Gravid på jobbintervju

[Gjest Gjest]

Hva synes dere om å skjule graviditet på jobbintervju? Hvordan ville du som sjef (eller kollega) reagert hvis du fikk vite at personen du nettopp hadde ansatt var gravid godt ut i andre trimester på intevjuet, uten å si noe?

[Kara W]

Jeg har selv vært i situasjonen hvor jeg har begynt i ny jobb som gravid, og er nå gravid jobbsøker igjen. Jeg ringte ca en måned før jeg skulle starte og forklarte situasjonen. Det var ikke akkurat en hyggelig samtale, men det gikk bra. Merket litt missnøye da jeg begynte, men det gikk raskt over da jeg viste meg som en blid, effektiv og kompetent arbeidstager.

Hva sjefen og kollegaene egentlig tenkte vet jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Synes det rett og slett er dårlig gjort å ikke si noe. Vet man liksom ikke skal dikriminere på grunn av graviditet, men synes det blir helt feil. De søker jo etter folk nå, fordi de trenger folk nå, hadde de bare trengt deg i noen måneder hadde de jo utlyst et vikariat. Ansettelsesprosesser koster en del, med intervjurunder, opplæring osv. Om kort tid må de pån igjen med det fordi du forsvinner.

[Gjest Gjest]

Synes det rett og slett er dårlig gjort å ikke si noe. Vet man liksom ikke skal dikriminere på grunn av graviditet, men synes det blir helt feil. De søker jo etter folk nå, fordi de trenger folk nå, hadde de bare trengt deg i noen måneder hadde de jo utlyst et vikariat. Ansettelsesprosesser koster en del, med intervjurunder, opplæring osv. Om kort tid må de pån igjen med det fordi du forsvinner.

Enig, og jeg synes uærligheten er verre enn selve graviditeten. Den siste går jo over.

[Kara W]

Synes det rett og slett er dårlig gjort å ikke si noe. Vet man liksom ikke skal dikriminere på grunn av graviditet, men synes det blir helt feil. De søker jo etter folk nå, fordi de trenger folk nå, hadde de bare trengt deg i noen måneder hadde de jo utlyst et vikariat. Ansettelsesprosesser koster en del, med intervjurunder, opplæring osv. Om kort tid må de pån igjen med det fordi du forsvinner.

Er for så vidt enig med denne. Det er ingen god følelse å sitte på et jobbintervju og vite at man er gravid. Men det er også en realitet at dersom man sier noe så er det svært sannsynlig at de velger noen andre. Det flommer ikke akkurat over av jobbtilbud for tiden, og med mindre du har spesialisert deg innenfor noe veldig smalt, så er det lett for arbeidsgiver å velge noen andre. Så å la være å si noe blir desverre et nødvendig onde.

[Gjest Gjest]

Jeg er nyansatt og, inntil for noen dager siden, hemmelig gravid selv og det har vært fryktelig vanskelig. Forstår arbeidsgiveren så godt hvis de føler seg sveket. De har sagt at de ville ansatt meg uansett og hadde jeg kunnet vite det så hadde jeg selvfølgelig fortalt om graviditeten.

Men jeg måtte tenke på meg selv. Penger er en ting, det hadde gått rundt uten jobb. Men etter 3-4 måneder arbeidsledig begynte selvtilliten min å få en real knekk og tanken på at jeg kanskje skulle gå hjemme i halvannet år til gjorde meg nesten syk. Tror at veien inn igjen i arbeidslivet ville blitt uendelig lang og vanskelig etter endt mammapermisjon.

Nå har jeg en fast jobb jeg trives veldig godt i, formen er god og jeg håper jeg kan jobbe 100% helt ut og gleder meg til å komme tilbake etter 7-8 måneder i permisjon.

Tror at det med uærligheten også kan gå over. Jeg har hatt gode grunner til å skjule dette og det tror jeg de fleste har en viss forståelse for. Jeg er egentlig en veldig ærlig person, som absolutt ikke har hatt det lett med denne situasjonen og det håper jeg at mine nye kolleger ser etterhvert.