aline Skrevet 24. oktober 2009 #21 Skrevet 24. oktober 2009 Jeg syntes jo synd i han også, han har ikke hatt det så lett de siste årene han heller (mamma dro etter 20år).. at han ikke har hatt det lett, er ingen grunn til at du skal måtte slite med helsa di for å glede ham. Ta mot til deg og forklar det som det er, om han så blir sur med det samme, sørg for å gjøre ditt for at han forstår hvorfor, og at det ikke betyr at du kaster bort livet ditt på tull.
Twink Skrevet 24. oktober 2009 #22 Skrevet 24. oktober 2009 Du kunne jo eventuelt ha gått opp til noen av fagene som privatist? Jeg gjør det nå, av helt andre grunner dog, men det er veldig deilig å sitte å lese i fred og ro, og etter eget tempo. Norsk for eksempel er et greit fag å ta som privatist, og du slipper da unna MYE timer på skolen i ettertid hvis du allerede har karakter i faget. Fag som norsk, historie og samfunnsfag er relativt greie å ta på egenhånd. Kanskje faren din ikke ville ha syntes det hadde vært så ille da?
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2009 #23 Skrevet 24. oktober 2009 Noe sier meg at det forholdet mellom dere kommer til å være slitsomt i evighet dersom du ikke nå tar tak og etablerer en gang for alle, at du er deg. Og han er han. Og at du gjør egne valg, egne vurderinger og har egne tanker. Ikke automatisk betyr at du vraker HANS vurderinger. For det er like mye det det handler om. Du gjør andre valg enn ham, og han føler at han ikke er god nok... Kanskje langt inni der et sted sitter den en liten del av ham som heller ville gått sin egen vei. Men som ikke turte, og som gav opp og tok ruta som alle andre tar. Om du gir etter nå, og lever livet ditt for å tilfredsstille hans idè om hva som er et godt liv. For ikke å bli avvist av ham. Hva med neste korsvei? Valg av yrke, bosted, partner, oppdragelse av barn.. ti tusen ting. En eller annen gang må du stå imot. Uansett. Nå er like bra som senere. Forutsatt du HAR en gjennomførbar plan og et sikkert opplegg. Ønsker deg all mulig lykke til i prosessen!
Gjest r0za Skrevet 27. oktober 2009 #24 Skrevet 27. oktober 2009 Fortalte det til han i går. Fikk han til å møte meg på busstoppet med hunden så vi kunne gå hjem og prate sammen. Det gikk sånn høvlig.. Han blei sint fordi jeg ikke hadde sagt noe tidligere så han kunne fikse det ( han burde jo hatt en anelse ettersom at jeg har delt opp året, og det er jo desuten ingenting å "fikse" ). Han følte seg lurt og svindlet siden jeg får ukepenger for å gå på skole, og da har jeg "fått penger jeg ikke fortjener". Han ble også sint på mamma, siden han mener det er hennes feil at alle barna er ødelagte. Er en blanding av mamma, megselv og tidligere misshandling av pappa, så skjønner ikke hvorfor han skal legge skylda på hu. Men han godtok det hvertfall. Han ville jeg skulle til OppfølgningsTjenesten idag for å skaffe jobb, men det skjer ikke, da jeg trenger ro litt først. Kroppen min er utbrent, og da nytter det ikke å hoppe rett i jobb..
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2009 #25 Skrevet 27. oktober 2009 Personlig synes jeg friår er tåpelige, av den simple grunn at de aller fleste friårskandidater gjerne får enda mer trøbbel når det er over. Det er ikke bare å hoppe på lasset igjen, spesielt hvis man ikke har funnet konstruktive gjøremål under friåret. Men for all del, gjør det du synes er riktig.
Gjest r0za Skrevet 27. oktober 2009 #26 Skrevet 27. oktober 2009 (endret) Personlig synes jeg friår er tåpelige, av den simple grunn at de aller fleste friårskandidater gjerne får enda mer trøbbel når det er over. Det er ikke bare å hoppe på lasset igjen, spesielt hvis man ikke har funnet konstruktive gjøremål under friåret. Men for all del, gjør det du synes er riktig. Personlig bryr jeg meg veldig lite hva du mener, da jeg vet best selv hva som er best for meg og min psykiske og fysiske helse Endret 27. oktober 2009 av r0za
Gjest Gjest_Bente_* Skrevet 27. oktober 2009 #27 Skrevet 27. oktober 2009 Men han godtok det hvertfall. Han ville jeg skulle til OppfølgningsTjenesten idag for å skaffe jobb, men det skjer ikke, da jeg trenger ro litt først. Kroppen min er utbrent, og da nytter det ikke å hoppe rett i jobb.. Oppfølgingstjenesten er ikke der bare for å skaffe deg jobb. Men for oppfølging. Du burde så absolutt ta kontakt med de, og snakke med de. Dette for å "bli i systemet" og få den hjelpen du har rett til, med tanke på neste år også.
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2009 #28 Skrevet 27. oktober 2009 Han følte seg lurt og svindlet siden jeg får ukepenger for å gå på skole, og da har jeg "fått penger jeg ikke fortjener". Og det overrasket deg? Du HAR jo løyet og svindlet. Og du blir ikke akkurat mer troverdig av det. På tide å ta skjeen i en annen hånd dersom du skal få støtte for dette å ta friår. 1. Ta kontakt med oppfølgingstjenesten. 2. Vær 100% ærlig fra nå av. 3. Tilby deg å betale tilbake de lommepengene du har fått på uærlig grunnlag (du har jo en jobb, så det bør jo gå greit?) 4. Finn ut om du kan ta noen fag også dette året (slik noen foreslo). 5. Lag en tydelig plan for hva du ønsker å få ut av dette året og hva du ser for deg å gjøre deretter. Da har du større mulighet til å få folk til å tro at du ikke kommer til å "dasse rundt". Du må forstå at han er redd for at du skal ende opp med å "dasse rundt" og ikke komme på rett spro igjen. Du må lage en plan for hva du vil og hvordan du skal komme dit.
Gjest r0za Skrevet 28. oktober 2009 #29 Skrevet 28. oktober 2009 Jeg har tenkt til å ta kontakt med oppfølgningstjenesten, det har jeg sagt tidligere. Og nei, jeg har ikke jobb, så jeg får ikke betalt tilbake han nå, og jeg kommer ikke til å ta opp noen fag dette året, da jeg trenger en pause fra alt som heter skole.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå