Selge unghund/valp eller omplassere?

[Gjest Gjest]

Hvis du ble syk og ikke kunne ha valpen/unghunden din mer og ingen du kjente ville overta den fordi det er en stor og krevende rase, ville du solgt den gjennom finn.no eller kontaktet en originsasjon som driver idealistisk som omplasserer og som står som eier, i alle fall de første to årene etter omplassering og besøker hunden og følger med på at den har det bra?

Var nettopp i den situasjonen dessverre.. Veldig trist! Visste ikke noe om slike organisasjoner.. så det ble Finn.no.

Selv om du hadde betalt flere tusner for valpen og ville tape pengene?

Vi var enige om at det ikke skulle stå om pengene når det gjalt å skaffe hunden vår et godt evig hjem..

Dette gjorde vi;

Vi kontaktet oppdretter først men hun bor veldig langt unna og hadde ikke sjansen til å ta hunden vår tilbake.

Så snakket vi med noen i rase-miljøet.. fikk noen tilbakemeldinger, men ikke av den typen vi var begeistret for.

Så la vi ut en annonse på finn.no. Der var det 3 som kontaktet oss. Alle bodde landlig til og var vant med rasen. Et par skilte seg ut. Men de hadde ikke råd til den summen vi ønsket for hunden vår. De hadde akkurat mistet sin hund av samme rase og virket veldig sympatiske.

Så vi valgte dem. Vi sendte hunden vår, mye utstyr og mat gratis til dem fordi vi følte at de var de rette eierne til hunden vår. Og så langt ser det ut som om vi har funnet det perfekte hjemmet. Vi har ofte kontakt på msn, facebook og sms. Hunden vår koser seg hos sine nye eiere! Og vi slapper av og er kjempe lykkelige for det.

Og til våren/sommeren skal vi reise å besøke dem.

Et lite tips; skriv en kontrakt med de nye eierne der du krever å få tilbakelevert hunden om den blir mishandlet etc. -og at du skal kontaktes om hunden skal selges/gies bort igjen og at du da eventuelt skal ha den tilbake..

[Gjest Shock]

Jeg ville omplasert den via et omplasserings-sted. Hvertfall om det sto om de hundene jeg har nå. Jeg er redd de kan havne i feil hender til en eller annen kar som vil ha barsk hund som ser tøff ut og skal skremme, og sånne steder vil jeg ikke at hundene mine skal ende. De trenger tur mange ganger om dagen, hjernetrim og et godt hjem, innendørs. Ikke lenket i en bakgård resten av livet. Og dersom jeg tar omplassering så vet jeg også det at de følger opp hunden veldig godt, er nøye med hjem, og hvis nye eier vil selge, så går hunden tilbake til omplasserings stedet istedet for å være kasteball i bole-miljøet.

Endret 3. november 2009 av Shock

[MonicaR]

Jeg har også vært i en situasjon hvor jeg ikke kunne ha noen av hundene mine tidligere. Og måtte omplassere.

Jeg valgte å omplassere selv - altså IKKE via en hundeomplassering, nettopp for å kunne få menneskene på besøk, snakke med dem og vurdere dem sammen med hunden min, og samtidig VITE hvor hunden var/er. Jeg har også nå god kontakt med dem, og får bilder og oppdateringer tilsendt på mail med jenvne mellomrom - og det er flere år siden jeg omplasserte ham. De tar også kontakt dersom det er noe de lurer på ang. hunden, og er virkelig opptatt av hundens beste.

Da jeg omplasserte skrev jeg også en kontrakt på hunden de fikk, og jeg kan selv lage kreteriene for dette. Det er jo ikke en selvfølge at de HOLDER denne kontrakten, men når man kan se an folkene og faktisk har adressen deres, og kontakt videre, så føler jeg en liten trygghet der. Jeg tok også en "idealistisk" sum for hunden grunnet at dersom hunden blir "gitt bort" ser jeg en tendens til at folk kan "få et innfall" på at de vil ha hund, for det "er jo bare å hente den".....

Via en hundeomplassering får man jo ikke vite hvor hunden er, eller hvem som har den, eller hvordan det går med hunden, og for meg ville det vært UTROLIG vanskelig....

[Gjest nina hagen]

Jeg skulle omplassere en godt trenet sosialisert hund pga at barnet mitt ble allergisk og fikk atopisk eksem og tendenser til astma. Jeg gikk via Fod og de fant et hjem til "gamlemor", hos et voksent pensjonert ektepar som ikke bodde langt fra meg.

Jeg hadde sagt at jeg eller familien min kunne avlaste i ferier og gjerne ville ha kontakt, og også var villig til å dele veterinærutgifter.

Det er lenge siden, og hunden ble dessverre syk (kreft), så avlivning var den avgjørelsen jeg tok i stedet for å operere og at hun i tillegg skulle få et nytt hjem. Hun var veldig glad i alle mennesker og andre dyr, og jeg savner henne fremdeles selv om jeg ikke tenker på henne daglig. Men jeg drømmer ofte at hun er med meg, i live og frisk og ung. Jeg antar at f.eks Fod går med på at tidligere eier kan ha kontakt innenfor visse rammer, men er ikke sikker på hvordan det håndteres i dag.

[kaprifolen]

Jeg personlig skjønner meg ikke på folk som prøver å gjøre profitt på at de ikke kan ha hunden sin lenger, selv om jeg forstår situasjonen...

Men det er kanskje fordi vi har en omplasseringshund selv...?