Er det så ille å ha Downs syndrom?

[leirbål]

Jeg har lest en del innlegg hvor mange argumenterer for abort ved mistanke om f.eks. Downs Syndrom eller andre utviklimgshemninger, av hensyn til barnet.

Dette lyder veldig rart og feil i mine ører. Av de jeg har hatt kontakt med som har hatt ulike fysiske og psykiske utviklingshemninger, har de alle vært glade i livet.

De er jo mennesker, og går ikke gjenom hele livet uten problemer de heller. men de har vært glade i livet.

Jeg hadde en venninde med alvorlig fysisk utviklingshemning for mange år siden. Hun har bodd hele sitt liv på sykehuset. Hun måtte ha hjelp til det meste, og hadde en del smerter. Men hun elsket livet.

Også en Downs jente på tv for en del år siden ekrefter det jeg tenker. Hun gråt og sa at hun følte seg så unormal og fæl, fordi hun stadig fikk med seg at de med hennes diagnose burde aborteres bort. Hun kunne ikke forstå det, for hun hadde det jo bra.

Ingen går igjennom livet og sier at det bare har vært lett og koselig. Hverken friske eller syke.

Så hvordan kan vi da si at vi velger å drepe et barn fordi det kanskje eller sikkert er utviklingshemmet?

[Gjest Gjest]

Er enig i veldig mye av det du skriver, leirbål, og trist å tenke på at de skal høre at de burde blitt abortert bort. Men for mange foreldre handler det nok om at de ikke føler de ville taklet det, det ville krevd mer av dem en det de kunne gitt.

[ToveM]

Jeg har lest en del innlegg hvor mange argumenterer for abort ved mistanke om f.eks. Downs Syndrom eller andre utviklimgshemninger, av hensyn til barnet.

Dette lyder veldig rart og feil i mine ører. Av de jeg har hatt kontakt med som har hatt ulike fysiske og psykiske utviklingshemninger, har de alle vært glade i livet.

De er jo mennesker, og går ikke gjenom hele livet uten problemer de heller. men de har vært glade i livet.

Jeg hadde en venninde med alvorlig fysisk utviklingshemning for mange år siden. Hun har bodd hele sitt liv på sykehuset. Hun måtte ha hjelp til det meste, og hadde en del smerter. Men hun elsket livet.

Også en Downs jente på tv for en del år siden ekrefter det jeg tenker. Hun gråt og sa at hun følte seg så unormal og fæl, fordi hun stadig fikk med seg at de med hennes diagnose burde aborteres bort. Hun kunne ikke forstå det, for hun hadde det jo bra.

Ingen går igjennom livet og sier at det bare har vært lett og koselig. Hverken friske eller syke.

Så hvordan kan vi da si at vi velger å drepe et barn fordi det kanskje eller sikkert er utviklingshemmet?

Selvfølgelig høres det fælt ut hvis en er abortmotstad og mener abort er drap. En del av oss har et litt mer nøyansert syn på det. Det er vel ikke verre ta abort p.g.a sykdom/funksjonshemninger, enn av andre grunner. De som blir født kan selvfølgelig ha et OK liv. da jeg fikk yngstemann da jeg var 39, takket jeg nei til fostervannsprøve, fordi jeg ikke hadde lyst til å ta det valget. Og alt gikk heldigvis bra. Men hadde jeg visst av fosteret var sterkt funksjonshemmet, hadde jeg nok valgt abort.

[Gjest Iah]

Så hvordan kan vi da si at vi velger å drepe et barn fordi det kanskje eller sikkert er utviklingshemmet?

Det er ingen som snakker om å drepe barn, men å abortere foster. Abort er i mine øyne ikke drap!

[Gjest Gjest_Pia_*]

Her handler det jo tydeligvis om abortmotstand, ikke downs eller ei. Å ta abort er ikke å drepe et barn, dersom man ikke er abortmotstander.

Jeg er ikke selv en stor tilhenger av abort. Jeg har aldri vært nødt til å vurdere det, og vet ikke hva jeg ville valgt. Jeg ville nok følt det svært vanskelig å skulle ta abort, men likevel er jeg ikke motstander. Folk må ta de valg som passer for dem. Og står valget mellom å ta abort eller å føde et barn som er uønsket (enten det er pga downs eller pga foreldrenes livssituasjon) så vil jeg helt klart foretrekke abort.

Jeg har selv sett hvor mange barn som sliter voldsomt fordi foreldrene enten ikke ønsker eller ikke makter å ta seg av dem. Den skjebnen ville jeg ikke ønsket for noen. Så når folk innser sine begrensninger og velger abort framfor å få et barn de i utgangspunktet ikke har plass til i livet sitt, da synes jeg de velger på en ansvarlig måte.

[Gjest Gjest]

De fleste som tar abort gjør det for sin egen del, ikke for fosterets. Jeg ville helt klart tatt abort om jeg bar et foster med downs syndrom. For min egen del. Jada, om jeg hadde valgt å bære frem barnet kunne det godt være det fikk et bra liv. Men hva med MITT liv? Et barn med down krever så veldig mye av foreldrene. Og det tror jeg ikke jeg hadde orket.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker nå på de som skal ta seg av en person med et handicap. Det er nok de det går mest utover. Selvsagt kan en som har downs synes at h*n har et fint liv, men jeg vil tro at de som er foreldre får en fryktelig tung jobb.

Jeg har et delvis sammenlignbart tilfelle, der jeg ble hos en som stod meg nær hans siste levemåned med kreft. Jeg var ikke syk, jeg måtte ikke pleie han. Men jeg ble likvel skikkelig sliten av å være der, og det jeg opplevde og dette gikk egentlig over kort tid.

Og jeg vil tro mange som får et handicappet barn opplever det samme, i alle fall om de ikke har et godt nettverk og støtteapparat rundt seg. Og for mange er det nok også en kamp for å få den hjelpen barnet og de selv har krav på.

[Brunhilde]

Jeg syns det er fryktelig unødvendig å omtale abort som barnedrap, det er to helt forskjellige ting!

Downs syndrom kan være relativt greit å leve med, og det kan være relativt slitsomt å leve med. Det kommer an på graden av funkjsonhemming.

Jeg tror de som velger abort ved alvorlig fosterdiagnose ofte ser lenger frem i tid enn det dere som fordømmer valget gjør. Ofte vil barnet (ungdommen og den etterhvert voksne) med funksjonhemming overleve foreldrene, og frykten for hva som vil skje med "barnet" da, er tung å bære for mange.

Jeg forstår ToveM som velger bort å vite, det ville nok jeg også gjort, men jeg forstår ikke dere som kan fordømme andres valg fordi det ikke passer med deres livssyn.

[Gjest Gjest]

Om det er så ille å ha Downs er nok høyst individuelt. Det er jo utrolig stor forskjell fra person til person. Noen jobber, bor i egen bolig, og har til og med bilsertifikat. Andre derimot kan være utviklingsmessig på nivå med små barn hele livet. Dessuten er det ikke bare selve Downs Syndrom-tilstanden som skaper problemer for en Downs-rammet person. De har forhøyet risiko for en rekke andre lidelser også, blandt annet hjerte og karsykdommer.

[Gjest Gjest_Trebarnsmamma_*]

For meg er det slik at fra det øyeblikket fosteranlegget fester seg i livmoren min, er det en livskime som jeg vil verne om og ønske det beste for. Dermed gjør jeg alt jeg kan for at det skal få utvikle seg til et barn, og etter hvert til eit gagns menneske i heim og samfunn, som det heter. Naturligvis ut fra det barnets forutsetninger. Å takke nei til den som allerede er der, fordi jeg vil ha et friskt barn, er en fullstendig fjern tanke for meg.

Med andre ord: Jeg befinner meg på en helt annen planet enn mange av dere som skriver at dere ville tatt abort hvis ditt eller datt. Men jeg erkjenner at dette er dypt personlige ting, som det ikke er noe poeng i å prøve å overbevise hverandre om.

[Eve Luna]

Det finnes ikke dårlige eller gode grunner for å ta abort. Bare personlige grunner. Det er mange som velger å ta abort av helt friske fostere. Så lenge det er lov med abort så er grunner egentlig irrelevant.

Personlig så ville jeg tatt abort hvis jeg hadde fått vite at fosteret har Downs. Med friske barn så vet man at de blir mer og mer selvstendige og oppgående mennester for hver dag som går. Med Downs barn så har du barn resten av livet.

[Gjest Emera]

Jeg skal ikke dømme noen, og jeg vet at ultralyd nå kan avdekke downs tidlig i svangerskapet. Men jeg har sett en senabort av et menneske med downs. Det var ikke hyggelig. Jeg skal ikke si mer.

[Gjest Brunhilde unplugges]

Jeg skal ikke dømme noen, og jeg vet at ultralyd nå kan avdekke downs tidlig i svangerskapet. Men jeg har sett en senabort av et menneske med downs. Det var ikke hyggelig. Jeg skal ikke si mer.

Hva er poenget med å dette innlegget i det hele tatt, annet enn å skape frykt og fordømmelse! Akkurat her burde du skamme deg!

[Gjest realist]

Hva er poenget med å dette innlegget i det hele tatt, annet enn å skape frykt og fordømmelse! Akkurat her burde du skamme deg!

Hvorfor skal hun skamme seg? Hun forteller hva hun følte.

Jeg er for at kvinner skal ha rett til selvbestemt abort, MEN... dere som mener abort ikke er å ta liv er så utrolig feige. Dere tyller aborten inn i bomull. Kom på landjorda og kall en spade for en spade. Når blir "klumpen" til et liv da? Dagen etter de 12 ukene?

Et barn er like mye verd enten barnet er friskt, har DS eller mangler føtter.

Om jeg hadde tatt abort om jeg oppdaget at barnet hadde DS? Det kan godt hende. Jeg har 3 barn, er over 40 og vet ikke om jeg hadde hatt krefter til å ta meg av dette barnet. Men det hadde ikke vært en lett avgjørelse.