Om barnet ditt sluttet på skolen

[Gjest Evo]

Om barnet ditt skulle slutte på vg2 og ta et friår før h*n fortsatte videre på skolen, hvordan ville du foretrukket å bli fortalt det når du viste at h*n slet på skolen og h*n hadde fra før av delt opp skoleåret ditt? Hadde du blitt sint dersom h*n skrev det på mld?

[Gjest Gjest]

Ikke sint, men bekymret, da jeg syns en sms istedenfor å prate ansikt til ansikt gir signaler om at kontakten med barnet mitt ikke er slik det bør være.

[Gjest Gjest]

Hmm..mange spørsmål der..

Jeg ville vel ha foretrukket at han satte seg ned med meg en kveld det var stille og rolig, uten avbrytelser fra søsken eller annet, slik at han fikk lagt frem saken på en saklig måte.

Tviler på at jeg ville blitt sint over en sms, men hadde nok forventet en samtale i etterkant.

Og friår, hva betyr det? At han skulle ha dasset rundt hjemme? No way, det hadde jeg ikke taklet. Han måtte hatt en jobb eller noe annet å gå til.

[Gjest Hilde K S]

Tja. Om det var slik fatt, ville jeg nok ha visst om det i utgangspunktet, slik at det ikke kom som en overraskelse. Jeg ville ha satt pris på at det kom som en samtale og ikke som sms.

Sint ville jeg uansett ikke blitt.

[Gjest Evo]

Er ikke daffeår, men for å komme seg psykisk og fysisk etter mye sliting med skole og ekstrem vannskelig familiesituasjon. Jobbe deltid i dyreklinikk/dyrebutikk..

Er så usikker på hvordan jeg skal fortelle det til pappa

[Gjest Gjest]

Skulle min sønn som nå går VG1 ta et fri år så måtte han fått seg jobb.Ingen gratispassasjere her i hjemmet. Helt uaktuelt å ha en tennåring daffende rundt i huset i 1 år. Tror ikke motivasjonen for å gjøre noe det neste året hedde blitt noe bedre av det.

[Gjest *Mim*]

Sint er vel ikke noe vits i å bli, men jeg hadde blitt lei meg. Og stilt krav til hva som skulle skje i friåret.

[Gjest Gjest]

så lenge han/hun hadde hatt minst 50% jobb hadde det gått utmerket.

Men jeg ville virkelig foretrukket å bli fortalt det ansikt til ansikt.

[Gjest Gjest]

Er ikke daffeår, men for å komme seg psykisk og fysisk etter mye sliting med skole og ekstrem vannskelig familiesituasjon. Jobbe deltid i dyreklinikk/dyrebutikk..

Utfra disse forutsetningene ville jeg ikke hatt problem med å akseptere et "friår".

[pøbelsara]

Jeg har opplevd det - og jeg ble nok ganske sint. Men jeg ble veldig skuffet og ganske lei meg også - fordi det barnet det var snakk om ikke hadde lagt noen planer annet enn å slutte skolen. Og for meg var det helt uakseptabelt at en 18-åring sluttet skolen for å gjøre ingenting. Vedkommende fortalte meg det ansikt til ansikt etter å ha blitt påtruffet hjemme i pysj midt på en helt vanlig hverdag, og det var ikke den beste måten å fortelle det på.

Edit: Jeg ser at du har skrevet om hva du skal gjøre istedet for å gå på skolen mens jeg skrev svaret mitt. Når du både har jobb og en plan, så synes jeg faktisk at faren din bør både akseptere og applaudere planen din. At du tar ansvar for din egen situasjon, er superfint, kudos til deg for det! Jeg synes du bør ta det ansikt til ansikt og ikke via SMS, selv om du er redd for reaksjonen til faren din. Det viser at du er voksen og ønsker å løse problemet på en god måte.

Endret 23. oktober 2009 av pøbelsara

[Kara W]

Mange har skrevet fornuftige svar over her. Vil bare legge til at det kan være lurt å ta en samtale med rådgiver på skolen også. Vær sikker på at du har en plass å komme tilbake til, og kanskje en studieplan dersom du ikke skal følge normal undervisning etter friåret. Dersom du har store problemer med skolen er det mulig å få tilrettelagt undervisning og å ta eksamen som privatist. Det er ikke alltid nødvendig å ta fullt så mange fag som det er lagt opp til ved vanlig skolegang.

Dersom jeg visste at barnet mitt slet med skolen og kom til meg med en ferdig plan, både for hvordan h*n skulle tilbringe friåret, og hvordan h*n skulle fullføre utdannelsen, så hadde jeg bare hatt respekt for barnets valg og voksne håndtering av problemet. (OK hadde kanskje blitt litt skuffet inni meg, men ville aldri vist det overfor barnet. Hadde selv foreldre som hvor utdannelse var det viktigste av alt, og knakk helt sammen da jeg ikke klarte å fullføre)

[Gjest Evo]

Ja, har foreldre hvor det er veldig viktig med utdannelse. Nå har jeg ikke kontakt med moren min lenger, men hun er utdannet lærer og jobber på vgs.

Faren min er professor og har skrivd utallige naturfag/samfunnsfag bøker og jobber på høyskole.. Han har tidligere sagt at han er utrolig skuffet over at jeg ikke klarer skolen, og at jeg ødelegger ryktet hans.

Så jeg er utrolig redd for å ta dette opp med han, og vil gjøre det på best mulig så det ikke blir så mye utav det.. Jeg har prøvd og prøvd i 4 år, og nå har kroppen min og psyken min fått nok..

[Kara W]

Ja, har foreldre hvor det er veldig viktig med utdannelse. Nå har jeg ikke kontakt med moren min lenger, men hun er utdannet lærer og jobber på vgs.

Faren min er professor og har skrivd utallige naturfag/samfunnsfag bøker og jobber på høyskole.. Han har tidligere sagt at han er utrolig skuffet over at jeg ikke klarer skolen, og at jeg ødelegger ryktet hans.

Så jeg er utrolig redd for å ta dette opp med han, og vil gjøre det på best mulig så det ikke blir så mye utav det.. Jeg har prøvd og prøvd i 4 år, og nå har kroppen min og psyken min fått nok..

Det er ikke lett når foreldre har bestemt at utdannelse er det viktigste, men de aller fleste vil jo det beste for barna sine. Selv om de kanskje blir skuffet og sint med en gang så aksepterer de det etterhvert.

Slik du legger frem saken tror jeg at jeg ville prøvd å få med meg et par "ekspertutalelser", f.eks fra lege eller psykolog som skriver at det er best for psyken din med et friår. Også som sagt et brev fra skolen om at det ikke er et problem å gjennoppta skolegangen og at det vil bli tilrettelagt dersom du trenger dette. Noen ganger er det lettere å høre på "eksperter" enn "uvitende tennåringer som ikke skjønner sitt eget beste".

Fortell faren din at du har noe du ønsker å ta opp med ham. Forklar at du synes dette er vanskelig, og vil gjerne få forklare deg ferdig uten avbrytelser eller innvendinger. Si at det er viktig for deg at du får hans støtte og aksept, men at du har tatt et valg og ikke kommer til å gjøre om på. Akkurat dette kan du si i en melding dersom det er lettere for deg, så får han også litt tid til å forberede seg på "de dårlige nyhetene", men selve samtalen, avgjørelsen og argumentene skal du ta ansikt til ansikt.

Lykke til!

[aline]

Han har tidligere sagt at han er utrolig skuffet over at jeg ikke klarer skolen, og at jeg ødelegger ryktet hans.

Dette er utrolig ufint gjort, av en voksen mann som bør vite bedre!!

At du sliter på skolen, er vel ikke akkurat noe du VELGER! Og at du ødelegger ryktet hans?????? Jeg hadde blitt rasende om jeg var i din situasjon, for å være helt ærlig!

Jeg er helt enig med ham i at utdanning er viktig, og at man bør gjøre det man kan for å tilrettelegge og klare å få til en god utdanning, men så lenge skolen på det nåværende tidspunktet er med på å ødelegge psyken og fysikken din, så bør det andre planer til for deg.

Så jeg er utrolig redd for å ta dette opp med han, og vil gjøre det på best mulig så det ikke blir så mye utav det.. Jeg har prøvd og prøvd i 4 år, og nå har kroppen min og psyken min fått nok..

jeg tror mitt tips til å ta det opp best mulig med ham, er å virkelig planlegge!! Både hva du skal gjøre mens du har "friår" og planen din videre etter friåret.

Sett deg ned og undersøk, både i deg selv og dine muligheter. Hva skal til for å få deg ut av den situasjonen du er i vedrørende psyke og fysikk? Skriv ned hva du sliter med og hva du akter å gjøre for å komme deg ut av situasjonen.

Hva ønsker du å benytte dette "friåret" til, hva kan det gjøre for deg videre? Ønsker du å utdanne deg innen noe i samme gate, slik at denne jobbingen faktisk vil kunne styrke din senere utdanning? Hvordan har du planer om å finansiere friåret? Klarer du å betale for deg og være selvstendig i denne perioden?

Hva planlegger å gjøre videre, er det noe du kan gjøre annerledes for å mestre skole og utdanning, når du er på beina igjen? Utdanningsform? Noe du kan bygge opp nå mens du ikke er på skole, som gjør det bedre rustet til å takle det du sliter med nå?

Dersom du tenker igjennom, evalurerer situasjonen du er i og hva du ønsker av endringer ved ditt valg, skriver det ned og gjør deg selv helt trygg på at du kan argumentere og forklare hvorfor du velger som du gjør, så står du mye sterkere tror jeg, også i det selv.

I tillegg ville jeg faktisk satt hardt mot hardt med en forelder som er mer bekyrmet for eget rykte, en barnets ve og vel!! Og sagt klart ifra at om han følte ryktet sitt svekket av dette, og bryr seg mer om det en din helse og dine muligheter til å få en positiv opplevelse av det å ta utdanning go lære, så er det hans sak.

Lykke til!! Med planlegging og klare mål om hva du vil oppnå, klarer du å komme dit du vil, men være bevisst! Ikke bare hopp av og sats på at faren din redder deg økonomisk og trygghetsmessig.

[Gjest Evo]

Tusen takk for svar

Har helga på meg til å finne ut hva jeg skal gjøre/si, fant ut at det er best å ta det til uka.

Psykologen min har sagt han kunne ringe faren min å forklare at det er best for meg å ta friår nå dersom han "slo seg vrang".

[aline]

Psykologen min har sagt han kunne ringe faren min å forklare at det er best for meg å ta friår nå dersom han "slo seg vrang".

benytt deg gjerne av det, dersom du føler du trenger det.

[pøbelsara]

Tusen takk for svar

Har helga på meg til å finne ut hva jeg skal gjøre/si, fant ut at det er best å ta det til uka.

Psykologen min har sagt han kunne ringe faren min å forklare at det er best for meg å ta friår nå dersom han "slo seg vrang".

Det synes jeg høres ut som en god ide! Bra at du har noen som støtter deg - det høres ikke enkelt ut, det livet ditt. Jeg håper du forteller oss hvordan dette går.

[Gjest Gjest]

bare si det som det er, at du vil ta friår, at du tror det ville hvert bra. jeg har friår i år(vg1) å mamma og pappa godtok det, så lenge jeg begynte til neste år igjen. om jeg hadde begynt på skolen i år, hadde jeg hvert like sløv som på ungdomskolen, det vet jeg. dessuten er jeg ikke sikker på hvilken linje jeg ville ta. men nå innser jeg at det å bare henge hjemme, ikke er så vanvittig artig som jeg først hadde trudd. gleder meg faktisk til neste år, da er det skole igjen, å dennne gangen skal jeg ikke drite langt i lekser som jeg gjorde hele ungdomskolen.

[Gjest Evo]

Jeg fikk en utrolig klump i magen i sta når pappa spurte om jeg hadde skulka noe særlig i det siste Har ikke vært noe særlig på skolen. Jeg syntes jo synd i han også, han har ikke hatt det så lett de siste årene han heller (mamma dro etter 20år)..

[Gjest salma]

Jeg er også av den oppfatning at utdannelse er av de største goder i samfunnet, men om mine myndige/nesten myndige barn forteller at de heller vil jobbe så er det helt kurant. Poenget er at du tar ansvar for deg selv, og nå som du har skaffet deg jobb så har du jo gjort nettopp det.

Mange har bodd hjemmefra allerede i over 2 år på et slikt tidspunkt i videregående, og når man i tillegg er myndig er det faktisk grenser for hva foreldre har "rett" til å bli sint/skuffet over - så lenge barnet forsørger seg selv.