Kontorjobb resten av livet?

[Xtra_lilje]

vel, så er det fredag, og jeg sitter på kontoret. nok en 40 timers uke har passert. jeg vet jeg er utrolig heldig, har en god jobb med kjekke kollegaer, fleksibel og variert hverdag, få rutineoppgaver og jeg har en stillig med "wow-effekt". jeg har lite overtid, det er lite stress og vi har endel frynsegoder, som lunsj, p-plass (i sentrum) osv. Så ja - jeg er veldig heldig rent praktisk sett.

men, omtrent daglig har jeg et spøkelse i bakhodet som har vært der i mange mange år. da jeg skulle velge utdannelse, bestemte jeg meg for å velge "korrekt" og var mye mer opptatt av å gjøre karriere enn jeg er i dag ( idag bryr det meg fint lite). jeg valgte da bort en stor del av det som utgjør meg selv, nemlig dyr og friluft. dette er ting jeg gjør på hobbybasis i dag, og burde sånn sett være fornøyd. Etter noen år som "kontorotte" har tanken på å jobbe slik jeg gjør nå,begynt å stresse meg litt.skal jeg gjøre dette resten av livet? er det for sent å snu? og hva om jeg endrer retning totalt og angrer - hva da? og er gresset grønnere på andre siden - kanskje jeg blir skuffet når hverdagen kommer i en annen type stilling?

vil egentlig bare høre litt fra andre, er det andre som tenker som meg? er det noen som har klart å snu?

[Gjest Gjest_hei_*]

Som om jeg skulle skrevet innlegget ditt selv.

Med lån og forpliktelser opp til randen spør jeg meg stadig: Blir jeg sittende her resten av livet? Syns det er skummelt, ettersom jeg har kollegaer som har jobbet på samme kontoret i en mannsalder.

[Gjest Gjest]

Jeg tror slett ikke slike tanker er uvanlig. De fleste jeg kjenner snakker om "om jeg skulle valgt igjen ville jeg heller" med stjerner i øynene. (Og så kjenner jeg jo selvsagt et par som elsker det de driver med og ville valgt det samme om igjen.)

De færreste gjør noe med det. Det blir med drømmen. Enten fordi de innser at det neppe ville bli som de drømmer om, og at de ikke ville blitt mer fornøyde, eller fordi de føler de ikke har muligheten på grunn av mann/barn/lån/alder osv.

Jeg sitter på kontoret jeg også, etter endt doktorgrad i noe veldig matematisk og teoretisk. Og når dagene er lange tenker jeg ofte på om jeg har valgt feil. Jeg tenker på arkeologi, og drømmer meg vekk til gravfunn og pompeii og whatnot. Men så ser jeg realiteten i øynene. Spennende gravfunn vokser ikke på trær, og jeg liker strengt tatt ikke sitte på huk i timesvis i et gjørmehull i all slags temperaturer, og så er jeg redd insekter, og ville antageligvis hatet å ikke ha en fast arbeidsplass å forholde meg til.

Jeg tror det er mye "andre siden av gjerdet" inne i bildet, for ikke å snakke om urealistisk drømmeri og manglende forståelse av hverdagen til dem i andre yrker. Jeg tror egentlig ikke, når jeg er ærlig med meg selv, at jeg har valgt feil. Det ville ikke blitt o så mye bedre om jeg hadde valgt noe annet - det ville bare blitt andre ting å sukke over.

Jeg kjenner noen som har skiftet beite. Jeg kjenner en som har gått en liten sidevei, fra allmennlærer til spesialpedagog i ppt. Hun er veldig fornøyd med å ha skiftet. Jeg kjenner en som har gått fra allmennlærer til sykepleier, og hun har vel bare fått byttet ut problemene med andre problemer.

[Kara W]

Jeg tror mange sitter og tenker på "skullha burdeha" når det kommer til utdannelse og jobb. Før du finner på å faktisk gjøre noe må du undersøke nøye hva det er du egentlig vil, og hva det faktisk innebærer. Gresset er alltid grønnere osv., og det er mange problemer man ikke ser når man drømmer om andre yrker. Undersøk nøye dine muligheter innenfor feltet du ønsker. Trenger du ny utdannelse? Hva ville dette innebære økonomisk? Må du flytte eller endre livsstil? Hvordan er faktisk mulighetene for å få jobb. Prat med folk innenfor yrkene og få et reelt bilde av hva det handler om.

Hvis du etter alt dette ønsker å sattse, så er det bare å begynne å spare. Du vil sannsynligvis gå på en liten (eller stor) økonomisk smell. Spar nok til at du vet at du kan betale strøm, hus og mat i det aller minste. Når du føler at du har spart "riktig mengde" (et helt personlig valg), er det på tide å søke jobber, evt utdannelse. jeg ville søkt om et års permisjon fra jobben din. På den måten har du noe å komme tilbake til dersom du skulle angre. Akkurat nå er ikke beste tiden å søke nye jobber på.

Jeg har lest flere artikler om folk som har byttet totalt yrkesrettning (regnskapsfører til hundepensjonat, lærer til trikkesjåfør, lege til gartner), og de virket alle veldig lykkelig med valgene sine. Men slike artikkler forteller aldri om alle de som prøvde og misslyktes eller angret.

[Xtra_lilje]

jeg ser den, og jeg er litt av den oppfatning at de som har prøvd og mislyktes, har nå i det minste prøvd, og vil gjerne lettere slå seg til ro når de har fått prøve ut drømmen sin. jeg er såpass heldig at jeg kjenner god til min alternative bransje/drøm, da jeg blandt annet jobbet deltid med dette under studiene og nå er del av min hobby. jeg sier ikke at jeg skal prøve noe annet nå og aldri mer gå tilbake til kontorjobb, jeg sier at jeg ser bare ikke for meg at det er dette jeg skal gjøre alltid...

[Gjest et spark bak]

Hei

Når vi mennesker går å drømmer om noe, så er det ikke for ingen grunn. Det vi drømmer om, og har lyst til å gjøre, er saker som vi lengter etter, og lengsel kommer ikke fra ingensteder. Det er altså en sabla god grunn til at vi går å lengter.

Altså, om dette med dyr og friluft er noe du savner, så er det et tegn fra deg selv du burde høre på. Det er det som er å ta ansvar for egen lykke, og det er for meg en stor stor mening i. Kall det en klisje men...Følg hjertet ditt

[Gjest Gjest]

Det er aldri for sent. Jeg kjenner en dame som begynte på jusstudiet da hun var i 40-årene og ble advokat som 50-åring! Før det drev hun et hotell i mange år. Det går jo an å prøve seg og gå tilbake hvis man ikke trives? Noen ber f.eks. om et års permisjon fra jobben, så gjør de det de hadde tenkt på en stund og hvis det ikke funker går de tilbake til den gamle jobben sin.

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme situasjone som deg TS: har en trygg kontorjobb, men har i det siste også tenkt på om dette er noe jeg vil gjøre resten av livet. Jeg har også en interesse for dyr, og har drevet med det tidligere (på frivillig basis). Men jeg har vært klar på at jeg aldri vil gjøre hobbyen min til yrket, og det står jeg vel fast på. Samtidig er det tungt at jobben tar så mye tid, slik at jeg ikke får tid til hobbyen mine like mye som før. Men jeg vet også at alle jobber innimellom er et slit, innimellom nærmest hater man jobben sin. Jeg ønsker ikke å ha slike negative følelser rundt hobbyen min. Derfor vil jeg ha et klart skille mellom jobb og hobby.

Men husk på at det normale i dagens arbeidsmarked er at man skifter yrke i løpet av yrkeskarrieren. De færreste jobber på samme kontor i 40 år.

[Gjest Gjest]

Jeg sitter på kontoret jeg også, etter endt doktorgrad i noe veldig matematisk og teoretisk.

*Stjerner i øynene

[Gjest Gjest]

jeg ser den, og jeg er litt av den oppfatning at de som har prøvd og mislyktes, har nå i det minste prøvd, og vil gjerne lettere slå seg til ro når de har fått prøve ut drømmen sin.

...Eller de føler seg som tapere for resten av livet.

Det er en god grunn til at du ikke valgte dyr og friluft, og den grunnen har nok ikke forsvunnet, selv om du sier det ikke er noe viktig for deg nå.

[Xtra_lilje]

men jeg mener ikke at jeg ønsker å gi blaffen i alt jeg har oppnådd for resten av livet. jeg mener i perioder, et år sabbat på en måte. jeg tror da uansett hvordan slikt går, så vil man vokse på det uansett, tror ikke man tenker på seg selv som en taper om man kanskje ikke lykkes helt? er da bedre å ha prøvd enn å gå rundt å drømme og fantasere konstant..

[Gjest Gjest_Michelet]

Jeg har vært på kontor i 2 år nå,og nå har jeg bare 2 uker igjen

Merket for min egen del at jeg ble mer å mer deppa av å sitte på ett kontor foran en pc hele dagen, så jeg sa opp og har fått en helt annen type jobb som innebærer minimalt med pc-bruk og heller ikke noe kontor Og mer fri

[Daenrys]

Jeg tror at uansett hva slags jobb man ender opp med, er man ikke garantert å ikke angre eller tenke at gresset er grønnere i andre yrker. Men det er klart, har du muligheten til å ta et sabbatsår og prøve det som du drømmer om er jo det supert! Og du er heldig som i så fall har den muligheten.

Selv har jeg fulgt drømmen om å bli arkeolog, men det er vanskelig, da det er så godt som umulig å få fast jobb. Lever stort sett på korte kontrakter om sommeren. (Og utgravninger er ikke eksotiske ala Pompeii .) Så jeg er kanskje i din motsatte situasjon, for hvis ting ikke bedrer seg må jeg gi opp drømmen og forsøke en annen karriere hvor man faktisk kan få en fast jobb...

Hmm, ikke lett det her nei.

[Xtra_lilje]

Nei, det er ikke lett, og jeg er fullt klar over at man må tjene til livets opphold, gresset er ikke grønnere på andre siden osv. men jeg har en veldig safe utdannelse, meget god erfaring, og om jeg vil ta meg 6-12 mnd med en jobb som vil holde meg over vannet, vil jeg ikke ha noe problem med å få meg jobb igjen i etterkant. jeg er ikke interessert i gjøre en helomvending, jeg er interessert i en slags timeout en periode i livet, leve på sultegrensen og jobbe ræven av meg noen mnd, max 1 år, for så å vende tilbake til kontorlivets komfort.. er det noen som har erfaringer med dette?

[Rosalie]

Jeg er veldig glad for at jeg valgte bort Drømmen, jeg. Jeg hadde store ønsker om å bli profesjonell musiker, og kom inn på konsen. Men tok valget om å beholde lidenskapen som hobby og en trygg karriere kl. 8 til 4. Jeg har nemlig sett min andel av folk som har fulgt Drømmen og enten aldri nådd opp, men endt opp som f.eks. musikklærere eller skolekorpsdirigenter (grøss og gru) eller vært fullstendig tom og utbrent etter kun få år.

Når det er sagt, så tror jeg ingen har vondt av å ta et sabatsår innimellom for å gjøre noe helt annet dersom de har mulighet til det.

[Gjest farge]

Hadde planer og drømmer om å starte opp eget foretk etter endt udannelse. Gjorde forsøk på det, men en stund med prøving fant jeg ut at for å ha det godt i livet trengte jeg en trygg og grei 8-16.00 jobb. Så nå praktiserer jeg isteden drømmene på fritiden.

[Xtra_lilje]

Dere som har prøvd eller valgr bort drømmen - har dere sabbatsperioder for å drive med det drømmen deres i kortere perioder? hører om folk som jobber "hjemme" i sommerhalvåret, sparer det de kan, og så feks jobber på et skisted om vinteren.