Irettesette andres barn

[Bernardette]

Jeg syns det er greit å irettesette andres barn i enkelte situasjoner. Da mener jeg situasjoner som f.eks denne;

En ansatt på en matbutikk ser at et barn på rundt 5-6 år driver og tar ett og ett eple og legger dem på gulvet i butikken. Moren er mange meter unna, opptatt med noe annet. Den ansatte sier da til barnet, med rolig men streng stemme; "Du må ikke gjøre det der".

Eller i en databutikk, man oppdager at et barn er opptatt med å trykke på masse knapper på en kopimaskin som står ute i butikken. Foreldrene er opptatt i en annen ende av butikken.

Som sagt synes jeg det er helt greit at voksne mennesker sier ifra i slike situasjoner. Jeg har likevel opplevd at foreldrene til dette barnet blir forbannet og bruker mye energi på å skjelle ut deg i stedet for å si til barnet at "slikt gjør du ikke!".

Noe sier meg at disse foreldrene er de som sniker i køen, som vi kan lese om i en annen tråd her.

Men uansett, hva mener dere om dette? Det er som sagt situasjoner der et barn oppfører seg dårlig, frekt og / eller gjør ting som innebærer unødvendig ekstra jobb for andre.

Hva mener dere?

[Gjest Gjesta]

Enig med deg Bernadette! En skal ikke la barn slippe unna med "pøbelstreker" bare fordi foreldrene er opptatt med noe annet og barnet da dermed ser sitt snitt i å gjøre dem!

Har inge problemer med å be barn plukke opp etter seg, slutte å slå andre barn eller slutte¨å rote i ting de ikke har noe med.

Er det virkelig noen som mener det motasatte? At barn kan gjøre hva de vil?

[Suzy]

Jeg er så enig med deg Bernadette og jeg tar ikke to øre for å irettesette andres unger når de leker i rulletrappa på kjøpesenteret, plukker på sjokoladen i matbutikken e.l.

Om alle så på barna som "alles unger" så ville den sosiale justisen bli mye sterkere og sperren for å gjøre noe galt større.

[Bernardette]

Ja det er det!

Og grunnen til at jeg skriver dette er fordi en far ble veldig sinna på meg her om dagen, nettop fordi jeg hadde sagt et rolig men klart "Det der må du ikke gjøre" til en unge som stod og klabba med en maskin. Faren kom stormende og sa til meg at "Min unge gjør aldri slike ting!" m.m. Det hele var igrunn ganske utrolig, syns jeg.

Jeg har barn selv og veit veldig godt at det ikke alltid er like lett å ha full kontroll over dem, men om datteren min gjør noe hun ikke har lov til, noe som skjer, og hun får beskjed av en annen voksen, sier jeg heller til denne voksne at jeg setter pris på at de sa ifra.

Noen tenker tydeligvis helt annerledes.

[Gjest Gjest]

Jeg er så enig med deg Bernadette og jeg tar ikke to øre for å irettesette andres unger når de leker i rulletrappa på kjøpesenteret, plukker på sjokoladen i matbutikken e.l.

Om alle så på barna som "alles unger" så ville den sosiale justisen bli mye sterkere og sperren for å gjøre noe galt større.

Det tror jeg også.

Slikt var det mer av før. Da var det mer sosialt akseptert å snakke til andres barn.

Husker Gro Harlem Bruntland etterlyste "nabokjerringer" for noen år siden. Disse damene som brydde seg hvis noen ble mobbet, og kjeftet fra kjøkkenvinduet dersom ungene i gaten gjorde noe de ikke hadde lov til. Idag er det vel nesten ingen som gjør slikt. Sikkert mye pga.at de er redd reaksjoner fra foreldrene.

[Suzy]

Igjen enig med deg - jeg har barn selv og syns det er helt ok om andre sier fra om hun gjør noe galt og takker heller den som "tar henne fatt".

Jeg tror jeg hadde spurt den faren om hva han mente du skulle gjøre og hva han syns er akseptabel oppførsel i butikk jeg...

[Gjest No wonder woman]

Om alle så på barna som "alles unger" så ville den sosiale justisen bli mye sterkere og sperren for å gjøre noe galt større.

Enig.

[Gjest Gjest_berta_*]

Jeg er helt enig Bernardette.

Jeg er klar over at enkelte foreldre har skylapper når det gjelder egne unger(vi har et par slike på jobben), men man har ingen rett til å ødelegge andres eiendom; barn eller ikke barn.

På samme måte setter jeg ikke pris på at barn som er på besøk hos meg klatrer i bokhylla. Hva de får lov til å gjøre hjemme får være opp til en selv, men de må lære å respektere andre mennesker og omgivelser.

[Gjest Gjest_Kine_*]

Igjen enig med deg - jeg har barn selv og syns det er helt ok om andre sier fra om hun gjør noe galt og takker heller den som "tar henne fatt".

Jeg tror jeg hadde spurt den faren om hva han mente du skulle gjøre og hva han syns er akseptabel oppførsel i butikk jeg...

Helt enig med deg og de over.

Det er ikke riktig å stå og se på at noen gjør noe galt. Da gir vi barn signaler om at det de gjør er greit. Barn synes det er OK at vi voksne setter grenser, så det er helt ubegripelig at voksne folk er så hårsåre at de ikke tåler det. Dessverre er det en del slike voksne. Barna deres gjør ingen feil... Men slik oppførsel fra voksne må en bare overse så lenge en vet selv at en gjør det riktige. Da får de heller bli sure.

[Gjest Gjest_frøkna_*]

Det tror jeg også.

Slikt var det mer av før. Da var det mer sosialt akseptert å snakke til andres barn.

Husker Gro Harlem Bruntland etterlyste "nabokjerringer" for noen år siden. Disse damene som brydde seg hvis noen ble mobbet, og kjeftet fra kjøkkenvinduet dersom ungene i gaten gjorde noe de ikke hadde lov til. Idag er det vel nesten ingen som gjør slikt. Sikkert mye pga.at de er redd reaksjoner fra foreldrene.

Å, det var da noen foreldre som ikke tålte at andre irettesatte ungene deres den gangen også, så det er ikke noe nytt fenomen akkurat. Men kan hende det er mer av det idag kanskje?

Jeg sier fra til ungene jeg, på en ordentlig måte og jeg tåler også at andre sier fra til mine barn.

[Gjest Gjest]

Enig med alle de andre her. Så lenge man sier i fra på en skikkelig måte og gjerne med en forklaring for hvorfor man ikke skal gjøre det, er jeg sikker på at ingen barn tar skade av å få tilsnakk.

Men det er jo dessverre ofte slik at det er barn av slike foreldre som er de verste siden de er oppdratt med "fri oppdragelse". Jeg trodde og håpet at snart alle visste at det beste for barnet er å ha rammer og forholde seg til.

[Bernardette]

Igjen enig med deg - jeg har barn selv og syns det er helt ok om andre sier fra om hun gjør noe galt og takker heller den som "tar henne fatt".

Jeg tror jeg hadde spurt den faren om hva han mente du skulle gjøre og hva han syns er akseptabel oppførsel i butikk jeg...

Saken er, komisk nok, at faren til denne ungen "visste" at hans unger aldri gjør noe galt. Han var derfor forbanna fordi voksne folk som meg selv snakker hardt til hans uskyldige barn. Han slang med at "Du burde passe bedre på så barn ikke kommer seg bort til maskinen" selv om han tydeligvis syntes det var helt greit å la ungene på rundt 2, 4 og 6 spasere alene rundt i en gate i et fremmed land (jeg bor i utlandet og disse var turister).

På samme måte setter jeg ikke pris på at barn som er på besøk hos meg klatrer i bokhylla. Hva de får lov til å gjøre hjemme får være opp til en selv, men de må lære å respektere andre mennesker og omgivelser.

Ja veit du, det er en annen ting. Voksne mennesker som sitter og smiler dumt til barna sine rom river ut bøker, tegner på møblene osv. Det er jo helt utolig.

[Gjest Gjest]

Det kommer ann på om det er barn til noen i familien eller venner da er det greit. Men jeg synes det blir galt og irettesette barn til personer man ikke kjenner

[Gjest Gjest_hmm_*]

Helt enig med TS.

Jeg tror det er foreldrene sin skyld at barna gjør sånne ting, så jeg blir ikke overrasket at TS fikk reaksjon fra denne faren.

Det er ganske mange voksne som også trenger irettesetting...

Bare et eksempel. Kanskje det ikke er akkurat det som et barn ville gjort, men dog...

Jeg treffer en jente for aller første gang på en pizzarestaurant. Først bestemmer vi oss å dele på regningen. Jeg er dum nok til å foreslå at jeg betaler mot at jeg tar med "doggy-bag" med pizzarestene, som jeg regnet med kommer til å bli en del, siden det var en stor pizza. Dama går seff med på det. Etter at vi var ferdig å spise og prate, like før jeg skal begynne å pakke pizzaen i en boks jeg har fått av betjeninger, TAR HUN OG PLUKKER ALLE SKINKEBITENE FRA PIZZAEN SOM ER IGJEN.

Jeg ble helt målløs...

Kan tenke meg at hun kunne trenge noen å irettesette henne da. Jeg var for feig

[Gjest negasjon]

Helt uenig ts.

Neste gang kan du ringe politiet når du er på jobb og la de forklare foreldrene hva som er rett og galt.

Jeg sier fra med en selvfølgelighet, og det er det, uten politi. Det er jo ikke noe å spørre om engang. Hvis jævelungen i barnevogna synes det er så gøy å kaste vanten sin i snøen flere ganger, så skal man ta ungen ut av vogna, ta av den andre vanten og stikke den ene hånda dypt ned i snøen.

Rett og slett.

Uten et ord.

Barn lærer av erfaringer, jeg har aldri gjort det jeg skrev om overfor her, men jeg har sagt ordet "varmt" til en baby på ett år og latt den så vidt kjenne på kaffekoppen. Da lærte han at det var varmt og ikke noe leketøy.

Lær barna at det er lov å ramle, få sår, osv. Men å overlate barn til butikkpersonalet? Da hadde jeg anmeldt foreldrene til bv. Hvor unge tipper du foreldrene var ts?

[Bernardette]

Det ble kanskje ikke mange pizza-dater med henne igjen?

[Pimp]

Det ble kanskje ikke mange pizza-dater med henne igjen?

none :gjeiper:

[Gjest Gjest]

"Du burde passe bedre på så barn ikke kommer seg bort til maskinen"

Hadde de ødelagt den så hadde han vel fått det til å bli din/butikkens feil og.

Enkelte ser ikke lenger enn til seg og sitt.

[Gjest Gjest]

Dersom foreldrene skjeller deg ut er det jo fordi de selv føler seg skyldig som mislykkede oppdragere. Så det bekrefter bare at det var riktig av deg å si i fra.

[Gjest Gjest_berta_*]

Ja veit du, det er en annen ting. Voksne mennesker som sitter og smiler dumt til barna sine rom river ut bøker, tegner på møblene osv. Det er jo helt utolig.

Mhm, jeg vet. Jeg hadde besøk av et par slektninger med et barn som presterte å teste de nye tusjene sine på sofaen min.

I stedet for å ta ungen fatt så fikk jeg en lekse om at jeg som voksent menneske måtte forstå at jeg måtte velge møbler som var mer barnevennlige. (Antagelig skulle det ha vært møbler av papir slik at barnet virkelig fikk utfolde seg med tegnesakene)