Gjest Gjest_Linea_* Skrevet 10. oktober 2009 #41 Skrevet 10. oktober 2009 For øvrig, synes du skal gi dette et forsøk. Dere lever bare en gang:)
Gjest sært Skrevet 10. oktober 2009 #42 Skrevet 10. oktober 2009 Gud! Så sær du var da, ts? Kan ikke du bare ligge unna fyren bestevenninna di ikke vil at du skal date? Han kan ha sine årsaker!
Gjest ts Skrevet 11. oktober 2009 #43 Skrevet 11. oktober 2009 Ok, hvor sært er ikke dette: Det er egentlig noe jeg overså når jeg skrev åpningsinnlegget og som gjentok seg i morges når jeg snakket med venninna mi i dag. Når jeg var ute med denne fyren ringte hun han og pratet og jeg sa at han skulle hilse. Hun lurte på om jeg hadde barnefri og det hadde jeg. Etter endt samtale med han ringte hun meg (det var litt rart) og sa at hun syntes at det var rart at jeg ikke sa noe om barnefrien min (det var også rart) jeg bare forklarte at det ikke var planlagt. Så ringte jeg henne i stad. Vi snakket vanlig om ting og, så gikk samtalen slik: Hun: "Jeg ble overraket forleden dag" Jeg: "Hvordan det?" Hun: "Du hadde barnefri og steden for å ringe meg ringer du kompisen min" Jeg: "For det første er det han som ringte meg, men hva er det som er så overraskende ved det" Hun: "Ok, nei det er det jeg sa, at du ikke ringte meg når du hadde fri" Jeg: "som sagt, så var det ikke planlagt og jeg ser ikke problemet" Hun: (virker misfornøyd i stemmen) "Ok, si fra neste gang du har barnefri da, vet du" Jeg: "Ok" Jeg kjenner jeg hengte meg fast ved den samtalen og mener at hun urimelig. Hva betyr dette? Betyr det at jeg må si fra alt jeg gjør til henne? Skal jeg spørre henne om tillatelse for henge med denne vennen som jeg også betrakter som en venn?
Tiarra Skrevet 11. oktober 2009 #44 Skrevet 11. oktober 2009 Personlig mener jeg at en må være fri for hva en vil gjøre så lenge det ikke skader andre. At vennenna di ikke takler at du henger med hennes/deres venn virker for meg litt sprøtt, men som flere sa foreslår jeg at du tar en prat med henne. Lykke til:)
Gjest brutal_mann Skrevet 11. oktober 2009 #45 Skrevet 11. oktober 2009 Hva betyr dette? Betyr det at jeg må si fra alt jeg gjør til henne? Skal jeg spørre henne om tillatelse for henge med denne vennen som jeg også betrakter som en venn? Dette betyr at hun er kvinne til fingerspissene. Dette er noe de fleste menn i forhold må lide med hver eneste dag. Sutrning og grining fordi han har et liv der hun ikke er med. Slapp av, dette er helt vanlig kvinneoppførsel. Du skal ikke ha andre gud.. ehmm... venner enn henne og hun eier deg. Eventuelt kan du ha dine egne meninger. Men det er opp til deg.
Gjest ts Skrevet 11. oktober 2009 #46 Skrevet 11. oktober 2009 men som flere sa foreslår jeg at du tar en prat med henne. Lykke til:) Jeg vil heller ikke gjøre det til større enn den er og vet ikke om jeg gidder å snakke med henne om det, dersom hun ikke tar opp igjen. Dette betyr at hun er kvinne til fingerspissene. Dette er noe de fleste menn i forhold må lide med hver eneste dag. Sutrning og grining fordi han har et liv der hun ikke er med. Slapp av, dette er helt vanlig kvinneoppførsel. Du skal ikke ha andre gud.. ehmm... venner enn henne og hun eier deg. Eventuelt kan du ha dine egne meninger. Men det er opp til deg. Hvordan forholde seg til det da? Nå hadde jeg avtalte med denn vennen at jeg skulle ringe han til uka og avtale å møtes og finne på noe, men dette blir jo feil i følge venninna vår! Hva ville dere gjort?
Gjest Gjest_ærlig_* Skrevet 11. oktober 2009 #47 Skrevet 11. oktober 2009 Jeg ville vært ærlig og sagt at det er en liten romanse i lufta mellom dere og at dere møtes av og til for å finne ut om det er noe dypere. Det er jo sannheten og den må hun tåle hvis hun er en god venninne. Hun er kanskje redd dere baksnakker henne, redd for å falle utenfor, å ikke være midtpunkt... Jeg hadde en sånn venninne, men vår felles venn (som hun kjente best og hadde kjent lenger enn jeg hadde) avslørte henne. Når hun fikk kjærester, var hun fraværende og hadde ikke tid. Når det ble slutt, ringte hun og klaget seg og ville ha kontakt igjen. Hun er fremdeles sånn og er førti år. Det ble slutt med meg og vår felles venn, men hun prøvde å holde oss fra hverandre ved å invitere bare den ene, oghelst han. Det var så lett å gjennomskue henne at det ble latterlig. Mest synd på henne, om det er et mindreverdighetskompleks som fører til at hun vil være midtpunkt eller om hun rett og slett er maktsyk?
Gjest brutal_mann Skrevet 11. oktober 2009 #48 Skrevet 11. oktober 2009 Jeg vil heller ikke gjøre det til større enn den er og vet ikke om jeg gidder å snakke med henne om det, dersom hun ikke tar opp igjen. Hvordan forholde seg til det da? Nå hadde jeg avtalte med denn vennen at jeg skulle ringe han til uka og avtale å møtes og finne på noe, men dette blir jo feil i følge venninna vår! Hva ville dere gjort? Hva var det jeg skrev... "Eventuelt kan du ha dine egne meninger. Men det er opp til deg."
Gjest ts Skrevet 11. oktober 2009 #49 Skrevet 11. oktober 2009 Hva var det jeg skrev... "Eventuelt kan du ha dine egne meninger. Men det er opp til deg." Jeg har mine meninger og skal selvflgelig gjøre som JEG synes passer til slutt. Men er nå bare nysgjerrig på om hva folk synes om den type oppførsel og hva er rimelig og urimelig å gjøre. Hvis det var det svaret ditt var til og jeg ikke misforso nå?
Gjest balla Skrevet 11. oktober 2009 #50 Skrevet 11. oktober 2009 Tror hun er redd for å miste vennskapet sitt til deg og kameraten. Redd for å bli eskludert fra dere som har stått henne så nær. Er enig med brutal mann her dette er typisk kvinne oppførsel. Selv er jeg kvinne og er typen som spiller med åpne kort. Jeg hadde vært totalt ærlig og fortalt alt om hva som utvikler seg mellom deg og kameraten. Samtidig som jeg hadde hørt mye på hva hun mente om saken. Sagt at jeg brydde meg mye om hva hun syntes, men at jeg hadde håpet at hun hadde unnet meg å utforske disse følelsene. (Det tror jeg alle ekte venniner hadde gjort.) Hadde hun ikke godtatt det hadde jeg sagt at jeg ville ha unnet henne det hvis det var omvendt. Og at hun bare må leve med det, men at jeg håpet på at vennskapet ville overleve dette. Det skal sies at jeg har mistet mange venniner nettopp fordi jeg er litt for ærlig og rett på sak. Men de som sitter igjen er mennesker som er like ærlige og åpne tilbake. Så du må velge om du tørr å sette deg i en situasjon der du kan miste mannen eller vennina.
Gjest ts Skrevet 11. oktober 2009 #51 Skrevet 11. oktober 2009 Takk, balla! Jeg er og ærlig og gidder og gidder ikke utydeligheter. Jeg er glad i henne og respekterer henne og ville aldri ekskludert henne! Mannen ser jeg par i dag (mye fordi jeg er skeptisk pga at vi er i samme vennekrets og vil unngå eventuelle pinlighet hvis ting ikke går den rette veien og litt det med venninna mi) som en venn jeg liker og vil henge med. Det som overrasker meg er at venninna mi skal bestemme hvor mye tid denne fyren og meg skal tilbringe sammen! What is the big deal?
Gjest m47 Skrevet 11. oktober 2009 #52 Skrevet 11. oktober 2009 What is the big deal? Venninna di er glad i deg og litt småsjalu. At hun har problemer er synd, så du får bare være snill med henne. Men du må også sette klare grenser. Du kan være på vei inn i et heftig kjærlighetsforhold der du lett glemmer venninna di innimellom alle kyssene. Du får bare prøve å sette av litt tid til henne også. Kos gutten din du.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå