Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2009 #1 Skrevet 23. oktober 2009 Hva skjer når de 104 ukene med rett til dagpenger er utløpt, hvis man ikke har klart å skaffe seg fast jobb innen da? Er det bom slutt på all støtte, eller går støtten over til "noe annet" enn dagpenger? Jeg har gått på dagpenger siden i vår. Har jobbet mye som vikar, men er ikke så enkelt å få seg fast jobb - det har jeg merket. Derfor har det slått meg: hva skjer OM jeg skulle være så max uheldig at jeg faktisk ikke klarer å få meg fast jobb innen 2 år? Jeg bor på en liten plass, så mulighetene er ikke så altfor mange. Det er endel muligheter som ekstrahjelp, helgahjelp, ferievikar og tilkallingsvikar i forskjellige yrker - men som sagt tidligere er det ikke bare-bare å få noe fast. Og siden man har faste utgifter og regninger og lån som MÅ betales hver mnd, begynner man jo å tenke "hva hvis om"... Tilfeldige vikariater er jo ikke noe å basere seg på når man er avhengig av fast inntekt. Jeg kunne sikkert godt ha stukket på NAV og spurt, men vil ikke bli oppfattet som utspekulert - derfor spør jeg heller om noen andre vet først
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2009 #2 Skrevet 23. oktober 2009 Hva skjer når de 104 ukene med rett til dagpenger er utløpt, hvis man ikke har klart å skaffe seg fast jobb innen da? Er det bom slutt på all støtte, eller går støtten over til "noe annet" enn dagpenger? Jeg har gått på dagpenger siden i vår. Har jobbet mye som vikar, men er ikke så enkelt å få seg fast jobb - det har jeg merket. Derfor har det slått meg: hva skjer OM jeg skulle være så max uheldig at jeg faktisk ikke klarer å få meg fast jobb innen 2 år? Jeg bor på en liten plass, så mulighetene er ikke så altfor mange. Det er endel muligheter som ekstrahjelp, helgahjelp, ferievikar og tilkallingsvikar i forskjellige yrker - men som sagt tidligere er det ikke bare-bare å få noe fast. Og siden man har faste utgifter og regninger og lån som MÅ betales hver mnd, begynner man jo å tenke "hva hvis om"... Tilfeldige vikariater er jo ikke noe å basere seg på når man er avhengig av fast inntekt. Jeg kunne sikkert godt ha stukket på NAV og spurt, men vil ikke bli oppfattet som utspekulert - derfor spør jeg heller om noen andre vet først Ikke ment å være ekkel eller flåsete, men hvorfor kan du ikke flytte dit det er jobb?
Rosalie Skrevet 24. oktober 2009 #3 Skrevet 24. oktober 2009 Da er det slutt på støtten, ja. Eller - du får jo hjelp til livsopphold av sosialen, men det er ikke noe å bli feit av. Ellers signerer jeg svaret over meg: Får du ikke ny jobb i løpet av 104 uker, bør du flytte på deg.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #4 Skrevet 24. oktober 2009 Da er det slutt på støtten, ja. Eller - du får jo hjelp til livsopphold av sosialen, men det er ikke noe å bli feit av. Ellers signerer jeg svaret over meg: Får du ikke ny jobb i løpet av 104 uker, bør du flytte på deg. Livet virker veldig lett for deg Wadjet. Til hi: sosialkontoret, bostøtte pluss alt av arbeid til du får fast- lykke te
Rosalie Skrevet 24. oktober 2009 #5 Skrevet 24. oktober 2009 Jepp, livet er naturligvis en dans på roser for meg. Nei, men jeg er rett og slett realist, jeg. Noe flere absolutt burde bli. Som f.eks. at klarer man ikke å få seg ny jobb der man bor eller i nærheten, i løpet av to år, som faktisk er lang tid, så må man stikke fingeren i jorda og innse at man faktisk må flytte på seg til et sted hvor arbeidsmarkedet er bedre. Eventuelle unger har også bedre av å flytte til et sted hvor foreldrene får seg jobb enn å bli boende på et sted hvor minst en av foreldrene blir gående ufrivillig hjemme på dagtid over lengre tid. For å gå ledig på den måten lenge gjør noe med psyken din og påvirker folk rundt deg.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #6 Skrevet 24. oktober 2009 Jepp, livet er naturligvis en dans på roser for meg. Nei, men jeg er rett og slett realist, jeg. Noe flere absolutt burde bli. Som f.eks. at klarer man ikke å få seg ny jobb der man bor eller i nærheten, i løpet av to år, som faktisk er lang tid, så må man stikke fingeren i jorda og innse at man faktisk må flytte på seg til et sted hvor arbeidsmarkedet er bedre. Eventuelle unger har også bedre av å flytte til et sted hvor foreldrene får seg jobb enn å bli boende på et sted hvor minst en av foreldrene blir gående ufrivillig hjemme på dagtid over lengre tid. For å gå ledig på den måten lenge gjør noe med psyken din og påvirker folk rundt deg. Jovisst, men det er samtidig ikke bra for alle barn å flytte skole, reise fra familie og nettverk- som man kanskje er avhengige av for å kunne ta diverse arbeid. Det er noe med menneskelige verdier, alt handler ikke bare om penger.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #7 Skrevet 24. oktober 2009 Ikke ment å være ekkel eller flåsete, men hvorfor kan du ikke flytte dit det er jobb? Og fakta er jo at dagpengene kan bli trukket tilbake lenge før det har gått 104 uker, dersom arbeidssøkeren ikke vil flytte på seg for å få jobb. (Jeg har selv fått ultimatumet: flytt, eller mist dagpengene)
Rosalie Skrevet 24. oktober 2009 #8 Skrevet 24. oktober 2009 Jovisst, men det er samtidig ikke bra for alle barn å flytte skole, reise fra familie og nettverk- som man kanskje er avhengige av for å kunne ta diverse arbeid. Det er noe med menneskelige verdier, alt handler ikke bare om penger. Men det er faktisk ikke det offentliges jobb å sørge for at man har tak over hodet og mat på bordet når man ikke gidder å flytte på seg. De færreste barn vil ikke takle å flytte en gang eller to i løpet av barndommen.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #9 Skrevet 24. oktober 2009 Og fakta er jo at dagpengene kan bli trukket tilbake lenge før det har gått 104 uker, dersom arbeidssøkeren ikke vil flytte på seg for å få jobb. (Jeg har selv fått ultimatumet: flytt, eller mist dagpengene) tviler ikke, navs ansatte er noen av de verste menneskene jeg har møtt
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #10 Skrevet 24. oktober 2009 Men det er faktisk ikke det offentliges jobb å sørge for at man har tak over hodet og mat på bordet når man ikke gidder å flytte på seg. De færreste barn vil ikke takle å flytte en gang eller to i løpet av barndommen. vel, da ligger all sosialpolitisk tankegang og forebyggende ressurser MOT sin hensikt, dvs de arbeider til ingen nytte- noen gang tenkt litt dypere?
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #11 Skrevet 24. oktober 2009 tviler ikke, navs ansatte er noen av de verste menneskene jeg har møtt Med den holdningen tipper jeg at du ikke er deres favoritt heller. Folk som snylter på systemet og ikke gidder å jobbe. Rett og slett. Får man ikke jobb der man bor så må man rett og slett flytte på seg. Sånn er det. Det er ens eget ansvar å sørge for seg selv, ikke statens. Mener nå jeg da. Unntakene er selvsagt hvis man er ufør eller lignende og derfor ikke kan jobbe. Men alle friske mennesker bør etter min mening være i arbeid, eller på annen måte klare å forsørge seg selv. Å gå arbeidsløs i en periode er vel noe mange vil oppleve i løpet av livet, men strekker denne perioden seg over lengre til (som i over 2 år hvis vi bruker TS som eksempel) så får man rett og slett ta ansvar for egen situasjon og flytte på seg.
Østlandet Skrevet 24. oktober 2009 #12 Skrevet 24. oktober 2009 tviler ikke, navs ansatte er noen av de verste menneskene jeg har møtt Kan være enig i det du sier om NAV ansatte. Men, i dette tilfelle.... Jeg aner ikke noe om Ts forhold, når det gjelder familie, barn...etc. Så jeg vil ikke si noe om Ts spesielt. Men generelt, er jeg helt enig med de som sier at man MÅ, se på mulighetene til å flytte på seg for å få jobb. Og disse mulighetene bør man vurdere, lenge før dagpengeperioden går ut.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #13 Skrevet 24. oktober 2009 Med den holdningen tipper jeg at du ikke er deres favoritt heller. Folk som snylter på systemet og ikke gidder å jobbe. Rett og slett. Får man ikke jobb der man bor så må man rett og slett flytte på seg. Sånn er det. Det er ens eget ansvar å sørge for seg selv, ikke statens. Mener nå jeg da. Unntakene er selvsagt hvis man er ufør eller lignende og derfor ikke kan jobbe. Men alle friske mennesker bør etter min mening være i arbeid, eller på annen måte klare å forsørge seg selv. Å gå arbeidsløs i en periode er vel noe mange vil oppleve i løpet av livet, men strekker denne perioden seg over lengre til (som i over 2 år hvis vi bruker TS som eksempel) så får man rett og slett ta ansvar for egen situasjon og flytte på seg. Det finnes en virkelighet som preger mennesker i så stor grad at de ikke har muligheter til å arbeide i perioder av livet. Om jeg er en favoritt eller ikke spiller ingen rolle, jeg har respekt for mennesker og kunne aldri arbeidet for nav- enkelte av dem jeg har møtt har vært direkte onskapsfulle. Jeg er sosionom og det som møtte meg gjør at jeg i dag arbeider med noe annet, ikke søren om jeg fovalte ett regelverk som er til de grader stigmatiserer mennesker og bringer folk i uføre- mye er ikke bra, slik er det bare. Slike utsagn som du kommer med sier meg at du kanskje er skånt for store overraskelser i livet, vel- ingen bestemmer over egem skjebne så det er bare å si lykke te og håper du er videre heldig.
Gjest TS Skrevet 24. oktober 2009 #14 Skrevet 24. oktober 2009 Hooooi...her har det kommet meninger ser jeg Nå har jeg bare vært arb.ledig et halvår, så å vurdere flytting har vi ikke gjort enda. Jeg ble arb.ledig som følge av finanskrisen og nedskjæringer på jobben. Når det gjelder flytting er ikke det noe som bare er like enkelt som noen skal ha det til her. Javel, jeg kunne sikkert ha flyttet på meg til en by for å få meg fast jobb. Hva da med min samboer som har gleden av å ha en enestående jobb her vi bor? Han tjener bra, jobben er midt i blinken for han, trives godt.. At vi må flytte er ensbetydende med å gi slipp på hans jobb, vårt nære forhold til familie og venner og nettverk. Gi slipp på bosted vi elsker.. Ingen av oss trives med å bo i byen, det har vi begge prøvd. Og trivsel er en viktig faktor i livet - penger betyr ikke alt. Vi har ingen baren enda å ta hensyn til. Men hvis vi må velge mellom redusert trivsel og avkall på alt som betyr noe for oss i livet men få 2 faste inntekter, og å bli boebde her med 1 fast inntekt og 1 vikarinntekt - blir det det siste. Da får vi heller klare oss med mindre penger og beholde livskvaliteten istedet for. Penger er ikke alt. Og til folk som kommer med flåsete kommentarer om folk som snylter på staten... Jeg vil bare si at jeg i perioder har jobba nesten rævva av meg siste halvåret, og enkelte måneder ikke mottatt dagpengene jeg har rett på fra NAV engeng, fordi jeg har jobbet over grensen til det NAV tillater folk å jobbe (forøvrig en IDIOTISK regel av NAV-systemet - de legger opp til at folk heller skal snylte istedet for å jobbe for pengene). Jeg kunne valgt å sittet på baken og mottatt penger derifra istedet for å tjent dem fra jobb. Enkelte måneder går jeg faktisk i underskudd forhold til den lønna jeg kunne fått fra NAV også (jeg hadde godt betalt før, og NAVlønna er regnet ut fra den. Vikarlønna er dårligere). Men jeg ser mer verdi i å ta på seg mye jobb, på sikt, for å da kunne ha større sjans til å få seg fast (skaffe seg kontakter, ansinitet osv...). Men slik som arbeidslivet er i dag, er det billigere å ha litt underbemanna arbeidsstokk og heller ha 10 tilkallingsvikarer på hånda som jobber en "usikker 100%-jobb", og DET irriterer meg.
Rosalie Skrevet 24. oktober 2009 #15 Skrevet 24. oktober 2009 Dersom dere ikke er villige til å flytte på dere på grunn av samboers fantastiske jobb, så får han forsørge dere begge to da, vet du.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #16 Skrevet 24. oktober 2009 Dersom dere ikke er villige til å flytte på dere på grunn av samboers fantastiske jobb, så får han forsørge dere begge to da, vet du. Wadjet.... få nå se ett lite smil
Gjest TS Skrevet 24. oktober 2009 #17 Skrevet 24. oktober 2009 Det skal også sies at jeg planla og studere mer, vedsidenav vikarjobbing, for å ha større sjans til å få fast jobb. Vi bor ikke på en plass "der nokon skulle tru at ingen kunne bu", men den er ikke så stor at det er studietilbud her utover u.skole. Skulle jeg studert heltid måtte jeg ha flyttet og fått meg hybel og enda mere studielån. Detfor fant jeg en mulighet som passet meg ypperlig. Kveldsundervisning der man kunne ta f.eks omsorgsarbeider eller barn og ungdom. Jeg meldte meg på og måtte jo søke NAV om godkjenning til å gå denne skolen på kveldstid ( + selvstudium på nett).... hva tror du svaret ble?? *A V S L A G* Studiene veide for tungt.. Hvis jeg begynte på studiene ble dagpengene tatt inn, fordi jeg ikke hadde mulighet til å kunne ta på meg jobb i tilegg til studiene.. (jeg hadde jo hatt det! Nettopp fordi obligatorisk undervisning var på kveldstid) Så da måtte jeg ta opp lån istedet var forslaget.. HVIS jeg ikke brukte dobbel så lang tid som det var ment til på studiene.. (da hadde det jo blitt lenger enn legestudiet for f... de bruker ikke skjønn?!) Så mitt forsøk på å komme meg ut av dette NAV-systemet gikk ikke, pga trangsynte regler. Så da ble valget og gamble på at jeg har fått meg fast innen 2 år, slik at jeg heller kan begynne studiene om 2 år når jeg har fast inntekt, om jeg vil søke meg inn i annen jobb. Eller å gamble på at jeg fikk så mye vikarjobbing vedsidenav at det dekket utgifter til både studier og regninger ellers.. Selv NAV må jo skjønne at man gøttser ikke på å gå løs på studier som koster, uten et rødt øre fast inntekt i mnd, når man har faste utgifter. Da venter man heller til de 2 årene har gått, for å så starte studiene da. Og det har ingen ting med å snylte på NAV i 2 år til, det er sunn fornuft når man har faste utgifter og atpåtil får studier som koster. Da venter man heller å ser om man får seg en fast vaskejobb, slik at man iallfall vet man har inntekt hver mnd når man får studieutgifter oppå resten av utgiftene. Og skulle man ikke ha fast jobb innen 2 år - er det bare å bite tennene sammen og ta studiet da allievel. Hadde blitt det samme av det økonomisk om jeg hadde tatt det nå eller som arbledig uten støtte fra NAV om 2 år. Bare at hvis jeg venter, har jeg større sjans til å kunne slippe å ta opp enda mere studielån.... Jeg skjønner godt om folk kan bli oppgitt over NAV iallefall.
Gjest TS Skrevet 24. oktober 2009 #18 Skrevet 24. oktober 2009 Dersom dere ikke er villige til å flytte på dere på grunn av samboers fantastiske jobb, så får han forsørge dere begge to da, vet du. Hva er poenget med å være så eplekjekk, Wadjet?
Gjest 1 Skrevet 24. oktober 2009 #19 Skrevet 24. oktober 2009 Det går ann å pedle, enten hver uke, eller daglig, kanskje du bør se på jobber som ligger lengre vekke enn det du har gjort tidligere? Ellers er jeg faktisk enig i mye av det wadjet skriver. Det er faktisk slik at man må ta ansvar for eget liv, og ikke satse på at staten skal livnære deg i lang tid.
Gjest TS Skrevet 24. oktober 2009 #20 Skrevet 24. oktober 2009 Det går ann å pedle, enten hver uke, eller daglig, kanskje du bør se på jobber som ligger lengre vekke enn det du har gjort tidligere? Ellers er jeg faktisk enig i mye av det wadjet skriver. Det er faktisk slik at man må ta ansvar for eget liv, og ikke satse på at staten skal livnære deg i lang tid. Ja i mitt tilfelle hadde det da blitt 20 mil i pendling. Og jeg skulle likt å se at dere hadde takket nei til økonomisk hjelp fra NAV om dere hadde blitt arb.ledige. Høres ut som om prinsipper om "eget ansvar" kommer forran hjelp i en lei situasjon som arb.ledighet faktisk er. Og hvis dere som kritiserer leser hva jeg skriver, så skjønner dere godt at jeg ikke "satser på at staten skal livnære meg i lang tid".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå