annerledes når barnet blir større.

Håper dere finner en god løsning som gagner alle parter, ikke minst barnet.

[Gjest Gjest_hei_*]

Hvorfor nekter mor delt omsorg? Er det noe ved deg som hun mener gjør deg uegnet?

Hvis ikke, kan dere jo bli enige om en opptrappingsplan fram til barnet begynner å nærme seg skolealder, hvor målet er 50 - 50?

Fordi hun "ikke har råd", skrev TS lenger opp..

[Far til 2]

Og jeg gjentar meg selv: Det er ikke anbefalt for så små barn å ha delt bosted! Men klart - viktigere at begge foreldrene får som de vil enn at ungen blir noe annet enn en pakke...

- Så lenge barnet er under tre år, blir det problematisk med delt bosted. Først i treårsalderen har barna utviklet hukommelse og språk, som er de verktøyene som skal til for å takle en slik hverdag. Før den tid er det "ute av syne, ute av sinn". En baby vil ikke konkret huske mamma når hun er hos pappa, og omvendt, sier Hjermann.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2173527.ece

Og husk: For at delt omsorg faktisk fungere i praksis, så må foreldrenes konfliktnivå være på et minimum, og samarbeidet veldig godt. Sjelden det er virkeligheten rett etter et samlivsbrudd...

Ellers er det ingenting som tilsier at barnet automatisk skal ha bosted hos mor og samvær med far. Det kan like godt være omvendt, selv om det ikke er så vanlig enda.

Det er riktig at Raundalen og Hjermann forsøker å forhindre at små barn bygger relasjoner til begge foreldrene fra den dagen de blir født, men jeg er ikke sikker på at det er mer riktig av den grunn. Utifra det jeg vet er det ikke bevist at barn ikke bør bygge relasjoner til f.eks. far.

Felles omsorg behøver ikke bety 1 uke hos hver av foreldrene. Det behøver ikke engang bety at barnet bor like mye hos begge. Men om foreldrene orker å la barnet bytte forelder ofte, f.eks. annenhver dag, så ser jeg ingen store problemer med en slik ordning.

TS.

At mor ønsker å forlange begrenset samvær mellom barnet og deg pga økonomi kan du i teorien bruke mot henne. Men få gjerne en skriftlig eller dokumentert på annen måte.

Forøvrig vil jeg påstå at den økonmomiske gevinsten ved å ha eneomsorg er veldig kortvarig. Det kan skape mye større konflikt mellom henne og deg om hun nekter barnet delt samvær enn om hun tilbyr det. Og på litt lengre sikt (f.eks. 2-3 år) så vil hun tape ALT og litt til økonomisk på å nekte barnet og deg en løsning med felles omsorg.

Jeg forstår ikke hvorfor hun vil skade barnets interesser på denne måten.