Min kjære har leukemi...

[Gjest Gjest]

Da ble det ikke giftemål i morgen likevel. Min kjære har fått sopp på lungene og høy feber. Er skuffet og forbannet på legen som sa at det var 99% sikkert at han kunne komme hjem denne gangen. Vet jo innerst inne at legen gjør en god jobb, men...

Er ikke bare sykdommen som er vanskelig, det er mye rundt den også. Typisk at alt kommer på en gang. Vil så gjerne bare være hos han, men kan ikke bare "rømme" fra alt og alle hjemme. Går rundt med vond klump i mellomgulvet mesteparten av tiden. Er flink til å skjule det for omverdenen. Og spes for barna. Da kommer de positive tankene fram.

Måtte bare få ut flere tanker...

Det var utrolig trist å høre, har lest i tråden din fast, men aldri skrevet noe.. Hva skal jeg si til ei i din situasjon, ord strekker egentlig ikke til Nå derimot skar det i hjertet å lese ordene, at dere ikke får giftet dere som planlagt likevel, eller noe som helst.. Det var ufattelig trist.

:klemmer:

[Sissan]

Så trist at ikke planene ble slik du hadde håpet. Og så bra at han blir tatt godt vare på og har noen som passer på at han er friskest mulig.

Og så fint at du klarer å være forbannet på noen, selv om legen er en uskyldig part sånn sett. Antar du ikke har skjelt ham ut. Det er FINT å få ut noen slike følelser, og ikke bare fortrenge alt. Du kommer til å dra nytte av at du har en slik ventil.

Og så bra at mannen din fikk symptomene mens han var på sykehuset og ikke etter at han kom hjem. Det er alltid så vanskelig å vite når man skal reagere og styrte tilbake til sykehuset, og det er så vondt å måtte ta beslutningen om å gjøre det, når det eneste man vil er å være hjemme med de man er glad i.

Det er mye rundt det som du sier. Ferier som må avlyses, arrangementer man må reise fra eller aldri kommer til, barnevakter som må skaffes på kort varsel, drømmer og ønsker som ikke blir gjennomført. Så lenge han blir bedre av behandlingen, tror jeg du etterhvert vil bli flinkere til å forberede deg mentalt på at ting ikke alltid blir som planlagt, og at du ikke vil bli så skuffet over det. Men fortsett å planlegge - ikke sett alt på vent!

Håper feberen blir fort borte, og at han snart kan komme hjem.

[Troyamin]

Nå fikk vi giftet oss. Torsdag kl to i sykehuskapellet på "risken". Var flott at byfogden kunne stille opp på kort varsel. Nå kan vi gå gjennom kampen mot kreften som mann og kone

Er bare så fortvilet over at jeg ikke kan være hos han hele tiden. Har jo barn og dyr som krever sitt. Og midt oppi det hele må jeg gjennomføre kurs. NAV har tydeligvis ikke råd til medmenneskelighet. Er vanskelig å pugge og lese, men må bare skyve de vanskelige tankene unna og kjøre på.

I morgen skal min kjære gjennom en hard uke med cellegift. Han har alrede gått ned over tjue kg. Han sliter med å stå oppreist pga muskelsvinn. Er så innmari vondt å være vitne til alle plagene hans. Likevel er jeg utrolig stolt av han som orker denne kampen!

[B.A.]

Gratulerer så masse med bryllup! Så flott at dere fikk gjort det.

Akkurat nå er jeg på andre siden av kampen enn det du er, det er jeg som får kreftbehandlingen her. Er det tyngste jeg har måttet gjennom i mitt liv, og menneskene jeg har rundt meg er blitt uvurderlige. Du høres ut som en veldig sterk og god person å ha ved siden av seg i behandlingen. Det betyr alt at det er personer som er der når alt er vondt.

Ikke slit deg ut, ta deg litt tid til deg selv. Jeg ser når kreften sliter på menneskene rundt meg og det gjør nok din nye ektemann og.

[Sissan]

Gratulerer så mye med bryllupet. Håper dere får en fantastisk fest på andre siden av kreftbehandlingen.

Det er vanlig å gå ned mye i starten av behandlingen, og det er vanlig å føle seg svak. Vi opplevde et vekttap på 20%, og det ble umulig å gjøre ting som å gå tur eller gå på ski/sykle lignende. Nå - ett år etter de aller tøffeste behandlingene, er sykkel og ski igjen i bruk, etter møysommelig trening. På det verste var det å gå på kjøkkenet på Riksen nok til å måtte ha laaaaang hvilepause.

Poenget mitt er egentlig bare at dette er helt normalt. Det er jævlig når det står på, men det blir bedre når den tetteste cellegiften er over. For oss slapp det taket noen måneder før det ble startet vedlikehold. Jeg vet ikke hvilken protokoll mannen din bruker da. Ellers har vi hatt nytte av proteinpulver, og næringsdrikkene fra apoteket for å holde energiinntaket oppe i perioder det er vanskelig å spise.

Syns du er tøff som står i kurs i denne tiden, og det er umenneskelig av NAV å kreve det. Kan du kanskje snakke med legen din og bli sykemeldt fra det en periode? Bedre at du er litt "ute" nå, enn at du går på veggen om et halvt år.

[Troyamin]

Syns du er tøff som står i kurs i denne tiden, og det er umenneskelig av NAV å kreve det. Kan du kanskje snakke med legen din og bli sykemeldt fra det en periode? Bedre at du er litt "ute" nå, enn at du går på veggen om et halvt år.

Først; takker for gratulasjoner

Pratet med NAV idag og sykemld er uaktuelt. Da mister jeg retten til attøringen jeg er inn under nå. Så jeg må nok bare finne krefter et eller annet sted. Er bare vanskelig å sjonglere flere baller nå. Kreft hos min kjære, sønn med adferdsvansker og meg selv med adhd og attføring. Skal nok gå på et vis. Må jo være optimist

[Sissan]

Har du sjekket om forsikringen kan dekke noe i denne perioden? Vi fikk forsikringsutbetaling ved diagnose, men er i en litt annen situasjon enn deg. Sjekk personforsikringene hans for kritisk sykdom.

[Troyamin]

Har du sjekket om forsikringen kan dekke noe i denne perioden? Vi fikk forsikringsutbetaling ved diagnose, men er i en litt annen situasjon enn deg. Sjekk personforsikringene hans for kritisk sykdom.

De gir utbetalinger til han. Han har gode forsikringer. Problemet her er NAV sine krav til meg. Jeg ønsker jo å fullføre attføringen, men det er vanskelig å konsentrere seg. Så får bare gjøre det beste ut av det. Stryker jeg, så må jo NAV betale lenger og mer uansett.

[Gjest Shock]

Nei, nå fikk jeg fryktelig vondt inni meg.

Gratulerer så mye med bryllup, selv om det var et hastebryllup.

Jeg ønsker mannen din god bedring, og jeg håper at dere begge kommer dere igjennom dette uten å bryte helt sammen.

Tenker på dere begge to

[Fluffe]

nå fikk jeg fryktelig vondt inni meg. Håper det ordner seg for dere. Måtte du få energi nok til å takle denne tiden.

Nav er en gjeng robotter uten noen form for medlidenhet .. de følger desverre bare ting etter papirer

[Gjest Huffsa]

Hvordan går ting nå?

[Troyamin]

Hvordan går ting nå?

Min kjære har "vunnet" men kan ikke friskmeldes før om tre år til. Han går enda på cellegift for at ikke leukemien skal blusse opp igjen. Selv har jeg gått på en solid psykisk smell. Jeg har foreldre som er fraværende og ingen støtte derfra. Problemer med utdanningen og vært meget vanskelig med en guttunge med adferdsproblemer. Så det måtte nesten gå galt til slutt... Heldigvis får jeg god hjelp fra fagfolk Så nå skal jeg kjempe videre!!! :D

[Gjest :)]

Lykke til i tiden fremover! :D

[Gjest Gjest]

lykke til til dere begge fortsett å kjemp, dette greier du !

[Gjest Huffsa]

Masse lykke til og god bedring til både han og deg!

[barnesangen]

Ville bare gi deg en oppmuntringsklem. har selv vært pårørende til krefsyk. stått på sidelinjen gjennom 8mnd med cellgift hver 14 dag, 2 sykehus innleggelser grunnet infeksjoner og en stor operasjon. Tøft mens det står på. I dag drøyt 2 år etter er min kjære på 50% rehabilitering og skal prøve seg i jobb(bare han får noen). Sliter med enkelte senskader, men han lever!!! Fokuser på de positive dagene, og være hos hverandre i de dårlige. Min kjære er foreløpig frisk meldt, men hver 3 mnd er det kontroll og spenning. Foreløpig alt bra. stå på og ikke gi opp. Det er tøffe tak, men ikke gi opp.

Trøsteklem fra B

[Troyamin]

Må bare lufte litt innestengte og vonde tanker. Mannen min er kvitt leukemien (går på etterbeh enda) men av og til ønsker jeg at han heller døde. Jada, det er forbudte tanker og jeg mener det egentlig ikke. Men hadde han dødd, hadde folk forstått at jeg sørget! Mannen min kom hjem som pillemisbruker. De som lever eller har levd med en misbruker vet hva jeg snakker om når det kommer til den psykiske påkjenningen det er som pårørende. Jeg har i ett år nå forsøkt å få hjelp. Men hvordan hjelpe en som ikke innser at han har et problem? Det gikk tilslutt, men da måtte det sterke midler til (går ikke innpå hva).

Han var på sin første samtale hos ruspoliklinikken i dag. Jeg er forsiktig optimist... Sorgen over å ha mistet mannen min er fæl. Jeg kjenner ikke igjen den mannen jeg lever sammen med nå. Hvor er den omsorgsfulle, omtenksomme og kjærlige ektemannen min? Jeg har et tro på at han kommer tilbake, men at det kan ta lang tid.

Jeg elsker deg min kjære! Kjærligheten overvinner alt!

[AnonymBruker]

Må bare lufte litt innestengte og vonde tanker. Mannen min er kvitt leukemien (går på etterbeh enda) men av og til ønsker jeg at han heller døde. Jada, det er forbudte tanker og jeg mener det egentlig ikke. Men hadde han dødd, hadde folk forstått at jeg sørget! Mannen min kom hjem som pillemisbruker. De som lever eller har levd med en misbruker vet hva jeg snakker om når det kommer til den psykiske påkjenningen det er som pårørende. Jeg har i ett år nå forsøkt å få hjelp. Men hvordan hjelpe en som ikke innser at han har et problem? Det gikk tilslutt, men da måtte det sterke midler til (går ikke innpå hva).

Han var på sin første samtale hos ruspoliklinikken i dag. Jeg er forsiktig optimist... Sorgen over å ha mistet mannen min er fæl. Jeg kjenner ikke igjen den mannen jeg lever sammen med nå. Hvor er den omsorgsfulle, omtenksomme og kjærlige ektemannen min? Jeg har et tro på at han kommer tilbake, men at det kan ta lang tid.

Jeg elsker deg min kjære! Kjærligheten overvinner alt!

XDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDD

[Gjest Bustyvel]

Må bare lufte litt innestengte og vonde tanker. Mannen min er kvitt leukemien (går på etterbeh enda) men av og til ønsker jeg at han heller døde. Jada, det er forbudte tanker og jeg mener det egentlig ikke. Men hadde han dødd, hadde folk forstått at jeg sørget! Mannen min kom hjem som pillemisbruker. De som lever eller har levd med en misbruker vet hva jeg snakker om når det kommer til den psykiske påkjenningen det er som pårørende. Jeg har i ett år nå forsøkt å få hjelp. Men hvordan hjelpe en som ikke innser at han har et problem? Det gikk tilslutt, men da måtte det sterke midler til (går ikke innpå hva).

Han var på sin første samtale hos ruspoliklinikken i dag. Jeg er forsiktig optimist... Sorgen over å ha mistet mannen min er fæl. Jeg kjenner ikke igjen den mannen jeg lever sammen med nå. Hvor er den omsorgsfulle, omtenksomme og kjærlige ektemannen min? Jeg har et tro på at han kommer tilbake, men at det kan ta lang tid.

Jeg elsker deg min kjære! Kjærligheten overvinner alt!

Jeg forstår hva du mener, du vil jo ikke at han skal dø, men du vil at andre skal forstå at selv om han er frisk så er ikke alt bra, hverken med deg eller han.

Trist å lese, men desverre så får behandlinger på sykehus over tid ofte konsekvenser som det.. Ønsker dere begge lykke til, og håper virkelig han finner tilbake til seg selv snart Selv om det er hardt nå, så går det forhåpentligvis bra til slutt!

[antibac]

Huff, skjønner at det må være utrolig vanskelig. Masse lykke til og gratulerer så utrolig mye med det kommende bryllupet!