Barn i huset

[Gjest Undrer]

Noe av det vanligste jeg hører fra småbarnsforeldre er hvor dårlig tid de har og at man aldri får slappet av. Det er noen av disse inne her på KG også. Er det virkelig slik at man ikke kan sitte/ligge litt på sofaen når man har barn før etter barna har lagt seg? Og hvordan kan dere da ha tid til å sitte på KG å skrive da?

Er det moderne å være i tidsklemma? Er det in at alt er slitsomt?

[Gjest Gjest]

Noen er alltid navlebeskuende og ser ikke verdien i å spare omgivelsene for alle små bagateller som skjer en.

Er man alene om barna, kan man ikke slappe helt av, fordi man har ansvaret hele tiden. Men alt er jo relativt, de fleste kan puste litt ut innimellom eller større deler av tiden, men det sliter jo å hele tiden ha ansvaret.

Er de to, er det mangel på organisatorisk talent hvis de aldri får slappet av. To kan avlaste hverandre.

[Gjest Gjest]

Mennesker er forskjellige. Noen kan og noen kan ikke slappe av før barna er i seng, det spørs på både hvordan barna og de voksne er. Å være bastant på at "sånn og sånn" er det går ikke.

[Gjest Gjest]

Kommer an på barnas alder og hvor mange barn. Det er ofte slik at man er på vakt selv om man setter seg ned. Du vet, sykepleiere på barsel sitter gjerne på vaktrommet og tar en kaffe når det er rolig. Men de sitter ikke på ræva og later seg av den grunn, de har øyne i nakken, ører som kålblader og er beredt til å løpe ved minste lyd.

Slik er det ofte når man har barn i huset og...

Når de først sover trygt i sengene sine legger man "vaktbrillene" av og slapper av litt.

Forøvrig er mange barn ganske intense på oppmerksomhet når de er våkne. Selv om du får satt deg ned litt, så er det "maaaammaaaaaa...kan jeg få vann? FEEEEERDIG!!! Vil du se på bebydukken min, kan jeg få tegne, hvor er..jeg er sulten! Når kommer pappa....ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ BROR SLOOOOO MEG...." pluss alt mulig rar de kan finne på å gjøre som du aldri ville trodd og som tar under et mikrosenkund.. og som er direkte farlig innimellom.

Så jo. Jeg tror godt at en del foreldre rett og slett ikke makter å slappe av før de sover. (Helst når de sover hos farmor...)

[Gjest Gjest]

Kommer an på barnas alder og hvor mange barn. Det er ofte slik at man er på vakt selv om man setter seg ned. Du vet, sykepleiere på barsel sitter gjerne på vaktrommet og tar en kaffe når det er rolig. Men de sitter ikke på ræva og later seg av den grunn, de har øyne i nakken, ører som kålblader og er beredt til å løpe ved minste lyd.

Slik er det ofte når man har barn i huset og...

Når de først sover trygt i sengene sine legger man "vaktbrillene" av og slapper av litt.

Forøvrig er mange barn ganske intense på oppmerksomhet når de er våkne. Selv om du får satt deg ned litt, så er det "maaaammaaaaaa...kan jeg få vann? FEEEEERDIG!!! Vil du se på bebydukken min, kan jeg få tegne, hvor er..jeg er sulten! Når kommer pappa....ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ BROR SLOOOOO MEG...." pluss alt mulig rar de kan finne på å gjøre som du aldri ville trodd og som tar under et mikrosenkund.. og som er direkte farlig innimellom.

Så jo. Jeg tror godt at en del foreldre rett og slett ikke makter å slappe av før de sover. (Helst når de sover hos farmor...)

Det du skriver her er vel bare for en begrenset periode? De flyr ikke rundt og sier "jeg er ferdig" når de er en 7-8 år?

[Gjest Gjest]

Nei, de burde greie å tørke seg innen de begynner på skolen. Men de fortsetter å være ganske "innpåslitne" i mange år til..

Eneste som er verre for sexlivet enn å ha små barn, er å ha STORE barn! De legger seg ALDRI! Og sitter i sofaen med deg, ser film og SNAKKER HELE TIDA..!

[Gjest Gjest]

Jeg vil også tro det gjelder mest de minste barna, og selv de kan jo ofte sitte rolig med en aktivitet en stund (ikke nårsomhelst og hele dagen selvsagt, men av og til, og da kan man utnytte tida). Når de når en viss alder skjønner de jo bedre hva som er farlig å gjøre og klarer seg endel selv. Men så dreier det seg kanskje ikke bare om at barna "må" overvåkes, men også at man faktisk har ganske lite tid sammen i hverdagen og at det gjør noe med hvordan man er sammen?

Også er det jo forskjeller på hvordan foreldre griper an barnets oppmerksomhetsbehov og hvor krevende/selvstendig barnet er. Jeg har ei venninne som iler til og underholder barnet sitt straks det viser det minste tegn til misnøye, mens andre kanskje tar det litt mer med ro. Mener ikke at man skal overse barnet, men man trenger ikke lage et show av en annen verden for å tilfredsstille det. Ofte kan det være nok å bare være i nærheten så det ser og hører deg, evt har kroppskontakt, det trenger ikke være som et Tusenfrydbesøk.

[Leanne]

Jeg har aldri hatt det problemet...

Barna mine er 2 og 4.

Begge to klarer å finne frukt selv, finne kopp og fylle vann selv, hun på 4 kan smøre knekkebrød til seg selv (og lillebror) med smøre pålegg og kan skjære ost med ostehøvel. Ting står tilgjengelig på kjøkkenet. Farlige kniver osv står i et låst skap..

Jeg har diabetes og når jeg får lavt blodsukker sier jeg rett ut at mamma må ha pause og sender de for å leke på rommet. Da blir de der til jeg sier at mamma er ok igjen. Det kan ta alt fra 15 min til over 1 time.(De går jo ut for å gå på do o.l., men maser ikke på meg...)

De leker fint sammen, selv om det noen ganger er litt krangling. Jeg ordner da ikke opp for de, men ber de snakke sammen.

Om man varter opp barna fra ende til annen, så får man jo ikke mulighet til å slappe av... Jeg blir rett og slett irritert når jeg ser foreldre kle av og på store barn når jeg er hos slektninger/ venner... De vil jo ikke lære å bli selvstendig hvis foreldrene tar luen av og på hodene på barna... Selv en toåring klarer jo det!

[Gjest Purple Haze]

Enkelte liker jo å klage, og enkelte liker å gi inntrykk av at de har det så fryktelig travelt hele tiden. Mulig det er derfor en finner slike innlegg på diverse fora, hvor noen klager på hvor slitne og stressa de er hele tida.

For ikke å snakke om de som skal ALT. Selv om de har fått barn, skal de leve akkurat som de gjorde før de fikk barn, og da får man det så klart stressende.

Barn snur ganske mye om på tilværelsen.

Selv har jeg vært alenemamma til to fra de var 2,5 og 6 år gamle. Student og to jobber ved siden av. Etter studietiden har jeg jobbet 100% hele tiden. Men jeg har da tid til å slappe av og ligge på sofan likevel.

Det handler om prioriteringer. På alle områder i livet. Ungene fikk ikke være med på mer enn en aktivitet hver da de var så små at jeg måtte være med hver gang.

Huset måtte ikke være strøkent til en hver tid. Jeg tok de store sjauene da de var hos faren sin.

Min sosiale livlinje var telefonen da ungene var små. Skravlet med venninner etter at ungene var i seng. Også fant vi på ting sammen de helgene/ettermiddagene ungene var hos faren sin.

Klart jeg var sliten i blant, men det er vel alle, enten de har barn eller ikke? Helt normalt det.

[Gjest imli]

Man kan slappe av, som i sette/legge seg ned litt, lese, sitte ved PC'en og sysle med ting, men man får jo ikke slappet av i betyding senke skuldrene helt - man har jo ansvar og må være på pletten hvis det skjer noe.

[MarianneE]

Jeg bare tenker at det der er kanskje en "motegreie?"

Man SKAL være travel og være sliten med småbarn, og bare være hjemme, sløve litt og ta det med ro en dag er liksom ikke "lov" på en måte...

Det er ihvertfall slik jeg opplever det.

[Gjest Gjest]

Noen har veldig aktive barn som gjør at man nok ikke får satt seg ned noe særlig fordi alt skjer i jetfart med barnet/barna. Når den ene slår den andre med en leke til den andre hyler kan man ikke godt sitte parkert i sofaen... Jeg blir mer provosert av foreldre som sitter godt på sin breie bak og snakker til ungene på flere meters avstand enn dem som kanskje flyr litt vel mye etter ungene sine. De passer ihvertfall på dem.

Ellers tror jeg mange får sjokk av hvor mye barna krever i hverdagen, det er nok mer slitsomt enn de fleste hadde forestilt seg.

[Gjest alene :)]

Jeg er nok av de som sjelden sitter helt i ro så lenge ungene er våkne, men jeg har da tid til KG og annen surfing av den grunn

Nå begynner barna å blir store (småskolen), men slik har det vært de siste årene her i huset.

Kl 5.00 har jeg min "alenetid". Tar en kaffekopp og deretter trener jeg i 45 minutter. Så vekker jeg barna før jeg selv går i dusjen.

Kl 6.15 spiser vi frokost sammen og ser på barne-tv, men jeg også pakker dagens sekker.

Kl. 7 går jeg ut av døra med den minste for å levere på sfo, eldstemann går alene.

Kl. 7.30 er jeg på bussen til jobb og da ringer jeg også eldstemann.

Kl. 8 - 15.30 er jeg på jobb.

Kl. 16.15 henter jeg minste på sfo, eldste er da hjemme.

Kl. 16.30spiser vi middag de fleste dager, to dager er det aktiviteter

Kl. 17 setter vi oss med lekser alle tre. Jeg studerer 100 % ved siden av jobb. Vi gjør lekser ved samme bord, og hjelper hverandre

Kl. 18 så er det barne-tv for den minste, mens den eldste gjerne sitter ved pcen

Etter barne-tv sitter vi gjerne sammen og spiller eller gjør andre ting.

Kl. 19.30 legger den yngste seg, og jeg tar dagens husarbeid som ikke er tatt mellom andre ting

Kl. 20.30 legger den eldste seg

Kl. 21 setter jeg meg og ser opptak av forelesninger eller fortsetter med lekser

Kl. 24 er jeg i seng

Hektiske dager ja, tidsklemme nei!

Ungene min sier jeg alltid er tilstede for dem og at jeg alltid hører på dem. Jeg tar de gjerne med på oppdrag i forbindelse med studiene eller jeg gjør mitt mens vi er sammen på noe de vil. Men je ger alltid der.

Som en sier lenger opp, er du alene er du alltid på "vakt".

[Gjest Gjest]

Er nå veldig forskjell på barn da. Noen er høyt og lavt og finner på det utroligste, mens andre kan sitte pent ved kjøkkenbordet og perle mens de voksne har 5 minutt.

Husker en gang jeg var så freidig å sette meg for å drikke kaffe med nabodama da hun kom innom. Lot nå ungene holde på med sitt, uten at jeg fulgte så godt med. Tenkte at jeg som andre måtte nå kunne sette meg og slappe av litt. Etter 15 min kom den ene inn, full av maling på hender og i ansiktet. Han hadde funnet et spann med rød, fin husmaling som han hadde åpnet og rotet godt rundt i med hendene.

[Gjest Gjest]

Jeg bare tenker at det der er kanskje en "motegreie?"

Man SKAL være travel og være sliten med småbarn, og bare være hjemme, sløve litt og ta det med ro en dag er liksom ikke "lov" på en måte...

Det er ihvertfall slik jeg opplever det.

Tror nok ikke det er noen motegreie. Det er slitsomt med småbarn, så fakta er vel at man faktisk ER sliten. Men noen har overskudd selv om de er slitne, mens andre ikke orker noen ting.

[Gjest Gjest]

Er nå veldig forskjell på barn da. Noen er høyt og lavt og finner på det utroligste, mens andre kan sitte pent ved kjøkkenbordet og perle mens de voksne har 5 minutt.

Husker en gang jeg var så freidig å sette meg for å drikke kaffe med nabodama da hun kom innom. Lot nå ungene holde på med sitt, uten at jeg fulgte så godt med. Tenkte at jeg som andre måtte nå kunne sette meg og slappe av litt. Etter 15 min kom den ene inn, full av maling på hender og i ansiktet. Han hadde funnet et spann med rød, fin husmaling som han hadde åpnet og rotet godt rundt i med hendene.

Fikk ikke skrevet hele historien, måtte på do og tørke en unge i baken.

Ikke bare var det maling på hender og ansikt, i tillegg var hans blonde hår forvandlet til rødt. Foruten om det var gulv, vegger og podens nye trehjulsykkel også fint dekorert med oljemaling.

Nå får jeg ikke skrevet mer, for en av ungene skal kjøres i svømmehallen.

[Gjest imli]

Mote å være sliten? :klø:

Nei, jeg tror ikke det gitt. Det er slitsomt å ha barn, og det var det vært til alle tider. Men man bestemmer jo litt selv hvor slitsomt det skal være. Unger som finner på masse rart hvis man overlater dem til seg selv og sånt, kan man ikke unngå. Men typiske tidsklemme-greier kan man fint redusere ved å ha færre aktiviteter for både voksne og barn.

[Gjest Vettel]

Jeg tror noen virkelig har det slitsomt, for noen er det litt mote-greie. Føler på det selv at jeg har da aldri såå dårlig tid som noen virker å ha det - og det fører til at jeg tror jeg ikke gjør "nok" som mor...

alene Innlegg 13: det virker ikke som at du har det så travelt, mye å gjøre ja, men absolutt tid for å ta en kopp te og lese en bok (eller hva nå man foretrekker å gjøre).

Faktiorer som spiller inn:

- barna, noen barn er høyt og lavt og finner på alt mulig, andre leker fint alene i timesvis og er superfornøyd med det. (dette kan i enkelte tilfeller skyldes foreldrene som har vent ungene til underholdning hele tiden...)

- prioriteringer, plettfritt hus? plettfrie barn? følge ungene over alt, leke med de hele tiden? Eller prioriterer man en lesestund for seg selv innimellom?

- 100 aktiviteter, vi har satt grense til to aktiviteter i uka, JEG orker ikke bruke fritiden på å følge barnet til aktiviteter, for ikke snakke om all frivillig arbeid som følger med (loppis, kakebaking, kjøring, etc) Dessuten trenger barnet også hvile.

- mestre alt? nei takk, det behovet har ikke jeg.

[Gjest alene :)]

alene Innlegg 13: det virker ikke som at du har det så travelt, mye å gjøre ja, men absolutt tid for å ta en kopp te og lese en bok (eller hva nå man foretrekker å gjøre).

Det er sjelden jeg har tid til å gjøre det du skriver, altså lese en bok (som ikke er skolelitteratur) eller ta en kopp te. Det skjer noe hele tiden. Men ikke i et slikt tempo at jeg alltid henger etter.

Men det er mine prioriteringer, og de har jeg (vi) det bra med. Er en mester til å avle hybelkaniner og ungene får ikke lov til å være med på 100 aktiviteter

[Sissan]

Vet ikke om det er mote jeg. Har lenge slitt med at jeg IKKE vil komme i tidsklemma. Jeg vil IKKe stresse med ungene, jeg vil IKKE klage etc. OG det har jeg da heller ikke gjort.

MEN jeg har gjort meg selv til det jeg kaller "lekeslave". Jeg har to barn, halvannet og 6 år. De er det viktigste i livet for meg. Jeg har også full jobb og lang reisevei. Så jeg har 2-3 timer med minstemann om dagen, og den tiden bruker jeg bare på barna - ikke noe annet. Ikke husarbeid, ikke egentid, ikke noe. Fordi jeg mente det var riktig. Det var det ikke. Men jeg måtte bli skikkelig sliten før jeg skjønte det, og jeg må bruke lang tid på å avvenne ungene med å bli sysselsatt og passet på og dullet med hvert sekund mamma er i nærheten.

Så jeg er en av dem ts irriterer seg over. Fordi jeg har gjort ungene mine vant til at mamma er der for dem 100% hele tiden. Jeg klager ikke over det da, jeg vet det er min egen skyld. Men jeg slapper ikke av før de er i seng. Helst hos farmor/mormor som det ble notert over her.

Tipper det er flere som meg der ute. Som stiller seg i en posisjon uten at de ønsker å være "in", eller "travle og moteriktige", men fordi de slites mellom alle forventningene og ønskene man SELV har til hvordan det skal være å være mamma. Klisjeene er der av en grunn.