Kattungen leker med doen sin

[Gjest Gjest]

Kattungen vår på ca 15 uker har funnet ut at det er hysterisk morro å skvette kattesanden utover gulvet og løpe etter kornene. Han bykser oppi og freser som en propell, eller står utenfor kassen og graver sand over kanten bare så det driver. Han kan holde på til kassa er nesten tom for sand, om han har det riktig så gøy.... Problemet er at jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. For noen ganger er det jo faktisk sånn at han skal på do (han er en ivrig graver da også, men da ender det med at han setter seg ned for å gjøre sitt fornødne), men noen ganger er det "just for fun". Det er jo vbanskelig for meg å vite om han virkelig skal på do, eller bare leke seg - så å begynne å ta han ifra kassen når han begynner å herje er jeg skeptisk til. Han er kjempeflink til å bruke kassen, har aldri gjort noe utenom - så redd han vil få feil intrykk hvis jeg tar han ifra kassen når han faktisk må på do. Og det kan jeg jo ikke vite på forhånd når han begynner å herje...

Klar over at dette kanskje bare er ungdoms-fakter, men det er veldig slitsomt å gå å koste opp et titalls ganger for dagen og fylle opp slik at det er sand der til enhver tid (er jo nødt til det, ellers kan han jo finne på å gjøre fra seg andre plasser, hvis det ikke er nok sand oppi). Det går mye sand, og det er arbeidssomt. Vet at å ha katunger ikke bare er en dans på roser (enda jeg synes det faktisk er mest det ), men han var ikke sånn som mindre, og jeg lurer bare på om noen har råd eller erfaringer å dele?

(er verst når vi er på jobb og han gjør dette, for da er det jo ingen hjemme til å fylle opp kassa med sand igjen..så da tenker jeg at det nesten må være bare flax om han klarer å holde seg til vi kommer hjem og får fylt opp sand som han kan gjøre fra seg i??)

[Gjest bilgæren]

Kjøp dere en kattedo med tak og vegger og dør. Da burde han slutte.

Noe alla denne.

[Dr_ag_on_86]

Jeg vil også råde deg til å skaffe en do med vegger og tak, (disse får du også med kullfilter i taket, noe som gjør at lukt blir ikkeeksisterende)

Ellers er det også fint om katten har masse leker å herje med. Her hjemme har jeg 3 kattunger på 17 uker som kan være skikkelig rampete, men så lenge jeg har masse leker som flyter rundt har jeg fått spart en del av inventaret ellers... dusker laget av garn (slike man laget i barnehagen når man var små) er kjempepopulære og koster lite, tomme doruller er også en slager:) biter med sammenknøvlet avispapir er også supert for småtroll) og slike små tøymus som skrangler fra dyrebutikken er kjemefine for katter som liker å drible ting som bråker...

Et lite annet tips, kjøp deg et klorebrett med engang så katten ikke rekker å lære seg å klore på møblene...! har de først begynt med det, er det vanskelig å få de til å slutte...:S

ble kanskje litt flere tips enn bare hvordan få katten til å slutte å grave i kassen, men når man først begynner å skrive så har det lett for å ta av...

Hilsen meg med 3 småpøbler som er høyt og lavt og overalt :rødme:

[Gjest TS]

Takk for råd, dere!

Men jeg lurer på: er det ikke vanskelig å få katten til å bruke overbygd kasse, når han er vant med en kasse? Har han vett på å gå inn luka, når han ikke ser sanden..?

Har ellers endel stasj liggende rundt å flyte ja men det er alikevel den fine potteplanten til matmor som er gøyest - min voksende gulv-plante, som har vært min stolthet i hjemmet i 3 år ser nå ut som en frynsete, døende palme.....

Han er forøvrig også så selskapssyk at han skriker seg helt hås om han ikke får bli med "mamma og pappa" inn på soverommet når vi skal legge oss........ Prøver jo i det lengste å overhøre han, for at han skal lære seg til at han skal sove for seg selv (han har hele huset og vandre fritt i på natten om han vil). Men etter såre rop og febrilsk kraffsing på døra, er det bestandig én av oss som feiger ut og slipper han innpå da hopper han oppi senga til oss, durer høyt av velbehag og slikker på oss og sovner som reneste lykkeliten :rødme: Jeg skjønner at han ikke lærer, så lenge vi gir etter bestandig.....men for å få det til i praksis tror jeg vi må anskaffe oss hørselvern til å sove med :gjeiper:

[Gjest bilgæren]

Det er lettere å vene han til kassen med tak og luke når han er liten.... Vi prøvde med voksne katter og de ble redde for luka, skjønte ikke poenget de, vi måtte ta av døra, men samtidig som døra var på, hadde vi kattunger, og de er jo veldig nysjerrige på hva som er inni der så det gikk greit med de.

Du må Bare prøve deg frem, hvis pus at dette er hans nye do, du kan jo eventuelt ta av døra da....

[tøydokka]

Har ikke noe formening om hva du bør gjøre, men ville bare si at min katt holdt på akkurat på samme måte en periode da han var yngre. Og jeg kan skrive under på at jeg ble litt lei av å gå og sope opp all sanden til alle døgnets tider.. men jeg lot han leke, og etter en stund gikk han lei av denne leken. Han har også vært begeistret for andre typer aktiviteter som å rive ned planter, dra ut alt toalettpapiret som henger på dorullen, hente brødskiver ut av brødposen m.m.. rampelekene han finner på selv er visst mye mer spennende enn de han får fra dyrebutikken..

[Gjest Glør]

Men jeg lurer på: er det ikke vanskelig å få katten til å bruke overbygd kasse, når han er vant med en kasse? Har han vett på å gå inn luka, når han ikke ser sanden..?

Sett katten foran kassa, og skyv inn luka for han, så ser han hvordan det virker. De fleste katter digger huler, så det pleier å gå lett. Jeg har ikke hatt noe problemer med å venne mine fullvoksne katter til det, og kattunger lærer veldig fort.

Hvis han ikke vil bruke den i starten kan du også teipe luka fast i taket ukes tid, så han kan venne seg til ny kasse før han må lære seg å bruke døra.

Overbygd kasse hjelper veldig, jeg har ett par voksne katter som fortsatt står og herjer med sanda i kassen sin, og det kommer bare noen få korn ut.

[Gjest Pet]

Veldig artig måte du beskriver kattungen din på, ts! Kjempesøtt! Fikk lyst på katt igjen, jeg.

[Gjest TS]

Spørs om vi må prøve ut en overbygd kasse da ja....for dette går ikke i lengden Han er forholdsvis nysgjerrig av seg, og virker en smule naiv faktisk. Eneste han er skeptisk for her i verden er støvsugeren og frisk luft, så burde sikkert gå bra..

Veldig artig måte du beskriver kattungen din på, ts! Kjempesøtt! Fikk lyst på katt igjen, jeg.

Hehe... Han er matmor's øyensten, for å si det slik :rødme: selv om han er en ramp totalt uten hemninger bor det masse godt i ham...

Gikk etter personlighet da vi skulle plukke han, og traff blink har skjelden opplevd en så tilittsfull katt før! Han hadde 2 brødre, og de var 3 søsken med 3 forskjelling personligheter:

Bror nr 1 la ørene og freste mot oss og gjemte seg, bror nr 2 var mammadalt og lå KUN hos mamma'n sin og fikk småpanikk da vi løfta han opp, mens gullet vårt løp nysgjerrig mot oss - kastet seg på rygg foran bena våre og begynte å male :rødme:

[Tabris]

Enig med de andre om overbygget kasse. Når det gjelder at han vil være inne hos dere på natten, er det noen spesiell grunn til at han ikke kan være det? Det er ikke normalt for en kattunge å sove alene, så det er helt naturlig for ham å søke selskap da.

[Gjest TS]

Enig med de andre om overbygget kasse. Når det gjelder at han vil være inne hos dere på natten, er det noen spesiell grunn til at han ikke kan være det? Det er ikke normalt for en kattunge å sove alene, så det er helt naturlig for ham å søke selskap da.

Grunnen er at vi ikke vil at han skal venne seg til å være nødt til å ligge mellom oss under dyna resten av livet :gjeiper: rett og slett. Han er så masete og kosete og selskapssyk at det er ikke mulighet til å få han til å ligge i en korg ved sidenav senga eller ved fotenden oppå dyna. ER han på rommet, SKAL han ligge under dyna sammen med oss.. For det første blir det jo litt kjedelig når han blir større å begynner å røyte, og få fult av hår i madrassen. Og får det andre.....eh...ja et lite uromoment når matmor og matfar har tenkt å kose seg litt i halmen, for å si det mildt Synes at et husdyr bare ikke passer under dyna (selv om det er koselig iblandt med en søt pelsdott i armkroken om natta :rødme: )

[Gjest TS]

Grunnen er at vi ikke vil at han skal venne seg til å være nødt til å ligge mellom oss under dyna resten av livet :gjeiper: rett og slett. Han er så masete og kosete og selskapssyk at det er ikke mulighet til å få han til å ligge i en korg ved sidenav senga eller ved fotenden oppå dyna. ER han på rommet, SKAL han ligge under dyna sammen med oss.. For det første blir det jo litt kjedelig når han blir større å begynner å røyte, og få fult av hår i madrassen. Og får det andre.....eh...ja et lite uromoment når matmor og matfar har tenkt å kose seg litt i halmen, for å si det mildt Synes at et husdyr bare ikke passer under dyna (selv om det er koselig iblandt med en søt pelsdott i armkroken om natta :rødme: )

Glemte å legge til at han er en energibombe, og å få seg en natt med sammenhengende søvn med han på rommet kan være en utfordning :gjeiper: han sover etappevis, og når han er våken er det "kjedelig" om vi sover virker det som. Han biter i nesa vår, fanger håret vårt og bykser hit og dit i senga..

[Tabris]

Jeg tror ikke han vil kreve det resten av livet. Det er vanligere for voksne katter å ønske å være mer for seg selv, og det er også mer naturlig å gradvis avvenne han fra å sove i sengen med dere når han blir eldre og er mentalt sett modent for det, for å bruke slike ord.

Men høres ut som en herlig pus. :rødme:

[Gjest Gjest_attekattenoa_*]

Han hadde 2 brødre, og de var 3 søsken med 3 forskjelling personligheter:

Bror nr 1 la ørene og freste mot oss og gjemte seg, bror nr 2 var mammadalt og lå KUN hos mamma'n sin og fikk småpanikk da vi løfta han opp, mens gullet vårt løp nysgjerrig mot oss - kastet seg på rygg foran bena våre og begynte å male :rødme:

Off tompi, men jeg spør fordi jeg prøver få temmet noen halvville kattunger. Var alle kattungene født i hus, altså at de var vant til mennesker fra dag èn? Du beskriver en som freste, var det snakk om kattunger som hadde hatt liten kontakt med folk da eller?

[Gjest Gjest_attekattenoa_*]

Off tompi, men jeg spør fordi jeg prøver få temmet noen halvville kattunger. Var alle kattungene født i hus, altså at de var vant til mennesker fra dag èn? Du beskriver en som freste, var det snakk om kattunger som hadde hatt liten kontakt med folk da eller?

Hehe, off tompic mente jeg..

[Gjest Gjest_attekattenoa_*]

Hehe, off tompic mente jeg..

TOPIC!!

[Gjest TS]

Off tompi, men jeg spør fordi jeg prøver få temmet noen halvville kattunger. Var alle kattungene født i hus, altså at de var vant til mennesker fra dag èn? Du beskriver en som freste, var det snakk om kattunger som hadde hatt liten kontakt med folk da eller?

Alle 3 var biologiske brødre og født i hus, samtidig ja og alle hadde hatt like mye kontakt med mennesker fra dag én. Så det er rart hvor forskjellig de kan være! Jeg tror sånt har mye med den medfødte personligheten til katten å gjøre. Selv om det selvfølgelig har mye å si om de er i vandt med mennesker og.

Tenker at det er ganske naturlig for de å være forskjellige igrunn - vi mennesker er jo også forskjellige: noen er utadvendte, noen innadvente, noen sjenerte, noen engstlige og noen nysgjerrige Så hvorfor skulle det ikke være sånn i dyreverdenen også?

Lykke til med temmingen av de halvville nuskene dine

[Gjest Linnea]

Heisann!

I starten når kattungen vår var liten var han ikke høy nok til å komme inn med taket og veggene på, så da gikk han bare rett opp i boksen.

Vi satt på tak når han var 12 uker ca, det gikk fint. Så fikk vi kattunge nummer 2, hun var ikke vandt med vegg og-tak do. Det luktet såpass mye uten "hus" på at vi sa oss nødt til å sette på lukene på begge doene. Tror du ikke snuppene hadde tatt en bomelom i begge doene i løpet av natta ? Joda :D

De fant iallefall frem til doen begge to selv om de aldri hadde brukt luke... "eldstemann" begynte med luke da han var 7 mnd...så han er jo ikke så veldig liten lenger, men det går fint her iallefall.

[Gjest Gjest_attekattenoa_*]

Alle 3 var biologiske brødre og født i hus, samtidig ja og alle hadde hatt like mye kontakt med mennesker fra dag én. Så det er rart hvor forskjellig de kan være! Jeg tror sånt har mye med den medfødte personligheten til katten å gjøre. Selv om det selvfølgelig har mye å si om de er i vandt med mennesker og.

Tenker at det er ganske naturlig for de å være forskjellige igrunn - vi mennesker er jo også forskjellige: noen er utadvendte, noen innadvente, noen sjenerte, noen engstlige og noen nysgjerrige Så hvorfor skulle det ikke være sånn i dyreverdenen også?

Lykke til med temmingen av de halvville nuskene dine

Takk for hyggelig svar Jeg er enig i at det nok handler om medfødte temperamentsforskjeller blant katter også. Har jobbet mye med de, men den ene henger så mye etter sammenlignet med den andre. Føler tidvis at det er jeg som ikke gjør en god jobb, da den ene nesten er helt tam mens den andre fortsatt freser etter meg. Blir jo fort slik at den som er mest frampå og trygg får mest oppmerksomhet, fordi hun stjeler seg til det på en måte. Men, men, får prøve å ikke ta det personlig hvis jeg ikke lykkes helt med den andre krabaten. Lykke til med å få skikk på do-rotebassen din

[Gjest TS]

Man får gjerne litt skyldfølelse, men det må du prøve å ikke ha

Jeg hadde 2 kaniner en gang, søstre, den ene ble tam og den andre ikke...og jeg behandlet dem så likt som jeg klarte, fra første stund. Følte også jeg hadde gjort noe "feil" mtp den som var livredd meg...men hadde jo ikke det :klø: de fikk like mye mat og like mye kos. Dvs, hun som var redd gikk det jo ikke ann å kose med - men var jo like mye i nærheten av henne som hun som ble en ekte koseklomp Det hjalp jo heller ikke at hun redde så at søstra ikke var redd meg...selv om hun dag etter dag var vitne til at den tamme hoppet i fanget mitt frivillig.

Så man må rett og slett tenke som så at de er forskjellige, og ikke klandre seg selv man får jo bevist at man duger, så lenge ett av dyrene liker deg