Er barnet ditt verdens søteste?

[Gjest Gjest]

Jenta mi på 10 år er tjukk og fleskete, temmelig lite pen (for å si det diplomatisk) i ansiktet og ser mest ut som en gris med gulrotfarget parykk. Hun har virkelig fått det verste fra moren sin og meg (men mest fra moren sin, pleier jeg å erte fruen med ).

Men neimen så glad en er blitt i a' likevel

Er nesten litt søtt hvordan hun selv ser ut til å tro at hun er den søteste jenta i klassen

Slik snakker en ekte mann og far som vet å velge sin kvinne;-)

[Sissan]

En viss distanse skader aldri

Man har en viss distanse om man forstår at det ikke er en objektiv sannhet, men noe man føler fordi man er mamman. Det er ikke skadelig å ha et slikt syn, og jeg er sikker på at barna nyter godt av det.

[effy]

Gutten min er sikkert ikke VERDENS SØTESTE, men i mine øyne er han det :rødme:

[Gjest Emmeline]

Morsomt å se at i rett KG-ånde er det litt fyfy å ikke se sine egne barn som verdens vakreste, men om man liker seg selv like bra, blir man hugget ned av irriterte KG-damer med Janteloven som våpen...

Jeg har tre sønner. Nummer en var veldig søt da han var i 1-2-årsalderen. Nå er han ganske ordinær av utseende, men med trekk som nok kommer til å gjøre ham til en pen mann når hormonene legger til mer bredde og karakter.

Nummer to var så god at man bare ville spise ham opp, men ikke akkurat vakker. Han kommer nok også til å bli en kjekk kar.

Nummer tre har alltid hatt et klassisk pent utseende, og var en vakker baby også.

De to første ligner både sin pappa og sin onkel da disse var smågutter, og begge er nå menn med utseende over gjennomsnittet. De er begge sjarmerende gutter som lett får venner, og begge har en tendens til å ta seg av de som er typiske "underdogs" i skolegården, barn som gjerne blir utstøtt av forskjellige grunner (typiske mobbeoffer). Det er noe av det vakreste ved dem - gode hjerter!

Og de kunne sett ut som griser hele gjengen, jeg elsker dem over alt og synes de er aldeles fantastiske uansett.

[Gjest Gjest_Mira369_*]

Jenta mi var veldig vakker da hun ble født; klare rene trekk ("keisersnitt-barn"). Jeg syntes hun var verdens vakreste selvsagt, men når jeg ser på bilder av henne i spedbarnsalder nå, så er det vel dager hun ikke har vært helt heldig (rødsprengt og kvisete etc.).

Nå er hun 5, og er veldig søt - på en litt trollete eller "alveaktig" måte. Samtidig er hun litt dukkeaktig, og får "hellandussen" blikk av fler enn foreldre og besteforeldre. Store blå øyne med lange vipper, et lite ansikt og veldig vever og lita i kroppen.

Skal bli spennende å se hvordan hun utvikler seg. Utseendemessig er nemlig faren og jeg ganske så forskjellig. Han har veldig smalt ansikt mens jeg har ganske bredt med markerte kinnben etc. Opp til hun var året var hun klin lik meg som baby, men nå blir hun mer og mer som faren - med det smale ansiktet og tynne kroppen.

[Gjest Gjest_Mira369_*]

Og for å svare; ja, for MEG er hun verdens vakreste. Maken til sjarmerende unge skal man lete lenge etter Men, det er klart, små jenter med mørkt, krøllete hår og store brune øyne blir ansett av fler som vakkert - i ordets rette forstand.

[Bing]

Da datteren min ble født var hun rett og slett bedårende. Masse lys,lys blondt hår og mørke øyne. Skjønn var hun.

Broren var også nydelig, men ikke på langt nær så slående som søstera.

Nå som de er blitt litt større, er de fantastiske begge to. Gutten min er den sjarmøren, og jenta mi bare herlig.

Men jeg klarer å se at det finnes barn som er penere. Ja, helt klart.

Alikvel, i mine øyne er de helt perfekte og absolutt verdens nydeligste barn.

Endret 24. februar 2010 av Bing

[Småsmurf]

Jeg syns faktisk at jenta mi er den søteste babyen i hele verden

[Gjest Gjest_Ada_*]

Mine synes jeg selvfølgelig var verdens søteste den gang :rødme:

Idag kan jeg vel se på de litt mer "objektivt".

Alle tre var ganske gjennomsnittlig stygg i begynnelsen. Rynkete og små rød. Har aldri synes spedbarn er spesielt pene. Men etterhver vokste de til.

Både meg og min mann er mørke i fargene og gyldenbrun i huden. Så alle tre ble født med mye mørkt hår og store svarte øyne. Dette kombinert med litt gylden hudfarge har gjort at alle skilte seg ut fra de andre blassere barna i vennekretsen og at de ble sett på som pene.

Jeg tenkte vel ikke så veldig mye over det på tidspunktet - det var jo sånn mine søsken og meg så ut da vi var små Men ser i ettertid at de gjorde seg veldig bra på bilder. Og "tålte" å ha på seg litt mer farge enn mine venninners barn - som også gjorde at de fikk mer oppmerksomhet.

A min første - var nok den søteste i mine øyne. Hun hadde en øyekrokfeil som gjorde at hun fikk veldig runde øyne som en kunne drukne i :rødme: + hun så litt udefinerbar etnisk ut. De to neste jentene vokste seg også søte - men de var nok litt rundere. Takk for den farmor! Men det hadde mer hår - mørke korketrekkere.

Ellers hadde alle tre perioder der de siklet mye. IKKE sjarmerende! + om vinteren var de en del forkjølt med renende nese og diverrse andre plager. Heller ikke så sjarmerende.

I dag er alle tre søte, vil si over gjennomsnittlig pene kvinner. Ikke eksepsjonelt vakre, men med et interessant utseende. Men det vakreste ved dem er vel at de har tatt med seg det gode humøret, vennligheten, sjarmen og selvsikkerhet fra barndommen inn i voksen livet.

Emm er et smilende glad "mindre pent" barn, alltid mer sjarmerende en enn pottesur dukkelise.

[MarianneE]

Jeg sier det ikke høyt, men jeg tenker noen ganger at mitt barn er så nydelig at det er rart ikke alle andre ser det og.

[Gjest Gjest]

*bolleskinn* Unnskyld, jeg kunne ikke dy meg.

Min unge var verdesn søteste inntil ca 1 år. Så kom andre billedvakrere, men likevel, min er finest.

Mødre må skrive riktig: det heter kinn i ansiktet, ikke skinn.....

[Gjest Mammaen]

Ja, vet du, jeg syns faktisk barnet mitt er verdens søteste!! Men jeg ser at det finnes andre søte unger også, bare ikke såå nydelig som mitt

[lille katt]

Helt oppriktig: da min eldste ble født, ble jeg helt overveldet over hvor vakker hun var i forhold til de andre babyene på barsel. Syntes helt oppriktig at de andre babyene var mindre pene .

Og hun ble bare søtere og søtere for hver dag. Og selvfølgelig helt perfekt på alle måter . Heeeelt objektivt altså!

Da vi skulle ha nr. 2, grudde jeg meg nesten, for jeg var redd det ikke var mulig å få et barn som kunne matche noe så vakkert og fullkomment. Men tror dere ikke nr. 2 var ENDA vakrere??

Nå er de 1 og 3, og helt uslåelig vakre begge to, på hver sin måte. De har litt forskjellige looker, så de konkurrerer ikke med hverandre .

Jeg synes generelt de fleste babyer er mindre pene (sammenlignet med hvordan mine var), mens jeg ser ganske mange småbarn som er ganske pene (noen av dem kan vel komme opp i samme klasse som mine, men ikke mange),

Sånn - nå var jeg helt oppriktig og selvfølgelig objektiv!

[Tulle]

For MEG er mine barn de aller vakreste. Men som trådstarter også skriver, kan jeg se at andre barn er penere enn mine og omvendt.

[Gjest Supermimz]

Jeg har ikke barn, men jeg forstår jo at det er noe helt spesielt ved sine egne barn.

Jeg sammenligner det litt med det å være så glad i noen at man er totalt blindet av noe annet. Det er noe naturen gjør med oss for en grunn, vil jeg tro.

[Gjest Gjest_ViljaH_*]

Jeg synes gutten min på 6 mnd er alldeles bedårende!

Og helt objektivt sett, så er han den peneste babyen jeg har sett noen gang. Fatter ikke hvor han har det fra... Neida, både jeg og pappaen har et ok utseende, men det ser ut til at lillegutten har arvet det aller beste fra oss begge :D Blir utrolig artig å se hvordan han utvikler seg

(får mange kommentarer fra andre også, at han er en usedvanlig pen baby)

[tommeline]

Må si at det er ganske morsomt med alle som objektivt sett har verdens peneste barn. Nei, dere er faktisk ikke objektive!

Subjektivt sett: Ja, datteren min er verdens nydeligste!

Og objektiv i forhold til henne, nei det klarer jeg ikke være...