Hunden sliter på forholdet

[Gjest Gjest_gjest_*]

For det første: Jeg skjønner at en problemhund er slitsomt å ha i hus og at det kan tære på forholdet.

For det andre: IKKE prøv NOEN av Cæsar Millans metoder på en redd hund, da blir det bare verre!! Han er IKKE en dyktig hundetrener, han er en dyktig hundeSKREMMER! Han kveler hundene til lydighet, og behandler dem på en måte som ville fått ham fengslet om han hadde brukt samme metoder på mennesker.

For det tredje: En jakthund trenger MYE stimulering, og det å ligge i timesvis i hagen høres IKKE ut som stimulering. En hund som er understimulert får mye tid og energi til overs til å utvikle fryktene og redslene sine.

Og så til sist, hvis hunden ikke var slik før dere overtok den, så er det jo dere som er grunnen til at den ikke har det bra nå. En redd hund har det ikke bra, så enkelt er det med den saken.

Hundeskremmer ja, da er det rart hvordan hundeflokken hans er så trygge og rolige.

[Gjest brutal_mann]

Avliv hunden. Det er det beste for den og det beste for forholdet deres.

[Gjest Gjest]

Det de viser på TV er som oftest ikke hele historien. Jeg er enig i at slike metoder bør ikke bli brukt på hunder, spesielt ikke på redde hunder. Det kan funke hvis det blir gjort riktig, men folk som ikke har nok kunnskap gjør det ofte vondt værre ved å fysisk til verks. Jeg blir så oppgitt når folk går rundt og tror at man må legge hunden i bakken, eller opptre som en stor og sterk person for å få "lederskap" over en hund.

Hundeskremmer ja, da er det rart hvordan hundeflokken hans er så trygge og rolige.

[Gjest Gjest_Hundeeier_*]

Omplasser hunden.

Den fortjener da ikke å bli avlivet bare fordi dere ikke kan ha den mer.

[Gjest Et nytt hjem mulig?]

Omplasser hunden.

Den fortjener da ikke å bli avlivet bare fordi dere ikke kan ha den mer.

Jeg er enig. Når hunden går utover forholdet - og hvis det ikke bedrer seg må du prøve å sørge for at den blir omplassert til hundevennlige mennesker som kan aktivisere den selv om den ikke brukes til jakt. Den er vennlig og virker kuet og utrygg. Det har sikkert blitt lagt et grunnlag for det før dere fikk den, men hundevante kan ta seg av den. For mange er det perfekt med en åtte år gammel turvenn. Jeg omplasserte en på lik alder, til et eldre ektepar. Hunden var snill, og en del av avtalen var at jeg hadde gjenkjøpsrett og at jeg kunne avlaste dem hvis de trengte det.

Og hvis mannen din senere vil kjøpe en valp, ville jeg nektet og sagt at jeg ikke er villig til å gå igjennom det samme hvis hunden ikke duger som jakthund. Hvis han ikke er villig til å gi denne hunden en sjanse, men har han den holdninge du beskriver, virker det som han har helt bestemte og strikse meninger som hører hjemme i et annet årtusen.

Prøv å omplasser hunden. Fod omplasserer bare på Østlandet, og hunden vil da være i Fods eie, også når de finner nytt hjem. Det er lettere å omplassere tisper enn hanner. Fordi det er så mange hanner, og de fleste er i trassalder/pubertet. Tisper er enklere å omplassere og alderen vil mange bare se på som en fordel.

[Cayenne]

Her høres det rett og slett ut som om dere har tatt dere vann over hodet, og det virker ikke som om dere har noe særlig peiling på eller erfaring med hund noen av dere? Da er det strengt tatt ikke noen god idé at dere prøver å fikse en "problemhund", i hvert fall ikke uten mye hjelp fra adferdsterapeut og erfarne hundefolk. Og da bør dere jo begge to være innstilt på det..

Stakkars hunden begynner å bli gammel og har allerede blitt omplassert fra før av, men jeg mener likevel dere bør omplassere den. Til erfarne hundefolk.

Og la den nå for Guds skyld ikke stå alene ute å pipe når den mistrives med det, og ikke begi deg ut på CM sine metoder.,

[Gjest Gjest_Michelet]

Har ikke lest alle innleggene nå,men mitt råd er : Finn et nytt hjem til hunden, for HUNDENS skyld. Dere har bare hatt den i 5 mnd,det er bedre den får komme til et sted der den er ønsket.

Husk at når man tar til deg et dyr så er det eierens oppgave å gi dyret det beste livet som er mulig, og beklager å si det men det virker ikks som denne hunden har det beste livet...

[shatika]

Her er det virkelig mannen din som må skjerpe seg!!

Det er tydelig at han ikke er klar for å ta på seg ansvaret for en hund, og hans holdning ovenfor hunden merker jo selvfølgelig hunden og det skaper iallefall IKKE den tryggheten som hunden har behov for.

Det å skaffe seg en hund som allerede er 8 år går som regel ikke uten utfordringer. Det sier seg selv at det tar tid for hunden å finne seg til rette i et nytt hjem, bli kjent med dere og bli trygg, og når den måter sånn motstand fra mannen din så tar det jo desto lengre tid. Det å ha en hund krever først og fremst at dere har nok tid til den, skaper trygghet rundt dem og ikke minst aktiviserer den-hunden må få oppleve trygghet, glede og stabile mennesker rundt seg. Dere har kun hatt hunden i 5 måneder og det er minimalt med tid!

Jeg syns i utgangspunktet at det å omplassere en hund som allerede er 8 år ikke er gunstig i det hele tatt, men det er min mening.

Jeg tror det beste DU kan gjøre er å virkelig helhjertet gå inn for å ta deg av denne hunden, ( hvis det er det du ønsker)gi den trygghet og tilbring masse tid sammen med den, så er jeg sikker på at du får masse glede tilbake fra den.

[Gjest TS]

TS her!

Idag ser alt mye lysere ut. Mannen har fått tenkt over ting, og vi er nå et lag igjen. Vi har også snakket med atferdsterapeut, og fått bekreftet at det må ha vært noe som har skremet hunden dere ute, og også fått bekreftet at det er ikke bare vi som ikke oppdager dette med en gang, nettopp fordi det er så inkonsekvent og brått.

Takk for alle gode svar så langt!

MEN, jeg må bare si en ting. Og det er at jeg har kanskje ordlagt meg litt galt noen steder fordi jeg var så lei meg, men de av dere som mener at mannen min er SLEM mot hunden siden har blir oppgitt, virker som om dere leter etter skandaler.

Hunden har det trygt og godt hos oss, alle andre steder enn i hagen.

Hun får mosjon og aktivitet, og selv om det er en jakthund av rase, betyr ikke det at det er dyremishandling å la henne ligge i hagen på sommeren. Hun elsket det jo! Problemet har jo ikke vært der fra starten av!

Når hunden har vært med på tur, badet, svømt, lekt, løpt og snust, så synes hun også det er deilig å legge seg ned å slappe av. Selv ikke en jakthund har godt å være i aktivitet konstant 12 timer om dagen, det må jo dere også skjønne.

Har ikke tid til å skrive mer enn dette nå, men ville bare påpeke det...

[Gjest TS]

Dessuten, å omplassere henne videre eller avlive henne er ikke aktuelt! Av flere grunner.

For det første har vi blitt glade i henne, og hun i oss.

For det andre, har vi tatt på oss ansvaret, og da er det også vårt ansvar å finne løsninger på problemer som måtte dukke opp. Det var dette jeg ba om veiledning og råd til her. I tillegg til at vi har lånt ca 30 kg bøker og sittet utallige timer på nettet. Problemet her er at det finnes så mange forskjellige metoder som er anbefalt, og når vi nå har forsøkt et rikt utvalg av disse uten hell, må vi dykke dypere. Er ikke som om om vi/min mann bare har gjort det vi instinktivt tror trenges, og blitt sure når det ikke funker.

Vi har erfaring med hunder, selv om jeg har mer erfaring med "tøffe" problemhunder enn min mann. Dessuten tror jeg kvinner generelt har lettere for å oppsøke nye råd så mange ganger det trenges, enn hva menn har (ref. spørre folk om veien ) uten at det går løs på stoltheten.

Jeg takker som sagt for de gode rådene og refleksjonene, og sier nei takk til holdninger om at vi bør avlive hunden siden vi må spørre folk om råd i en problemsituasjon.

[Gjest Gjest_Malene_*]

Jeg forstår ikke helt hvorfor dette blir omtalt som en problemhund?

Hunden har ganske enkelt ikke lært et par ting (hunder kan ikke kommandoer og slikt av seg selv) og har fått litt reasjoner på omplassering.

Når hunder er redde eller engstelig for noe så må de lære at det som de er redd for ikke er farlig. Vår hun var redd for trikker og barnevogner og sykler.Veldig prolematisk når man bor midt i Oslo! Vi kunne ikke bare sette hunden alene ute for å bli vant med det. Vi kunne heller ikke leve slik at vi bare holdt henne inne.

Det vi gjorde var at jeg (eller mannen min) satt oss ute på fortauet sammen med hunden. Hver gang det kom en trikk eller en sykkel så var vi helt rolige og avslappet. Viste ingen reaksjon. Hunden vår peip og var litt tussete hver gang. Men hunder leser reaksjonene til menneskene sine. Når vi ikke var stressa, men heller helt likegyldige til trikker og alt som kom forbi så lærte hun etterhvert at det var ok. Vi tilbrakte flere timer ute på fortauet på den måten. (campingstol og bok/avis er greit å ha med).

Foreslår at du sitter ute i hagen med hunden og om hun piper så bare overser du det (ikke gjør noe som viser at du trøster henne - det bare forsterker at hun tror at noe er galt, som hun må få trøst av).

Ellers så er det jo kanskje veldig lurt å gå på kurs med hunden da?

Vi har gått på Hund i Sentrum i Oslo. Vet ikke hvor du bor i landet men det finnes sikkert tilsvarende. Man kan gå kurs for "problemhunder" og snakke med instruktør om de spesifikke problemene man har.

[Gjest Gjest_Mayberry_*]

Hei! Det virker som dere har fått en kjempekoselig hund og jeg syns ikke dere skal gi opp etter 5 mndr. Det tar lang tid å trene en hund og få den til å oppføre seg som du/dere vil.

Jeg foreslår at dere begynner på et kurs, helst at mannen din går sammen med hunden. Da får han se at andre også sliter med hunden sin i blant og at det ikke er naturlig at hunden forstår alt du vil den skal gjøre. Når mannen din og hunden går på kurs sammen og får ting til så skapes et spesielt bånd mellom de to og det å få til noe sammen med hunden sin er bare en helt super følelse.

Hvis ikke lydighet er det som frister mest så finnes det f.eks agility som jo er mer fart og moro.

Dessuten kan det være at hunden deres ikke har "lært å lære". D.vs. at hun må følge med og bruke hodet og at det å følge eierens kommandoer gir belønning.

Jeg håper ikke at dere gir opp ennå og finner på noe gøy sammen med hunden. Mitt beste tips er altså kurs for å skape bånd mellom dere og hunden.

Lykke til

[Gjest Hundeinstruktør]

Hundeskremmer ja, da er det rart hvordan hundeflokken hans er så trygge og rolige.

Hvis man kan ØRLITE hundespråk, er det ikke vanskelig å se at hundeflokken hans hverken er trygge eller rolige. De har biltt skremt til lydighet, og tør knapt vende ryggen til mannen.

Å, så harmonisk! <--- ironi!

[Aurora M.]

TS her!

Idag ser alt mye lysere ut. Mannen har fått tenkt over ting, og vi er nå et lag igjen. Vi har også snakket med atferdsterapeut, og fått bekreftet at det må ha vært noe som har skremet hunden dere ute, og også fått bekreftet at det er ikke bare vi som ikke oppdager dette med en gang, nettopp fordi det er så inkonsekvent og brått.

Takk for alle gode svar så langt!

MEN, jeg må bare si en ting. Og det er at jeg har kanskje ordlagt meg litt galt noen steder fordi jeg var så lei meg, men de av dere som mener at mannen min er SLEM mot hunden siden har blir oppgitt, virker som om dere leter etter skandaler.

Hunden har det trygt og godt hos oss, alle andre steder enn i hagen.

Hun får mosjon og aktivitet, og selv om det er en jakthund av rase, betyr ikke det at det er dyremishandling å la henne ligge i hagen på sommeren. Hun elsket det jo! Problemet har jo ikke vært der fra starten av!

Når hunden har vært med på tur, badet, svømt, lekt, løpt og snust, så synes hun også det er deilig å legge seg ned å slappe av. Selv ikke en jakthund har godt å være i aktivitet konstant 12 timer om dagen, det må jo dere også skjønne.

Har ikke tid til å skrive mer enn dette nå, men ville bare påpeke det...

Så fint at mannen din ser lysere på ting nå, og at dere vil fortsette å prøve! Jeg håper det ordner seg for dere, for det ville være synd om hun skulle behøve å flytte igjen nå som hun er en såpass voksen dame. Ønsker dere lykke til videre!