Min kjære har leukemi...

[Troyamin]

Må bare få ut min fortvilelse her. 8. oktober fikk min kjære beskjed om at han har akutt leukemi. Sjokkbeskjed! Jeg vet at sjansene hans er gode. Hele 85% sjanse for å overleve. Men jeg er likevel så forferdelig trist... Prøver å være sterk, men det er vanskelig. Det er så ille å se en som betyr så mye for meg, ha det vondt.

Om ikke lenge skal vi holde hastebryllup. Vi gjør det fordi vi vet ikke hvordan kroppen hans kommer til å reagere på den harde cellegiftkuren han skal gjennom... Blir liksom et lyspunkt midt oppi alt det fæle. Skal bli godt å gå gjennom denne kampen som mann og kone

[einna]

Uff, for en nyhet å få

Ønsker dere masse lykke til - og gratulerer med bryllupet!

[Gjest Gjest]

Lykke til med bryllupet!!

Så fint at dere forsøker å se det positive i det triste. Det er veldig viktig i den situasjonen dere er i nå. Forsøk å fylle livet med så mange positive opplevelser som mulig - da vil alt det vonde bli litt enklere å takle.

[Gjest youlookslashy]

Lykke til! Håper virkelig han blir frisk! Og kjempeflott at han har hele 85% kjangse. Krysser fingrene for dere! Mistet min bestefar til leukemi på fredag, ikke godt og miste sine nermeste..

[Gjest orkaikkeloggeinn]

[...] Mistet min bestefar til leukemi på fredag, ikke godt og miste sine nermeste..

HERREGUD, den detaljen kunne du da virkelig utelatt i meldinga di.

Troyamin, gratulerer med bryllupet! Og alle gode tanker, glem ikke at sjansen for å overleve er høy, mye høyere enn for motsatt utfall.

[Gjest Gjest]

HERREGUD, den detaljen kunne du da virkelig utelatt i meldinga di.

Troyamin, gratulerer med bryllupet! Og alle gode tanker, glem ikke at sjansen for å overleve er høy, mye høyere enn for motsatt utfall.

enig - det var ufølsomt å kommentere slik.

Lykke til og gratulerer med bryllupet :-)

[Minttu]

Lykke til og gratulerer med bryllup!

[Gjest Gjest_Kvisten_*]

HERREGUD, den detaljen kunne du da virkelig utelatt i meldinga di.

Hvorfor burde hun utelatt den detaljen?

Dette er tross alt ikke bryllupsforumet, og jeg oppfatter ikke at TS skriver her for å få flest mulig bryllupsgratulasjoner. Når en har kreft er det faktisk en mulighet for at det ender med døden, men heldigvis i dette tilfellet en enda større sjans for at det går bra. TS har delt sin bekymring her, og det er helt naturlig at en har slike følelser når en man er nær får kreft.

Til TS, jeg vet noe om hva du går gjennom, har selv hatt en kjæreste med kreft, og det var virkelig tøft å se på at han hadde det vondt, samtidig vet man så lite om hvordan det er når man aldri har vært gjennom det selv. Det viktigste du kan gjøre er nok å være der for han. Og så bør du ta vare på deg selv oppi det hele, det er lurt å få utløp for de følelsene man har selv om man skal være "den sterke".

Håper dette går bra for deg og din kjæreste

[Gjest Gjest]

Hvorfor burde hun utelatt den detaljen?

Dette er tross alt ikke bryllupsforumet, og jeg oppfatter ikke at TS skriver her for å få flest mulig bryllupsgratulasjoner. Når en har kreft er det faktisk en mulighet for at det ender med døden, men heldigvis i dette tilfellet en enda større sjans for at det går bra. TS har delt sin bekymring her, og det er helt naturlig at en har slike følelser når en man er nær får kreft.

Til TS, jeg vet noe om hva du går gjennom, har selv hatt en kjæreste med kreft, og det var virkelig tøft å se på at han hadde det vondt, samtidig vet man så lite om hvordan det er når man aldri har vært gjennom det selv. Det viktigste du kan gjøre er nok å være der for han. Og så bør du ta vare på deg selv oppi det hele, det er lurt å få utløp for de følelsene man har selv om man skal være "den sterke".

Håper dette går bra for deg og din kjæreste

Det var vel heller ikke det som var ment? Det er ikke fordi bryllupet skal være hovedfokus.. Men det handler om å fokusere på det positive - altså mulighetene til å overvinne kreften.. Ikke nødvendig å bli minnet på at noen andre nettopp har mistet noen i leukemi.. Må være mangel på empati..

[Gjest Gjest_Kvisten_*]

Det var vel heller ikke det som var ment? Det er ikke fordi bryllupet skal være hovedfokus.. Men det handler om å fokusere på det positive - altså mulighetene til å overvinne kreften.. Ikke nødvendig å bli minnet på at noen andre nettopp har mistet noen i leukemi.. Må være mangel på empati..

Jeg er uenig, jeg har vanskelig for å se for meg at noen gir opp kreftkampen fordi en annen person nevner i en bisetning at bestefaren døde av leukemi. Om noen mangler empati må det jo være dere som slenger ut noe slikt til en som nettopp har mistet bestefaren sin.

For øvrig er det som sagt helt naturlig at en er redd for om ens kjære kommer til å dø når en opplever noe slikt. Det betyr ikke at dette har hovedfokuset, men det er nå en gang slike tanker som gjerne kommer. Det er min erfaring i alle fall.

Til deg som mistet din bestefar i leukemi, det var leit

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er ufint av dere å diskutere på denne måten i denne tråden. Det er tross alt en tråd som er lagt på "Vi som sørger", og da bør man være ekstra påpasselig med hva man skriver.

Om man har en egen sorg i forbindelse med sykdom eller død, så bør man heller lage en egen tråd om det.

Hvis man vil diskutere på generelt grunnlag, så bør man opprette en egen tråd om det på "Generell debatt".

[NoAngel]

hei troya

håper det går bra med deg og din kjære.

vil ønske dere masse lykke til i kampen, og gratulerer masse med bryllup.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er ufint av dere å diskutere på denne måten i denne tråden. Det er tross alt en tråd som er lagt på "Vi som sørger", og da bør man være ekstra påpasselig med hva man skriver.

Ja, jeg ser derfor ikke helt vitsen med å skjelle ut noen for at de deler info om at bestefaren sin døde. Det er ganske vanlig det, når noen deler sine personlige tragedier, at andre deler sine vanskelige erfaringer for å gi noe tilbake av seg selv.

[Gjest Troyamin-utlogget]

Takk for alle gode tanker. Og ikke kritiser personen som delte opplysninger om at bestefaren døde. Det takler jeg. Og jeg er veldig bevisst på at det finnes de som dør av lukemi...

Godt å kunne dele sorgen med andre som sliter med at nærmeste familie har alvorlig sykdom.

[Sissan]

Hei Troyamin.

Jeg er så lei meg for å høre om mannen din. Det er så skummelt og vondt å få en slik beskjed. Kreft. Det som skjer med andre, ikke deg.

Leukemi er tross alt en av de kreft-diagnosene med best helbredelsesgrad, der de har kommet langt med behandling og de fleste blir friske. Og hvis ikke det er andre tall for voksne enn for barn, er det ikke slik at det er 85% sjanse for å overleve - det er 85% sjanse for å bli helt frisk av den initielle behandlingen. De resterende 15% må ha videre behandling og mulig benmargstransplantasjon, så overlevelsesprosenten er enda høyere.

Likevel er det en skremmende sykdom med en tøff behandling. Og det er alltid en risiko.

Dere skal gjennom tøffe tak i behandlingen, og du blir veldig viktig for mannen din. Det er viktig å vite at han kommer til å bli svakere av behandlingen enn han er nå, men så snur det, og når dere kommer dit er det veldig veldig deilig. Å kunne gå tur igjen. Å ha energi til vanlige gjøremål.

Det er også viktig å vite at cellegiftbehandlingen i dag er kommet lenger enn for bare 10 år siden. Bivirkningene kontrolleres mye bedre av tilleggsmedisiner, og selv om det er fryktelig, er det mulig å leve et godt liv også i behandlingstiden.

Dere er heldige som har hverandre i denne tiden. Ta vare på dagene underveis, ikke vent på friskmeldingsdagen. Vær glade i hverandre, tenn lys og kjøp blomster, vær sammen med venner når dere orker. Ønsker dere all mulig lykke til.

[Troyamin]

Nå er infeksjonen i kroppen funnet. (en av bivirkningene ved leukemi) Så nå kan han hjem på perm om ikke mange dagene. Har alt utsatt bryllupet en gang, vil ikke gjøre det igjen... Når permisjonen er over skal jeg være hos han mens den værste cellegiften pågår. Er faktisk ganske ille å være "tilskuer" til hele prosessen.

[RLY]

Cellegift kan være noe skikkelig fæle greier, men det er viktig å huske at det gjerne er den som gjør det mulig å få mange flotte dager sammen resten av livet. Av og til må det bli verre før det blir bedre, men jeg håper du klarer å holde motet opp og beholde håpet for fremtiden.

Sender ut en god tanke til deg og din mann.

[Gjest Gjest_meg_*]

Var litt usikker først på om jeg skulle svare eller ei.. ettersom andre ble litt sure for at man delte egne erfaringer..

Men jeg har også hatt en samboer med akutt leukemi, og kjenner til angsten og den ekle følelsen i magen. Det er absolutt en veldig tøff sykdom, og jeg føler med dere! Men jeg anbefaler å finne så mange lyspunkt man kan i hverdagen- humor, en god film, kopp te.. alt mulig dere kan finne på å skjemme dere bort litt.. det hjelper så fryktelig mye på energien! Og krefter er noe man trenger i bøtter og spann.. heller ikke vær redde for å bruke folk rundt dere til støtte og hjelp f.eks..Også selvsagt kosthold har mye å si.. men det vet du sikkert fra før av.. i bunn og grunn: alt som gir styrke, energi og livsglede.. er gull verdt.. og gjør kampen litt mindre vanskelig og utømmende..

Min samboer døde mens han var syk, men av noe fullstendig urelatert til leukemi (hodeskade, ulykke/uflaks). Hadde det ikke vært for det, hadde han nok overlevd sykdommen. Det er du har nevnt, veldig gode overlevelsesutsikter.

[Troyamin]

Var litt usikker først på om jeg skulle svare eller ei.. ettersom andre ble litt sure for at man delte egne erfaringer..

Men jeg har også hatt en samboer med akutt leukemi, og kjenner til angsten og den ekle følelsen i magen. Det er absolutt en veldig tøff sykdom, og jeg føler med dere! Men jeg anbefaler å finne så mange lyspunkt man kan i hverdagen- humor, en god film, kopp te.. alt mulig dere kan finne på å skjemme dere bort litt.. det hjelper så fryktelig mye på energien! Og krefter er noe man trenger i bøtter og spann.. heller ikke vær redde for å bruke folk rundt dere til støtte og hjelp f.eks..Også selvsagt kosthold har mye å si.. men det vet du sikkert fra før av.. i bunn og grunn: alt som gir styrke, energi og livsglede.. er gull verdt.. og gjør kampen litt mindre vanskelig og utømmende..

Min samboer døde mens han var syk, men av noe fullstendig urelatert til leukemi (hodeskade, ulykke/uflaks). Hadde det ikke vært for det, hadde han nok overlevd sykdommen. Det er du har nevnt, veldig gode overlevelsesutsikter.

Godt å høre fra andre som har vært i samme situasjon som meg Har mest positive tanker omkring sykdommen, men av og til sniker det seg inn noen grusomme noen... Gleder meg til fredag, da smis vi i hymens lenker.

[Troyamin]

Da ble det ikke giftemål i morgen likevel. Min kjære har fått sopp på lungene og høy feber. Er skuffet og forbannet på legen som sa at det var 99% sikkert at han kunne komme hjem denne gangen. Vet jo innerst inne at legen gjør en god jobb, men...

Er ikke bare sykdommen som er vanskelig, det er mye rundt den også. Typisk at alt kommer på en gang. Vil så gjerne bare være hos han, men kan ikke bare "rømme" fra alt og alle hjemme. Går rundt med vond klump i mellomgulvet mesteparten av tiden. Er flink til å skjule det for omverdenen. Og spes for barna. Da kommer de positive tankene fram.

Måtte bare få ut flere tanker...