Svigermor vil ikke passe barnet vårt

[leirbål]

Jeg tror ikke jeg ville spurt svigermor om årsaken om hun ikke forteller det selv. Synes jeg høres påtrengende ut, at hun må ha en grunn. Min tante vil heller ikke passe sine barnebarn og det er bare noe datteren hennes må akseptere. Selv er jeg velsignet med foreldre som har stilt opp altfor ofte for mitt barneskolebarn. Nå som jeg er gravid igjen vet jeg at hun føler hun begynner å blir for gammel til å orke å passe småbarn. Det må jeg bare akseptere og jeg spørr henne ikke noe mer rundt dette. Min nye svigermor passer også svært sjeldent sine egne barnebarn. Jeg antar at når jeg nå får barn vil det være uaktuelt å spørre henne og det har jeg full respekt for.

Jeg har mange i livet mitt som jeg hadde trodd ville være barnevakter for poden når han var mindre, men som ikke ville. Jeg spurte aldri, fordi det ikke plaget meg. Men det plager ts, og jeg er en stor tilhenger av å snakke om ting som plager en. Da kan man forebygge at det bryter ned et godt forhold.

[Gjest Gjest]

Jeg har mange i livet mitt som jeg hadde trodd ville være barnevakter for poden når han var mindre, men som ikke ville. Jeg spurte aldri, fordi det ikke plaget meg. Men det plager ts, og jeg er en stor tilhenger av å snakke om ting som plager en. Da kan man forebygge at det bryter ned et godt forhold.

Jeg er helt enig med leirbål her, er samme typen selv. Men stort sett har jeg den erfaring at folk ikke takler denslags samtaler. Det blur sure miner og anstrengte forhold i lang tid. For ikke å si for evig.

[Gjest Gjest_annkristin_*]

Det er så mange mulige grunner til at besteforeldre ikke stiller opp som barnevakter. Mange av dem veldig gode.

Å si at alle var hos besteforeldre i helger og ferier før, er ikke helt sant. Der jeg vokste opp var det ikke vanlig i det hele tatt.

Hvis noen ikke ønsker å være barnevakt er det helt greit for meg. Mye heller det enn at de sier ja, og egentlig ikke vil/ kan. Det merker barnet.

Så istedenfor å dømme noen for å ikke ville leve som du ønsker, vær litt raus. Godta at de ønsker å leve på sin måte, og vær takknemlig for at de bryr seg om barnebarnet. Ikke alle gjør det engang.

Det falt nok ut et ord - det skulle stå "Vi og de fleste andre ungene på skolen var hos besteforeldre både i helger og ferier - så jeg syns det er rart at mange av de som benyttet besteforeldre til barnevakt ikke kan gi litt av sin tid nå..."

Nå referer jeg til de jeg kjenner, her vi bor - og ikke alle. Dette var helt vanlig praksis her på landsbygda. Selvfølgelig jobber jo besteforeldrene i dag - mange gikk hjemme og hadde andre muligheter for 25-30 år siden. Og nei - jeg dømmer ingen, men jeg syns det er rart og litt egoistisk. Kan de ikke pga helse eller andre situasjoner for all del - uansett grunn og god grunn - det må jo være lov å ønske at besteforeldre kan ha barnebarnet på besøk en og annen gang...

[Gjest David John jr.]

blir ganske irritert. på en måte forstår jeg det men på en annen måte er jeg skuffet og litt sur.

hver gang vi spør sier hun nei. hun sier at vi skal finne en barnevakt som vi betaler for. min del av familien passer på henne stadig.

hva synes dere?

Spør svigerfar !!!

Sier han ja tipper jeg svigermor kommer på banen ....

Forøvrig - ufyselig med familier som ikke hjelper hverandre, men sitter man i baret så er det selvsagt for sent. Mitt råd til mine døtre er ift valg av partner er:

Hvordan behandler foreldrene til frieren hverandre?

Hvordan behandler de barna?

For det sier MYE om hvordan avkommet blir ....

[Gjest Gjest]

Jeg synes det mangler litt informasjon her.

Hvordan spør dere henne? Hvor lang tid i forveien spør dere? Hvor lang tid er det snakk om? Hvilken helse/livssituasjon er svigermor i? Osv osv.

Vi har ingen besteforeldre å spørre. Mine foreldre er alvorlig syke og ikke i stand til å passe barnebarna. Mine svigerforeldre bor langt unna og har begge svært krevende karrièrer, slik at de sjelden har tid til overs til noe som helst.

Selvfølgelig hadde det vært fint å ha foreldre som kunne være barnevakt, men det er det MANGE som ikke har, så du er slett ikke alene om det. Hvor mange er det egentlig som bor så nær foreldre/svigerforeldre at dette er aktuelt? Svært få av de jeg kjenner gjør det i alle fall. Og besteforeldrene er jo i yrkesaktiv alder og har et aktivt og travel liv -gjerne på en annen kant av landet.

[Gjest Gjest]

Man kan ikke forvente at familie stiller opp som barnevakt selv om det er det som er vanlig i vårt samfunn.

Hos oss startet dette på en trist måte, med at min mor utbrøt i et selskap en av de første gangene hun så barnebarnet sitt (det første og eneste) at "jeg kommer aldri i verden til å ofre en av mine ferieuker for å være barnevakt altså". Den satt, det ble helt tyst rundt bordet og jeg har aldri glemt de ordene.

Men, når det kom til stykket, etter noen år, ville hun gjerne passe datteren vår og de har glede av å være sammen. Men jeg får meg ALDRI til å spørre henne, det må være på spørsmål fra henne selv. Slik har vi det med svigerforeldrene også, vi kan ikke spørre om hjelp, de spør om de kan ha besøk av henne når det passer for dem.

Det er ikke alle familierelasjoner som er enkle og så perfekte som det virker som "alle andre" har, og man kan ikke regne med at andre kommer til å passe barna man får. Kanskje svigermoren din endrer mening etterhvert, slik moren min gjorde? Ellers må vi bare godta hverandre, ikke bruk krefter på å irritere deg over noe du ikke kan endre.